Skip to main content

Full text of "Botanisk tidsskrift"

See other formats 


= FIL. a 
’ a 


t roe. . ¥€ 
, rv,” Vr NS de 
eS oe eet 


ve 

















BOTANISK TIDSSKRIFT 


UDGIVET AF 


DANSK BOTANISK FORENING 


REDIGERET AF 


L. KOLDERUP ROSENVINGE 


BIND 29 


MED 6 TAVLER OG 118 TEXTBILLEDER 


SE oe Orn wn. 
as ao ™ rt nee ke: ay 1 
Ps 4. : ; 

a a 6 UB D j G i y] Ey \ : 

COMSSi Vv 6 - Mie b 
a i VENDU EN 192 2 : 
ig 

KO@BENHAVN 


H. HAGERUPS BOGHANDEL 


BIANCO LUNOS BOGTRYKKERI 


1909 


1. Hefte, S. 1—96 og Tavle I—II, udkom i November 1908. 
2. Hefte, S. 97—200, udkom i April 1909. 

3. Hefte, S. 201—344 og Tavle HI—VI, udkom i Juli 1909. 
4. Hefte, S. 345—461, udkom i December 1909. 


INDHOLDSFORTEGNELSE. 


Afhandlinger. 


J. S. Deichmann Branth: Soredium, Lepra, Isidium...................... 
F. Bergesen: Notes on the Shore Vegetation of the Danish West Indian 
Falondecc-( Vniiieare, MOVIN, sisi so lhe a diate» ones pateolehy cae Sao a 

Carl Christensen: On Stigmatopteris, a new genus of ferns with a review 
Gites RIS PVE CEN ee en a a wig yee omer Se) o sya: ghost ee ee a 

U. Dammer, se Schmidt. 

C. Ferdinandsen and @. Winge: Mycological Notes. Il................... 

— —, se Raunkier. 

E. Lindhard: On amphicarpy in Sieglingia decumbens (L.) and Danthonia 
| OERI PIRI SVP (1 BEY) 2 ah dhe eA se a Ran ae 

A. Mentz: Studier over danske Hedeplanters Okologi (II. Archostaphylus- 
LSS) ey Seley ea ce een ace i SREP che a ee eee rear 

C. H. Ostenfeld, se Schmidt. 

Ove Paulsen: Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants col- 
lected in Asia-Media and Persia. Additions and corrections. (With 
contributions by W. Tranzschel and O. v. Seemen)....... ee othe 

Henning EHiler Petersen: Studier over Ferskvands-Phykomyceter. Bidrag 
til Kundskaben om de submerse Phykomyceters Biologi og Syste- 
matik, samt om deres Udbredelse i Danmark...................-- 

—: An account on Danish submerse Freshwater-Phycomycetes, with 
systematical remarks. (Abstract from the preceding paper)....... 

€. Raunkier: Fungi from the Danish West Indies. Part I. (CG. Raunkier: 
Introduction. — C. Ferdinandsen and 0. Winge: Phycomyce- 

’ teae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyceteae, Pyrenomyceteae et 
Hengiadimperteeti:), (Wath plate: F100 se8. ooo ie shea cece a te ye oe 

—: Livsformernes Statistik som Grundlag for biologisk Plantegeografi . . 

Ove Rostrup: Nogle Undersggelser over Luftens Indhold af Svampekim .. 

Johs. Schmidt: Flora of Koh Chang. Part IX. (U. Dammer: Palmae. — 
C.H. Ostenfeld: Lentibulariaceae. — Edw. A. Wainio: Lichenes.) 

0. v. Seemen, se Paulsen. 

W. Tranzschel, se Paulsen. 

Edw. A. Wainio, se Schmidt. 

@. Winge, se Ferdinandsen, Raunkizr. 


Mindre Meddelelser. 


Dansk Botanisk Forening: 
WIG TOT AIA: Be 5 5 2 nae ie BAN 5 or Ue cn TR ae ee | 94, 


201 


291 


305 


Ekskursioner i 1908: 


Frederikssund og Hornsherred, ved Axel Lange ............... 90 
Faaborgegnen og Als, ved A. Edm. Andersen................. 185 
Bohuslens Skergaard; ved A.se1delim s..:.. 05.22 2). 2. te eee 188. 
(Ci hy ¢- PPE Races A's 5 yA oho as, soe oe PORE O adic 6. < 188 
Kege,, ved- C,H. 'OstentelinfoewOowimee: 4.7.0 520. 5..... 2. ee eem 189 
Ekskursioner i 1909: 
Ledreborg; ‘ved ‘C]BeO(Sientedd) 20) eeperce tore wee oe 4AM. 
Mgens: Klint, ved Gc Omog ws: sbamds.. sa 25 eee in ecole - = eo 4AS 
Rold: Skov; ‘ved dacobiHart2 . i540. 4. ¢ enous wie eee ee ein 447 
Tokkekob Hegn og Frederiksborg Store Dyrehave, ved Axel 
Lange og Severin Petersen oo). scien oe 4AY 
5te Beretning fra Komiteen for den topografisk-botaniske Undersegelse 
al Danmarks . 2055 weeks Os eee eens «oe leas eect ae 84 
Gte Boreinine fra samme ys so2 30 hen tone 3 hea ee 194 
Andre Meddelelser: 
HoMortense ny ved Bie. Wi TMT i. Sacre oss e eeccets sere eee 337 
Emil Christian Hansen, ved L. Kolderup Rosenvinge........ 441 
Dansk botanisk Litteratur i 1906 og 1907, sammenstillet af 
Gia AGiimiis te misieimiger tags, teparsiere ss ctoke tease avec sore cl tena eae 170 
Cc. H. Ostenfeld: Smaa Bidrag til den danske Flora. Y............. 326 
K. Wiinstedt: Optegnelser fra en Ruderatplads ..................- 330) 
R. Rasmussen: Bemerkninger om Veksten af Bladet hos Alaria 
esculenta pag) Perper... 5.2. maski peer ae eae oh eR 333 
Atropis suecica Holmberg, en ny Gresart for vor Flora, ved C. H. 
Ost nPe lid yo s..cise tides oso ce eis ohtis, Tose lee eae a ee 196 
Jens ‘Bangs: Have Aalborg, ved A. Jacobsens. 05. ereer ate tee 197 
Udvalget for. Naturfredning.. 2. 5255 2: 4c testins ones oe eee peo 197 
Botanisk; Rejsefond: . 0°. 2, spon fen 2 a sae eos t ted <n oO ee ee 198 


Motion au Congres International de Botanique a4 Bruxelles 1910, par 
F. Borgesen, L. Kolderup Rosenvinge et O. Nordstedt... 320 


Et Mindesmzrke for, Professor Hy Do Strapys oot d et. cee sino ake peel 451 
Ny ‘Litteratur; (Anmeldelser) joes. av ts aeaereyeetersra ia hele 95, 198, 340, 452 
Personalities i eprereryate curecmctenstauste avercid atistel ny opeheneys cuaigsincs secs ialenea alee sat 96, 200, 456. 


Retielserropre tilimie Serer u iene cet nin petro eines cee ate Mic. aa al dot Seen 457 





Fungi from The Danish West Indies 
collected 1905—1906. 


By LIBRARY 
BREW YOR! 
C. Raunkier. ROTA! 
PARP TE 
(C. Raunkier: Introduction. — C. Ferdinandsen and @. Winge: 


Phycomyceteae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyceteae, Pyrenomyceteae et 
Fungi imperfecti.) 
Introduction 
by 
C. Raunkier, 

During the winter 1905—1906 I visited the Danish West Indies 
St. Croix, St. Thomas and St. Jan and stayed about 7 weeks in 
each of them. My chief object was to study the biology of the 
Flowering Plants but I also intended to gather as many as pos- 
sible of the lower Land-Cryptogams: Fungi, Lichens and Mosses. 
Our knowledge of the Danish Westindian Flora is in that respect 
very deficient. The many botanists, who till now have studied the 
Flora of the Danish West Indies and made collections here, have 
almost exclusively taken notice of the higher plants as Phanerogams 
and Vascular Cryptogams. As to the lower Land-Cryptogams con- 
sequently only very few particulars are at hand. 

As to the fungi some details are to be found in Fries’s Novae 
Symbolae Mycologicae, containing 24 species from D. W. I. and in 
Novarum Symbolarum Mycologicarum Mantissa with 8 species from 
Dew. kL 

Besides this we know but two lists, namely one by F. Bér- 
gesen and O. Paulsen containing 31 species, determined by E. 
Rostrup, and a list by Millspaugh with 20 species, determined 
by Ellis and Kelsey, in all 75 species only. 
~~ We might expect the number of species much larger, even if 
= the climate of the Danish West Indies is unfavourable for the 
<x development of fungi. 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 1 


Se 

MN 

> 
i 


oe tse 


It is true that the climate is unfavourable. Even if at times 
rain will fall plentily and many days together, the ground, never- 
theless, is very dry most part of the year. Owing to the shape 
of the surface and scarcity of mould, the water runs rapidly away 
and the ground, and what is on it, will soon become quite dry. 
On account of this the dry climate, together with the always quite 
unscientific, remorseless treatment of the wood, renders a rich vege- 
tation of fungi impossible. 

Compared for instance to what is the case in the primeval 
forests of Santo Domingo there is, as before said, in the Danish 
West Indies no mould, or mould is very scarce. This fact in con- 
nection with the spoiling of the woods permits the sun and the 
wind to dry up the falling trunks, branches and leaves so far that 
saprophytic fungi can hardly grow here. Consequently very few 
of the bigger, fleshy Hymenomycetes are to be found and they will 
appear only sporadic. Anything that might call to mind the vege- 
tation of fungi in our woods in autumn is never to be seen. 

On wood in the watercourses or guts, that most part of the 
year are dry, you will find some hard Polyporaceae, though not 
many. Especially where roads are cut through wood and bush 
along the guts, and trunks and branches are thrown down into the 
guts, a rather rich development of Polyporaceae and of some other 
fungi f. inst. Schizophyllum is to be found on the branches below, 
where they are best protected against drying up. 

It seemed to me that the development of fungi is richest in 
the higher parts of the islands f. inst. at Crown on St. Thomas 
and on the mountain-tops to the west of Coral Bay on St. Jan. 
The highest mountain-ridges and tops were often wrapt up in rain 
while the lower regions were quite dry. Also a richer fungi-vege- 
tation is to be found on the north-side of the mountain-slopes, the 
north-side being less dry than the south-side. 

Another also rather favourable native-place is on St. Croix 
along the guts that have water here all the year round. Especially 
favourable it is where the wood is dense and giving shade over 
the gut from where the fallen trunks and branches are not removed. 

As fungi in The Danish West Indies upon the whole are very 
scarce and, besides, most of them are small, one has to look hard 
for them to get a result. On my excursions I was, as a rule, 
looking out also for them, but only in some places I gave them a 
special interest, as f. inst. where I stayed for some time, namely 


Se: eae 


at Lovenlund and at Crown on St. Thomas, the regions around 
Cruz Bay, Coral Bay (Debt, Bordeaux, Caroline ete.) and America 
Hill on St. Jan and near Jolly Hill (Mount Stewart Gut, Cresquis- 
and Caledonia-valley) on St. Croix. 

As in my studies in the Danish West Indies I had, as before 
said, other objects, | dare not at all think my collections of fungi 
complete. I hope only that the result of my gatherings, together 
with the before named, earlier published findings, will form the 
beginning oi a complete Danish West Indian Fungi Flora. 





L 
Phycomyceteae, Ustilagineae, Uredineae, Discomyce- 
teae, Pyrenomyceteae et Fungi imperfecti 


by 
C. Ferdinandsen and 9. Winge. 
(With Plate I—II.) 





The fungi of these groups, hitherto known from The Danish 
West Indies, are represented by very few species. E. Fries 
enumerates in Novae Symbolae Mycologicae 24 species from D. 
W. IL, among which only one, Xylaria Poitei Fr., belongs to the 
groups here examined. 

In F. Borgesen og O. Paulsen: Om Vegetat. paa de Dansk- 
Vestind. Wer, Bot. Tidsskr., 22. Bd., Kbhvn., (French edition: La 
végétation des Antilles Danoises, Rev. Gén. de Bot., 1900) Rostrup 
gives a list of fungi, comprising 31 species, among which 20 Auto- 
basidiomycetes; the groups examined by us (vide supra) are also 
represented by only 11 species: Coniothyrium melasporum (Berk.) 
Sace., C. Palmarum Cda., Daldinia concentrica* (Bolt.) de Not., 
Dichomera Saubinetii (Mont.) Cke., Erysiphe communis* Fr., Hypo- 
erea rufa* (Pers.) Fr., Hypoxylon coccineum Bull., Lisea australis 
Speg., Schroeteria Cissi (D.C.) De Toni, Uromyces Asclepiadis Cke., 
U. Sidae Thiim. 

In Millspaugh: Flora of The Island of St. Croix, Field Co- 





* The species marked with * are also to be found in Raunkier’s collection: 
Hypocrea rufa occurs in our list as Trichoderma lignorum Harz, and 
Daldinia concentrica Ces. et De Not. is surely identic with our D. Esch- 
scholzii Rehm. 

1 


=P ee 


lumbian Museum, Publ. 68, 1902, Ellis and Kelsey have listed 
20 species of fungi, whereof 18 belong to the groups examined in 
our treatise: Aecidiella Triumphettae* E. et Kels., Albugo Tragopo- 
gonis* (Pers.) S. T. Gray, Asterina Colubrinae HK. et Kels., Coleo- 
sporium Ipomaeae (Sch.) Bur., Guignardia sp., Hypospila cordiana 
E. et Kels., Phyllachora graminis* (Pers.) Fckl., Physalospora sp., 
Puccinia Convolvuli (Pers.) Cast., P. heterospora* B. et C., P. Men- 
thae Pers., P. opulenta* Speg., P. Spermacocis B. et C., P. Ver- 
noniae (Cke.) Grev., Schroeteria Cissi (D. CG.) De Toni, Uredo 
commelinacea* KE. et Kels., U. Gouwanae E. et Kels., Uromyces 
Howei Pk. 

Further Saccardo reports several fungi, especially great Py- 
renomycetes, as collected in “India occidentalis’ by Danish in- 
quirers (Krebs, Orsted a.o.). Hence however it docs not follow, 
that the records in question belong to The Danish West Indies, 
because the named collectors have travelled over many other is- 
lands of the Antilles. 

The number of species determined by us comes to 75, and 
thus the sum total of fungi, not belonging to Basidiomyceteae and 
Myxomyceteae, which are hitherto known from The Danish West 
Indies, amounts to 95 species. 

The system and the synonymy used in our treatise agree with 
those of Saccardo. 


Phycomyceteae. 
Albugo Ipomaeae-panduranae (Schw.) Swingle. 


Syn.: Mcidium Ipomaeae panduranae Schw. 

Caeoma convolvulatum Lk. 

Uredo Convolvulae Spreng. 

LKecidium Ipomaeae Schw. 

Cystopus Convolvulacearum Otth. 

Cystopus Convolvulacearum Speg. . 

Cystopus Ipomaeae panduranue (Schw.) St. et Sw. 

The conidium-layers are Caeoma-like, big, often curved, and break 

forth through a lengthy fissure of the epidermis. These layers occur 
mostly on the underside of the leaves and are united in groups of until 


* The species marked with * also occur in our list under the following 
names: Pucciniosira Triumphettae Lgh., Albugo Ipomaeae-panduranae 
(Schw.) Sw., Phyllachora graminis (Pers.) Fckl., Puccinia heterospora B. et 
C., P. Ipomaeae-panduranae (Schw.) Syd., P. Commelinae Holw. 


~ 


—_ Jv — 


2 cm. diam., which are often forming conspicuous convexities in the 
hypophyll with corresponding concavities in the epiphyll. 

As the above list of synonyms‘) indicates, this fungus has been 
described several times as a rust-fungus, and its habitus comes also very 
near to that of a Caeoma. Undoubtedly also Cooke has understood 
these Albugo-conidia as the aecidiospores to his Puccinia Ipomaeae (Sac- 
cardo: Syll. Fung. VII, p, 671). Hence it must be considered as ob- 
jectionable, when H. et P. Sydow in Monograph. Ured. I Puccinia p. 324 
state P. Ipomaeae Cke. (sensu autoris) as synonymous with P. Ipomaeae- 
panduranae Syd. in spite of the heterogeneity of the first named species. 

If the uredineal element in P. Ipomaeae Cke. has really its place 
under the species P. Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd., as stated by H. 
et P. Sydow l.c., the Cookean species will thus turn out to be composed 
of two elements: Albugo Ipomaeae panduranae (Schw.) Sw. and Puc- 
cinia Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd. 

On leaves of Ipomaea pes caprae. 

St. Croix: Sandy Point 16.1.06 (nr 1806), 26. 1.06 (nr. 3107). 

St. Jan: Riff Bay 8.3.06 (nr. 1804); loc. unknown: (nr. 2614). 


Ustilagineae. 
Ustilago Fimbristylis Thiim. Bull. Torr. Bot. Club., Jan. 1876. — 
On Fimbristylis diphylla. 
St. Thomas: Crown Nov. 1905 (nr. 3122). 
Ustilago Maydis (D. C.) Cda. Icon. V p. 3. — In a corncob of 
Zea Mays. 
St. Croix: Jolly Hill 16.1.06 (nr. 1839). 


Uredineae. 

Aecidium Cissi Wint. Hedw. 1884 p. 168. — On Cissus sicyoides. 

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1807); Jolly Hill 30. 12. 05 
(nr. 1816). 

St. Thomas: Crown 7. 12.05 (nr. 1820 b); Lovenlund Nov. 05 (nr. 
1820 a), Dec. 05 (mr. 1828), 14.12.05 (mr. 1833), (mr. 2191). 

Coleosporium Sonchi (Pers.) Lév. Ann. Scienc. Nat. 1887 p. 373. 
— Uredo on leaves of Elephantopus mollis. 

St. Croix: Jolly Hill 20.1.07 (nr. 1788, nr. 1794). 

Puccinia appendiculata Wint. Flora 1884 p. 262. 

H. et P. Sydow: Monographia Ured. I Puccinia p. 244 contains a 
detailed description of this species, and it is here especially pointed out 





) In Wilson: North American Peronosporales pg. 68 (Bullet. Torrey Bot. 
Club Febr. 1907). 


Bethy atx 


that the teleutospores vary rather much in size according to the host- 
plants. In our specimens the teleutospores are very small, as the length 
of the spores is 37 # max., while the breadth (which of the Tecoma 
stans-forms is said to be 26—32 y) is hardly more than 25 yp. 

After the description (H. et P. Sydow 1. ¢.) the uredo appears as 
small point-shaped heaps sitting on yellowish spots that do not come out 
strongly. Our specimens do not quite answer to this, as the uredo-sori, 
though (as it seems in an early stage of development) partly being of 
the above described appearance, will often show quite another and 
a very characteristic aspect. Partly they appear in big heaps on sharply 
marked yellow spots, and partly they are found on the mainridge and the 
side-ridges of the leaf which on centimeter-long stretches are deformed 
into (in dry state) wood-hard swellings that are often irregularly crooked 
and outwardly covered with a thin layer of cinnamon-coloured spores. 

This pathological appearance puts in mind Spegazzinis description 
of the Tecoma stans-leaves affected by Uredo Lillot Speg. Fung. Arg. nov. 
v. crit. p. 234 (“Tumoribus majusculis . . . in sicco sublignosis . . . extus 
cortice proligero tenui ferrugineo vestitis’’). 

Also microscopically our uredo and Uredo Lilloi Speg. agree exactly, 
on account of which we are allowed to presume that this one represents 
a special rich development of the uredo-stage belonging to Puccinia ap- 
pendiculata Wint. Hence the supposition that Uredo Lilloi Speg. represents 
the unknown uredo-stage of Puccinia elegans Schroet. (H. et P. Sydow 
l. c. p. 245) surely will turn out not to be right. 

On leaves of Tecoma stans. 

St. Croix: Hamsbay 27. 12.05 (nr. 3072); Northside 27. 12. 05 
(nr. 1824); Jan. 06 (nr. 1795, nr. 1827). 


Puccinia Arechavaletae Speg. Fung. Arg. Pug. IV p. 22. — On 
Cardiospermum microcarpum. 


St. Croix: Jolly Hill 4.1.06 (nr. 1821, nr. 3087). 
Puccinia Blechi Lgh. Bull. Soc. Myc. de France, 1895 p. 214. — 


On Blechum Brownii. 

St. Thomas: Lovenlund 5.5.06 (nr. 1809), 10.5.06 (nr. 1813, 
nr. 3070). 

Puccinia Commelinae Holw. Ann. Myc. 1904. — Uredo on Com- 
melina sp. 

St. Thomas: Lovenlund. Dec. 05 (nr. 1802). 


Paccinia Emiliae P. Henn. Hedw. 1898. — On Emilia sagittifolia. 

St. Croix: Jolly Hill 26. 12.05 (nr. 3063). — On Emilia sonchifolia. 

St. Croix: Jolly Hill 96.12.95. (@r. 1823), 95.41; O6e(iresien7: 
Jan. 06 (nr. 1826). 


sl? el 


Puccinia heterospora Berk. et Curt. Journ. Linn. Soc. X p. 356. — 
On Sida supina and (nr. 1673) Sida sp. 

Mesospores are very numerous, two-celled spores most often of the 
Diorchidium-typus. 

St. Croix: Jolly Hill 30.12.05 (nr. 1673). 

St. Jan: America Hill 21.3.06 (nr. 1837). 

St. Thomas: Lovenlund 16.12.05 (nr. 1825). 


Puccinia insueta Wint. Hedw. 1887. —. Uredo (Syn.: U. crasse- 
tunicata Wint.) on a Malpighiacea (Stigmatophyllum periplocifolium?). 
St. Croix: Jolly Hill 4.1.06 (nr. 1822, nr. 3086). 


Puccinia Ipomaeae panduranae (Schw.) Syd. in H. et P. Sydow: 
Monograph. Ured. I Puccinia p. 323. 

Under Albugo Ipomaeae panduranae (Schw.) Sw. — vide supra — 
we have already had occasion to mention this species and to make some 
remarks on it. The specimens examined are collected upon Ipomaea 
triloba, Ip. sp. and Quamoclit coccinea and contain nothing but aecidia. 
On Ipomaea these agree perfectly with the description by H. et P. Sydow 
].c., while the form on Quamoclit has less developed nearly plate-shaped 
pseudoperidia and more pulverulent contents. The species-identity of the 
two forms however is doubtless, as rather typical aecidia sometimes occur 
also on Quamoclit and as the microscopic characters agree exactly in the 
two forms. 

On Ipomaea triloba. 

St. Croix: Sandy Point 8.1.06 (nr. 1817). 

On [pomaea sp. 

St. Thomas: Lovenlund 7.12.05 (nr. 1830). 


On Quamoclit coccinea. 

St. Croix: Jolly Hill 25.12.05 (nr. 1799), 2.1.06 (mr. 1803); Ox- 
ford 30.12.05 (nr. 1798); 1906 (mr. 1796). 

St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1801). 


Puccinia leonotidicola P. Henn. Bot. Ergebn. der Kunene-Sambesi- 
Exped. 1902. 

With the uredo-stage of the above-named African species our Leo- 
notis-uredo agrees as well macro- as microscopically and is surely iden- 
tical with it. Teleutospores (which according to Hennings are very 
scarce on the African specimens) were not to be found. 

On Leonotis nepetifolia. 

St. Jan: Cruz Bay 17. 2.06 (without number). 

St. Thomas: Lovenlund 14.12.05 (nr. 1834), 6.5.06 (nr. 1810), 
11.5. 06 (nr. 1805), 17.5.06 (mr. 3077). 


0 ee 


Puccinia macropoda Speg. Fung. Arg. pug. Il nr. 34. — Uredo 
(Syn.: U. striolata Speg.) on Iresine elatior. 

Teleutospores unripe. The characteristic uredo-spores differ some- 
what from the form on T[resine celosioides described by Spegazzini. 
Especially the deviation from the globose-ovoid form is sometimes rather 
great. (Oblong spore-individuals of until 40 ~ >< 16 y% are to be found). 
The striation of the membrane is often very steep (cfr. ‘‘transversim 
conferte ruguloso-striatulo”) sometimes parallel with the longitudinal axis 
of the spore. The spots narrow purple-edged. 

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1793). 

St. Jan: Cruz Bay 12. 2.06 (mr. 1808). 

St. Thomas: Lovenlund May 06 (nr. 1831). 


Puccinia Raunkierii Ferd. et Wge. sp. n. Pl. I, fig. 1. 

cidiis caules petiolosque incolentibus, dense gregariis, distorsiones 
tumoresque szpe valde elongatas efficientibus, cupulatis; pseudoperidiis 
albidis, margine subintegro. — A‘cidiosporis subglobosis, ellipsoideis, 
obovoideis, sepe angulatis, omnino irregularibus, subtiliter verruculosis, 
cinnamomeis, sub vitro aurantiacis, 22—36 (nonnullis usque 50) uw x 
16—25 yw, granuloso-farctis. 

Uredosporis teleutosoris intermixtis, subglobosis, ellipsoideis vel ob- 
ovoideis, plerumque 26—31 » x 21—26y, brunneo-flavis, aculeis validis, 
deciduis, hyalinis obsessis. — Teleutosoris phyllogenis, maculas_pallido- 
flavas 1—2 mm diam. hypophyllas formantibus, amphigenis, plerisque epi- 
phyllis, in greges orbiculares circulariter aggregatis confluentibusque, ca- 
staneo-brunneis. Teleutosporis ellipsoideis, utrimque rotundatis, apice vix 
incrassatis, medio non vel vix constrictis, crassetunicatis, brunneis, 32 — 
40 pp >< 22—26 yw (raro oblongo-obovoideis 45—50 y long.), pedicello 
hyalino, flexili, superne cire. 6 yw crass., deorsum attenuato, usque 55 
longo preeditis. 

Species haec Aicidium Rivinae B. et C. complectitur. 

In caulibus, petiolis foliisque Rivinae humilis in insula St. Thomas 
Indiae occidentalis (leg. Raunkier). 

This autoecic species here described is the first Puccinia known on 
a plant of the family of the Phytolaccaceae. The aecidia formerly described 
by Berkeley and Cooke (Aecidium Rivinae, Fungi. of Cuba nr. 606) 
produce considerable deformities (hypertrophies and torsions) of the stems 
and the petioles, and on the limbs are found numerous uredo- and teleutosori 
of the fungus. Sori are. always applied on the overside of the leaf while 
the corresponding parts of the underside appear as light yellowish spots. 
As a rule a circle of lengthened sori appears round a bigger roundish 
middle-sorus, the whole complex soon forming one confluent mass. Later 
some sori may also appear in the light spot on the underside of the leaf 


pcan ehy 2 


though here never reaching such rich development as that of the sori on 
the overside. The teleutospores often have an oblique insertion of the 
pedicel, in extreme cases vertical septum. Monstrous, clavate, 3—4-locular 
spores are to be found here and there among the normal ones. 

St. Thomas: Lovenlund 10. 5. 06 (nr. 1819, nr. 3066), Dec. 05 
(nr. 1832). 


Puccinia Synedrellae P. Henn. Hedw. 1898 p. 277. — On Syne- 
drella nodiflora. 

St. Croix: Jolly Hill 31. 12.05 (mr. 1818). 

St. Thomas: Levenlund 7.12.05 (nr. 1829), 10.5. 06 (nr. 1814). 


Puccinia Urbaniana P. Henn. Hedw. 1898 p. 278. — On Stachy- 
tarpheta sp. 

With this species the Stachytarpheta-Puccinia examined will have to 
be identified. The macroscopical aspect is very characteristic and agreeing 
with that of the description of the said species (H. et P. Sydow: Monogr. 
Ured. 1 Puccinia p. 310). Microscopically our specimens differ by having 
still more varying sporeforms than has P. Urbaniana (vide H. et P. Sydow 
]. c. tab. XXI). From the nearly globose less frequent mesospores, trans- 
itions to very lengthened forms of spores are to be found, which almost 
until apex are hardly broader than the pedicel. The thickening of the 
membrane (as a rule uniform all over the whole cell) is often very con- 
spicuous until 4/4 of the diameter of the cell. 

St. Thomas: Crown 9.5.06 (nr. 1811). 


Pucciniosira Triumphettae Lgh. Berichte D.B.G. 1891 p. 344. — 
(Syn.: ? Coleosporium pallidulum Speg.). — On living leaves of Trium- 
phetta sp. 

The teleutospores are chained, hyaline and enclosed in pseudoperidia 
as a rule appearing on the overside of the leaf as small yellowish papille 
that are sometimes hornshaped lengthened. 

mis Gro: Jolly Bill) 25,1205 ‘mr. 1800), 23:.1.06 (ur. 1792), 
(nr. 3081); Oxford 30.12.05 (mr. 1797); 1906 (nr. 1790). 

St. Thomas: Nov. 05 (nr. 1835). 


Uromyces Euphorbiae Cke. et Peck. 30 Rep. p. 90. — Teleutospores 
on Euphorbia prostrata. 
St. Croix; Kings Hill 3.2.06 (nr. 1845). 


Discomyceteae. 


Ascophanus carneus (Pers.) Boud. Ascob. p. 60. — On dunkey- 
dung with Sporormia intermedia Auersw. 
St. Thomas: Lovenlund 17.12.05 (nr. 3102). 


2 Ae 


Ciboria (>) sp. 
Old specimens on branches. Ascomata brown, stalky, 2—3 mm. broad 
St. Thomas: Crown 1.12.05 (nr. 3110). 


Lachnea scutellata (L.). Suec. pag. 458. — On Musa. 
St. Croix: Jolly Hill 28.12.05 (mr. 3099). 


Trichopeziza episphaeria (Mart.) Lamb. Myce. Belg. II p. 524. — 
On Hypoxylon rubiginosum Fr. 

On the stromata we found some small specimens of a Trichopeziza 
(syn.: Dasyscypha or Lachnum) having quite the microscopical appearance 
of the named species. In the description of this no microscopical cha- 
racters are given, owing to which it is an open question whether the 
species belongs to Dasyscypha (what most likely is the case) or perhaps 
to Lachnum. The material examined does not allow us to settle the 
question as only the spores were well preserved; these are elliptic-oblong 
— oblong-fusiform, 4—5 # = about 2 y, hyaline. 

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1735). 


Pyrenomyceteae. 
Perisporiaceae. 


Asterina Coccolobae Ferd. et Wge. sp. n. Pl. 1, fig. 2. 

Maculis nullis. Peritheciis in greges orbiculares, 1—2 mm. diam., 
dispositis, epiphyllis, atris, applanato-scutatis, structura distincte radiata, 
margine crenulato-fimbriato, ambitu irregulariter ellipticis vel subrotundatis, 
cire. 175—350 4 diam., hyphis brunneis, septatis, saepe anastomosantibus, 
4'/2—6'/2 » crass., hyphopodia semiglobosa 9—12 4 = 6—8 yp gerentibus, 
cinctis. Ascis late ellipsoideis ovoideisve, nonnumquam subglobosis, ses- 
silibus, 388—50 w >< 25—37 yw. Sporidiis octonis, conglobatis, cylindraceo- 
oblongis, utrinque subtruneatis vel late rotundatis, crasse tunicatis, 1-sep- 
tatis, ad septum constrictis, 20—25 4 >= 8—11 y, juvenilibus flavidulis, 
maturis brunneis. 

Ad folium vivum Coccolobae uviferae in insula St. Croix Indiae 
occidentalis. (Leg. Raunkier). 

St. Croix: Sandy Point 8.1.06 (nr. 3111). 

Asterina coriacella Speg. F. Puigg. nr. 348. — On living leaves 


of Cestrum. 

St. Jan: Makumbi 20. 3.06 (nr. 1771); (mr. 2802). 

Capnodium sp. 

On leaves of Mangifera indica that were black from the velvet-like 
covering of Fumago vagans, we succeeded in seeing perithecia in sure 
connexion with the Fwmago-mycelium. As these perithecia were unripe 
we were not able to determine the species; however it is doubtless that 


=, 


they belong to the genus Capnodiuwm, and not unlikely they belong to 
Capnodium salicinum Mont. The spores were still hyaline, elliptic-oblong. 
St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1768). 


Erysiphe communis (Wallr.) Fr. Summ. veg. Scand. p. 406. — 
On Sida sp. 

St. Croix: Jolly Hill. 30. 12.05 (nr. 16738). 

ot. dan: @ruz Bay 12.:2:;06¢(nr.:1677). 


Meliola asterinoides Wint. Hedw. 1886 p. 96. — Spores some- 
what larger than those of the type. On leaves of Piper peltatum. 
St. Thomas: Crown Novbr. 05 (nr. 2183). 


Hypocreaceae. 


Nectria (Lepidonectria) grammicospora Ferd. et Wge. sp. n. 
| a Re CaS 

Peritheciis stromate pulvinato, usque 4 mm. diam., primo immersis, 
dein erumpentibus, confertis, basi modo insculptis, facile secedentibus, 
ellipsoideis-subglobosis, 300—350 » >< 200—250 yw, textura carnosulo- 
membranacea, pallide ochraceis, oculo nudo — presertim basi — albido- 
furfuraceis, papilla minutissima nuda instructis. Vestimento sub vitro e 
cellulis subrotundatis, 10—15y diam., hyalinis, laxe juuctis, hine inde in 
squamulas quasi acervatis, composito. Ascis juvenilibus fasciculatis, sur- 
sum truncatis, subsessilibus, maturis valde elongatis, indeque pedicellatis, 
clavatis vel oblongo-ellipsoideis, p. sp. 35—60 % (sec. elongationem —- 
provexam et ordinem sporarum) >< 8'/2—-10 4. Sporis octonis, distichis 
vel inferne monostichis, oblongo-ellipsoideis, utrinque rotundatis, nonnullis 
subinaequilateralibus, ad septum non constrictis, maturis distincte longi- 
trorsum striatulis, 12—14 w >< 5 yw, singulatim hyalinis, gregatim brun- 
neolo-translucidis. — St. conidiifero Dendrochium sp. sistente. 

Ad ramum corticatum in insula St. Thomas Indiae occidentalis. 
(Leg. Raunkier). 

St. Thomas: 1905 (nr. 3103). 


Nectria (Lasionectria) setosa Ferd. et Wge. sp. n. Pl., I fig. 4. 

Peritheciis superficialibus, discretis vel perpaucis gregariis, initio glo- 
bosis, dein applanatis siccisque pezizoideo-collapsis, 1/1—1/2 mm. diam., 
colore carneo vel aurantiaco, setis sparsis, concoloribus, rigidis, coremii- 
formibus, inferne crassis, sursum leniter attenuatis varieque fimbriato- 
divisis (conidiophoris?), usque 100 ~ long. — praesertim parte inferiori 
— obsessis. Ascis juvenilibus lanceolato-subfusoideis, maturis cylindraceo- 
clavatis, 50—70y (p. sporif.) >< 8—10'/2 , in pedicellum tenuem, mox 
secedentem, usque 20» long. leniter attenuatis. Sporidiis octonis, superne 


a ee 


subdistichis, inferne plerumque monostichis, oblongo-ellipsoideis, utrinque 
rotundatis, ad septum non vel vix constrictis, 12—14"/2 4 >< 5—6 y hyalinis. 

Ad vaginas siccas putridasque Musae (?) sp. in insula St. Thomas 
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

St. Jan: West End 14. 2.06 (nr. 3095). 

St. Thomas: 1905 (nr. 3098). 


Nectria vulgaris Speg. Fung. Arg. pug. IV, nr. 198. 
St. Croix: Jolly Hill 5.1.06 (nr. 1725). 


Nectria sp. 
Unripe specimens. 
St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (mr. 1752). 


Sphaerostilbe intermedia Ferd. et Wge. sp. n. Pl. I, fig. 5. 

Stromate substrato adnato vel margine libero, pedes conidiophororum 
cingente lisque connato, convexo subplanove, hypocreoideo, 2—6 mm. 
diam., in sicco pallide carneo vel luteo-albo, ostiolis peritheciorum auran- 
tiaco-papillato, humefacto subcinnabarino. Peritheciis stromate immersis, 
ostiolis obtuso-conicis erumpentibus, ovoideo-subglobosis, 170—200 y» diam. 
Ascis linearo-cylindraceis, apice rotundatis, 70—85 yz x 5'/2—7"/2 ~, sub- 
sessilibus. Sporidiis octonis, monostichis, ellipsoideis, utrinque rotundatis, 
nonnunquam levissime inaequilateralibus, episporio subtiliter granuloso, 
|-septatis, ad septum non vel vix constrictis, 10'/2—121/2 4 >< 4'/2—5!/2 yw, 
flavidulis. (Sub ejaculationem sporarum asci valde elongantur, et sporae 
altera ab altera removentur). Conidiophoris stromati concoloribus, ad 
typum Stilbi formatis, pedicello usque 1 mm. long.; capitulo subgloboso 
400—600 y diam. Conidiis ellipsoideis vel oblongo-ellipsoideis, 4—8 yw 
>< 2y, hyalinis. 

Species S. hypocreoidi Kalchbr. et Cke. et S. hypocreoidi P. Henn. 
(quae species in posterum melius S. Henningsii appelletur) affinis, iisque 
quasi intermedia. 

Ad corticem arborum in insula St. Thomas Indiae occidentalis 
(Leg. Raunkier). 

In Grevillea IX p. 26 (t. 36 fig. 25) Kalehbrenner and Gooke 
have described and pictured a Sphaerostilbe with Hypocrea-like stroma 
because of which they have called it S. hypocreoides. To this fungus 
_ the species here described is evidently related; our spores however are 
more slender and less granulated (S. hypocreoides: sp. 1O—12 =< 7p, 
cfr. the drawing |. c.) and the conidia are more varying in length (S. 
hypocreoides: con. 5><2y). On the other hand S. intermedia, here 
described, has some resemblance with the South-American S. hypocreoides 
P. Henn. (Fung. Blumenav., Hedw. 1902, p. 4), for which species we 
propose the name S. Henningsii as the species-name hypocreoides is 


ae h 


used by Kalchbrenner and Cooke for another Sphaerostilbe (vide 
supra). The differences between S. intermedia and S. Henningsii are 
to be found especially on the following points. 


S. Henningsii nobis. S. intermedia sp. n. 
P= 2 ein, Wa. es mo PHEGUNA: cate) suka sre ia «ae 2—6 mm. diam. 
150—180 w diam....... Capit. conidiophori ... 400—600 w diam. 
Cyundrcelavat., Go—79 9 Asel oe ee linearo-cylindr. 70—85 
long., p. sp. 50—60 4 . p long., subsessiles. 
OVOSE. Ca thstio sarin nae wt oh SpPOrAl TS a. cect. «3 subtiliter granulatae. 
8—10 uw < 4—5u..... Contig poncte SS 4—8 py <2 yu. 


St. Jan: Caroline 5. 3.06 (nr. 3105); West End 14. 2. 06 (nr. 3121). 

St. Thomas: Crown 1905 (nr. 1697); Lovenlund 17.12.05 (nr. 
3074, nr. 3078). 

The fungus grew in all localities together with Stilbum Kar- 
stenti Sacc. 


Sphaeriaceae. 


Daldinia Eschscholzii (Ehrenb.) Rehm, Ann. Myc. 1904. 

Our Westindian Daldinia-material belongs to this species, originally 
regarded as a Daldinia concentrica-variety. The species Eschscholzii is 
characteristic by a copper-coloured pruina and a more spongious interior; 
the spores are also somewhat smaller. Rehm states the spores to be 
10—124%> 5y. Such constancy in spore-breadth did not occur in our 
rather rich material; we found the length always being about 12, while 
the breadth was between 51/2—6%/4 yw. 

As Rehm about the asci only states: “ascis cylindraceis, subevanidis” 
and as in a single case (nr. 3079) we found many good asci, we are 
giving a diagnose of them as follows: 

Ascis cylindraceis, 70—75 » >< 7'/2—10 yw p. sp., in pedicellum 
tenuissimum, flexilem, 20--25 y long. attenuatis, sporidia octona, superne 
subtransverse, inferne subrecte monosticha foventibus. 

The length of the spore-bearing portion of the ascus is very constant 
and not so great as by D. concentrica. 

St. Croix: Jolly Hill 12. 1.06 (mr. 1711a); South-west 8. 1. 06 
(nr. 1726). 

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1784); Caroline 12. 3.06 (nr. 
1730); Coral Bay 4.3.06 (nr. 1691), 5.38.06 (mr. 1746); Cruz Bay 17. 
2.06 (nr. 1758). 

St. Thomas: Crown Dec. 1905 (nr. 3079); Lovenlund 6, 11. 05 


(are 1698 De 627/19 05. (ar. 1727), “Tae 19705: (nr. 1696)),". 17. 12. 05 
(nr. 1705). 


ae) se 


Eutypa aurantiicola Speg. Fungi Guaran. II, nr. 65. 

Our specimens are quite in accordance with Spegazzini’s detailed 
description, the perithecia only being on an average somewhat larger. 
This deviation surely arises from the different substrata (Spegazzinis 
specimens were found upon naked roots of Citrus Aurantium). Eutypa 
comosa Speg. is closely related to this species and E. micromeria (Mont.) 
Sacc. seems after the description hardly to be different. —- On stumps 
of wood. 

St. Thomas: Crown 1.12.05 (nr. 3110). 

St. Jan: Debt 10. 3.06 (nr. 1653, nr. 3106). 

Eutypa flavovirescens (Hoffm.) Tul. var. multiceps Sow. Engl. 
Fung. Ill, t. 394. 

By this variety that also occurs in Denmark the stroma forms no 
extended coherent crust but is as broken into small separated stumps. 
In some elder specimens the yellowish-green colour otherwise characteristic 
for the interior of the fungus had gone through to the surface so far 
that the stroma had also outwardly a dirty-green tinge. — On stumps 
of wood. 

St. Jan: Cruz Bay 14. 2.06 (nr. 1750, nr. 1753). 

Hypoxylon (Placoxylon) St. Janianum Ferd. et Wee. sp. un. 
PL. ok tis...G, 

Stromate superficiali, repando (fragm. examin. 5 cm. et ultra long., 
3 em. lat.), 4/2 em. alto, hine inde obsolete rimoso, margine undulato- 
tumidulo, irregulariter, distincte vero limitato, intus fuligineo-fusco, 
extus crusta ferruginea, ostiolis peritheciorum obscurioribus punctata, 
tecto, strato subperitheciali fibroso, textura fere daldiniacea, instructo. 
Crusta obtegenti externe modo ferruginea, interne autem vivide rubra, 
inter perithecia singula -+- profunde penetrante. Peritheciis monostichis, 
densissime stipatis, tubulatis, usque 1°/4 mm. long., 1/3 mm. crass. Ostiolis 
levibus, crateriformiter pertusis, crusta obscurioribus eamque papillatim 
penetrantibus. Ascis (perpaucis fragmentis visis) cylindraceis? Sporidiis 
ellipsoideo-subnavicularibus, utrinque rotundatis, e latere leviter compressis, 
14'/2—19 4 = 7—8'/2 y, pluriguttulatis, atro-fuscis. 

Species Hypoxylo (Penzigiae?) areolato Starb. affinis, cui speciei 
nomen Hypoxylon Starbeckii proponimus, quum H. areolatum exstel 
anterius (B. et C. Cub. Fung. nr. 824). 

In insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

The species here described and its relatives seem to come near the 
limit of the genus Hypoxylon. 

Hypoxylon rubiginosum Fr. Summ. Veg. Scand. p. 384. 

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1760); Prosperity Garden 
(are Oa): 


15 


St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1735), 19. 3.06 (nr. 1737); 
Caroline 26.2.06 (nr. 1732); Cruz Bay 14.2.06 (nr. 1757); Debt 10. 
3.06 (nr. 1728). 

St. Thomas: Crown 1. 12. 05 (nr. 1687, nr. 1701, nr. 1702); 
Lovenlund 6.11.05 (nr. 1698 ¢). 


Hypoxylon pseudopachyloma Spey. F. Fueg. nr. 191. 
Spores 11—13y < 5—7Ty. 

St. Croix: Cresquis 4.1.06 (nr. 1722). 

St. Jan: Cruz Bay 14.2.06 (mr. 1748). 

St. Thomas: Crown 1905 (nr. 1697), 1.12.05 (nr. 1702). 


Nummularia Bulliardi Tul. Select. Fung. Carp. II, p. 43. 

St. Jan: Cruz Bay 15. 2.06 (nr. 1751). 

St. Thomas: Crown 1. 12. 05 (nr. 1706); Lovenlund 6. 11. 05 
(nr. 1698 a). 

Local. unknown: (nr. 1704). 


Nummularia cincta Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 1. 

Stromate per corticem erumpente ejusque laciniis erectis arcte cincto, 
pulvinato vel placentiformi, margine angusto, tumidulo, circuitu orbiculari 
vel parum elongato, 2—6cm. (et ultra?) diam., 2—15 mm. crass., fusco, 
intus concolori, textura subcoriacea. Peritheciis periphericis, monostichis, 
dense stipatis, cylindraceis vel subovoideis, circ. 1 mm. >< 1/5—1/2 mm.; 
ostiolis minutissimis, oculo nudo vix conspicuis, discoideo-papillulatis, poro 
lato pertusis, in speciminibus vetustis obliteratis. — Ascis linearo-cylin- 
draceis, apice rotundatis, in pedicellum longissimum, fragilem leniter 
attenuatis, p. sp. 95—105y >< 6—7~y, poro jodo coerulescente. Sporis 
octonis, monostichis, ellipsoideis vel ellipsoideo-fusiformibus, verrucosis, 
13—15 » = 5—61/2 y, singulatim brunneolo-tinctis, gregatim brunneis. 
Paraphysibus validis, septatis, basi circ. 6 ~ crass., sursum leniter attenuatis, 
ascos longe superantibus. 

Ad ramos corticatos in insulis Hispaniola et St. Jan Indiae oc- 
cidentalis. (Leg. Raunkier). 

St. Jan: Bordeaux 27.2.06 (nr. 1715); Debt 10. 3.06 (nr. 1747). 

Nummularia dura Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 2. 

Stromate per corticem erumpente, plano, supra superficiem corticis 
vix surgente, margine sterili, tecto, ambitu fere orbiculari, 11/2—3 cent. 
(et ultra?) diam., tenuissimo, intus extusque nigerrimo, glabro, foveolis 
irregulariter dispersis circ. 2—3 mm. diam. instructo, textura carbonacea, 
durissima, picem aridam in memoriam revocante. Peritheciis monostichis, 
densissime constipatis, tubulatis, */4—1 mm. long., circ. '/s mm. crass. 
Ostiolis pustuliformibus, minutissimis, lente sola conspicuis. Ascis cylin- 
draceis, apice rotundatis jodoque coerulescentibus, breviter pedicellatis, p. 


ieee 


sp. 125—135 >< 7!/2—8y. Sporis octonis, monostichis, e dorso ob- 
longo-ellipsoideis vel ellipsoideo-fusoideis, e latere inzequilateralibus vel 
navicularibus, nonnullis subcurvatis, 18—22 4 > 6'/2—7'/2 4, pellucido- 
fuscidulis. Paraphysibus filiformibus, longis, sursum attenuatis, guttulatis. 

Ad lignum corticatum arborum in insulis St. Groix et St. Thomas 
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

St. Croix: Jolly Hill, 28.12.05 (nr. 1765). 

St. Thomas: Levenlund, 6.12.05 (nr. 1685). 


Rosellinia metachroa Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 3. 


Subiculo nullo.  Peritheciis matrice inquinata insidentibus, super- 
ficialibus, dense gregariis saepeque in plagulas subeffusas confluentibus, 
globosis, usque °/4 mm. diam., pruina primo rubro-fusca, deinde cinereo- 
glauca, persistenti obtectis, superne nudis, atro-fuscis, subpapillatis, poro 
vix visibili perforatis. Ascis lineariter cylindraceis, poro jodi ope coerul- 
escente, in pedicellum longum leniter attenuatis, 135—170 (p. sporif. 
75—100) w x 6'/2—8 w. Sporidiis octonis, monostichis, oblongo-ellip- 
soideis, e latere visis utrinque acutiuscule rotundatis, subnavicularibus, 
13—16y x 5!/2—6%/4, 2- —pluriguttulatis, atro-fuscis. Paraphysibus fili- 
formibus, longis, 2—4 y crass., apice jodo coerulescentibus. 

Ad lignum corticatum vel nudum in insulis St. Croix et St. Jan 
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

Species R. cinereo-violascentem Starbiick characteribus multis mire 
aemulans, absentia autem tota subiculi, pruina primo rubro-fusca, dein 
cinereo-glauca, persistenti et habitu non stromatico satis, ut videtur, 
distincta. 

St. Croix: Mount Stewart 3.1.06 (nr. 1724). 

St. Jan: America Hill 17. 3. 06 (mr. 1740); Cruz Bay 14. 2. 06 
(nr. 1756). 


Rosellinia St. Cruciana Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 4. 


Peritheciis subiculo nullo, sulcis internervalibus petioli insidentibus, 
superficialibus, subglobosis, papillula semigloboso-conoidea, brevi, nitenti 
(nonnumquam disculo insidente) praeditis, !/2—*/4 mm. diam., ferrugineo- 
pruinosis, atro-fuscis. — Ascis anguste clavatis, superne rotundatis, in 
pedicellum longum leniter attenuatis, obturaculo jodi ope intense coerules- 
cente, 150—200 » (p. sporif. 80—110y) =x 10—13 4. Sporis irregu- 
lariter monostichis subdistichisve, octonis, oblongo-ellipsoideis, subnavi- 
cularibus, obtusulis vel breviter acutatis, tunica mucosa anguste adjacente, 
utringque appendiculam saccato-subglobosam, hyalinam, 3—5 yw crass. 
formante, indutis, 16—20 >< 6—71/2 », 2—4-guttulatis, atro-castaneis. 
— Paraphysibus filiformibus, septatis, 3 crass., ascos superantibus, 
evanescentibus. 


2 ee yO 


Ad petiolum siccum Cocoés nuciferae in insula St. Croix Indiae 
occidentalis. (Leg. Raunkizr). 
St. Croix; Jolly Hill 22. 1.06 (nr. 1761). 


Rosellinia subiculata (Schwein.) Sacc. Schw. Car. nr. 175. 

Characteristic by its light sulphure-yellow subiculum. — As the de- 
scription of this species by Saccardo (Sylloge Fung. I, nr. 925) is rather 
incomplete, especially as to the microscopical characters, we are here 
giving a more detailed diagnose from our rather rich collection: 

Peritheciis globoso-mammoideis, */s—1 mm. diam., atris, levibus, 
superne papillo conico minuto, basi subiculo pallide sulphureo, series 
elongatas formante, cinctis, plerumque ligno insculptis. Ascis lineariter 
cylindraceis, in pedicellum 10—30 long. attenuatis, 65 —80 (p. sporif.) 
> 7'/2—10u. Sporidiis oblique monostichis, ellipsoideo-ovoideis, inae- 
quilateralibus, utrinque rotundatis, plerisque 14—15y > 7'/2 ym, juvenilibus 
biguttulatis, fuscis, maturis impellucidis, atris. Paraphysibus filiformibus, 
valde numerosis, hyalinis, 3—5 uw crass., apicem versus angustioribus, 
obsolete septatis, ascis fere duplo longioribus. — Ad lignum decorti- 
catum. 

St. Croix: Jolly Hill 31.12.05 (mr. 3112), 29.1.06 (nr. 1759); 
Mount Stewart 3.1.06 (nr. 1717). 

St. Jan: Cruz Bay 14. 2.06 (nr. 1749, nr. 1754). 


Sporormia intermedia Auersw. Hedw. 1868 vol. VII, p. 67. — On 
donkey-dung together with Ascophanus carneus (Pers.) Boud. 
St. Thomas: Lovenlund 17.12.05 (nr. 3102). 


Stigmatea Piperis Rehm Hedw. 1901 p. 105. — On leaves of 
Piper medium. 

St. Jan: Caroline 12. 3.06 (nr. 1784). 

Locality unknown: (nr. 2618). 


Xylaria (Xyloglossa) appendiculata Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 5. 

Stromatibus nunc hypoxyloideis, subglobosis, nunc clavatis, stipitatis. 
Clavulis rugosis, ostiolis peritheciorum exasperatis, long. (specim. maxim.) 
3 mm., crass. fere 1 mm., fusco-nigris, intus niveis, deorsum in 
stipitem primo albo-farinosam, mox nudum, longitudinaliter striatum, cla- 
vulae fere colore et longitudine leniter attenuatis. Peritheciis remotis, 
globosis, circ. 200 diam., ostiolis semiglobosis vel subconicis, magnis 
prominentibus. Ascis cylindraceis, apice rotundatis, poro jodi ope intense 
coerulescente, in stipitem leniter attenuatis, 105—115 4 (p. sp. 80—87 yw) 
>< 71/2—8%/4. Sporis monostichis, octonis (rarissime quaternis, 14 
long.) coffeiformibus, 11—121/2 > 64/2—7y, 2-guttulatis, fuscis, muco 
tenui indutis, utrinque appendicula obtuse conica, hyalina, 2—3y long., 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 


aie ae 


instructis. Paraphysibus filiformibus, septatis. — Species mensuris micro- 
scopicis valde constans. 

Ad folia sicea Crescentiae cucurbitinae(?) in neue St. Croix Indiae 
occidentalis (Leg. Raunkier). 

St. Croix: Caledonia Valley 2.2.06 (nr. 1780). 


Xylaria (Xyloglossa) lignosa Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 6. 

Stromate grosse clavato, compresso, subcurvato, leviter torto, solido, 
lignoso, apice obtuso, postice in stipitem crassum, brevissimum, glabrum, 
clavae concolorem sensim attenuato, extus ruguloso, fusco, ex ostiolis 
peritheciorum nigro-papillato, intus ex argillaceo fumoso, long. (specim. 
maxim. examinat.) circ. 11 cm., crass. 4 x 2 cm.  Peritheciis dense 
stipatis, late ellipsoideis, */4—1 mm. x ‘/2—*/4 mm. Ostiolis_papilli- 
formibus, nigris, subnitentibus, poro minuto pertusis. Ascis plurimis 
jam resorptis, paucis evanescentibus visis, poro jodi ope coerulescente. — 
Sporis e dorso elongato-ellipsoideis, e latere navicularibus, utrinque rotun- 
datis, guttulatis, 14—18 » =< 6—7'/2y, maturis atris. 

Ad truncos in insula St. Croix Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

St. Croix: Jolly Hill 2.1.06 (nr. 1711b). 


Xylaria (Xyloglossa) sessilis Ferd. et Wge. sp.n. Pl. I, fig. 7. 

Clavulis ellipsoideo-cylindraceis, basi subito constrictis, sessilibus, tex- 
tura carbonacea intusque denique cavis, 3—4mm. long., 2mm. crass., 
rugosis, fuscis. Peritheciis globosis, circ. 1/2 mm. diam., ostiolis papilli- 
formibus, minutissimis, sub lente etiam aegre conspicuis, prominentibus. 
Ascis cylindraceis, juvenilibus apice usque 7 y incrassatis, truncatis, poro 
jodi ope coerulescente, in stipitem longissimum leniter attenuatis, para- 
physatis, maturis evanescentibus, p. sp. 80—100 » x 6—7 4. Sporis 
monostichis, e dorso ellipsoideis vel oblongo-ellipsoideis, nonnumquam 
ovatis, e latere inaequilaterali-subnavicularibus, seepeque curvulis, 11—15 
long. (vel paucis ultra) x 5—6y crass., 2-guttulatis, fuscis. 

Ad ramulum corticatum in insula St. Thomas Indiae occidentalis. 
(Leg. Raunkier). 

St. Thomas: 1905 (nr. 3100). 


Xylaria subtorulosa Speg. F. Puigg. nr. 269. 

Identic with this species or at least nearly related to it is a single 
young specimen of a Xylaria from 

St. Thomas: Crown 1.12.05 (nr. 1688). 


Xylaria subtrachelina P. Henn. Fungi St. Paulenses III, p. 207. 

A rich material of this species enables us to make some additions 
to the species-diagnose 1. c. — The stromata are not always single but 
here and there caespitous and then they have a much developed brownish 
felt at the base. Sometimes the clavula is two-parted. Beneath the fertile 


| 


cortex lies a peculiar white-yellowish tissue, composed of transversal fibres 
and inwardly fixed to a tough, dark axile string which as a rule will keep 
unbroken when the clavula is broken. The asci are very long-stalked, the 
length of the pedicel in a single case reaching 90; most of the stalks 
however seem much shorter because they are fragile and will easily 
break. — On brittled wood. 


St. Croix: Jolly Hill 25. 1.06 (nr. 1710). 


Dothideaceae. 


Phyllachora conspicua Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 8. 

Stromatibus matrici innatis, primo +- orbicularibus, minutis, discretis, 
mox autem dense aggregatis irregulariterque confluentibus vel crustam 
conspicuam, usque 11/2 cent. diametro formantibus, atris, initio epiphyllis, 
dein amphigenis, maculis orbicularibus flavis insidentibus easque paene 
explentibus. Loculis globosis, subglobosis applanatisve, 150—180 » diam., 
mesophyllo immersis, ostiolis longis, non prominulis praeditis. Ascis cito 
diffluentibus, cylindraceis, cylindraceo-subfusoideis vel oblongo-ellipsoideis, 
apice obtuse rotundatis, postice pedicello brevi et tenui, 80—115y x 15 
—18 4. Sporis octonis, oblique monostichis vel subdistichis (in ascis 
subellipsoideis fere conglobatis), oblongo-ellipsoideis, utrinque rotundatis, 
19—22 4 x 6'/2—8 yw, continuis, hyalinis, oleoso-farctis. — Paraphysibus 
filiformibus. 

Ad folia viva Jacquiniae armillaris ad Coral Bay in insula St. Jan 
Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 


St. Jan: Coral Bay 2.3.06 (nr. 2666). 


Phyllachora Cyperi Rehm in Thuem. Contr. Myce. Lus. p. 282. — 
On Scleria sp. 
St. Jan: Makumbi 20. 2.06 (nr. 1766). 


Phyllachora graminis Fckl. Symb. Myce. p. 216. — On Panicum 
insulare (or maximum). 
St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1767). 


Phyllachora Randiae Rehm Hedw. 1897 p. 371 subsp. aculeatae 
Ferd. et Wge. subsp. n. 

Ascis cylindraceo-obovoideis, clavatis, ovoideis, omnino versiformibus, 
40—60 4 < 15—20y. Sporis oblongo-ellipsoideis, 12—13 4 =< 7—8yp. 
Ceteris typi. 

Ad folia viva Randiae aculeatae in insula St. Jan Indiae occidentalis. 
(Leg. Raunkier). 


St. Jan: Bordeaux 27. 2.06 (nr. 1742). 


te! OG 


Sphaeropsidaceae. 

Cicinnobolus. 

On different Oidia (4 different host-plants) we have found Cicinnobolus 
pycnidia. These were on an average 50—70¥y in length, while the 
breadth was much varying according to their more or less lengthened 
shape. The spores which appeared in long cirrhi (for instance 400 » 
>< 25 yw) were of a constant form and size (7—71/2 4 x 2'/2—3 yp). 
Hence the forms in question differ much from C. Cesatii De By., common 
everywhere in Europe on Oidium erysiphoides and O. Tuckeri (pyen. 25 
—35y long, sp. 2*/2—3y >< 1), and cannot belong to this species. 
As, however, the other Cicinnobolus-species are bound to special Oidium- 
forms (on special host-plants), and our host-oidia are not to be more 
closely determined, it would be objectionable to bring together these 
American forms with known European ones. On the other hand it will 
be wrong to create one or more new species only on scattered’ pre- 
parative findings, especially when the question is of a still mysterious 
and disputed organism as Cicinnobolus. 

In Sylloge Fungorum Cicinnobolus is not at all stated from America; 
Farlow and Seymour (A provisional host-index of the Fungi of the 
United States) speak of Cicinnobolus Cesatii De By. on ‘“‘various Kry- 
sibaceae’”’. 

St. Croix: Jolly Hill 30. 12.05 (nr. 1673 on Sida sp.), 1.1.06 (ur. 
1681 on Crotalaria retusa, ur. 1682 on Priva lappulacea); La Grange 
30. 12.05 (mr. 1674 on Cassia sp.). 

St. Jan: Cruz Bay 12.2.06 (mr. 1677 on Sida sp.). 


Darluca Filum (Biv.) Cast. Cat. Pl. Marseill. Sup. p. 53. — Parasitic 
on Uredineae. 

St. Croix: Jolly Hill 31.12.05 (nmr. 1818 on Puccinia Synedrellae). 

St. Thomas: Lovenlund 7. 12. 05 (nr. 1829 on Puccinia Synedrellae), 
Dec. 1905 (nr. 1802 on Puccinia Commelinae). 


Melophia Eugeniae Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 9. 

Stromatibus epiphyllis, innatis, applanato-convexulis, orbicularibus, 
rugulosis, usque 4mm. diam., aterrimis, nitidis, zonula angusta rufo- 
brunnea cinctis, in hypophyllo maculas convexo-depressas, dilute brunneas 
formantibus. Loculis in stromate singulo pluribus, immersis, applanatis, 
magnitudine varia, inferne strato nigrefacto limitatis, superne epidermidem 
convexam levantibus, nondum apertis. Conidiis allantoideo-filiformibus, 
falcatis, nonnullis vermiformibus, 6—13 wy x 1—1*/2y, hyalinis. 

Ad folia viva Hugeniae sp. in insula St. Thomas Indiae occidentalis. 
(Leg. Raunkier). 

St. Thomas: Lovenlund 10. 5.06 (nr. 1678). 


co, eee 


Pseudodiplodia Xylariae Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 10. 

Pyenidiis superficialibus dense gregariis, globosis, subconico-protractis, 
nonnumquam applanatis, formaque Roselliniam thelenam in memoriam 
revocantibus, membranaceis, 100—125 » diam., luteis. Peridio stratis 
circ. 5 minute-cellularibus composito, intimo conidiifero, ideoque conidio- 
phoris nullis. Conidiis oblongis, apice rotundatis vel ellipsoideo-subfusi- 
formibus, nonnumquam varie irregularibus, maturis 1-septatis, ad septum 
saepius leniter constrictis, guttulis 2—4 oleosis farctis, 61/2—8 = 21/4 — 
31/44, paucis superantibus, hyalinis. — Habitu primo obtuito fere Hwrotit. 

Ad clavulas Xylariae sp. in insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg. 
Raunkier), 

Alfred Moller remarks*) on Didymosporae Hypocreacearum: ‘‘Sac- 
cardo’s weitere Theilung dieser Formen in Hyalodidymae und Phaeodi- 
dymae bleibt zweckmiissig ganz ohne Beriicksichtigung. Denn die ersteren 
sollen ,sporidia hyalina vel olivascentia* und die anderen “sporidia fus- 
cescentia* haben; aber schon in der Gattung Nectria finden sich die ver- 
schiedensten Farbenabstufungen”’. 

The genus Pseudodiplodia, that surely is a conidial stage of a fungus 
of the family Hypocreaceae, most likely of Nectria, shows as to the 
spore-colour nearly the same character as this last named genus. The 
spore-colour is namely here going from hyaline over olive to ‘‘fuscus”’ 
(P. atrofusca (Schwein) Starb.). On account of this it is misleading, ~ 
when Lindau (in Engler und Prantl: Natiirliche Pflanzenfamilien I, 
1** p. 385) classes Pseudodiplodia among (Nectrioideae-Zythieae-)Phae- 
odidymae. After analogy from Nectria and owing to the supernumerary 
of the light-spored species it would be better to class the genus under 
Hyalodidymae; most correct it would be to place it under a group (Nec- 
trioideae-Zythieae-)Didymosporae quite without reckoning with the colour 
of the spores. 

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 1731). 


Hyphomyceteae. 


Chromosporium formicarum Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 11. 

Mycelio lignum cariosum penetrante, tenuissimo; conidiis in ramulis 
curtis acrogenis, pedicello hyalino secedentibus, globosis, guttulis oleosis 
1—3 (plerumque 1) repletis, 6—9 y diam., sub vitro aurantiaco-pellucidis, 
superficiem ligni pulvere luteo-ochraceo obducentibus. — Species habitatione 
praedistincta, cavernas a formicis in ligno carioso fossas totum obtegens, 
ibigue solum, non extra crescens. (Teste cl. Raunkier). 





1) Phycomyceten und Ascomyceten p. 82 (Schimper: Botanische Mittheilungen 
aus den Tropen, Heft 9). 


a2 oy = 


In insula St. Jan Indiae occidentalis. (Leg. Raunkier). 

The fungus above described was found in a brittled trunk, occupied 
by ants, and on the label is written: ‘‘Ant-nest with fungus-culture on 
the walls of the walks”. In reality there is good cause to presume that 
this fungus is cultivated by the ants. According to Raunkizr’s obser- 
vation all the ant-walks in the wood were covered all over with the 
brown-yellow layer of conidia and outside the walks the fungus was not 
to be’seen. This does not prove, however, that the fungus is cultivated 
which only becomes evident when we are comparing the case with Al- 
fred Moller’s investigations on the relation of certain ant-species to 
fungi!). His examinations prove that some ants (of the genus Atta a. 0.) 
know how to cultivate certain species of fungi and how to carry on the 
cultivation in quite a definite direction. Besides this they know how 
to weed the culture of all weeds consisting of foreign mycelium, bacteria 
and the like, consequently they are making these ‘“‘fungus-gardens’’ models 
of pure-cultures. Furthermore Meller’s experiments have proved that 
fungus-cultivating ants are eating nothing but their own fungus and have 
such a love of this food, that only on the point of starving they will 
try some other food. 

Comparing our here mentioned finding with these experiences it 
seems at hand to suppose that the ants, when they are putting up with 
the fungus, are finding their account in it. — We are to suppose that 
the conidia of the fungus that are so to speak stuffed with oil are to 
the ants a good article of food. (Compare the oilrich ‘“Kohlrabihaéufchen” 
in the South-American ant-species’ fungus-gardens). 

St. Jan: America Hill 19. 3.06 (nr. 1782). 


Chromosporium pachyderma Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 12. 

Conidiis globosis, subglobosis angulatisve, episporio usque 4 y in- 
crassato, 15—20 yw diam., viridi-pellucidis, supra lignum decorticatum 
crustam tenuem, aerugineam, late effusam formantibus. Mycelio par- 
cissimo, conidiophoris nullis. 

Ad lignum decorticatum in insula St. Croix Indiae occidentalis. 

St. Croix: Cresquis 4.1.06 (nr. 1639); Jolly Hill 16.1.06 (nr. 1647). 


Fumago vagans Pers. Myc. Eur. I, p. 9. 

This fungus appears, at it seems, often in The Danish West Indies 
on many different plants; most richly developed we found it on Mangifera 
indica, but just here it was also noted that the trees in question were 
“infested with plant-lice in the top’. We have noted all the known 
forms of fructification of the fungus with the exception of simple conidi- 





1) Alfred Moller: Die Pilzgirten einiger stidamerikanischen Ameisen in: 
Schimper: Mittheilungen aus den Tropen. 


£5 Oe = 


ophores (in other words: long and short pycnidia, coremia, chlamy- 
dospores and in a few cases perithecia: nr. 1656 perithecia without 
contents, nr. 1768 Capnodium sp.). 

St. Croix: Jolly Hill 20.12.05 (nr. 3115 on Wedelia buphthalmoides), 
26.12.05 (nr. 1671 on the same plant). 

St. Jan: Coral Bay (Vrieses Bay) 13.3.06 (nr. 1770a on Cordia sp.?, 
nr. 1770b on Croton sp., nr.1770c on Elaeodendron xylocarpum). 

St. Thomas: Crown 9.5.06 (nr. 1762 on Piper medium); Loven- 
lund Dec. 05 (nr. 1768 on Mangifera indica). 

Locality: unknown (nr. 1656 on Mangifera indica). 


Heterosporium repandum Ferd. et Wge. sp. n. Pl. Il, fig. 13. 

Caespitulis singulis dense gregatis, intricato-confluentibus, indeque 
faciem mycelii ramulos late obtegentis praebentibus, atris. Conidiophoris 
simplicibus vel parce ramosis, septatis, incremento sympodiali flexuosis, 
usque 250 long. x 5—6y crass., fuligineo-fuscis. Conidiis cylindricis, 
utrinque rotundatis, constanter 3-septatis, ad septa non constrictis, 21— 
28 uw x< 5'/2—7 yp, paucissimis paululum infra ultrave, nonnumquam gut- 
tulatis, fuligineis, distincte verrucosis. 

Ad ramulos siccos indeterm. in insula St. Thomas Indiae occidentalis 
(Leg. Raunkier). 

St. Thomas: Lovenlund 16.12.05 (nr. 1658). 


Oidium Cyparissiae Syd. Hedw. 1897 p. 163. 

St. Croix: La Grange 30. 12.05 (nr. 1672 on Euphorbia sp., nr. 
3068 on Euphorbia pilulifera(?)). 

St. Thomas: Lovenlund 14.12.05 (nr. 1676 on Euphorbia sp.). 

Oidium. 

On many host-plants we have found indeterminable remainders of 
oidium-chains and mycelium being constantly without perithecia. As a 
rule the measures were the same as said for Oidiwm erysiphoides Fr. 

St. Croix: Jolly Hill 1.1.06 (mr. 1680 on Phaseolus semierectus, 
nr. 1681 on Crotalaria retusa, ur. 1682 on Priva lappulacea), 3.1.06 
(nr. 1675 on Cosmos sp.), 17. 1.06 (nr. 1843 on Rhynchosia minima), 
23.1.06 (nr. 3082 on Elephantopus spicatus); La Grange 30. 12. 05 
(nr. 1674 on Cassia sp.). 

Periconia atra Cda. Ie. I, p. 19. — On Saccharum officinarum. 

St. Croix: La Grange 5.1.06 (nr. 1659). 

Physospora rubiginosa Fr. Summ. Veg. Scand. p. 495. — On bark. 

St. Jan: America Hill 17.3.06 (nr. 3020); Caroline 12. 3.06 (nr. 
1640); Coral Bay 12.3.06 (nr. 2931). 

Pucciniopsis Caricae Earle. Bull. New York Bot. Gard. 1902 
p. 340. — Vide Pl. Il, fig. 14. 


ee 


The very rich material of this fungus has made it possible to give 
some additions to the diagnose of this species (I. c.) made after the last 
stage of the development of the fungus (compare: ‘‘On decaying leaves 
of Carica Papaya’). — On the green leaves the infection is very con- 
spicuous because they are speckled with plenty of until 3 mm. broad 
spots which are glaring yellow-white, especially on the over-side, while 
on the under-side they will soon be filled by the outbreaking sporodochia. 
These are from the beginning brown-yellow, ceraceous, but by and by 
they are always becoming brown-black. The spores from our specimens 
were as a rule one-celled, and many of these were seen germinating 
with until 3 germinative hyphae (see the figure!). Hence cross-walls are 
not always to be found. In our specimens they were upon the whole 
rare and indistinct. After this Pucciniopsis Caricae is very closely related 
to the genus EKpidochium Fr. — The longest spores were measured 
to 27 pn. 

St. Thomas: Lovenlund 10. 5.06 (nr. 1787). 


Stilbum (Stilbella Lindau) Heveae (Zimmerm.) Sacc. et P. Sace. 
Bull. Inst. bot. Buitz. 1901 p. 21. This pretty hyphomycetous fungus with a 
shining ruby-coloured base is described from Buitenzorg, Java, found on Hevea 
brasiliensis, As all characters exactly agree and the fungus is upon the 


whole very characteristic there is — even if our specimens reached until 
2mm. in height (while about 1 mm. for the Javanian) — no doubt about 
the species-identity of the two forms. — On stumps of wood. 


St. Thomas: Crown 1.12.05 (nr. 3080). 


Stilbum (Stilbella Lindau) Karstenii Sacc. Karsten in Hedw. 1889 
(sub. nom. St. nigripes). Conidiophores most single, sometimes bifurcated. 
— Together with Sphaerostilbe intermedia nobis on all finding-places. 

St. Jan: Caroline 5.3.06 (nr. 3105). 

St. Thomas: Crown 1905 (nr. 1697); Lovenlund 17. 12. 05 (nr. 3074, 
nr. 3078). 


Trichoderma lignorum Harz. Einig. Hyph. p. 29. 
St. Croix: Mount Stewart 16. 1.06 (nr. 1660 on Poria sp.). 
St. Jan: Debt 10.3.06 (nr. 1642 on wood). 


Tuberculina persicina (Dittm.) Sace. FI. ital. t. 964. — Parasitic 
on Puccinia Raunkierii nobis, especially in the aecidia, that will get 
transformed into purple-coloured sclerotium-like bodies, but also in the 
uredo- and teleutospore-heaps. 

St. Thomas: Lovenlund Dec. 05 (nr. 1832), 10.5.06 (nr. 1819, 
nr. 3066). 


Boranisk TipsskrirtT. Bp. 29. PLATE I. 





— 
Geese - i - P 
“-. 
t s 
Lf 
: 
5a 
/. 


+ A cay 





O. Winge del. 


1. Puccinia Raunkiewrii. 2. Asterina Coccolobae. 3. Nectria grammicospora. 
4. Nectria setosa. 5. Sphaerostilbe intermedia. 6. Hypoxylon St. Janianum. 


’ 
7 re 
marae | 
. a 
~ 
i 
¢ 
. 
\ 
ng 
i) 
j 
‘ 
i 
é 
> 
a 
) 
i 
6 


is : mu Pn 
PM Sah 7 » | 
I ae wee 72 -*\ 


\ 4 s r 
a) ‘ eae) tr | eS 


a8 eh aa * 
ates 
a - 
at ae 
-— b- : 
sme 
i 
_ rn) 
a ie 
a 


Men rein | 






y 


1 


Boranisk TIDSSKRIFT. Bp. 29. PLATE II. 








O. Winge del. 


1, Nummularia cincta. 2. N. dura. 3. Rosellinia metachroa. 4. R. St. 
Cruciana. 5, Xylaria appendiculata. 6. X. lignosa. 7. X. sessilis. 8. Phyl- 
lachora conspicua. 9. Melophia Eugeniae. 10. Pseudodiplodia Xylariae. 
11. Chromosporium formicarum. 12. C. pachyderma. 13. Heterosporium 


repandum. 14. Pucciniopsis Caricae Earle. 





Soe ess 


Mycelia sterilia. 


Sclerotium vulgatum Fr. Obs. I, p. 204. Sclerotia yellow, c. '/2 
cent. diam., globose or irregularly parted in short rounded branches. — 
On human excrements. 

St. Thomas: Lovenlund 17.12.05 (nr. 3114). 


go 19 


ID OT Oo Lo 


5) 


el anni aealllll aaiii el 
IP C0 SOE a 





Explanation of the plates. 
Plate I, 


Puccinia Raunkieriit. a. Habitus of the fungus on Rivina humilis 
The stems are deformed by the aecidia; on the leaves sori of teleuto- 
spores ®/s, b. Aecidiospores, c. Uredospores, d. Teleutospores. (hb, c¢, 
Oucircse 0): 

Asterina Coccolobae. Ascus °*|1. 

Nectria grammicospora. a. A bundle of young asci, b. A ripe ascus (an 
ascospore has accidentally been separated from the other ones), c¢. Con- 
idiophore. (a. b, ¢ 37/1), 

Nectria setosa. a. A young ascus °/,, b. A ripe ascus °7/1, ¢c, Asco- 
spores 7°/;, 

Sphaerostilbe intermedia. a. A stroma with perithecia and conidiophores 
Six, b. Ascus cire. °°l1, c. The upper part of a ripe ascus, d. Ascospores 
Girne. oor 

Hypoxylon St. Janianum. Ascospores °7°/1. 


Plate II. 


Nummularia cincta. a. Ascus *#°l1, b. Ascospores |. 

Nummularia dura. Ascospores, highly magnified. 

Rosellinia metachroa. a. Ascus *4°l1, b, Ascospores °7°/1, 

Rosellinia St. Cruciana. a. Ascus *7/1, b. Ascospores 4°°/1. 

Xylaria appendiculata. a. Ascus #1, b. Ascospores 7°)1. 

Xylaria lignosa. Ascospores cire. 7°/1. 

Xylaria sessilis, Ascospores cire. °7°/1. 

Phyllachora conspicua. a. Habitus of the fungus on a leaf of Jac- 
quinia armillaris *le, b. Asei circ. °°°/1, ¢. Ascospores *4°/1. 

Melophia Eugeniae. a. Habitus of the fungus on a leaf of Hugenia 
sp. ®le, b. Conidia §*°/;, 

Pseudodiplodia Xylariae. Conidia **°)1. 

Chromosporium Formicarum. Conidia **°)1. 

Chromosporium pachyderma. Conidia *7°/1. 

Heterosporium repandum. a. Conidiophores, b. Conidia (a, b **°/1). 
Puceiniopsis Caricae Earle. a. Longitudinal section through a stroma 
(magnified), b. Conidia, partly germinating (highly magnified). 








21—8-—-1908, 


On amphicarpy in Sieglingia decumbens (L.) 
and Danthonia breviaristata (Beck). 
By 
E. Lindhard. 


In the autumn of 1907 by examining the development of the 
shoots of Steglingia decumbens I happened to find subterranean 
developed seed on this plant. As this amphicarpy seems to be 
general in S. decumbens, and as far as I am aware has not been 
known before, I shall here briefly state what I have observed about 
the phenomenon. 

In a paper published in the ,Oesterreichische botanische Zeit- 
schrift* 1906, E. Hackel, Graz, makes account for what is known 
about cleistogamy in grasses. He states that at present about 67 
species with cleistogamous flowers are known. These divided into 
four groups he characterizes in the following way: 

Group 1. ,Fakultativ kleistogame Arten (p. 87). Neben chas- 
mogamen Individuen finden sich seltener oder haufiger, bisweilen 
selbst vorwiegend kleistogame, welche jedoch keine besonderen 
Anpassungen an die Kleistogamie aufweisen. Ihre Antheren und 
Lodiculae sind nicht oder nur unbedeutend kleiner als an den 
chasmogamen Individuen‘. 

Group 2. ,Dimorphe Arten (p. 145). Jede derselben hat sich 
in zwei streng gesonderte Formen gespalten, die sich in der Aus- 
bildung der Antheren und Lodiculae, manchmal auch in der Zahl 
der ersteren, nicht selten auch in dem Verhalten der Infloreszenz 
unterscheiden. Die chasmogame Form mit grossen, linealischen 
austretenden Antheren, Lodiculae von normaler Grésse und zur 
Bliitezeit offener Infloreszenz ist meist die seltnere; die kleistogame 
mit sehr kleinen, ovalen Antheren, rudimentaéren oder ganz fehl- 
enden Lodiculae und vorwiegend geschlossener Infloreszens ist meist 
haufiger*. 


as OP 


This group includes S. decwmbens the common form of which as 
proved by Koernicke 1890 (p. 146) is cleistogamous, but which also 
has a marked chasmogamic form described by Hackel 1902 (p. 146). 
Both authors only speak of the ordinary epiterranean panicle. 

Danthonia breviaristata too has a chasmogamous and a cleisto- 
gamous form. Vierhapper (pag. 146). 

Group 3. ,Arten, von denen bisher nur kleistogame Individuen 
beobachtet wurden (p. 149)*. 

Group 4. ,Amphigame Arten (pag. 180). Jedes Individuum 
erzeugt sowohl chasmogame als kleistogame Archen in gesonderten 
Infloreszenzen, die chasmogamen in einer endstandigen Rispe, die 
kleistogamen in seitlichen, von den Blattscheiden ganz oder fast 
ganz verhiillten Rispen oder endlich an der Spitze grundstandiger 
Auslaufer, die in den Boden dringen‘. 

Group 4 includes about eight species of which especially two 
deserve attention on this occasion. The first is Amphicarpus Purshii 
a native of America described by Pursh as early as 1814 (p. 82). 
The primary inflorescence in this plant is chasmogamous, but is said 
not to develop ripe fruits. At the base the culm sends out very 
slender, subterranean stolons ending in a single, cleistogamous, spi- 
kelet, which is fertile. 

In Chloris clandestina (Scribn. & Merrill) the chasmogamous and 
cleistogamous inflorescence differ if possible still more than in Am- 
phicarpus. The chasmogamous spikelets in the terminal panicle res- 
emble the general Chloris type; they produce seed as usual. But 
from their bases the culms extend runners creeping along the 
ground not rooting and not intruding in the soil; These runners 
send out two rows of branches and subbranches some of which 
end in a pale, solitary, cleistogamic spikelet which differs in every 
character of shape from the spikelets in the terminal panicle so 
much, that if you did not see them rise from the same root you 
would not place them in the same species not even in the same 
genus, Hackel says. 

To these two amphicarpous species I can add Steg- 
lingia decumbens. 

As for the specimens examined (altogether some two three 
hundred culms) they have been collected on Amager Faelled at 
Copenhagen, at Loenstrup in the north west of Jutland and at 
Ring Sjoen in Sweden. In the amphicarpous tendencies the plants 
from these far apart places seemed quite alike. 


5 Gap 


S. decumbens grows in rather open tufts; the first shoots 
starting extravaginally 1 to 5 ctm. below the surface of the soil 
and ascending in a skew direction. The shoots grow slowly; in 
the first year reaching the surface and sending out a few leaves, 
in the next developing a bunch of leaves and sending out roots 
and new shoots from the lower nodes, and in the third year de- 
veloping the flowering and fruiting culm. The internodes deve- 
loped in the first two years, 10 to 15 in number, are short, 
generally 1mm. in length. From these short internodes the vege- 
tative shoots start; then in the flowering season 4 to 5 prolonged 
internodes are developed speedily increasing in length from the 
first to the last, which carries the terminal panicle. 






































Fig. 1. 4, a culm of S. decwmbens, the lower part covered with withered sheats. 
B, the same after the sheats have been removed, a and b prophyllum 
inclosing the spikelet. Natural size. 


At the base of the first feebly prolonged internode is situated 
a big intravaginally developed- bud inclosing and completely co- 
vering a rather reduced spikelet which usually gives fully deve- 
loped seed (fig. 1). 

This subterranean inflorescence — or ,floral bud* — is, I 
suppose, generally developed at the same time as the terminal 
inflorescence and is very seldom missing; only in culms shooting 
late in the autumn I have sometimes searched it in vain. 


Shoots in the assimilating state without prolongated internodes 
very seldom contain subterranean floral buds. I have examined a 
lot and only in some two or three cases I have succeeded in finding 
one (fig. 2). But in some other cases I have 
at the base of the culm found: 1) an old 
bud brownishly coloured from the humus in 
the soil, 2) then again after about 5 short 
nodes at the base of the first prolongated 
internode a fresh looking yellowish bud, both ~ —-- 
of them with fully developed seeds (fig. 3). 
The explanation of this might be, that the 
first floral bud was developed in autumn in J 
the year before the prime panicle and the fig, 2. Lose enoat ae 
other at the same time as this. S. decumbens showing a 

Not seldom two or three such buds are oral bud, a. Old sheats 
found in succeeding nodes on the same culm, a ae aa i 
then the one or two uppermost usually do 

| 





not give fully developed seed. A very funny 
exception shows fig. 4 in which every prolon- 
gated internode in the culm produces a more 
or less complete inflorescence. The solitary, 
stalked spikelet in the second uppermost node 
makes a kind of transition between the nor- ! 
mally developed and the subterranean in- PL 

florescence. ee) 

The floral buds have a length of 5—13 Fig. 3. S. decumbens. 
mm. generally about 7 mm. The bud con- ee ea ie 
6 showing floral buds of 
sists of the two-keeled prophyllum, which  gifferent age; a, old 
has a single row of hairs along the upper part brownish bud, b and c, 
of the keels, and a small spikelet. young yellowish buds. 

In the spikelet itself glumae are missing, Malanalsslze 
but paleae fully developed; they are pale in colour, the lower 
without marked nerves, the upper two-keeled, but both much alike 
vegetative subterranean budbracts in substance. 

The spikelet is one- or two-flowered; in one-flowered spikelets 
rudiments of a second flower are often found. 

The plane in which the spikelet is arranged seems to be the 
ordinary one in Sieglingia, rectangular to the plane in which the 
leaves in the main culm are placed. But the position of bracts 
and seeds is often skew and twined, so much so, that it is difficult 





i ee 


to make out the typical plan. Fig. 5 (p.31) shows the diagrams most 
common. 

The seeds vary much in size and shape, 
most subterranean seeds however are bigger than 
those of the terminal panicle. 

Seed is to be found abundantly in autumn 
beneath the mouldering sheats in old stubbles as 
well as in new. I never found it germinating in 
the field, but K. Dorph-Petersen, director of 
the Danish seed controll station, has been kind 
enough to test it in the laboratory. For this 
purpose two small samples of seeds were col- 
lected from plants growing in the same place, 
one sample of the common epiterranean seed 
and one of the subterranean seed. Both sam- 
ples sprouted rather slowly; in the course of 
a month about 50 per cent germinated but no 
difference in rapidity of germination was ob- 
served between the two samples. From this it 
becomes certain that the amphicarpous seed is 
vital as is the common seed. 

At the top end of the fruit between the enve- 
lopping bracts I found a dried-up, two-branched 
stigma and one or two emptied anthers, the last 
not more than about 0,1 mm. in length. In 1908 
pollen were found in young anthers. 

Danthonia breviaristata (Danthonia calycina 
>< Steglingia decumbens) is a hybrid as shown 
by F. Vierhapper?). 

Of this hybrid I have examined a dried spe- 
i ee See cimen kept in the botonical museum at Copen- 
buds, e secondary in- hagen but matched, identified and labelled by 
ree ee Vierhapper himself. It has been collected at 
ranean type; allwere the beginning of the flowering state which makes 
Soe hehe cals it difficult to see the difference between floral 

buds and vegetative ones in the basal parts of 
the plant. I examined two buds, situated as in S. decumbens and 
much alike these. In one of these I found a flower, which had a 
two-branched stigma and two anthers not quite emptied for pollen. 








1) Oesterr. bot. Zeitschr. 1903 p. 225. 


De Se a = 


And from this it becomes evident that Danthonia breviaristata 
with regard to development of subterranean inflorescences behaves 
as Sieglingia decumbens — or in other words that this grass too 
is amphicarpous'). 





Fig. 5. S. decumbens. Diagrams of buds, A, with two flowers. B, with one 
flower, a prophyllum, b lemma, ¢ palea, d seed, e germ., f rudiment of a 
second floret. 


In my rescarches Dr. CG. H. Ostenfeld and Mr. K. Dorph- 
Petersen have assisted me in several ways, for which I[ here ex- 
press my best thanks. 





1) Lately Agnes Chase has discovered alike cleistogamous spikelets in the 
genus Triplasis Beauv. (Bot. Gazette 45: 185—136, February 1908.) 








Nogle Undersogelser over 
Luftens Indhold af Svampekim. 


Af 
Ove Rostrup. 


Over de i Luften sveevende Mikroorganismer er der i Tidernes 
Lob anstillet mange Iagttagelser. Af danske Arbejder paa dette 
Omraade er det mest omfattende de af Professor Emil Chr. 
Hansen anstillede ,Undersggelser over de Organismer, som til 
forskellige Tider af Aaret findes i Luften i og omkring Carlsberg, 
og som kunne udvikle sig i @lurt* (Meddelelser fra Carlsberg 
Laboratoriet, I. Bd. S. 185 og 381). 

Disse Undersggelser, der fandt Sted i Aarene 1878—80, fore- 
toges i de fleste Tilfeelde paa den Maade, at der enten henstilledes 
Kogeflasker med vid Hals (a 1/4 Liter, ?/s fyldte med Neringsveedske) 
eller cylindriske Beegerglas (rummende 1 Liter og ligeledes 2/3 fyldte) 
hyppigst i 48 Timer paa de Steder, hvor Luftens Indhold af Orga- 
nismer onskedes undersggt, eller der paa disse Steder blev aabnet 
Vakuumskolber (rummende 1/2 Liter med c. 150 Kub. Ctm. Neerings- 
vedske og i Stand til at indsuge c. 350 Kub. Ctm. Luft). Neerings- 
veedsken var i alle Tilfselde steriliseret Olurt, og Kolberne eller 
Glassene blev efter det bestemte Antal Timers Forlob lukkede og 
henstillede i en Thermostat ved 25° eller — ved de senere Under- 
sogelser — paa Hylder i Arbejdsveerelset, da den hajere Tempe- 
ratur i Thermostaten havde vist sig ungdvendig. 

De af Prof. Hansen fundne Organismer kan naturligst deles 
i 3 Grupper: 1) Bakterier, 2) geragtigt spirende Svampe (zgte 
Gersvampe, de saakaldte ,Torula-Former* o.1.) og 3) med Myce- 
lium forsynede Svampe. Af Bakterier fandt Hansen: Bacillus 
subtilis, B. ruber, Bacterium Kochii, B. Carlsbergense, B. pyriforme, . 


ee 


B. aceti, Sarcina sp. og smaa Stavbakterier, af Gersvampe: 
Saccharomyces cerevisiae, S. ellipsoideus, S. Pastorianus, 8S. Myco- 
derma, S. exiguus (?), S. glutinis samt en rod Saccharomyces-Art; 
endvidere baade farvelose og rode ,geersvampelignende Celler‘, 
»Chalaralignende Celler* og ,Torula-Former*‘. Af Svampe med 
udviklet Mycelium omtales folgende Arter, ordnede efter Hyppig- 
heden (Tallet i Parenthes angiver, i hvor mange Analyser vedkom- 
mende Art er funden): Cladosporium herbarum (256), Penicillium 
glaucum (194), Dematium pullulans (188), Botrytis cinerea (81), Mucor 
stolonifer (37), M. racemosus (24), Aspergillus glaucus (15), Otdiwm 
lactis (15), Arthrobotrys sp. (7), Penicillium cladosporioides (5), 
Mucor Mucedo (2), Aspergillus fumigatus (1), Dendrodochium sp. (1) 
og Monilia sp. (1). Endelig fandtes i 202 Analyser ubestemmeligt 
Mycelium uden Fruktifikation. — 

De Undersegelser, hvis Resultater er samlede i omstaaende 
Tabel (S. 34—37), har jeg foretaget i Aarene 1903—04. Frem- 
gangsmaaden var den, at jeg paa de Steder, jeg onskede at under- 
soge, aabnede og i 15 Minutter lod henstaa Petriskaale (Diam. 
c. 9 Ctm.) med et tyndt Lag @lurtgelatine eller Afkog af Aubler 
eller Svedsker med Gelatine. Jeg havde altid ladet Skaalene staa 
nogle Dage, efter at Gelatinen var heeldt i, for at konstatere, at der 
ikke allerede ved denne Proces var sluppen nogen Svampespore 
ind, og Skaalene transporteredes til og fra Observationsstedet om- 
hyggeligt indpakkede i 2 Lag steriliseret Filtrerpapir, saa Faren for, 
at nogen af de fundne Svampe ikke skulde stamme fra Luften paa 
det Sted, hvor Skaalen aabnedes og henstod aaben, er meget ringe. 
Da de nevnte Substrater er en af Svampe meget yndet Neringsbund, 
tor man vistnok formode, at saa godt som alle de opfangede levende 
Svampesporer er komne til Udvikling. Jeg skal i denne Forbindelse 
nzevne, at af de talrige Svampearter, hvis Dyrkning i Olurt jeg har 
forsogt, har kun en eneste Art: Sepedonium chrysospermum (Bull.) 
Fr. haardnakket veegret sig ved at spire. Undersogelsen af de frem- 
komne Svampetuer foretoges som Regel efter c. 8 Dages Forlab, i 
hyilken Tid Skaalene henstod i et Skab ved almindelig Stuetempe- 
ratur. — 

Som det ses af Tabellen, optraadte der kun Bakterier i 4 
af mine Kulturer'), og i alle 4 Tilfeelde var det smaa Stavbak- 





1) Grunden hertil maa sgges deri, at den anvendte Gelatine ikke er saa gunstigt 
et Substrat for Bakterier som for egentlige Svampe. 
Botanisk Tidsskrift. 29, Bind. 33 




















Sigh @| Bat agiel 2] ale 
A Fe), ale lal eae 
Si tereah | or Nees 2/ 8| S| 2/5 
Sted Dato | 5| 2| 3|-2{3 B) 2.8) 2] 3 
3o| 3| @| wre | | & | a | bo 
g f| 3| SiS] .| 2 8 
Aol 2) ee eee in" = = 
5 evlee ase | hyiat) Ualie 
e| | leie"|e|2 é 
1. Verelse i Kobenhavn... | 27/11 03 2 1 1 
2. — ess aT ats 
a — - 8lie - RK A 
4 ai rane | Whe - wk 2 2 
D. ae 3 alae a= 2 Ze 
6. = = lie - 1 
‘Ae = = Wao - a4 
8. - aa 7114p = 1 
ony = 22) tame 1 
oT = = 51, 04 f 3 
11. 7 om Stee 3 16 
12. = — 8], os 9 
ls -- , - i 4 
14. sae “a ial as aaa od igs 
LOS ae = le - 5 30 
16, - = lo = ae 9 
Nite — = eae 1 13 
18. = == Agi = ae 
IS) — ay: By fs = 1 
20. Ty = 24a +) - ne 1 
21. ~ = Blo - i vs 
22. ~ = Sigs i 
2a. = = 5 - 1 
24. — = 6g io 
25. -— — 13), - 4 1 
26. - — 19]5 = 6 
QT. = Ba Ei Me 29 
28. eu ae wove) ye 
29. -- = Ce 1 
30. — = eels 
ay — a Nef ae 
32. = te ep a A 
33. — = Siar 9 
34, ar wr | He oe om S70 | 
315, — = cP 9 1 
36. = =) fe lea un 
37. — — ANE AS 1 
38. — a 4 
39. = = ahi esa 2 
40. _- = Teall \ 26 








Ved aabent Vindue. 





















































candidum Lk. 








Citromyces tuberifer n. sp. 





Monilia candida Bon. 










Koningi Oud. 








bo! 





id Pa iad 


T alt 


a ia SS ES SS IN Si A 


21 


ae) 


rc 


AHP A NNMOHOHDOHA A HeEe HMA WDOWM HDL 








IOLII}YLYARYS 








vantpeoAqT 4P[OH 








(aj10s) — — _- 








3* 





| 
| 


(ape) — 





(opraty) 
Jeyjeodouy epuesds 454.5v1e4 


N 





sajyaoXumoydAy] auAerysaqy) 





‘ds — 








‘WJ ummesor wmMtiueEsny 








‘ds pies}, y 











‘ds umtodsoseyy 





zieyy wNtedse umiIpeporyosrty, 


‘ds umirodsopryy 





Ani 


- |e 








“90°G (‘sa.q) 
‘Seproiodsopels worpuapoulso py 








‘epy evaye sXrjoqAqarys 





“Ag ap suepnytad urmnryeurag 














oyreg oursrny eLie[nueyer) 


t= 





(pray) ds — 





‘Ylog umiyteyey 





‘uog umonry[s = 





‘uog UMAqefepmed UINIT[III}I0 4 








‘ds eroydorpurpsry 





‘Slog Raroul sijArjog 


‘ds umipio 





Ld ei 































































































| 2) eee alé 
E g = A \s 5 3 * rs 4 - é gio 
eS n |— mee | se bl] A) CS odes 
d| 2] *| g/s S| 8] #| 8) 8/3) 8] S12 
Sted dato |e] | ele | | al ele| zl Z| 3) al els 
ey ale] Peal | S17) )" 1 S17 lee 
e| | @| (cele! 2 BE) | 2| ale 
f| | [ae la) é| jel al 
41, Verelse i Kobenhavn!)... || 8/5 04 apt 
42. oa — bal fa vy 10) . 
43, — — } et ieee 3 We 
44. — — 3 2/3 - Bi 
45, _ — 16), - 1 
46. — = 1/9 - 
47, ~- — 4]g - LAte 
48. — — 20g aA esd 
49. _ — 2/g = 1] ae | 
50. -- — 2lg = a 
51. = —— Tho - Bats fee Sulu 
52. a -— ? Te ~ ee 
53. Have i Kobenhavn 9/12 03 eile ale 
5A. _— — 16li9 - il Ba 
55: — _ 315 04 BA es 
56. — Aue By hi 
aa — i lg = sas ea ee 
58. — -- = Deco aoe 
59. _— — Sly - P| nee lee ee 
60. ~ — Fe =| 3) a 
Gitte) i =: Ws - | 1 ae Z| 
62. Sondermarken 1/119 0 ‘2 a Se . 
63. -- fe eee tee = il if 2) . 
64, Eng ved Flaskekroen... || 2°/5 04 
65. — : Mel gy = 7s Se ‘Fils 
66. Jegersborg Dyrehave... || 2%/s3_ - 2 2 sn 
7. — — 8/3 04 ie 1. | 22 a) 
nae =! hao - 1 88 | 
69. Ermelunden Blo = araine ql 
70. — 231, 05 2). : 
71. Lyngby Mose 1s O04 8] . 
72. Hareskov Yq = 44). 
73. Gelskov al Cle |e “A 7 Se 
74. Orholm lg - | 2 8 Ba? ie 
75. Slagslunde Skov Wo = 4|. 
76. Boserup Skov 12), - 
77. | en Jernbanekupé 6), = ne a he 
78. Paa et Dampskib 4 lio - 1 3] . 
Tilsammen . 3 | 197) 2) 1111) 8 | 2 | 4 | 4 1360 7 aba 





1) Ved aabent Vindue, 



































eae; gees 





Talt 


36 
16 
314 


45 


76 
48 








IOTIOJYLYARIS 





umrpe9AW ¥PlO9 


LO} 


Bla: 
10\5... 





(e408) — — -- 


(apga) — — — 


(@pta 
Ja[jaodouy epusstds 7SrySe1ey 











oR | 


ao) 


16 


nN 





rajyaoAuOydAPT autaarysaqy 





‘ds — 








*y7 Umesor wniresny 





‘ds elie}, y 





‘ds wuntodsos9e pt 


1 





ziey unsedse wnrpepsoypt4y, | 








‘ds umntiodsopey) 


3 


4 





"298 (‘Sa.1q) 
saprorodsope]) worpuapouLtoyy 


oN) rs 


2) 21) 8 
12 
c. 300 


15 


Sd ale 


10| 14 i 


18| 29) 


18 





‘epry eaze sXkajpoqAqorys 





“Aq op sueynyind unyeuaq 


21 
1 





OVIeS BaUISI[NF elIepnus}Ry) 








(ptaq) ‘ds — 











Ylog, WINTy110}e] = 











‘dog umonels _- 








‘Og WNAqe[epuRd UNI] [IOI}A0 A 





‘ds vioydoapurAry 











‘sIaq valeur sijArjog 














‘ds mmIpio 


78 
114 
26 
153 


| 


8 | 1916 


13} .. 
10] 5 








6 
23 1193] 25 | 1 (167 


27 

TO}. 

£5)... 
1 


1 





1 


10) 26 


357 |512| 64| 7 


16| 40) 1 
21) 18) 2 


Ales 
18 
1S.) 99) |e 


1 


1 


1 





ee} 18) 1 


Lo eee 


terier. Derimod var ,gweragtigt spirende* Svampe over- 
ordentlig hyppige. Om der blandt disse fandtes egentlige Geer- 
svampe, Saccharomyceter, eller det udelukkende var de af Gerings- 
fysiologerne med det meget uheldige Navn _, T’orula-Former‘ *) 
betegnede e. 1. Svampe, kan jeg ikke sige, da kun en Del af de over 
200 fundne Koloniers Evne til ved Kulturer paa Gibsblokke at danne 
Endosporer blev undersggt, og dette i alle Tilfeelde var med negativt 
Resultat. At der 1 mine Kulturer, der i intet Tilfeelde stammede 
fra nogen Frugthave, heller ikke vilde findes saa mange Geersvampe 
som i Prof. Hansens, der for en stor Del hidrorte fra Frugthaver, 
hvor Kolberne var opstillede under fruktificerede Vinranker, Stikkels- 
beerbuske, Kirsebeer- og Blommetreeer, kunde man jo paa Forhaand 
vere sikker paa. De forefundne Kolonier af geragtigt spirende 
Svampe var hyppigst hvide, men ro@dfarvede Kolonier var ingen- 
lunde sjeldne, og en enkelt Gang optraadte sortfarvede Kolonier. 
Cellerne var ret forskellige med Hensyn til Storrelse og Form: 
kuglerunde eller mere eller mindre langstrakt ellipsoidiske. 

Langt hyppigere end Bakterier og geragtigt spirende Svampe 
optraadte i mine som i Prof. Hansens Analyser ,Skimmel- 
svampe*. Ordnede efter Hyppigheden er Rekkefolgen i Begyn- 
delsen den samme i de 2 Fors@gsreekker: Cladosporium sp. + Hormo- 
dendron cladosporioides*), Penicilliwm glaucum, Dematium pullulans, 
Botrytis cinerea; men hermed herer Foelgeskabet op, og der er ret 
store Forskelligheder mellem de i ovrigt af os fundne Floraer. Mest 
igjnefaldende i saa Henseende er den hyppige Forekomst i Hansens 
Analyser af Rhizopus nigricans (= Mucor stolonifer) og Mucor 
racemosus, som jeg kun fandt 1 nogle ganske faa Prover, og den 
7 Gange optredende Arthrobotrys sp., som slet ikke er forekommet 
i nogen af mine Analyser, hvor derimod Trichocladium asperum, 
Mucor spinosus og Macrosporium sp. indfandt sig henholdsvis 12, 
7 og 6 Gange uden nogensinde at optrede hos Prof. Hansen. 

Til enkelte af de fundne Arter skal jeg knytte nogle korte Be- 
meerkninger : 





1) Med Navnet Torula betegnede som bekendt Persoon (Synopsis methodica 
fungorum p. 693) i 1801 nogle ganske andre Svampe, nemlig morktfarvede 
Skimmelsvampe med Konidierne i lange Keder; af denne Slegt er der nu 
beskrevet langt over 100 Arter. 

2) Her slaaet sammen, da Greensen mellem Cladosporium herbarum og Hormo- 
dendron cladosporioides neppe er trukket ganske ens af Prof. Hansen og 
mig; ifolge nogle Forf. udgor de jo ogsaa kun én Art. 


EBs oe 


Sordaria fimicola (Rob.) Ces.:et de Not. Denne Art naaede 
ikke til Fruktifikation i den Petriskaal, hvor den oprindelig frem- 
kom som et goldt Mycelium, men dette golde Mycelium var et af 
de faa, som ved lengere Tids Dyrkning i @lurt i en Freudenreich- 
kolbe naaede til fuld Udvikling. Efter at der hurtigt var bleven 
dannet et tykt Tseppe af Mycelium paa Overfladen af Urten, 
begyndte dette at krybe op ad Kolbens Sider, og efter nogen 
Tids Forlab fremkom der ved den gverste Rand ec. 1!/2 Ctm. 
over Neeringsveedsken en Krans af talrige Perithecier med modne 
Ascosporer. 

Phoma sp. Anbragtes lidt af Myceliet af denne Art midt i en 
Petriskaal med Mlurtgelatine, bredte det sig hurtigt over hele Skaalen, 
og der fremkom ikke lenge efter talrige, noget fladtrykte Pyknider, 
jevnt spredte over hele Overfladen, indeholdende smaa, ovale 
Pyknokonidier. 

Citromyces tuberifer n. sp. 

Caespitulis initio glaucis, deinde olivaceis, hyphis sterilibus repen- 
tibus, hyalinis, septatis, ramo- pu a y 
sis, 2—3 y» er.; fertilibus simpli- 9 9 aWrey v GN 
cibus, erectis, septatis, 115— ae pt “Ba ‘om tiles ~ 


170 w» alt., 4-5 w er., apice “AJ si 3 Co Se, ? 
: 5 : LIN 9,4 a 
in vesiculam clavatam, 6—9 » wing 93 ~ OSs 


diam., usque ad 10 sterigmata QB on Ls ' re) f 
sursum versa ferentem, inflatis ; 9 Yo 
sterigmatibus fere cylindraceis, pig 1, Sklerotier af Citromyces tuberifer. 
6—8 w1., 2 cr.; conidiis prope c. 12 Gange forst. 

globosis, hyalinis, longas catenas congregatas formantibus, 3 diam. 

Sclerotiis copiosissimis, globosis vel ovatis vel plus v. minus 
irregularibus, dilute incarnatis, 180—660, ut plurimum ec. 400 » 
in summa porrectione. 

Denne nye Art af Slegten Citromyces, af hvilken C. Wehmer 
(Beitr. z. Kenntnis einheimischer Pilze I, 1893, p. 22—24) har be- 
skrevet 2 Arter, udmeerker sig iseer fra disse ved sin ganske over- 
ordentlig rige Sklerotiedannelse (i Kulturer paa @Qlurtgelatine har 
jeg talt over 400 Sklerotier pr. O Ctm.). Disse Sklerotier er ganske 
smaa, i Reglen under '/2 Mm. lange, lyser@de og mere eller mindre 
uregelmeessigt formede (Fig. 1). 

Monilia Koningi Oud. Beskrevet og afbildet i ,Extrait des 
Arch. Néerl. d. Sciences exactes et nat., Sér..2, tome VII, p. 287, 
tab. XXI. 


Sai 


Catenularia fuliginea Saito: Denne Art er forst beskreven i 
1904 af Japaneren Saito, der fandt den i Luftens Stov ved en 
Reekke lignende Undersggelser som foreliggende. 

Fusarium sp. Den fundne Art er hvid og Konidierne ten- 
formede, svagt krummede, 4- eller 6-rummede, indtil 36 » 1. 

Under ,Ubeskrevne Hyphomyceter* er noteret alle de 
fruktificerende Tuer, som jeg ikke med Sikkerhed kunde henfore 
til nogen af de i Saccardos ,Sylloge fungorum* beskrevne Slegter. 

Under ,Goldt Mycelium“ findes sikkert mange forskellige 
Arter, idet dette varierede meget m. H. t. Voxemaade, Forgrening 
Tykkelse, Tveerskilleveegge m.m. Farven var i Reglen lys, men der 
forekom ogsaa helt sorte Tuer. Da det jo kunde tenkes, at der 
blandt disse Tuer af goldt Mycelium var nogle, der ved lengere 
Tids Henstand kunde frembringe Formeringsorganer, overfortes et 
stort Antal af dem i ny Petriskaale med @lurtgelatine eller i 
Freudenreichkolber med @lurt, der fik Lov at henstaa, ofte i Maa- 
neder, men kun for 2 Arters Vedkommende havde dette det for- 
onskede Resultat til Falge, nemlig de ovenneevnte Sordaria fimicola 
og Phoma sp. I Forbindelse hermed skal jeg neevne, at af de tal- 
rige Arter, med hvilke jeg har foretaget Dyrkningsfors@g paa samme 
Substrat, som anvendtes til de her refererede Undersggelser, frem- 
kom der ingen Formeringsorganer hos folgende Arter: Collybia 
velutipes (Curt.) Fr., Cucurbitaria Laburni (Pers.) de Not., Conto- 
sportum Arundinis (Cda.) Sace. (hos en anden Art: C. imquinans 
Dur. et Mont. fremkom der derimod efter lengere Tids Henstand 
nogle faa Hobe af Konidier i Form af spredte, sorte Fnug paa det 
ellers helt hvide, laadne Myceltzeppe), Torula herbarum Lk., Dema- 
tium hispidulum (Pers.) Fr., Helminthosporium macrocarpum Grev. 
og Dendryphium sp. 

Lader man @jet lobe ned ad Tabellens sidste Kolonne: An- 
tallet af Kim ialt, vil man strax se, at der inden Dgre er fundet 
betydelig feerre end i det fri, henholdsvis 8,7 og 58,3 i Gennemsnit 
pr. Analyse, hvilket svarer til henholdsvis c. 13000 og c. 87000 Kim 
pr. O Fod i Dognet (det hajeste Antal, der er funden, 314 Kim, 
svarer til 480000 Kim pr. 0 Fod i Dggnet), altsaa 6 a 7 Gange 
saa mange ude, hvortil Grunden maa soges dels i, at Arne- 
stederne for Svampesporerne som Regel findes ude, dels i, at Vinden 
i det fri lettere hvirvler dem til Vejrs end Luftstromningerne 1 
Verelser. Og hvad man ogsaa a priori kunde slutte sig til: An- 
tallet af Kim er i det fri langt storre i Sommer- og Efteraars- 


ERY 5 eae 


maanederne end i Vinter- og Foraarsmaanederne, nemlig henholdsvis 
13 og 105 pr. Analyse. — At der i den sidst anforte Analyse, taget 
paa et Dampskib omtrent midtvejs mellem Saltholms Nordspids og 
Malmo, altsaa c. 1 Mil fra nzermeste Kyst og i temmelig stille Vejr 
(Vindstyrke 2 (af Skalaen O—12) og Vinden VSV) fandtes saa mange 
Svampesporer, viser, hvor let Vinden forer disse med sig. — 
Noget andet, der ligeledes strax falder i O@jnene ved Betragtning 
af Tabellen, er det omvendte Forhold, hvori Forekomsten af Peni- 
cillium glaucum og Cladosporium (+- Hormodendron cladosporioides) 
staar til hinanden inden Dere og ude i det fri: medens 38,7 pCt. 
af samtlige Kim fra Veerelser var Penicillium glaucum og kun 18,6 
Cladosporium og Hormodendron, var de tilsvarende Tal for Ana- 
lyserne fra det fri henholdsvis 12,5 og 59,6 pCt., et Forhold, der 
var saa gennemgaaende, at det ikke kan skyldes Tilfseldigheder. 





Livsformernes Statisuk som Grundlag 
for biologisk Plantegeografi. 
Af 


C. Raunkier. 


Indledning. 


I mine biologisk-plantegeografiske Undersggelser har jeg be- 
streebt mig for i Planteveeksten at finde et Middel til at karakterisere 
og saa vidt muligt maale Veerdien af de forskellige Jordstrogs Plante- 
klima. 

Ved fysiske Apparater — Termometer, Regnmaaler, 0.s. v. — 
er vi i Stand til at maale den fysiske Verdi af de Faktorer, 
som betinger et Jordstrags Planteveekst; men de enkelte fysiske 
Maal siger os i de enkelte Tilfeelde ikke noget om Faktorernes 
biologiske Verdi, Livsverdien, der beror paa et Sammen- 
spil af samtlige Faktorer og saaledes, at samme fysiske Veerdi af 
den enkelte Faktor kan, i forskellige Kombinationer af Faktorer, 
have en meget forskellig Livsveerdi; der er derfor paa Forhaand 
heller ikke noget i Vejen for, at forskellige Kombinationer af Fak- . 
torer kan have veesentlig samme Livsveerdi. Det eneste Middel til 
at maale Faktorernes Livsverdi er Planterne selv, 9: Planternes 
Livsform: Summen af de Organisationsforhold gennem hvilke Plan- 
terne staar i Forhold til Livskaarene. Det kommer an paa at lere 
at anvende dette Middel. 

Klimaet betinger Planteveeksten, og denne maa derfor vere et 
Udtryk for Klimaet. Hvilke de klimatiske Forhold er, som i forreste 
Linie betinger Planteveeksten, er vel bekendt, nemlig Nedbor og 
Varme; hvorledes Planteverdenen derimod er et Udtryk for Klima, 
er mindre indlysende og kan ses fra flere Sider. Man kan undersgge, 
hvilke Arter, Slegter, Familier, 0. s. v., der findes i et bestemt Klima 
og som ikke eller kun mere undtagelsesvis findes udenfor dette 
Klima, og saa betragte disse Planter som Udtryk for vedkommende 


Sy 


Klima, f.Eks. Palmerne og andre Familier som Udtryk for det 
tropiske Klima. Denne den floristiske Plantegeografi giver 
imidlertid ikke nogen Forstaaelse af Forholdet mellem Plante- 
verdenen og Klimaet, idet Artssammensvetningen af historiske Grunde 
kan vere meget forskellig, selyv om Klimaet er veesentlig ens; den 
biologiske Plantegeografis Maal er derimod at efterforske og 
paavise dette Forhold mellem Planteverden og Klima for derigennem 
at faa et botanisk-biologisk Udtryk for de enkelte Kli- 
mater; og da Planteverdenen betinger alt andet Liv, bliver det 
et Maal for de enkelte Klimaters Livsverdi i det hele taget. 

Den floristiske Plantegeografis Enere er de samme som Syste- 
matikens Enere, nemlig Arter, Sleegter, Familier, 0. s. v. Anderledes 
i den biologiske Plantegeografi. I Forholdet til Kaarene, til Klimaet, 
sporges der ikke efter, til hvilken Slegt, o.s.v., en Plante hgrer, 
men hvilken Livsform den har; Livsformerne er Enerne, som 
her svarer til den floristiske Plantegeografis hojere Enheder som 
Slegter, Familier, o.s.v. Men hvad er Livsform? Rent teoretisk 
kan man sige, at Livsformen er Indbegrebet af Plantens 
samtlige Tilpasninger til Klimaet — Klima taget i videst 
mulig Forstand. Men disse Tilpasninger er mangfoldige — ikke 
alene morfologiske og anatomiske Tilpasninger, men ogsaa intra- 
celluleere Tilpasninger; mange af dem kender vi ret godt; til andre 
har vi kun et ringe Kendskab, og der gives sikkert Tilpasninger, 
som vi endnu aldeles ikke kender noget til. Hos enhver Plante 
findes en lang Reekke Tilpasninger, men vi har ikke noget Middel 
til at beregne dem som en enkelt Storrelse, der kan angive Til- 
pasningens Grad, 9: Livsformen; vi maa derfor ved Bestemmelsen 
af Livsformen n@jes med at tage Hensyn til en enkelt veesentlig 
og i @jne faldende Side af Tilpasningerne, der maa kunne_ be- 
handles og fremstilles som en Enhed. 

Jeg mener, at man maa stille folgende tre Fordringer til det 
Grundlag, som Livsformerne skal bygges paa: 

1. Det maa for det forste vere vesentligt; det maa vere noget 
af det mest fundamentale i Planternes Forhold til Klimaet. 

2. Det maa vere nogenlunde let at bruge; det maa vere saa- 
ledes, at det i Naturen er let at se, til hvilken Livsform en 
given Plante horer. 

3. Det maa endelig vere et Enhedssynspunkt, saa at det 
muligggr en sammenlignende statistisk Behandling af de for- 
skellige Egnes Planteveekst. 


et poe 


Det kan ikke nytte at basere en Livsform paa f. Eks. intra- 
cellulere Tilpasninger, en anden paa Tilstedeveereisen af Knopskeel, 
en tredie paa Bladenes xerophile Bygning, o.s.v.; dette Grundlag 
kan meget vel vere vesentligt, men det er ganske heterogent og 
umuligggr derved en sammenlignende statistisk Behandling; at den 
statistiske Behandling er ngdvendig, folger deraf, at de Livsformer 
vi anvender hverken er eller kan vere ideale, fordi de kun er 
byggede paa en enkelt om end vesentlig Side af Tilpasningerne; 
blandt Arterne i samme Klima kan der derfor findes Repreesentanter 
for flere forskellige Livsformer; men idet det statistiske Udtryk for 
Arternes Fordeling paa de forskellige Livsformer viser sig at vere 
ens 1 forskellige Jordstrog med helt forskellig Artssammensetning 
men med vesentlig samme Klima, har vi Beviset for, at vi i Be- 
stemmelsen af Livsformen er inde paa den rigtige Vej. 

Udgangspunktet maa vere et Enhedssynspunkt, saa at man 
kan faa en sammenhengende Reekke af Livsformer, af hvilke hver 
enkelt er tilpasset til et mere ugunstigt Klima end den foregaaende — 
hvad det valgte Grundlag angaar. 

Jeg har derfor som Grundlag for den Rekke Livsformer, som 
jeg har opstillet, valgt Planternes Tilpasning til at overleve 
den ugunstige Aarstid navnlig med Hensyn til de over- 
levende Knoppers eller Skudspidsers Beskyttelse. 

Knoppernes eller Skudspidsernes Beskyttelse mod den ugunstige 
Aarstids Paavirkning er uomtvisteligt en meget veesentlig Side af 
Tilpasningerne; af Knoppernes Bevarelse er Individets fortsatte 
Kksistens afhengig; Planter kan overleve den ugunstige Aarstid 
ved Hjzelp af Knopper alene; og kan Planten overleve den ugun- 
stige Aarstid, kommer den jo nok over den gunstige. 

Tilpasningerne til at overleve den ugunstige Aarstid preeger Plan- 
terne dybest, betinger i haj Grad det vegetative Skuds Omdannelse; 
det valgte Synspunkt kan derfor ogsaa tjene som Grundlag for Frem- 
stillingen af det vegetative Skuds Metamorfose gennem Tiderne som 
Tilpasning til de forskellige Klimater, som i Lebet af Jordudviklingen 
er fremkomne. 

Jeg skal iovrigt ikke her hverken komme ind paa en mere 
indgaaende Begrundelse af Fremgangsmaaden eller paa en neermere 
Karakteristik af de 30 opstillede Livsformer; dette har jeg gjort 
baade i ,Types biologiques etc.“*) og i ,Planterigets Livsformer 
etc.“ *), hvortil jeg derfor her kan nojes med at henvise. I ,Types 





*) Se Litteraturlisten Nr. 52 og 53. 


cate ANY = 


biologiques* har jeg kun i al Almindelighed udviklet, hvorledes Plante- 
geografien kan behandles paa Basis af Livsformernes Statistik; i 
,Planterigets Livsformer* har jeg derneest yderligere givet et Par 
Eksempler paa Behandlingsmaaden, nemlig Danmarks Flora og 
Floraen paa de danske vestindiske Wer St. Thomas og St. Jan; 
jeg har her tillige gjort Rede for, at man i det Mindste ved den 
forste grundleggende Behandling af Plantegeografien paa Basis af 
Livsformernes Statistik baade af teoretiske og praktiske Grunde 
maa arbejde med et mindre Antal Livsformer end de 30, jeg har 
opstillet; og jeg har derfor i ,Planterigets Livsformer* Pag. 128 
sammendraget disse 30 til 10 Livsformer eller Livsformgrupper, som 
ogsaa i det folgende vil blive benyttede. I det Mindste for mange, 
lidet undersogte Jordstrags Vedkommende vil det sikkert lenge 
vedblive at vere saaledes, at en hel Del af de Oplysninger om 
Forhold, ved hvilke nogle af Livsformerne er karakteriserede, slet 
ikke kan skaffes til Veje for samtlige Arters Vedkommende; dette 
gelder desveerre f. Eks. Oplysning om Knopdekke og Lovfald hos 
de tropiske og subtropiske Jordstrags Fanerofyter. Det er saaledes 
for en vesentlig Del praktiske Grunde, som har bestemt Maaden, 
paa hvilken jeg har sammendraget de 30 Livsformer til 10. Ved 
den finere Udformning, ved den mere indgaaende Behandling af den 
biologiske Plantegeografi vil det ofte vere nodvendigt atter at op- 
lose en eller flere af de 10 Livsformgrupper i dens enkelte Bestand- 
dele; man ber derfor altid bestreebe sig for at afgore, til hvilken 
af de 30 Livsformer hver enkelt Art hgrer; man kan altid sammen- 
drage. De Forhold, paa hvilke de 30 Livsformer er byggede, er 
af en saadan Beskaffenhed, at man med Rette kan forudsette, at 
enhver videnskabelig uddannet Botaniker eller Geograf er i Stand 
til at bestemme hver i Naturen forefunden Arts Livsform, hvis de 
fundne Individer er i en saadan Tilstand, at Livsformen overhovedet 
kan bestemmes. 

I de i det folgende benyttede tabellariske Oversigter over Ar- 
ternes Fordeling paa de enkelte Livsformer i de forskellige Floraer 
har jeg af Pladshensyn forkortet Betegnelsen for hver af de 10 Livs- 
form-Grupper paa den Maade, at jeg kun har benyttet Begyndelses- 
bogstaverne i Livsformernes Navne, saaledes: 


S = Steengelsukulenter Ch = Chamefyter 

K = Epifyter H = Hemikryptofyter 
MM == Mega--+ Mesofanerofyter G = Geofyter 

M = Mikrofanerofyter HH = Helo- + Hydrofyter 
N =} Nanofanerofyter Th = Therofyter. 


2 a 


De 8 sidste Livsformer i ovenstaaende Liste danner en sammen- 
heengende Reekke, i hvilken hver enkelt i det Store og Hele er bedre 
tilpasset til at overleve ugunstige Aarstider end de foregaaende. De 
to forste derimod, Steengelsukulenterne og Epifyterne, kan der ikke paa 
denne Maade anvises Plads i Reekken; naar jeg ikke destomindre 
har bibeholdt dem og ikke ladet dem gaa ind i de 3 andre Fanero- 
fyt-Grupper, er Grunden hertil — bortset fra visse praktiske 
Vanskeligheder for en saadan Sammenslutning — iseer den, at de 
to neevnte Livsformer er meget karakteristiske for visse Flora- 
omraader, og tillige er det let at afgore, hvilke Arter der hgrer til 
disse to Livsformer, hvorfor man ogsaa i Litteraturen i Regelen 
vil finde tilstreekkelige Oplysninger desangaaende. Da Stengel- 
sukulenterne og Epifyterne imidlertid ikke kan faa Plads mellem 
de 8 andre Livsformer, har jeg anbragt dem sammen i Begyndelsen 
af hele Reekken. 

I ,Planterigets Livsformer etc.“ har jeg, som tidligere neevnt, 
givet et Par Eksempler paa Anvendelsen af de 10 Livsformer ved 
en statistisk-biologisk Undersogelse af forskellige Jordstrogs Flora, 
nemlig Danmarks Flora og Floraen paa St. Thomas og St. Jan. 
Jeg vil her begynde med et andet Eksempel, nemlig Seychellernes 
Flora, altsaa Floraen i et forholdsvis regnrigt, tropisk Land. 

Ligesom i ,Planterigets Livsformer* tager jeg her kun Hensyn 
til Blomsterplanterne. Ganske vist lader alle Planter sig indordne 
i mit System af Livsformer; men det floristiske Kendskab til de 
lavere Planter er saa ufuldsteendigt og uensartet, at de selvfolgelig 
allerede af den Grund maa udelukkes ved en sammenlignende sta- 
tistisk Undersggelse. I ,Planterigets Livsformer* har jeg gjort Rede 
for, hvorfor jeg ikke engang tager Karsporeplanterne med men be- 
grenser mig til Blomsterplanterne alene. 

Gennem Litteratur- og Herbariestudier har jeg sagt at bestemme 
Livsformen hos de enkelte Arter af Blomsterplanter iSeychellernes 
Flora og med folgende Resultat: 

Tabel 1. 





Arts-|| Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 


tal | a | E | MM | M | N | ch|H|G | HH | Th 











ele : | | | 
Seychellerne *) *) | 258 | 1 3) | 10 | 23 | 24 | 6 | 12 | Bi4laa2 | 16 


*) Dette Tal og de tilsvarende Tal i de folgende Tabeller henviser til Litte- 
raturlisten, der omfatter de Verker, som har dannet den floristiske Basis 
for de forskellige Spektra. 


y's ee 


Disse Tal giver i et Billede, ligesom i et Spektrum, et Udtryk 
for Seychellernes Planteklima, for saa vidt dette kan udtrykkes 
gennem de Tilpasninger til Klimaet, ved hvilke de af mig opstillede 
Livsformer er karakteriserede; jeg vil derfor ogsaa i det folgende 
for Kortheds Skyld kalde en saadan statistisk-biologisk Oversigt 
over de enkelte Floraer for et Spektrum, biologisk Spektrum 
eller Planteklimaspektrum. 

Men hvad betyder nu disse Tal? Kan man af det Faktum, at 
Nanofanerofyterne er den steerkest repreesenterede Livsform, slutte, 
at det er Nanofanerofyterne, der i serlig Grad karakteriserer det 
fugtig-varme Tropeklima? Ingenlunde! Thi det store Antal Nano- 
fanerofyter betyder maaske kun, at der er mange Nanofanerofyter 
paa Jorden i det Hele taget. Vi kan da soge at komme frem ad 
Sammenligningens Vej; vi kan f. Eks. sammenligne Seychellernes 
Flora med Floraen i et andet tropisk men fra Seychellernes for- 
skelligt Klima, f. Eks. i det langt mere torre Klima paa St. Thomas 
og St. Jan (Tab. 2); man ser da, at samtidig med at Klimaet er 
bleven mere tort, er der sket en Forskydning fra Venstre til Hajre 
i Spektret, idet de store Fanerofyter er aftaget medens Nanofanero- 
fyterne og Chameefyterne er tiltaget. 


Tabel 2. 








_| Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 





tal S| E /MM| M | N 





Ch | H|«G HA) Th 








2} 


| 
2H Gri gl Dp 
BO.) 12 | 7, 


Seychellerne*) ......... 258 


| 
1 | i 23 
St. Thomas & St. Jan?!) | 904 || 2 | 1 


5 | 23 
! 





Co OO 














Paa denne Maade kan man sammenligne de forskellige Flora- 
omraader og samle dem i Grupper efter deres indbyrdes biologiske 
Slegtskab; og man kan ogsaa paa denne Maade drage biogeografiske 
Greenselinier; men vi mangler dog stadig ligesom en fast Norm, et 
Normalspektrum, med hvilket de forskellige Omraaders Spektrum 
kan sammenlignes og ved hvis Hjzlp man kan bestemme de enkelte 
Tals Verdi. Det ligger lige for Haanden, at et saadant Normal- 
spektrum, med hvilket hver enkelt Floras Spektrum skal sammen- 
lignes og maales, maa veere det Heles, hele Jordens Spektrum 9: det 
Procenttal hver enkelt Livsform omfatter af samtlige 
Blomsterplanter paa Jorden. I ,Planterigets Livsformer“ 


= Asie 


S. 129—130 har jeg gjort Rede for, hvorledes jeg mener. at et 
saadant Normalspektrum kan skaffes til Veje; og jeg har siden 
arbejdet en Del i denne Retning; jeg har imidlertid ikke naaet at 
faa bestemt Livsformen hos mere end de 4 Hundrede af de 10 
Hundrede Arter, som efter min forelobige Beregning skal gzelde 
som Gennemsnitsprove. Den undersggte Prove er ganske vist kun 
lille og jeg betragter heller ikke det vundne Resultat som det ende- 
lige; dog vil det maaske vise sig, at det ikke er langt fra at veere 
rigtigt. Der er forskellige Midler, hvorved man kan kontrollere, 
hvorvidt den udtagne Prove er et tilneermelsesvis korrekt Udtryk 
for Helheden. Der er for det forste Storrelsen af den Forandring, 
som det ved Undersggelsen af de forste Hundreder Arter vundne 
Spektrum lider ved hvert nyt Hundrede Arter, der bliver undersget. 
Desuden kan man prove Resultatet ved Hjzlp af visse Tal, hvis 
Storrelse man ad anden Vej nogenlunde kender; f. Eks. Steengel- 
sukulenternes Tal og Tallet af Arter i de artrigeste Familier. 
Steengelsukulenterne optreeder i det forelobige Normalspektrum med 
1 Procent; hvis vi setter de kendte Blomsterplanters Artstal til 
c. 130000, svarer 1 Procent til 1300 Arter, hvilket vel ikke er saa 
meget langt fra det kendte Antal Staengelsukulenter. Hvad Proven 
ved Hjelp af visse store Familiers Artstal angaar, da har jeg provet 
Kompositeernes Forhold; Kompositeernes Familie antages at udgore 
c. '/1o af Blomsterplanternes Artstal, hvilket bliver c. 13000 Arter, 
hvis vi gaar ud fra 130000 Arter Blomsterplanter; af de 400 Arter, 
paa hvilke det forelobige Normalspektrum er baseret, var 45 Arter 
Kompositeer; dette giver med 130000 Arter Blomsterplanter som 
Udgangspunkt 14625 Arter Kompositeer i Stedet for 13000, altsaa 
c. t/9 1 Stedet for 4/10; Forskellen kan ikke siges at vere stor. 
Men selv om 400 her er for lille et Tal, vil jeg dog i det 
folgende benytte det paa dette Tal grundede Spektrum som et 
forelobigt Normalspektrum; navnlig da det her fortrinsvis kommer 
an paa en Fremstilling af Principperne for Behandlingsmaaden. 
Som Eksempel paa Anvendelsen af Normalspektret har jeg i 
Tab. 3 sammenstillet dette med tre tropiske Spektra fra Egne med 
hgjest forskellig Hydrotermfigur, navnlig forskellige med Hensyn til 
Nedbgr, nemlig Seychellerne, St. Thomas & St. Jan og Aden. I 
Tabellen har jeg fremhzevet de karakteristiske Tal, de Tal 
som mest overskrider de tilsvarende Tal i Normal- 
spektret, og som derfor i serlig Grad karakteriserer 
vedkommende Omraades Planteklima. Disse Tal viser, at 


= es 22 























Tabel 3. 
Nee Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal |'s| © |mm| M| N | Ch| H| G |HA| Th 
Seychellerne*) ......... 268 | 1 | 3 | 10:) 28} 24) 6) 12)°3 | 2} 16 
St. Thomas & St. Jan?!) | 904 | 2 | 1 5.) 2B | 80) |. 12, | Sr Le 4 
POET) ot a Seta oie ee 176 || 1 CaN i FAS 
Normalspektrum ....... 400 | 1 | 3 i Ua 9 0 i (a Vat ns 





























efterhaanden som Klimaet ved Nedborens sterke Aftagen bliver 
mere og mere plantefjendsk, forskydes Spektrets Tyngdepunkt fra 
Venstre til Hojre, fra de mindre beskyttede til de mere beskyttede 
Livsformer; men Tyngdepunktet flyttes dog ikke udover Fanero- 
fyternes og Chameefyternes Livsformer, hvilket er karakteristisk for 
den tropiske Zone i det Hele taget. I de to forste Spektra i Tab. 3, 
Seychellerne og St. Thomas & St. Jan, ligger Tyngdepunktet, de 
karakteristiske Linier, i Spektrets Fanerofyt-Del, idet Fanerofyterne 
i begge Tilfeelde er til Stede i storre Antal end i Normalspektret 
nemlig i begge Tilfeelde 61°/o, medens Normalspektret kun viser 
47 °/o Fanerofyter. Det er karakteristisk for alle tropiske Lande 
med en ikke altfor ringe Nedbor, at Planteverdenens Tyngdepunkt, 
udtrykt ved det biologiske Spektrum, ligger i Fanerofyternes Livs- 
former, hvilket ikke er Tilfeeldet med noget andet Klima paa Jorden; 
det ikke altfor torre Tropeklima er, udtrykt som Planteklima, Fanero- 
fytklima. 

Indenfor Fanerofytomraadet kan der imidlertid atter drages 
planteklimatiske Grenser; af Tab. 3 ses, at indenfor Fanerofyt- 
omraadet horer Seychellerne og St. Thomas & St. Jan til to for- 
skellige Planteklimater karakteriserede ved deres Mega- & Meso- 
fanerofyt-Procent; paa Seychellerne er denne storre, paa St. Thomas 
& St. Jan mindre end i Normalspektret. Jeg skal ikke komme 
neermere ind paa de andre planteklimatiske Greenselinier, der kan 
drages indenfor den tropiske Zone, men kun bemerke, at for saa 
vidt det botaniske Materiale — Artslister og Bestemmelsen af Ar- 
ternes Livsform — er til Stede, kan der drages lige saa mange 
Greenselinier, som man i @jeblikket har Brug for, ganske paa samme 
Maade som der f.Eks. kan drages lige saa mange Isotermer og 
Isohyeter som man har Brug for, naar de ngdvendige meteorologiske 
Observationer er til Stede. 

Botanisk Tidsskrift. 29, Bind. 4 


==) 5) 


For at kunne drage de planteklimatiske Greenselinier, Bio- 
chorer, som K6ppen kalder dem, maa man forst kende det bio- 
logiske Spektrum for de forskellige Jordstrags Vedkommende; man 
maa i denne Henseende forst have undersogt Lokalfloraer paa en 
Meengde forskellige Punkter spredte over hele Jorden; forst og 
fremmest Lokalfloraer fra alle de Omraader, som viser i @jne fal- 
dende Forskelligheder med Hensyn til Hydrotermfigur 0: Tempera- 
tur- og Nedbgrkurvernes Forlab. Forst naar dette er sket, kan 
det Maal, som jeg tilstreeber, naas, nemlig en biologisk Plante- 
geografi paa Basis af Livsformernes Statistik. 

Det er indlysende, at dette forberedende Arbejde er saa om- 
fattende, at en enkelt Mand paa ingen Maade er i Stand til at ud- 
fore det; iseer er det meget vanskeligt ved Litteratur- og Herbarie- 
studier alene at bestemme Livsformen hos Planterne i en Flora, 
som man ikke kender noget til af Selvsyn i Naturen; de paa denne 
Maade dannede Spektra kan let blive altfor mangelfulde. Naar jeg 
derfor i det folgende paa Basis af de Undersggelser, jeg allerede 
har gjort, forsoger at drage enkelte Biochorer indenfor det Flora- 
omraade, som ligger mig neermest, nemlig det nordlige koldt tem- 
pererede og det arktiske Omraade, da gor jeg det i det Haab, at 
andre ved at se, hvad der kan naas, maaske kan faa Lyst til at 
deltage i Arbejdet og faa Gleede deraf. 


Hoved-Planteklimater. 


Allerforst vil jeg sage at vise det nordiske Planteklimas Plads 
i Helheden, i Forhold til de andre Planteklimater. For at faa en 
Oversigt over de forskellige paa statistisk-biologisk Basis karakteri- 
serede Planteklimater, hvilket naturligvis endnu kun kan gives i de 
almindeligste Hovedtreek, vil jeg begynde med det for Plantelivet 
gunstigste Klima, det fugtigvarme Tropeklima, som blandt de nu 
eksisterende Klimaformer maa anses for det mest oprindelige; her- 
fra vil jeg, idet jeg her alene vil beskeeftige mig med den nordlige 
Halvkugle, gaa mod Nord og ende med det arktiske Klima. Men 
som bekendt er Hydrotermfiguren, som det for Plantelivet szerligt 
kommer an paa, jo langt fra ens paa de forskellige Steder af 
samme Bredegrad; vi maa fra Akvator til Polen legge flere Snit, 
folge Forholdet langs flere end en Meridian. 

Bortset fra de regionale Klimarzkker, hvis tilsvarende bio- 
logiske Spektra jeg ikke her skal komme ind paa, har vi med det 


Pian 5 | ee 


fugtigvarme Tropeklima som Udgangspunkt navnlig tre Klima- 

reekker: 

A. En rent tropisk Reekke, overalt med hoj Varme, men med 
aftagende Fugtighed. I det foregaaende har jeg givet et 
Par Eksempler paa denne Klimareekkes biologiske Spektra 
(Tab. 3); den forbigaas derfor i det folgende. 

B. Atkvator—Polen: aftagende Varme i Forbindelse med til- 
tagende Forskel mellem Sommer og Vinter; Nedbgren der- 
imod gennemgaaende gunstig for Plantelivet. 

C. Ackvator—Polen: Varmen aftager vesentlig paa samme 
Maade som i B, men samtidig aftager Nedboren, i det 
Mindste for Sommerens Vedkommende; lengere mod Nord 
bliver Forholdet, ogsaa for Nedbgrens Vedkommende, som i B. 


Som bekendt findes B-Reekken iseer i den g@stlige Del, C-Reek- 
ken i den vestlige Del af de store Kontinenter. Det gelder nu 
forst om at legge Provelinier, meridiane Snit, gennem disse to 
Klimarekker, Provelinier baserede paa en Reekke Floraers biologiske 
Spektra. Jeg skal nu give enkelte Hovedpunkter i tre saadanne 
Linier, nemlig en gennem den vestlige og en gennem den gstlige 
Del af Nordamerika og en gennem den vestlige Del af den gamle 
Verden. 

Tab. 4 viser Hovedpunkterne i en Pre@velinie gennem den gst- 
lige Del af Nordamerika, altsaa gennem en B-Klimarekke; her og 
i de folgende Tabeller er fremhzvet de Tal, som i denne Sam- 
menheeng er serligt karakteristiske for de enkelte Lokalfloraers 
biologiske Spektrum; for at lette Sammenligningen med Normal- 
spektret er dette vedfajet nederst i Tabellen. Ved et Bhik paa Ta- 
bellen faar man et anskueligt Billede af Planteverdenens Forhold 
til Klimaet udtrykt gennem Arternes Livsform. Den gradvise Af- 
tagen af Livskaarenes Gunstighed, efterhaanden som man 
kommer mod Nord, virker paa Artstallet og Artssammensztningen, 
hvad Livsform angaar, som en tilsvarende Rekke af Sigter 
af tiltagende Finhed; mod Syd, hvor Livskaarene er de mest 
gunstige, er Artstallet storst og et forholdsvis stort Antal af Ar- 
terne hgrer til de mindre beskyttede Livsformer; i det yderste Nord 
er Livskaarene mest ugunstige, Sigtens Huller saa fine, at kun 
ganske faa Arter, nemlig de i serlig Grad tilpassede, kan slippe 
igennem. Ferst forsvinder Fanerofyterne: forst de store, saa efter- 
haanden ogsaa de mindre, tilsidst bliver der ingen tilbage (Elles- 
mereland). Ogsaa Therofyterne aftager og forsvinder tilsidst gan- 

4* 


a Set 












































Tabel 4. 
ties Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal) s|elum|m|N|ch| u | G |aa| Th 
: 

Ellesmereland”) ....... HOTT P83) PR. Eo na oll aes Ol ee 
Baffins Dandie ee eel OO cc) Sau oe lee De) SO, 70, J dala ie 

Chidley-Halvgen paa La- 
bradors Nordkyst®?). . : Cac Se acral or Bale 3/27 | 61 One 3 
Labradors Kystland®)... | 246 7a Mae! Oa i We 1 + hl gs Dill geo: 
Syd-Labrador®’)........ SoLA WG TL! PSS PASAY PS REO geass ariaal ce ALN ets 
Altamaha, Georgia®1)*.. | 717 |(0,1)(0,4)) 5 | 7) 11) 4 | 56 Ars sc G8 ilies 
St. Thomas & St. Jan?!) | 904 | 2 | 1 | 5 | 28 | 30 | 12 9 3.| 1. (14 
Normalspektrum ....... A007 AOS Oat Adan 2A ent onl ad, cose) Wn Delp iI 





ske; thi vel er Therofyterne den bedst tilpassede Livsform, hvor 
det er Fugtighedens Aftagen, der gor Livskaarene ugunstige, medens 
Temperaturen er hgj nok; hvor det derimod er Temperaturens Af- 
tagen, der setter Greensen, er Therofyternes Livsform ikke paa sin 
Plads, hvorfor det ogsaa viser sig, at Therofyterne forsvinder i det 
hgje Nord og i Bjergenes nivale Region. Helo- og Hydrofyterne, 
som er ret sterkt repreesenterede i det koldt tempererede Jord- 
streg, aftager lengere mod Nord. Geofyterne, navnlig Rhizom- 
Geofyter, er ligeledes ret talrigt til Stede i det koldt tempererede 
Jordstrog og ofte tillige i det haje Nord; de maa vistnok ogsaa be- 
nyttes ved visse Floraomraaders Karakteristik; naar jeg imidlertid 
ikke benytter dem her, skgnt de i mange Tilfeelde overskrider 
Normalspektrets Geofyt-Procent meget betydeligt, da ligger det deri, 
at de i Tabellerne angivne Geofyt-Procent i mange Tilfeelde neppe 
er helt rigtige, da det ved Litteratur- og Herbariestudier alene ofte 
er vanskeligt at afggre med Sikkerhed, hvorvidt en Art hgrer til 
Geofyterne eller Hemikryptofyterne; maaske derfor enkelte af de 
Arter, som jeg har opfort som Geofyter, i Virkeligheden er Hemi- 
kryptofyter; dette har ingen Betydning for Hemikryptofyt-Procenten, 
der i det Omraade, hvorom der her er Tale, er saa stor, at et 
Par Procent mere eller mindre ingen Rolle spiller; for Geofyt-Pro- 
centens Vedkommende har et Par Procent mere eller mindre der- 
imod stor Betydning, fordi Normalspektrets Geofyt-Procent er lille; 
Veerdien af det Tal, hvormed en Livsform i en given Flora over- 





*) Tallene i dette Spektrum er mindre sikre end i de @vrige; men Hoved- 
sagen — lav Fanerofyt-Procent, haj Hemikryptofyt-Procent — er utvivlsom. 


== 53) = 


skrider Normalspektrets Procent, bestaar jo nemlig ikke i Tallets 
absolute Storrelse, men i dets Storrelse i Forhold til det tilsvarende 
Tal i Normalspektret. 

Tab. 4 udviser forst to Hovedklimater: det tropiske Fanero- 
fytklima og nord derfor Hemikryptofytklima; i den sydlige 
Del af det sidste er der endnu en betydelig Minoritet af Fanero- 
fyter; men efterbaanden som disse lengere mod Nord lidt efter 
lidt forsvinder, stiger Hemikryptofyt-Procenten ikke i tilsvarende 
Grad; det er derimod Chameefyt-Procenten, der stiger, tilsidst endog 
i en ganske overordentlig Grad, forst til dobbelt saa hj som 
Normalen, tilsidst 3 Gange saa hgj eller hajere; paa visse Steder i 
det mest ugeestmilde Nord stiger Chameefyt-Procenten endog saa 
hajt, at Hemikryptofyt-Procenten derved trykkes betydelig ned. Vi 
faar saaledes her i Virkeligheden tre Hovedklimater: Fanerofyt- 
klima, Hemikryptofytklima og (Hemikryptofyt- &) Chameefytklima; 
og i sidstneevnte Planteklima kan der i Overensstemmelse med den 
stigende Chameefyt-Procent skelnes mellem en nordisk, en arktisk 
og, om man vil, en nival Zone. 

Dette maa vere tilstreekkeligt til at antyde de vigtigste plante- 
klimatiske Greenselinier, som Pr@velinien gennem det ostlige Nord- 
amerika giver Anvisning paa. Desverre har jeg endnu ikke til- 
streekkeligt Materiale til den tilsvarende Provelinie langs Asiens 
@stkyst; det Materiale, jeg har, giver mig imidlertid ingen Grund 
til at tvivle om, at denne Linie i det vesentlige vil komme til at 
stemme overens med den foregaaende. 

Vi skal nu se, hvilket Resultat Provelinier gennem C-Klima- 
rekken giver; jeg vil begynde med en Linie gennem det vestlige 
Nordamerika. I Sammenligning med foregaaende Provelinie trader 
her den kalifornisk-mejikanske @rken i Stedet for den frodige Vege- 
tation i Georgia og Florida. | Sammenligning med B-Klimarekken 
har vi her i C-Klimareekken i den subtropiske Zone et baade lavt 
og for Plantelivet uheldigt Forlob af Nedborkurven; Sommeren er 
en Tortid; det er et plantefjendsk Klima, hvor vi derfor maa vente 
at finde de bedst beskyttede Livsformer stzrkt reprzesenterede. 
Tab. 5 viser da ogsaa, at den karakteriserende Livsform her er 
Therofyterne, som i Death Valley optreder med 42 %/o, over 3 
Gange saa mange som i Normalspektret; desuden maa man legge 
Meerke til den hoje Stangelsukulent-Procent og den forholdsvis 
hgje Nanofanerofyt-Procent; begge disse Livsformer er jo de bedst 
beskyttede blandt Fanerofyterne. Et Blk paa Tabellen viser os, 


3. Bees 












































Tabel 5. 
Ae Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal }s|e|um| mM |N|ch| a4] G |HH| Th 
St. Lawrence 4%, 6) ....... AQ srt OE LEG iy ey eH asl ei eae 
VesteskimoernesLand *4,°) | 291 || .. | .. | (0,3)|(0,3)} 5 | 18 | 61 | 12] 2 2 
Chilkat-Wamdit?) > pe ee. AON da Ne Bully oi aiam GML ape mii dlol ae 6 
Sitkeaea la. Beer sete es ale DOO Ce | cl: sche) corel ane eet) MEO gL ad 5 
Death. Vallevo*) Aan. 5: 294 || 3 2) OA Fa ALS es Oe 
St. Thomas & St. Jan) . | 904 || 2 | 1 5: | 28>) BOs) 2s eo) eee eda 
Normalspektrum ........ 400 || 1 | 3 Gil Le F204) C9 a) CAC ely cool ea elise 











at lengere mod Nord stemmer denne Pr@velinie overens med den 
foregaaende; Forskellen er altsaa kun den, at der j C-Klimareekken 
mellem Fanerofytklimaet mod Syd og Hemikryptofytklimaet mod 
Nord er indskudt et Therofytklima. 

Vi skal nu se, at Forholdet er ganske det samme i den gamle 
Verdens C-Klimaraekke; i Tab. 6 har jeg givet en Reekke biologiske 
Spektra, som illustrerer dette; jeg er her i Stand til at give flere 
Spektra fra den subtropiske Zone; Therofyternes faenomenale Over- 
vegt i dem alle karakteriserer Planteklimaet som Therofytklima; 
hertil kommer endvidere Chameefyterne og Geofyterne, som i de 
fleste ‘ilfeelde overskrider Normalspektrets Tal. Chameefyt- og 
Fanerofyt-Tallene i Tab. 6 antyder nogle af de Grenselinier, som 
kan drages indenfor Therofytklimaet, men som jeg ikke her skal 
komme ind paa. 

Greensen mellem Therofytklimaet og Hemikryptofytklimaet maa 
forst og fremmest drages ved Hjelp af Hemikryptofyt-Procenten ; 
men ved hvilket Tal denne Greense naturligst kan szettes, har jeg 
endnu ikke Midler til at afgore. Man maa naturligvis ogsaa tage 
Hensyn til Therofyt-Procenten; men her maa Tallene benyttes 
med storre Varsomhed; her maa arbejdes med en Maalestok med 
storre Intervaller end for de andre Livsformers Vedkommende; 
Therofyterne spredes nemlig langt lettere ved Kulturen end de 
andre Livsformers Arter, og selv om de igen forsvinder, kan de 
atter meget let indslebes; naar derfor ogsaa de indslebte Arter 
medtages, bliver alle Kulturlandes Floraer forholdsvis rige paa 
Therofyter. Selvy om jeg, som omtalt i ,Planterigets Livsformer‘“ 
Pag. 125, har sogt at komme over denne Vanskelighed ved i de 
enkelte Floraer at udelade de Arter, som kun er knyttede til 


=, ie al 


















































Tabel 6. 
Avie Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal ts |e |ym| | n|ch| #| ¢ |nu| Th 
Hope Island®™)......... i 43 | 57 | 
Franz Josefs Land*).... 25 32; 60) 8 
Kong Karls Land!)..... 25 28; 60; 8| 4 
Spitsbergen 22, 4)........ 110) Pj 2a GE | Te | a 2 
Vardi) cowie eet? - LSE ieee s or E [hot 2 LBs OCR tee eo r9 
Tsland™*)t 7 18h, 2: S2O NSS OIL, Sees |, RA Ree Or Da eel 
Clova®), Skotland, under | 
FOO Ta ee oe oe ot, 304 | Be Wes | Aes Al th lopped, Ste Conall able 
Danmankscs) err 1084 | (On) To) 3 ail pees ae GL iG ballets: 
Stuttgarts Omegn“) .... | 862/ ..| ..| 3) 3] 3] 3/54/10] 7] 17 
Puschlav*) under 850m. | 447] .. |(0,2)) 3); 4) 3) 5) 55| 8] 1] 21 
Madeiras Lavland®).... | 213] .. | .. Va els eokTopl BA 3 | dl 
Sing Cr a er 300 | (0,3) 3/16 | 20| 3 | 58 
Meee) nt. LSE | Milena ae de 15 al papa a mab 
Mem iee ee Oo as aogier NOs) 6 PES |rien el aise 
Qymenaiea se 37 28) 0 ek UD NIN 8. Wh SAME | Dak ee Fie RA 1 Oh eS 50 
SHUTMCRCAS aieeny excuse C400] Same Oe Death Ad (iy4 | MB B2t i bei Qc Se 
Libyske Orken®)......-. ROD ere eae ese eS (Ce SI eae at te pee 
CLETT  Re eeee PT Guiles bec ee lemeehilhe Ge ip ata leerde Ne Lee 2S 17 
Seychellerne*) ......... 205 HL | Bie lO | BS. | 1246.) 12.) 3) 2 16 
Normalspektrum........ AQ erie onrmon ttt le 20 er, 2 Say 13 





Kulturbund, saa er der dog efter al Sandsynlighed bleven iszr 
mange Therofyter tilbage, som ikke h@rer den oprindelige Flora til 
og som ogsaa, i det Mindste for manges Vedkommende, vilde for- 
svinde, hvis Landet 1 tilstreekkelig lang Tid gik ud af Kultur. For- 
modentlig vil Grensen mellem Therofyt- og Hemikryptofytklimaet 
falde ved c. 50°/o Therofyter eller 35—40°/o Hemikryptofyter eller 
saa. Puschlav f. Eks. har kun 21 °/o Therofyter men 55 °/o Hemi- 
kryptofyter; de toskanske Wer har en lav, ikke neermere bestemt 
Hemikryptofyt-Procent men derimod 42 °/o Therofyter; for Italiens 





*) For Franz Josefs Lands Vedkommende kender jeg ingen Planteliste; men 
Museumsinspektor Dr. Ostenfeld har gjort mig opmerksom paa, at der i 
Kjobenhavns Botaniske Museums Herbarium findes et Set af de Planter, 
som H. Fischer, der var med paa Jackson-Harmworth’s Polar-Ex- 
pedition, samlede paa Franz Josefs Land; det biologiske Spektrum, jeg 
har givet, er baseret paa denne Samling, ialt 25 Arter; for Monokotyle- 
donernes Vedkommende findes Arterne allerede neyvnt i Ostenfelds ,Flora 
arctica‘. 


aN | 


Vedkommende vil Graensen saaledes komme til at gaa mellem disse 
to Punkter, altsaa over Norditalien. 

Hvad den koldt tempererede og kolde Zone angaar, stemmer 
Tallene i Tab. 6 ganske overens med Forholdet i Prevelinierne 
gennem saavel den @stlige soin vestlige Del af Nordamerika. Reekke- 
folgen af de karakteristiske Tal, den mod Nord stedse tiltagende 
Chameefyt-Procent, er densamme. Men da Klimaet, navnlig Sommer- 
temperaturen, ikke er ens paa de forskellige Steder af samme 
Bredegrad, kan vi heller ikke vente at finde samme _ biologiske 
Spektrum overalt paa samme Bredegrad; et Sted har vi f. Eks. 
20 °/o Chameefyter paa 65—66° n. Br., f. Eks. i Ostgronland, andre 
Steder forst paa 70—71° n.Br., f. Eks. paa Novaia Zemlia. Det 
gelder derfor om ved Hjelp af det biologiske Spektrum fra til- 
streekkelig mange Lokalfloraer at drage Linier gennem de Egne, 
hvis Spektrum viser samme karakteristiske Tal, her altsaa samme 
Chameefyt-Procent; biologiske Grenselinier, Biochorer, 
ganske analoge med f. Eks. Isotermer og Isohyeter i Klimatologien. 

Jeg skal nu forsoge at drage et Par saadanne Biochorer i den 
nordlige Halvkugles kolde Zone. 


Det nordisk-arktiske Chameefytklima. 


Det fremgaar af Tab. 4—6, at en meget hoj Hemikryptofyt- 
Procent er ejendommelig for hele den nordlige koldt tempererede 
og kolde Zone; og at den kolde Zone derneest adskiller sig fra den 
koldt tempererede ved en szerlig hoj Chameefyt-Procent, der stiger 
desto hajere jo ugunstigere Kaarene lengere mod Nord bliver; det 
er derfor den forskellige Chameefyt-Procent, man her maa benytte, 
naar man ved Hjeelp af Biochorer vil s@ge at afgrzense forskellige 
planteklimatiske Omraader. Ved hvilke Tal man skal seette Green- 
sen, afheenger af Sammenligningen med Normalspektrets Tal i For- 
bindelse med praktiske Hensyn. Ligesom f. Eks. ved Isotermerne 
kan man seette Greensen ved et hvilketsomhelst af de foreliggende 
Chamefyt-Tal, ogsaa ved Broker, hvilket sidste man af praktiske 
Grunde dog formodentlig aldrig vii gore. 

Grensen mellem den koldt tempererede Zones Hemikryptofyt- 
klima og den kolde Zones Hemikryptofyt + Chameefyt-Klima giver 
sig af sig selv nemlig der, hvor Lokalfloraernes Chameefyt-Procent 
gaar op over Normalspektrets Chameefyt-Procent, altsaa ved c¢. 9 °/o 
Chamefyter; jeg har valgt 10°/o som Greense. Den neste Biochor, 


altel; phe. 


Graensen mellem en nordisk og en arktisk Zone, har jeg sat ved 
20 °/o Chameefyter, omtrent det dobbelte af Normalspektrets Tal. 
Den 3die Biochor, der adskiller den arktiske Zone fra et arktisk- 
nivalt Omraade, setter jeg ved c. 30°/o Chameefyter, omtrent det 
tredobbelte af Normalens Tal. 

Jeg vil begynde med 20°/o Ch-Biochoren. [I Tab.7 ses det 
biologiske Spektrum for Novaia Zemlia (med Waigats); det 

















Tabel 7. 
Aris: | Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tals | = [mM| M | N | ch| H| G |BH|Th 
>> | a ae ——— ea 
|| | 
Novaia Zemlia......... 192 A | ae ee | Sel R22 | 19 62 | Lae a 
| | | | 











viser 19 °/o Chameefyter; men da Novaia Zemlia og Waigats streek- 
ker sig over c. 8 Bredegrader, ligger det ner at formode, at naar 
hele Omraadet har 19 °/o Chameefyter, saa kan 20 °/o Ch-Linien ikke 



































Tabel 8. 
Arts- | Stternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Novaia Zemlia”*) pea ae a 
tal |s |e |um| | wich! a/c |aalth 
Jot : ao a a 
Meme BES yd: FS as eee ae fehl Paes aa 
USS ogra ee ee ee GRICE | | 31 69 | 
(AS a Ch i rare 49 || .. Qe Bb Gey: | LON ral 
TR GET. i | eee P28) =. 2 | 22 | 62) 11) 2 il 
is hae 130 2 | 20 | 60) 12) 3 3 
Te eae Tae TS. 130 3 | 20 | 64/11) 2 
TTY be eee ee 141 Bio) 200) 62. h123)..3 
Waigats, 69—70° n. Br... | 154 | Loe | 18 | 68 | 12) 4 
Vestsibiriens Nordkysi | | | 
(ved Jugor)”)........ Os 2. 3 | a cea go ae a 














gaa nord for disse Wer, men maa skere dem paa et eller andet 
Sted. Jeg har med Feildens Planteliste?®) som floristisk Grund- 
lag bestemt det biologiske Spektrum fra Bredegrad til Bredegrad 
og med det i Tab. 8 viste Resultat. Selvy om man ikke kan til- 
legge det biologiske Spektrum for den nordligste Del af Novaia 
Zemlia videre Betydning, fordi den floristiske Undersggelse her er 
meget ufuldsteendig, saa viser dog Tabellen som Helhed paa en 
slaaende Maade den tidligere omtalte Stigen af Chamefyt-Procenten, 


Jo egtes 


efterhaanden som Kaarene bliver mere ugunstige, jo laengere man 
kommer mod Nord; og Tabellen viser, at 20°/o Ch-Biochoren gaar 
gennem Waigatsstreedet mellem Waigats, der har 18°/o Ch, og 
Novaia Zemlia, hvis sydlige Del har 20 °/o Ch. 

Tab. 9 viser dernest 20°/o Ch-Liniens Forlob mod Vest, til 
Gronland; den gaar her nord for Kolguev (14°/o Ch) og Skandi- 
navien (Vardo 15°/o Ch), men syd for Spitzbergen (22°o Ch), 
Beeren Island (32°/o Ch), osv.; videre mod vest mellem Is- 
land (13 °%o) og Jan Mayen (32 °%o); hvorledes Linien forlober i 























Tabel 9. 
Avte: Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal | s |e law] M/ nN icn|a| ce |Ha/Th 
Ll | 
Franz Josefs Land...... DOW: WEA. cial ES eed eee eee GO a RG, 
Kong Karls Land?)..... DIB Ws tl RAN Sere IE Ae GB ee a aude ere 
Spitshersenc.e2) sae 110 lcectollitey. glia a) Gee aga el 22 | 60/13) 2 2 
Hope dsland/**)ie ene HL lle lke Selon Me Ne 3 Oe a 
Beeren Island?,?°)...... SHES a seg kc | Shige | hia A Mk a a 
dein Wee) os os se oe 37 Imei 32 | 57 | 8 3 
KGIGe ye o)e tae eerie: IIS S78 NN cr 4/14/66; 9| 3] 4 
Viardg;%9)i. 2) eee Lada i ag 9) 1a 19G1h) 8.4) 25M a8 
sland) 2®) e. yekeeeeataenees 329 || | 2 | AB BA LO: We TO) gest: 


























Gronland, skal jeg senere vise: her vil jeg forst folge dens Forlob 
mod gst fra Novaia Zemlia. 

I ,Vega-Expeditionens vetenskap. Iakttag.“ har Kjellman*) givet 
en Reekke Plantelister fra Asiens Ishavskyst; jeg har slaaet disse Lister 
sammen til 5, hvoraf hver skal repreesentere sin Del af Asiens 
Nordkyst fra Jalmal til Pitlekaj, nemlig: 1) 68°—70° 40': Litkes 
®, Jalmals Vestkyst, Jalmals Nordkyst og Hvide @; 
2) 80° 58’—85° 8': Dicksons Havn, Minin @; 3) 95°—103° 25’: 
Aktinievigen, Tamyrflodens Munding, Kap Tscheljuskin; 
4) 113°—161°: Preobaroscheni @, Oleneks Munding, Le- 
nas Munding og Kolymas Munding; 5) 177° 38' 9, L.—173° 24’ 
v.L.: Kap Jakan og Pitlekaj. I Tab. 10 ses det biologiske 
Spektrum for hver enkelt af disse 5 Omraader, desuden for hele 
Kysten under et; endvidere for de Nysibiriske Mer og for 
Asiens nordestligste Del, Tschukoten-Halvgen; det fremgaar af 
disse Spektra, at Asiens Ishavskyst ligger nord for 20 °%o Ch- 


a pee 


























Tabel 10. 

; ee Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Asiens Ishavskyst*?) —————— a 
fal |-s |B |MM| M|N | Ch| | G |HH|Th 

ae (oe ares 59 || 2 | 20| 58 | 15 | 5 

80° 58’—85° 8’... 2... [AS ee Pa lnc et ee J ie 
My — ASO DO cc lerd nen =| ene | mea | eee a ene P(e ack i: Sa Bs 
MS 1G. 1 sae bs IAT os Nn eee eee eer eke OMe ala 
177°38’ 9. L.—173°24' v.L. | 114} .. AP ee Wb cee aes) ALO Seek 

Hele Kysten fra 68° 0.L, | 

= 13° Be ee 2 AE. LEE EE pecs Mes | Spe RL a a NE rc La 
Nysibiriske Qer®*)...... MD A Wl ene seo atl, re A DUI seaebe it Goebel Obata ma 
Tschukoten®).......... Ye aoa ee ame eal Ym GI a ea ee 























Biochoren; men Tallene tyder paa, at denne Biochor neppe gaar 
langt fra Kysten; kun paa den lengst mod Nord fremspringende 
Tamyrhalvo naar Chameefyt-Procenten en storre Hajde (27 °/o), me- 
dens den ovrige Del af Kysten kun har 20-—23 °/o Ch. og Kysten som 
Helhed 22°/o; som vi senere skal se, gaar desuden ogsaa 10 °/o Ch- 
Biochoren langt mod Nord i Nordasien, ved Jenisej] saaledes til c. 
68° n. Br.; 20°/o Ch-Linien maa derfor drages saaledes, at den kun 
afskeerer en forholdsvis smal Strimmel af Asiens Ishavskyst. Mod 
Ost, henimod Bering-Streedet, bajer Linien mod Sydgst og afskeerer 


Tabel 11. 





Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
| = _ _ os 





tal | gs |e ivuu| uM/|N|ch! a @ HH Th 








| 
































St. Lawrence*®, &)...... UA Fal ee a OAR ea earn MaDe IAM a i a ge il 
Pribyloff-Oerne®?) ...... AGE ees ee reer Ory ES | 6G 13,5 4 | 4 
Unalaschka*).......... 188} .. | .. / 05] 05} 2 | 15 | 605/115} 4 | 6 
Kommandgr-Gerne*) ... | 236 | .. | .. |(0,2)) 2 | 2 | 15| 68/11] 3 | 4 


Halvgen Tschukoten; mellem Asien og Amerika gaar den, som 
Tab. 11 viser, syd for St. Lawrence-@Men (23 °/o Ch), men Nord 
for Kommandg@r-Werne (15°%o Ch), Aleuterne (Unalaschka 
15% Ch) og Pribyloff-@erne (12 °%o Ch). 

Saa vidt man kan slutte af det tarvelige floristiske Materiale, 
der foreligger for arktisk Amerikas Vedkommende, forlaber 20 °/o Ch- 
Biochoren her paa en lignende Maade som i Asien, saa at, foruden 


Be es 


de arktiske Wer, kun en forholdsvis smal Strimmel af Fastlandets 
Ishavskyst kommer til at ligge nord for denne Linie. Blandt de i 
Tab. 12 opforte Spektra for fire Omraader i det nordvestlige Amerika 


























Tabel 12. 
fee _Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal }s | ep |mm| mM |N|ch| oH! & |BH| TH 
Vesteskimoernes Land **,°*) OOP ea. xc | (0,3)| (0,3)| 5 | 18 | 61 | 12 | 2 | 2 
Chilkat-Landet*)........ 4204S) coho. (oe) 1 | i672 eile eae 
Jakutat) Bay*>) ae ese. DN Oe ho ll packet ep 6 | 66 | 12 | 4 | 2 
Sitka °4)); | Ae caer, Sane 222 BA ltrs. 1 T | GO LO is Toile 























er det kun det for Vesteskimoernes Land, der viser en Ch- 
Procent, som neermer sig steerkt til 20; og lengere mod @st, i den 
centrale Del af arktisk Amerika, har vi, som det ses af Tab. 13, 




















Tabel 18. 
Ares: ' Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
| Z ie | | t Fa | 
‘al | S| = |Mm| mM | N [Ch] | G |HH| Th 
Melville Qemt*). te. 66 | .. | ms eta depen pment 3 Jat Be (tea 
Banks lands) eee Ba. Wo | well lls eB eran 
Mellem Store Bjorneso | | 
og Kobbermineflodens | | | | | 
Munding®) .......... 78 | [pc RED ea) 0D), en eaten! 























19 °/o Ch i Omraadet mellem Store Bjorneso og Kobbermine- 
flodens Udlgob i Ishavet; der er derfor neppe Tvivl om, at der i 
den nordligste Del af dette Omraade, langs Ishavskysten, findes 
over 20 °/o Ch; de nord for Amerika liggende Mer, Banks Land 
og Melville @en, har henholdsvis 25 og 94 °%/o Ch. 

Med Hensyn til 20 °/o Ch-Biochorens videre Forlab mod @st ses 
det af Tab. 14, at den gaar Syd for Boothia Felix (Port Ken- 
nedy 31°/o) og over den nordlige Del af Labrador, hvor Halv- 
gen Chid!ley paa Nordkysten har 27 °/o Gh, medens Labradors 
Kystland som Helhed taget viser 17 °/o, det sydlige Central-Labrador 
9°/o og Floraen omkring James Bay 7 °/o Chameefyter. 

Tilbage staar nu at folge 20°/o Ch-Biochorens Forlob i Gron- 
land. Det floristiske Materiale er jo her meget righoldigt, saa at 


Gass 





















































Tabel 14. 
‘ante. Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
fal | s/c |um|M|N|ch| # | G |HH| Th 
Ellesmereland 7) ....... BO ion of Ue ok Ica. || ecg ee On oF pbc 
Beechey Island**) ...... BO eee Wh. is ys Lt Se ee eke 
Port Kennedy (Boothia | 
Felix): S30 20a ems: FO ie Kfoks 5, (ae [ete See ae ye ely ees |p ee eae eaeareine ope 
Baffins Land 85,8) FTO TA |e Se SBE IS) ese 
Chidley-Halvgen (Nord- | | 
Labrador)?") 99.4.2". =. GO) Wea MS Maes lees PS le 2 GL eG, |e aie 
Labradors ‘Kystland "§) (246) 22 | ch 2 | Ly 8 | Te 62 ye OS) 66 
Sydl. Central-Labrador®*) | 334) .. | ..| 3 | 3 | 8 | 9/ 48/12/11] 6 
dames bayrjiss...) 2... DOS ee ee lea eae BO Oe) oer | LOI LO 


man er i Stand til at basere Liniens Forlob paa biologiske Spektra 
for en lang Reekke Lokalfloraer. Tab. 15 viser de biologiske Spektra 
for Gronlands @stkyst mellem 65%/2° og 77%/2°n.Br., og det 

















Tabel 15. 
pitas Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Ostgronland *?, 45) a a — 
tal | s |e lmw| mM|wN |ch| a |G |AH| Th 
aga Cl (oO i Bt. oOo Wee Wlee Nine ls | ace eS, OMe ee |e 
Tot UO te oe OZ Ae Sey tee Pian se. | GE On Be |e 2 
MOP ASO... ARON. HOD sie rcs ise ie Oe EG Oe 1 Gh) Ey lie 2 
nh Re Sree (0 eee DOS a luce tld och Vasc coil iphoge eed beens OSE Ay ol 
Ob A O95 26 eas 76 Ss ede | Srl bee be 
Hele Strekningen 66°20’ 
od ade Ra 170 DCE Seo Ra PLT io ia 
65° 30’—66° 20’......... | 169 M1) 60), 7.) 7) 4 



































fremgaar heraf, at @stkysten af Gronland, i det Mindste nord for 
65° 30’, ligger nord for 20°/o Ch-Biochoren. Det nordligste Led i 
Reekken af biologiske Spektra for Grgnlands @stkyst mangler vel 
endnu, men vil snart kunne gives, da Materialet hertil foreligger i 
de Samlinger, som den nylig hjemvendte Danmarks-Ekspedition 
har hjembragt. 

Tab. 16*), endelig, giver en Oversigt over Forholdene paa 





*) Foruden den Litteratur, hvortil der er henvist, har jeg for det sydlige 
Vestgronlands Vedkommende benyttet Optegnelser, som Dr. L. Kolderup 
Rosenvinge har veret saa god at overlade mig. 


aes 


Tabel 16. 


4<_| Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Vestgronland *, *, 87, 8) Arts- : 
eA) ? b) ’ 









































tal | s |e lum| mM|N!/ch!| aH] 4 /aa! Th 
Lockwood Island....... 2 eee fare a em ers Pes tas an O54 
Nordvestgronland 9: n. f. 

Melville Bugt......... OB Le cee ol cael Guo |) alg Ol Seg” \aiey ant 
72°-— 74° 30) Oa ees 123. ce oer et dts.| SIL bei Saket sine 
69° Tl) Le ee 214 2 | $95) HS: h12-| Gyles 
61° E67 eee ee 239 2 | 19 |565| 10 | 75 | 5 
60°: 262° FI Hee Be 254 2) 161. BS hab esa a 





Gronlands Vestkyst; det fremgaar heraf, at fra Labrador gaar 
2) °/o Ch-Biochoren op gennem Davis-Streedet og forst nord for 71° 
ind paa Gronlands Vestkyst, idet hele Vestkysten syd for 71° har 
under 20°/o Chameefyter og saaledes ligger syd for 20 °/o Ch-Bio- 
choren, der fra 71° og sydefter afskeerer Gronlands Vestkyst og 
sydlige Spids, hvorpaa den bojér ud i Danmarks-Stredet og hen 
mellem Island og Jan Mayen. 

Hermed er Ringen sluttet; den forste Biochor, 20 °%/o Ch- 
Biochoren draget, saa vidt det kan gores paa det foreliggende 
floristiske Grundlag. Paa statistisk-biologisk Basis er her optrukket 
Grenselinien for et udpreget arktisk Planteklima, Cha- 
meefyt-Klima, hvis Chameefyt-Procent er, i de enkelte Lokal- 
floraer, over dobbelt saa hgj som Normalspektrets. 

Indenfor dette Omraade tiltager Ch-Procenten, efterhaanden 
som Livskaarene bliver mere og mere ugunstige; og, som jeg tid- 
ligere har neevnt, kan man ved en 30°/o-Ch-Linie afgreense de 
mest plantefjendske Egne med over 30 °/o Chameefyter, et arktisk- 
nivalt Omraade eller vel snarere flere adskilte arktisk-nivale 
Omraader. Jeg vil imidlertid ikke i det Enkelte falge denne Linie, 
som igvrigt fremgaar af de allerede givne Tabeller, men her ngjes 
med at nevne de Omraader, som har over 30°/o Chameefyter, 
nemlig: Jan Mayen 32, Beeren Island 32, Hope Island 43, 
Franz Josefs Land 32, Novaia Zemlia n. f. 75° n. Br., Bee- 
chey Island 31, Baffins Land 30, Port Kennedy 31; hertil 
kommer Grgnlands nivale Flora, der paa de mest ugeestmilde 
Strekninger af Gronlands Kyst ogsaa omfatter Lavlandet. Tallene 
i Tab. 17 illustrerer paa en slaaende Maade den hoje Chamefyt- 
Procent i Grgnlands nivale Flora. 


==) 63% 
































Tabel 17. 
tis: Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
tal is |e lym M | N ch | H G |HA| Th 
Jensens Nunatakker*’). . . eo Re Se) [FARIS ED GS 
Nunatak, Nausausuk®):. oo) 20, Se leilne. akt ey  EE a ET 
— Majorarisut®’).. | 25) .. | .. | see WES. es SOR Oo lace 
1—3 tilsammen........ 1 AN apa RUE AT aps OP AR DS SR A 
Mis Sehurman*|r-... .- QR ae A Bee TIRE RIT ARSE | eee |e ak | 
Grgnlands nivale Flora®’) | 106 | .. | .. | .. | .. | 3 | 85 | 54 eae ee ] 














Det vilde nu vere interessant at se, hvorledes det biologiske 
Spektrum for hele det hojarktiske Omraade ser ud; det er imidler- 
tid forbundet med en Del Vanskelighed at fremstille dette Spektrum, 
da vi mangler en floristisk-systematisk Behandling af den arktiske 
Flora; i Ostenfelds ,Flora arctica« er jo desverre endnu kun 
Monokotyledonerne bearbejdede. Efter et forelobigt Opgor er der 
Nord for 20 °/o Ch-Biochoren, saaledes som den er optrukken i det 
foregaaende, fundet 437 Arter Blomsterplanter, og de viser det i 
Tab. 18 givne Spektrum; dette udviser en Chameefyt-Procent, der 


Tabel 18. 


Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Arts- 8 P 


tal 











s |e |MM|M | N lon] H| c an Th 
Nord f. 20°/o Gh-Biochoren | 437 | .. | Bs | pe | | 


3 








——— 
45 19 Gbe 8 | 2 








er saa neer ved Biochorens Tal, som man kan forlange, hvis det 
netop ikke ganske falder sammen dermed. En af Grundene til, at 
Chameefyt-Procenten ikke er hgjere, ligger deri, tror jeg, at netop 
fordi Chameefyterne er den Livsform, der seerligt karakteriserer 
dette Omraade og er sverligt tilpasset til dettes Kaar, er det her, 
mere end hos de andre Livsformer, de samme Arter, som har 
bredt sig over hele Omraadet og derfor stadig kommer igen i de 
enkelte Lokalfloraer. 

Jeg haaber ved en anden Lejlighed at komme tilbage til dette 
og en Del andre Spgrgsmaal, som venter paa at blive laste; saa- 
ledes en Paavisning af, hvorledes den karakteriserende Livsforms, 
Chameefyternes, Arter er fordelte paa de forskellige Typer indenfor 


=e ee 


Chameefyterne; dernzest Undersggelser over det tilsvarende Forhold 
hos de andre Livsformers Arter, navnlig en Undersggelse af Ud- 
bredelsen af den Tilbojelighed til at gaa over til at blive 
Chamefyter, til at krybe op af Jorden, som mange Hemikrypto- 
fyter aabenbart viser. Endvidere en Udredning af det statistiske 
Forhold mellem Livsformerne i de forskellige Formationer, et Ar- 
bejde, som dog neppe kan ggres uden fornyet Undersggelse i 
Naturen. 

At Chameefyt-Procenten er saa hg} og at Chameefyterne spiller 
en saa overordentlig stor Rolle i det haje Nord, er et Udtryk for, 
at denne Livsform er i seerlig Overensstemmelse med det arktiske 
Klima. At det netop er Chameefyt-Procenten og ikke f. Eks. Geo- 
fyt-Procenten, der stiger, staar i Forbindelse med, at det ikke er 
Vinterens Strenghed men den aftagende Sommervarme, der her 
bestemmer de planteklimatiske Greenser; at det forholder sig saa- 
ledes, ses af den Overensstemmelse, der, som jeg senere skal vise, 
er mellem 10°/o og 20 °%/o Ch-Linierne og bestemte Juni-Isotermer, 
medens der ingen saadan Overensstemmelse er mellem Isochame- 
fytlinierne og f. Eks. Januar-Isotermer eller andre af Vinterens Iso- 
termer. Efterhaanden som man kommer mod Nord, har Planten 
ikke alene den tiltagende Vinterkulde at kempe imod, men ogsaa 
Kulden fra neden, fra den dybt frosne Jord, der bliver seerligt 
hzemmende derved, at Kulden ogsaa varer i det Mindste i en Del 
af den Tid, 1 hvilken Luftens Varme er hgj nok for Plantens Livs- 
virksomhed. Det gelder for Planten om at finde en passende 
Mellemstilling mellem de to Onder, Kulden fra oven og fra neden 
og hvad deraf folger, og denne Mellemstilling er netop den, Chame- 
fyterne indtager, nemlig paa Jordfladen. Mod Vinterens udtorrende 
kolde Vinde veernes Chameefyterne ligesaa vel som Hemikrypto- 
fyterne ved Snedekket, hvor et saadant findes; naar om Foraaret 
Sneen smelter og Solen opvarmer sterkt, hvad der ligger paa 
Jorden direkte udsat for Solstraalerne, virker Chamefyternes pude- 
formede eller teeppeformede Masser af overjordiske Skudpartier som 
Varmesamlere; og naar Jordbunden under dem er optget til en vis 
Dybde og Planten har begyndt at vegetere, bevirker Chameefyterne 
selv, ved det Dekke de danner over Jorden, at det en Gang op- 
toede Jordlag under dem ikke fryser eller i det Mindste ikke fryser 
ner saa let som den Bund, der ikke er deekket. 





2 Gar 


10°%o Gh-Biochoren. De allerede meddelte Tabeller giver en 
Del Oplysninger til Bestemmelsen af denne Linies Forlob. For 
Amerikas Vedkommende maa jeg najes med at henvise til Tab. 4—5; 
Tab. 5 viser, at paa Amerikas Vestkyst lober 10 °/o Ch-Linien 
mellem Sitka (7 °%/o Ch) og Chilkat i Alaska (11°/o Ch); Liniens 
Forlob gennem Canada har jeg ikke Materiale til at bestemme; 
af Tab. 4 ses, at den gaar over den mellemste Del af Labrador; 
herfra gaar den Syd om New Foundland. For Asiens Vedkom- 
mende har jeg kun faa Oplysninger; af Tab. 11 ses, at 10°%o Ch- 
Linien gaar Syd for Aleuterne og Kommandgr-@erne; og en 
forelobig Undersggelse af Sachalins Flora tyder paa, at Linien 
afskeerer denne @s nordlige Del. I Sibirien gaar Linien Syd 
for Landet omkring Kolymafloden (12°/o Ch), gennem Landet 
mellem Chatanga og Lena (10°%/o Ch) og skerer Jenisej ved 
c. 67° n. Br. eller saa; mellem 65° 50’ og 69° 25’ har Landet langs 
Jenisej 8 °/o Ch, mellem 69° 25’ og Ishavet 13 °/o Ch. 

Med Hensyn til 10°/o Ch-Liniens Forlob i Europa har jeg 
nogle flere Holdepunkter. 


Tabel 19. 
Maeno ere ees: 22) eee eee cnt 10,5 °lo Ch. 
Shetlandsgerne®!) ........ «eT — 
Orkneyoerne®*).i 2245.2. -6 — 
Seulyaeene "*) +02 525 veces: - 35 — 


Tab. 19 viser, at 10°/o Ch-Linien gaar ind mellem Fergerne 
(10,5 °/o) og Shetlandsgerne (c.7 %/o). Herfra bojer Linien sterkt 
mod Nord. Tab. 20 giver nogle Tal til Belysning af Forholdet i 


Tabel 20. 
Artstal Ch-Procent 
Nord-Norge som Helhed®’)........ c. 622 c. 8,5 
Meta pak aura tora get, crac: Bes - 134 - 15 
Maasai: Magern 29) S2... ote ae - 242 - 11,5 
IN OROCERGISOM a so") cos nthe agents tod emits 2 - 323 - 13 
pesos sets we ees Accs seach tame - 312 - 10 
VOMKELS CALETA) evens i ouees Arete ieteretee - 345 - 12 


det nordlige Norge. Som Helhed har det nordlige Norge (i Nor- 
mans Begreensning) c. 8,5°/o Chameefyter; men Hojlandet har over 
10 °/o Ch (Junkersdalen og Nord-Reisen har henholdsvis 12 °/o 
og 13 °/o) og det samme er i den allernordligste Del ogsaa Tilfeeldet 
med det lavere Land; lengere mod Syd har de lavere Egne under 
10 °%/o Ch. Sagen er den, at i det nordlige Norge gaar 10— 


Botanisk Tidsskrift. 29, Bind. oO 


Ger 


20°%o Ch-Zonen over i en tilsvarende Region paa Skan- 
dinaviens Bjerge; der foreligger imidlertid ikke tilstreekkeligt 
Materiale til her at kunne drage de regionale Graenser; jeg vil 
derfor gaa over til at vise, hvor 10°/o Ch-Linien atter viser sig, 
naar vi kommer over i det lavere Land @st for Bjerglandet. Alle- 
rede i det nordlige Sverrig treffer vi den atter, nemlig mellem 
Pajala-Egnen med 5,5 °lo Ch og Lapponia enontekiensis med 
12°/o Ch. Liniens videre Forlob gennem det nordlige Finland 
fremgaar af Tab. 21—22. Skont Finland som Helhed kun har 


Tabel 21. 


VeRO) se cr 2 mae oe c.15°%lo Ch. 
Lapponia amaremsis®®)ivc... . ce. - 9 — 
Ostrobottnia borealis®*)........ = Naas 
Abo Skergaard’).............. - 35 — 


c. 5,5°/o Chameefyter, maa man dog paa Forhaand formode, at i 
det Mindste den nordligste Del maa ligge Nord for 10 °/o Gh-Linien, 
og Tab. 21—22 viser, at det ogsaa forholder sig saaledes. Tab. 21 


Tabel 22. 
Lapponia ponojensis®*)......... eql28lc.Gh. 
— TMU G arco) eee ie see -10 — 
— tulomensis >)... ue -10 — 
= mMgirensis°) s'. 5... Ys - 105 — 
Karelia keretinae®) io tei oe - 53 — 
Nurmijarven-Egnen”).......... - 4,5 — 


viser Chameefyt-Procenten i en Reekke Lokalfloraer fra Abo Sker- 
gaard til Vardgo, og Tab. 22 en tilsvarende Reekke fra den fin- 
ske Bugt til Ishavet og langs dette. Det fremgaar heraf, at 
10 °/o Ch-Linien fra Begyndelsespunktet mellem Pajala og Lapponia 
enontekiensis forst bojer mod Nord gennem Lapponia inarensis, 
der som Helhed kun har 9 °o Ch; derfra mod Sydgst, Syd for 
Kolahalvgen, til det hvide Hav. 


Overensstemmelsen mellem 10°/o og 20°/o Ch-Biochorerne og 
visse klimatologiske Linier. — Efter nu at have optrukket eller 
dog givet en Reekke Punkter af 10°0 og 20°/o Ch-Biochorerne vil 
det vere af Interesse at se, hvorvidt disse Linier falder sammen 
med visse klimatologiske Linier og da navnlig Isotermer; ikke Aars- 
Isotermer eller Vinter-lsotermer, som de hgjnordiske Planter neppe 
har stor Interesse for, men Sommer-Isotermer eller f. Eks. Juni- 
eller Juli-[sotermer. 


aes (Oe 


Ved en Sammenligning mellem 10 °/o og 20°/o9 Ch-Biochorerne 
og Juni-Isotermerne, saaledes som disse er fremstillede i ,Bartholo- 
mew’s Physical Atlas“, Vol. III, 1899, viser det sig, at i det Hele 
og Store falder 20°/o Ch-Biochoren sammen med Juni-Iso- 
termen c. 4,44° CG. (40° F.) og 10°%/o Ch-Biochoren med Juni- 
Isotermen 10°C. (50°F). Blandt Uoverensstemmelserne mellem 
20 °/o Gh-Biochoren og Juni-Isotermen 4,44° C. kan neevnes, at efter 
,Bartholomew’s Phys. Atlas‘ gaar den neevnte Juni-Isoterm tveers 
over Kolguev og lidt Syd for Jugor-Stredet, altsaa her for sydligt 
i Sammenligning med 20°/o Ch-Biochoren, der gaar Nord for Kol- 
guev og gennem Waigats-Stredet; endvidere gaar Juni-[sotermen 
4,44° C. Nord for St. Lawrence, altsaa her for nordligt, idet 20 °/o Ch- 
Biochoren gaar Syd for St. Lawrence; endelig gaar 20°/o Ch-Bio- 
choren Nord for Disco, medens den neevnte Juni-[soterm gaar Syd 
for Disco, men skeerer igvrigt Gronland paa samme Maade som 
20 %o Ch-Biochoren. Jeg maa dog bemeerke, at disse Uoverens- 
sternmelser ikke behover at skyldes 20 °/o Ch-Biochoren, men meget 
vel kan hidrore fra vort Ukendskab til Isotermernes virkelige For- 
lob i disse nordlige Egne. 

Den vesentligste Uoverensstemmelse mellem 10 °/o Ch-Biochoren, 
saaledes som den er antydet i det foregaaende, og Juni-[sotermen 
10° C., saaledes som denne er draget i ,Bartholomew’s Physical 
Atlas*, er den, at Juni-[sotermen 10° C. gaar mere nordligt i Atlanter- 
havet, nemlig mellem Island og Fergerne, medens 10 °/o Ch-Bio- 
choren gaar mellem Feergerne og Shetlandsgerne; men Uoverens- 
stemmelsen ligger her deri, at Juni-[sotermen er fremstillet forkert; 
efter de nyeste Oplysninger om Feergernes Temperaturforhold har 
Thorshavn nemlig en Juni-Temperatur paa 9,7° C.; Juni-lsotermen, 
10° C. maa altsaa gaa noget sydligere og falder saaledes ogsaa her 
sammen med 10°/o Ch-Biochoren, der maa drages ganske ner ved 
Fxergerne, som jo nemlig har 10,5 °/o Ch, altsaa ganske lidt over 
10 °/o, medens Shetlandsgerne kun har ec. 7 °/o. 

Endelig vil jeg paa et andet Punkt, nemlig i det nordlige 
Skandinavien, vise det talmessige Udtryk for Overensstemmelsen 
mellem de to Linier. Som for omtalt, gaar 10°/o Ch-Biochoren 
her mellem Pajala med 5,5°/o Ch og Lapponia enontekiensis med 
12°/o Ch; Pajala’s Juni-Temperatur er (efter Birger) 11,4° C. og 
Karesuanda, der ligger umiddelbart Syd for Lapponia enontekiensis, 
har en Juni-Temperatur paa 9,4° C.; Juni-Isotermen 10° C. gaar 
altsaa her ligesom 10 °/o Ch-Biochoren mellem Pajala og Karesuanda, 


5* 


AGS ee 


og, efter Tallene at dgmme, gaar de begge ner ved sidstnevnte 
Punkt. 

Resultatet af de foregzaende Undersggelser kan formes saa- 
ledes: Efterhaanden som man indenfor den nordlige koldt tempe- 
rerede og kolde Zone kommer mod Nord, forandres paa en ganske 
bestemt Maade Planteverdenens biologiske Spektrum; Fanerofyterne 
og Therofyterne aftager og forsvinder tilsidst ganske; ogsaa Krypto- 
fyterne, som i den storste Del af Omraadet er rigt repreesenterede, 
forsvinder i de mest plantefjendske Egne i det hoje Nord tilsidst 
helt; Hemikryptofyt-Procenten holder sig veesentlig ens gennem 
hele Omraadet, nemlig omkring ved det dobbelte af hele Jordens 
Hemikryptofyt-Procent; Chamefyt-Procenten, derimod, tiltager efter- 
haanden som man kommer mod Nord; den begynder i den sydlige 
Del langt under Normalspektrets Ch-Procent, naar derpaa denne, 
stiger yderligere til det dobbelte af Normalspektrets Ch-Procent og 
tilsidst til det 3-dobbelte eller endog langt derover. Og alle disse 
Forandringer foregaar overalt og i samme Reekkefolge, hvilken 
Meridian man end folger. Men i Overensstemmelse med, at de 
Plantelivet beherskende klimatiske Linier, f. Eks. Juni-Isotermerne, 
ikke er parallele med Bredegraderne, foregaar den tilsvarende For- 
andring af det biologiske Spektrum heller ikke overalt paa samme 
Bredegrad. Man maa derfor sgge at drage biologisk-geografiske 
Greenselinier, Biochorer, 9: Linier, der forbinder de Punk- 
ter, som i det vesentlige har samme biologiske Spek- 
trum. Som Eksempler har jeg sggt at drage 10°/o og 20°%/o Ch- 
Linierne og vist, at disse i det Hele og Store falder sammen med 
Juni-Isotermerne paa henholdsvis 4,44° og 10° C. Ved Hjelp af 
disse Linier kan, fra Syd til Nord, folgende Zoner adskilles og be- 
greenses: 

1) en koldt tempereret Zone, Hemikryptofyt-Zone, Syd for 
10 °/o Ch-Biochoren. 
2) en boreal Zone, Hemikryptofyt & Chamefyt-Zone, meliem 
10 °/o og 20 °/o Ch-Biochorerne. 
3) en arktisk Zone, Chamefyt-Zone, mellem 20°/o og 30 °%o Ch- 
Biochorerne. 
4) et arktisk-nivalt Omraade med over 30 °/o Ch. 

Heraf fremgaar, at vi i Livsformernes Statistik har et 
eksakt, talmessigt udtrykt Grundlag for Karakterise- 
ringen og Begrensningen af Planteklimaterne, idet selv 
de forskelligst beliggende Egne med i floristisk Henseende 


yo ee 


ganske forskellige Floraer, men med vesentlig samme kli- 
matiske Betingelser for Plantelivet, viser i det vesentlige 
samme biologiske Spektrum. 

Vi skal nu til Slutning se, hvorvidt der med Livsformernes 
Statistik som Grundlag er Overensstemmelse mellem Zoner og 
Regioner. 


De regionale Planteklimater 


0 


ow 


Forholdet mellem Zoner og Regioner i de nordlige koldt tempererede 
og kolde Jordstrog. 


Vi ved jo meget vel, at et hgjt, i den tropiske Zone beliggende 
Bjergs Klimaregioner ikke stemmer overens med de_ horisontale 
Klimazoner mellem Atkvator og Polen; thi Zoner og Regioner, der 
stemmer overens med Hensyn til den aarlige Middeltemperatur, 
kan vere meget forskellige med Hensyn til Temperaturkurvens 
Forlob i Aarets forskellige Maaneder; men jo nermere ved Polen 
vi tager vort Udgangspunkt, desto storre bliver Overensstemmelsen 
mellem Zoner og Regioner i Temperaturkurvens Forlgb og i det 
Hele taget med Hensyn til Hydrotermfigur; indenfor det Omraade, 
vi her beskeeftiger os med, er denne Overensstemmelse saa stor, at 
man maa vente at finde en lignende Overensstemmelse udtrykt i 
de biologiske Spektra, hvis det Grundlag, Livsformerne, som disse 
Spektra er baserede paa, er rigtigt, 0: er et Udtryk for Klimaet. 
De efterfolgende Tabeller vil, sammenlignede med de foregaaende, 
vise Forholdet mellem Regioner og Zoner. De valgte Eksempler er 
bestemte derved, at kun her forelaa det floristiske Materiale be- 
arbejdet paa en saadan Maade, at det kunde benyttes som Ud- 
gangspunkt for en sammenlignende statistisk-biologisk Unders@gelse 
af de forskellige Regioner. 

Jeg begynder med Alperne. Tab. 23 viser et vertikalt Snit 
gennem Puschlav-Dalen paa Alpernes Sydside; Puschlav-Dalen 
er her delt i 8 Belter, hvis Hojde er angivet i Tabellen og er 
gennemgaaende 300—350 M.; de enkelte Belters Flora er sammen- 
stillet efter Opgivelserne hos Brockmann-Jerosch*); de bio- 
logiske Spektra treenger ikke til nogen nermere Forklaring; et 
eneste sammenlignende Blik paa Tab. 23 og Tab. 6 viser, at ved 
at gaa fra Alpernes Fod til deres Top kommer vi gennem 
en Rekke biologiske Spektra, der med Hensyn til de karak- 


Sy. Gras 
































Tabel 238. 
Avis! Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Puschlay 2°) a ee eee ; é 
tal | s |e |mm| m|N|ch| a |e \HA| Th 
Ovenfor 2850M......... 61 | | | Sera sarees 
Dbb0=O28b0 i! Woe aver 1) a a ee Dn alle Fpl a yf 
D250 = 550 eae BAB ee WOT. [Resell ec Aeaal Sical eM) | A640) Ney al Me ey 
19002950 hes 492 Wee | yc coasts | Behe Bal Sales) sles 
1650-000 ws . aaa AST || 22). BOW tS AN A) aa eGo Sal oie 
12001550). 2 (eee ie AA Nee) os | eee ped len CGO le Oeil cal abe 
8501200" a, fe 604 | .. |(0,2)) 2 | 315 | 5] 55] 9} 2 | 19 
linden Q50i=ye2 Nee ASTIN St Oey RO" BO 8 5 ulioe 1 Aeaee A 




















teristiske Linier ganske svarer til de Spektra, vi kom igen- 
nem ved at gaa fra Alpernes Fod til Polarlandene; vi har 
her i Alperne Regioner, der ganske svarer til de foran omtalte 
Zoner, og som adskilles ved de samme Biochorer, nemlig 10 °/o CGh- 
Biochoren, som her ligger ved c. 1600 M., 20°/o Ch-Biochoren ved 
ce. 2500 M. og 30°/o Ch-Biochoren ved c. 2800 M. eller saa. lovrigt 
geelder det her som der, at vi kan drage alle de Biochorer, vi i de 
enkelte Tilfeelde har Brug for, naar blot det botaniske Materiale er 
til Stede. 

I Tab. 23 er Belterne 300—350 M. hoje; det vil veere interes- 
sant at se de regionale Spektra for Floraerne fra endnu smallere 
Belter; dette kan lade sig gore for Schweiz’s nivale Regions Ved- 
kommende, naar man benytter det ganske vist et kvart Aarhundrede 
gamle floristiske Materiale, som er nedlagt i Heers bekendte Bog: 
»Ueber die nivale Flora der Schweiz‘. Paa Basis af dette floristiske 
Materiale har jeg i Tab. 24 givet et vertikalt Snit gennem Alpernes 
Flora ovenfor 2400 M. delt i 8 Balter, der med Undtagelse af de 
to overste er kun 150 M. hoje. Idet man stiger op gennem disse 
Beelter, falder Artstallet ganske jeevnt, fra 323 Arter i det nederste 
Beelte (2400—2550 M.) til 6 Arter i det overste Beelte (ovenfor 
3600 M.), og samtidig stiger det biologiske Spektrums Chameefyt- 
Procent fra 24 til 67. 

De 8 Belter i Tab. 24 svarer jo nermest til de to goverste 
Belter i Tab. 23, og ved at kombinere de to Tabeller paa den 
Maade, at man i Stedet for de to overste Belter i Tab. 23 ind- 
setter Tab. 24, faar man en interessant Reekke biologiske Spektra 
som Udtryk for et vertikalt Snit gennem Alpernes Flora; fra Beelte’ 


5 


Tabel 24. 





rere Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
peat ravayek rts- 
Alpernes nivale Region **) las ——— = 

tai s | & |mM| M|N |ch| H| G |HA| Th 






































Oventor’ 3000 Mia. 0 ee Gri ee red 2 Weg Te RGN 
33002-9600: = eee 2A een Dees tier lime & Wey, OR: pra 
S160 Sa00 48 oo Oe Lee ee en ee Nm a 1} 
20003160 = ao Adley lee 1 ge ea ae 52,5| 45 2,5 
2850-300 em a: Se... 17 ie eS i Me | 88 | 62] 2 iB 
Pes 148 oN eH ce Noe hc ah lal oo 3 
Dt eee (0,5) oe DOG Te he cey Webel Sec Bobi Sailee coh 
PA00 = 2500! .,...+.. BOS oa lecilieke bee podt eB LGU ode Oa) a4 


til Baelte forandres det biologiske Spektrum i Overensstemmelse med 
den klimatologisk betingede Forandring i Kaar. 

Det siger sig selv, at de enkelte Greenser i Schweiz som Hel- 
hed maa ligge noget lavere end de tilsvarende Greenser i Puschiav, 
der ligger paa Alpernes Sydside; i Puschlav har vi 25 °/o Ch i 
Beeltet 29550—2850, i Schweiz som Helhed 24 °%/o Ch i Beeltet 
2400—2550; her ligger saaledes den samme biologiske Greense 
1—200 M. lavere i Schweiz som Helhed end i Puschlav. 

Det er klart, at i de overste Balter, hvor det drejer sig om 
meget artsfattige Floraer, ligger Veegten fortrinsvis paa selve Stig- 
ningen af Chameefyt-Procenten, medens dennes absolute Storrelse 
er af mindre Vigtighed. Medens det biologiske Spektrum af en 
Flora paa et Par Hundrede Arter eller derover kun vil forandres 
lidt ved, at der gennem en mere indgaaende floristisk Undersogelse 
fojes nogle Arter til, vil derimod Spektrets Tal let forandres be- 
tydeligt ved en Forogelse af en meget artsfattig Floras Arter; i de 
fire @verste Beelter i Tab. 24 vil en Forggelse af Floraen med blot 
en Art forandre Tallene med 1 til flere Procent; det er saa meget 
mere paafaldende og et Udtryk for det lovmeessige Forhold mellem 
Livsform og Klima, at Chameefyt-Procenten ikke desto mindre stadig 
tiltager, efterhaanden som Kaarene bliver mere og mere ugunstige 
saa vel i den alpin-nivale Region som i den arktisk-nivale Zone. 

Til Belysning af, at en mere indgaaende floristisk Undersggelse 
her vel kan forandre Tallene, men ikke forandrer disses karakteri- 
stiske Reekkefolge, anfores i Tab. 25 nogle biologiske Spektra 
for Alpernes hgjeste Regioner, baserede paa Artslister fra den 
nyeste Tid. 


ie es 


Sammenligner man det overst i Tab. 24 givne biologiske Spek- 
trum for de 6 Arter, som paa Heers Tid var fundne som de hgjest 


Tabel 25. 








Arternes procentiske Fordeling 

















Ron ei7 ons paa Livsformerne 
a 
S| E|MM| M/ N|Ch| H | G |HH|Th 
Ovenfor 4000 M.®).... Baill colteete call) atm otal Oeesa enna 
2 || Ovenfor 3250 M. (den ma- 
ximale; Snegrense)S®) tL he al ara!” re leeete hse teen | een) amen Les 


3 | log 2-+ Arter fundne i 
Berninagebetet oven- 
for 3000 M., 9: den der | 









































verende Snegrense®®) | 108"). | 22) 2.1 | 22 So os Wt 
4 || Alpernes alpine Flora 
ovenfor Tregrensen*’) | 410 | ..| ..| .. | ..| 3 | 22/64) 6] 1] 4 


gaaende (over 3600 M.) med det overst i Tab. 25 opforte bio- 
logiske Spektrum for de 8 Arter, som nu er fundne som de hgjest 
gaaende (over 4000 M.), vil man vel finde en Forskel paa 4 Procent; 
man maa dog snarere sige: kun 4 Procent, thi Overensstemmelsen 
er saa stor som overhovedet muligt; af Heers 6 Arter er nemlig 


Tabel 26. 





Arte Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 











tal | s |e lum) m|nich! 8/e¢ /sH! Th 


Den arktiske Zone nord 




















for 20/0 Gh-Biochoren (40) ene We Opal ROM Gaol were imei ames 
Alpernes alpine Region 
oventor Tregreensen! 410" 0205) Shia ks IS 22 aA ee dea tee 














4 Chameefyter, 2 Hemikryptofyter, af Schroeters 8 Arter er 5 Chame- 
fyter og 3 Hemikryptofyter. 

Chameefyt-Procenten i det sidste Spektrum i Tab. 25, i Alpernes 
alpine Region ovenfor Treegreensen, er vel noget hgjere end Ch- 
Procenten i den arktiske Chameefyt-Zone nord for 20 °/o Ch-Biochoren, 
men dog saa ner derved, at det vil vere berettiget at sammen- 
ligne de to Spektra, saa lenge man i Alperne endnu ikke har 
draget selve 20°/o Ch-Biochoren; Tallene i Tab. 26 viser, at Over- 


ee 


ensstemmelsen mellem Alpernes alpine Region ovenfor Traegraensen 
og det arktiske Omraade nord for 20 °/o Ch-Biocheren neermer sig 
saa steerkt til Kongruens, som man kan forlange, hvilket yderligere 
viser de paa Livsformernes Statistik dragne Liniers Ret til Biochor- 
Navnet. 

Hvad den alpine Region angaar, er der endnu to Steder i 
Alperne, hvorfra det floristiske Materiale foreligger saaledes bear- 





























Tabel 27. 

De al Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 

Vestalperne **) i es a 
tal | s | ec luu| M N |ch| H| 6 |aH| Th 
| sea ee 
Ovenfor 3050 M......... TORRE cae. I cere \ eestor | OO | BD se fee fee 
2745—3050 - ........ BAP. |e |. fe. | 80] 68 | 25) 1 | 3s 
BAVA cll SO Oil lhe.) ed) |) 20s) 68 [6 (0,3)| 4,5 


bejdet, at det muligggr en statistisk Behandling, nemlig Vest- 
alperne og Aosta-Dalen. ‘Tab. 27 viser et vertikalt Snit af 
Vestalperne ovenfor 2440 M., delt i tre Flora-Regioner paa Basis 
af Opgivelserne i Thompsons Liste; og Tab. 28 viser et til- 
svarende Snit gennem Aosta-Dalens alpine Region ovenfor 2500 M., 




















Tabel 28. 
Aosta-Dalens alpine _ | Arts- Arternes procentiske porgeune pee Se opolake 
EG fal} s |e [wm] mw | N |ch| 4 |G [HA] Tm 
3800—4200 M.......... Clee ete fee alle ae RO iL a use 
S200 ==8800) = 2 o.2 eo el abl lk i aioe Br Gh” eal Veeder a 
2800—3200 - 2.0.00... RES eee Fen Oigr  eey hea Pe anhed 
DENDA 29800! 2% 22. wi ote. 140} .. |. |. |.) | 0,5)| 26,5) 65 135| .. | 4,5 














baseret paa det af Vaccari givne floristiske Materiale. Overens- 
stemmelsen mellem de biologiske Spektra i Tab. 27—28 og i Tab. 24 
ses straks og treenger ikke til nermere Omtale. 

Pyrenzerne har jeg desverre ikke kunnet drage med ind i 
Sammenligningen; jeg har ikke her kunnet finde et saaledes bear- 
bejdet floristisk Materiale, at der kan sammenstilles en Reekke 
Hojde-Floraer som Grundlag for Fremstillmgen af de forskellige 
biologiske Spektra. 


GE 


Kaukasus ligger vel udenfor det Omraade, jeg her behandler, 
men dog saa ner derved, at en Sammenligning er gnskelig. Hos 
Radde) findes en Fortegnelse over Arterne i den alpine Region i 
Kaukasus; det er imidlertid et stort Antal Arter og for en stor 
Del ganske fremmede for mig; jeg har derfor endnu ikke naaet at 
faa Livsformen bestemt for dem alle. Men foruden den alpine 
Regions Arter neevner Radde serskilt de Arter, som findes mellem 
3050 og 3660 M., og de, der gaar op over 3660 M.; for disse 
Arters Vedkommende har jeg bestemt Livsformen, og jeg er derfor 
i Stand til at give de biologiske Spektra for de to goverste Belter 
i Kaukasus; de er fremstillede i Tab. 29 og viser sig ganske at 


Tabel 29. 





Kaukasus 6 : | = = = 

















ls |= MM| M|.N |Ch| # | G |BH] Th 
rr te Jn career Tigea ecm | 
Ovenfor 3660 M........ be erase ar lagi g bo nl 2 
3050-3660 Mii)... | 158 Ise | |] 8? | 6B] 6 | 3 
| | 











svare til de overste Spektra i Alperne. I! Kaukasus ligger Biochorerne 
naturligvis betydelig hojere end i Alperne; 30 °/o Ch-Biochoren 
ligger saaledes i det mindste et Stykke ovenfor 3050 M. 

For Karpathernes Vedkommende, specielt Tatra, giver 
Kotula’s Liste*®) et fortrinligt til Rette lagt floristisk Materiale, 
naar det, som her, gelder om at faa et Grundlag for Fremstillingen 
af de forskellige Hajde-Floraers biologiske Spektra; Arterne opfores 
i denne Liste i den Orden, i hvilken de viser sig, naar man gaar 
fra Toppen af Tatra nedefter, og foruden den gvre Graense med- 
deles tillige de enkelte Arters nedre Greense, hvor en saadan findes. 
Ovenfor 1400 M. har jeg delt Tatra i Belter paa 200 M.s Hojde 
(med Undtagelse af den overste) og for hver af de saaledes frem- 
komne 6 Belters Flora. har jeg bestemt det biologiske Spektrum; 
hele Reekken er givet i Tab. 30. Overensstemmelsen med de fore- 
gaaende Tabeller er ved en sammenlignende Betragtning umiddel- 
bart indlysende og nogen nermere Forklaring derfor unedvendig. 
Det er en Selvfolge, at de enkelte Biochorer her ligger meget lavere 
end de tilsvarende i Alperne. 

Der er her Lejlighed til at gore opmerksom paa, at der natur- 
ligvis kan veere nogen Forskel paa, om man bestemmer den enkelte 


= 7/5) = 




















Tabel 30. 

} rece | Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 

Tatra*®) a ——_________—— 
falls |e |u| | nfich| |G |H8| Th 

| tee 5 | 

Ovenfor 2400 M........ rg eee (en Ae WA esha 
Bagi 400. Mah.) 12. 86 | .. 4. | 26 (Ma 2 i 
SO fs. LOS HR re a TF aie a a dal 1 
Ue. 296 finn | iss fer EL. |) 8) OO) ae LO emabae 
1600 BOM) 42. .4!... SIT We Pa ees | tao roe GS Ue Oagiea 
Vieni ee | 469] .. | .. 11 | 1 | 3 |105|705| 7,5 | 05} 6 





Biochors Plads ved Hjzelp af smaa Lokal-Floraers Spektra. ved 
Hjelp af Spektra for forskellige Belter, eller paa den Maade, at 
man undersgger, hvor langt man skal gaa ned, for man kommer 
til en Linie, ovenfor hvilken Floraen som Helhed har den Procent, 
som Biochoren udtrykker. Gaar man ud fra Lokal-Floraerne, ses 
det af Tab. 30, at 20 °/o Ch-Biochoren ligger mellem 2000 og 2400 M., 
sandsynligvis dog meget nermere ved 2000 end ved 2400 M.; paa 
samme Maade ses det, at 10°/o Ch-Biochoren maa ligge ner ved 
1400 M. Tab. 31 viser de ganske bestemte Greenser for 10, 20 og 


Tabel 31. 
Tatra. 
30 °/o Ch-Biochoren ligger ved 2400 M., ovenfor denne Linie findes 46 Arter 
hvoraf 14 Ch. 
20°} Ch-Biochoren ligger ved 2030 M., ovenfor denne Linie findes 157 Arter 
hvoraf 32 Ch. 
10 °/o Ch-Biochoren ligger ved 1394 M., ovenfor denne Linie findes 510 Arter 
hvoraf 51 Ch. 
30 °/o Ch-Biochorerne, naar man bestemmer disses Beliggenhed paa 
den Maade, at Greenserne szttes ved de Linier, ovenfor hvilke hele 
Floraen har henholdsvis 10, 20 og 30 Procent Chameefyter. Tallene 
for de paa disse to Maader bestemte Greenser falder iovrigt ikke 
langt fra hverandre. 

Den overste Greense for Pinus mughus falder paa Tatra neesten 
sammen med 20 °/o Ch-Biochoren, og den overste Greense for Fagus 
silvatica falder sammen med 10°/o Ch-Biochoren. 

For Skandinaviens Vedkommende findes der fra eldre Tid, 
hos Blytt®), Flora-Lister for Regionerne i Valders, og i Tab. 32 
gives de herpaa baserede biologiske Spektra for de @verste Re- 
gioner. Biochorerne ligger her selvfolgelig endnu lavere end paa 
Tatra. 


as eee. 


Tabel 32. 





Arts-|| Stternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Valders (Norge)*) ae D = PPB etch 9 2 
Se Ey MM! MTN) Cb VAG Een 


1 











Ovenfor Vidiegrensen 9: 
@.11 200) RAN, LRG OB Oe WEE MeL oT I gel BON GEE MS a Sela let 
Mellem Birke- og Vidie- 
grensen 9: c. 1000— | 
200 MS Ae Se eee be ZOOM pe A ba dome octets 1 bee) S10 Meet ais 
Mellem Gran- og Birke- 
grensen 9: ¢. 750— | | 
OOO 4S Acie sah at | 388 SS | A aS Ot) See aol a eee 














(0.9) 























Dernest giver Tab. 33 et Eksempel paa et Snit gennem det 
skotske Hajland (Clova) baseret paa Flora-Listen hos Willis 
& Burkill®°); her ligger Graenserne endnu lavere end i Valders; 
10 °/o Ch-Biochoren neermer sig steerkt til Lavlandet; vi neermer os, 
med andre Ord, til de Egne, hvor 10—20 °/o Ch-Regionen gaar 


Tabel 33. 





ee Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Clova (Skotland) °°) = 















































tal} s | g lum| wm|N|ch| a/c /|Ha) Th 

Ovenfor 1000 M........ TUM eral tee, VO ee eal Seg Tee 
300 = T000 MONT A 44 || 9 | 251] 52 | 14 i 
80022500) RIS Pies (eae PE BoM ere eect) ty) 4 
00200) pias ace. L704), ao Sol ala aN sca ee abt iat a ee 
BO0==200 0 eee aan 206 || .. Heat Re Os AAA GN iad 
BOO =-600 St ee 182 | .. 5 37 Aen eel eel alto jie 
AOA SOO aH YE ea 193 | .. Bo SF | eae igs hs ae 
300-400 ta oles Sale 3 |. Bl 4 | 204) 5 1 Bul Del as 
Underss0OR-aer ere 304. || 3 2 4 T | 59 pi eay, led les" 
Hele Omraadet... | 373) .. 2) 1172 AB Ala P OARS eS 7 LON CLD 


over i den tilsvarende Zone, saaledes som jeg har omtalt det for 
det nordlige Norges Vedkommende, og som jeg nu skal komme 
tilbage til ved Behandlingen af Floraen paa Feergerne, idet jeg vil 
afslutte Reekken af vertikale Snit gennem Europas Bjergegne med 
en Fremstilling af de biologiske Spektra for Regionerne paa Feer- 
gerne. 


La, |, eee 


Hos Ostenfeld findes for Feroernes Vedkommende det 
floristiske Materiale saaledes til Rette lagt, at man let kan frem- 
stille de 6 nederste biologiske Spektra i Tab. 34. Hvad de 3 andre 
Spektra i Tab. 34 angaar, da er de baserede dels paa forskellige 












































Tabel 34. 
Ant Arternes procentiske Fordeling paa Livsformerne 
Feergerne®*’, °°) BES 7 MR A PRA MS pa Es ROUSE 
? l | l 
Le E |MM M | n |ch| 4 |G |HH| Th 
2 TS ccd FAS CAV Cdl ee ae 
9 Ovenfors%00 Mea. Ue lhe sae |) Ste fet) Kea Garb ns 

Be pee NEO Rad at? 63 3.1241. 6b 5 javiih 8 
(Ses) ees 78 [4:1 28) GL) 5) 0) 8 
6. Hojlandet.....5....: HOG Wisc hcs (ae Vat (dye [19 Gl,s| (8°) 35'|. 6 
5. Lavlandet........... ZO5' Wt aol py Wry (ee) Leh | Gash 2e VU si tees 

4. Kun i Hojlandet..... Oiae en ey ia eee WORall eae I Gin 

3. Felles for Lavlandet | | 
og Hojlandet........ LOL pee | CECE ee WARS SE Pa, GUE Si: Hab) ert 
2. Kun i Lavlandet..... P52 ers Wits at ae aliases (ALE ale Olle ola Les 
i: Hele Floraen... | 254] ..| .. | .. | .. | 15| 105) 56 | 12 |10,5| 9,5 

















Lister hos Jensen**) og hos Ostenfeld, dels paa upublicerede 
Dagbogsoptegnelser, som Dr. Ostenfeld har veeret saa venlig at 
overlade mig til Benyttelse; det er derved blevet muligt at frem- 
stille de biologiske Spektra for tre Hojdebelter ovenfor 500 M. 

Naar Tallene i det biologiske Spektrum for hele Floraen, 
nederst i Tab. 34, ikke ganske stemmer med de Tal, som Osten- 
feld allerede har meddelt, ligger det deri, at jeg for at faa et i 
floristisk-systematisk Henseende saa vidt muligt ensartet Grundlag 
for den sammenlignende Behandling af de forskellige Floraers bio- 
logiske Spektra har veret nedt til at benytte en konservativ Arts- 
begreensning, f. Eks. med Hensyn til Hieracium og Taraxacum: i 
min Liste er Blomsterplanternes Tal paa Feergerne derfor kun 254 
Arter, medens Ostenfeld har 278 Arter; alligevel er Forskellen 
mellem de to Talreekker kun ringe. 

Som jeg tidligere har omtalt, og det ses yderligere af Spektret 
nederst i Tab. 34, ligger Feergerne som Helhed taget indenfor 
10 °/o—20 °/o Ch-Zonen, men neer ved dennes Sydgreense, da Cha- 
meefyt-Procenten kun er 10,5. I Betragtning af den lave Chamefyt- 
Procent i Forbindelse med, at vi i Skotland allerede har 10 °/o 
Chameefyter i en Hojde af 3—400 M., laa det ner at formode, at 


_ eee 


der paa Fergerne, der naar langt op over 400 M., maatte findes 
i det Mindste to af de i det foregaaende adskilte Regioner, nemlig 
en Lavlands-Region med under 10°/o Ch, og en Hojlands-Region 
med over 10°/o Gh. De biologiske Spektra 5 og 6 i Tab. 34 viser, 
at det ogsaa forholder sig saaledes. Men da Chameefyt-Procenten 
i Hojlandets biologiske Spektrum her er ganske ner 20, laa det 
yderligere ner at antage, at den allergverste Del af Fergerne 
maatte ligge ovenfor 20°/o Ch-Biochoren, og de biologiske Spektra 
7—9 i Tab. 34 viser, at dette virkelig ogsaa er Tilfeeldet. Vi har 
saaledes paa Feergerne foruden Lavlandet med under 10 °/o Chamee- 
fyter 1 det mindste to Regioner, nemlig 10 °/o—20°/o Ch-Regionen 
og 20 °/o—30 °/o Ch-Regionen. 


Slutning. 


De ideale Livsformer, Summen af alle Tilpasninger til Kaarene 
hos de enkelte Arter, er vi ikke i Stand til at bestemme; vi maa 
ngjes med at benytte en enkelt vesentlig Side af Tilpasningerne 
ved Karakteriseringen af Livsformerne, som altsaa bliver ensidigt 
begrundede; derfor maa Grundlaget ikke alene veere veesentligt, men 
maa tillige vere et Enhedssynspunkt, saa at de opstillede Livs- 
former kommer til at danne en sammenheengende, fortlobende 
Reekke, hvorved en sammenlignende statistisk Behandling mulig- 
gores. Jeg har derfor som Grundlag for den Reekke Livsformer, 
som jeg har opstillet, valgt Planternes Tilpasning til at overleve 
den ugunstige Aarstid navnlig med Hensyn til de overlevende 
Knoppers eller Skudspidsers Beskyttelse. 

Naar vi vil tilstreebe et paa Livformerne grundet Udtryk for 
en Egns Planteklima, for Klimaets Livsverdi, kan vi, paa Grund af 
de opstillede Livsformers Ensidighed, ikke nojes med at bestemme 
Livsformen blot for nogle Arters Vedkommende, men maa under- 
soge dem alle og bestemme, hvorledes de procentisk fordeler sig 
paa de enkelte Livsformer; vi faar derigennem en Reekke Tal, et 
biologisk Spektrum som Udtryk for Klimaet, for saa vidt dette kan 
naas gennem de anvendte Livsformer. Hvorvidt dette biologiske 
Spektrum er et sandt Udtryk for Planteklimaet, bestemmes ved, 
hvorvidt det samme Klima, men i forskellige Jordstrag og til Trods 
for en i floristisk-systematisk Henseende ganske forskellig Flora, 
giver samme Spektrum, medens forskellige Klimater giver forskelligt 
Spektrum. Ved Undersggelsen af en Rekke Lokalfloraer langs 


as YR es 


forskellige Meridianer, fra Atkvator til Polen, har jeg i det fore- 
gaaende vist, at dette er Tilfeeldet. Man kan paa denne Maade 
karakterisere og begrzense de forskellige Planteklimater. 

Allerforst kan man i store Hovedtreek skelne mellem fire Klima- 
Reekker : 

Fanerofytklima, den tropiske Zone med ikke alt for ringe Nedbor. 

Therofytklima, subtropiske Zones Vinterregnsomraade. 

Hemikryptofytklima, storste Parten af den koldt tempererede Zone. 

Chameefytklima, den kolde Zone. 

Disse Hoved-Planteklimater og deres Underafdelinger lader sig 
adskille ved biologiske Greenselinier, Biochorer, byggede paa eksakte 
Tal, ganske analoge med de klimatologiske Greenselinier, f. Eks. 
Isotermerne. 

Og jeg har vist, at naar vi paa den nordlige Halvkugle gaar 
fra Sydgreensen af Hemikryptofyt-Klimaet til Polarlandene, passerer 
vi en Reekke ved Biochorer begrzensede biologiske Zoner; og gaar 
vi indenfor det samme Omraade fra Foden af et tilstreekkelig hajt 
Bjerg opefter, passerer vi en tilsvarende Rekke og ganske paa 
samme Maade karakteriserede Regioner, lige saa mange og tilsva- 
rende Regioner, som der mellem Bjerget og Polen findes Zoner. 
Vi har her Beviset for, at de biologiske Spektra, der udtrykker de 
enkelte Floraers Arters Fordeling paa de opstillede Livsformer, kan 
benyttes som Udtryk for Planteklimaet, idet de paa bestemt Maade 
forandres i Overensstemmelse med Forandring i Klima, men for- 
bliver uforandrede, selvy om Floraens floristisk-systematiske Sammen- 
seetning er ganske forskellig, men Klimaet det samme. 

Der lader sig paa denne Maade opbygge en biologisk Plante- 
geografi paa Basis af Livsformernes Statistik. 


Blide, i September 1908. 


Lo 


ie) 


10. 


12. 


13. 


Bee yee 


Litteraturliste. 


Omfatter, paa et Par Undtagelser ner, kun de Verker, 

der har dannet den floristiske Basis for de biologiske Spektra. 

Andersson, G., u. Hesselman, H., Verzeichnis der in Konig Karls Land 
wilrend der Schwedischen Polarexpedition 1898 gefundenen Phanero- 
gamen. Ofversigt af Kgl. Vetensk.-Akad. Férhandl., 1898. Nr. 8. 

— Spetsbergen och Beeren-Islands karlvixtflora. Bihang till Kgl. Svenska 
Vetensk.-Akad. Handl. Bd. 26. Afd. III. Nr.11. 1900. 

Ascherson, P. et Schweinfurth, G., Illustration de la flore d’Egypte. Mé- 
moires de l'institut égyptien. Tome II. Le Caire 1889. 

Baker, J. G., Flora of Mauritius and the Seychelles. London 1877. 

Balfour, J. H., and Bahington, Ch., Account of a Botanical Excursion to 
Skye and the outer Hebrides, during the month of August 1841. Trans- 
act. Bot. Soc. Edinburgh. I, 1841. 


. Barrington, R. M., Notes on the Flora of St. Kilda. Journ. of Bot. 24, 1886, 


pag 213. 

Bergroth, O., Anteckninger om Vegetationen i grinstrakterna mellan Aland 
och Aboomradet. 1894. 

Birger, Selim. Vegetationen och floran i Pajala socken med Muonio kapel- 
lag i arktiska Norrbotten. Arkiv fér Botanik. Bd. 3. 1904. 

Blytt, A., Botanisk Rejse i Valders. Christiania 1864. 

Brockmann-Jerosch, H., Die Flora des Ptschlavy und ikre Pflanzengesell- 
schaften. Leipzig 1907. 


. Brown, R., Chloris Melvilleana, a list of plants collected in Melville Island, 


in the year 1820, by the officers of the Voyage of Discovery under 
the orders of Captain Parry. A supplemet to the Appendix to Captain 
Parry’s Voyage, pp. 261—300. 

— List of plants collected on the coast of Baffins Bay, from Lat. 70°30‘ 
to 76°12‘ on the East Side; and at Possesion Bay, in Lat 73° on the 
West Side. I ,A Voyage of Discovery for the purpose of exploring 
Baffin’s Bay‘, by John Ross, K. S., Captain Royal Navy. Appendix, 
pp. 141—144. 

Chevallier, L., Deuxiéme note sur la Flore du Sahara. Bull. de /Herbier 
Boissier. 2me série, tome 3. 1903. 


. Colville, S. V., Botany of the Death Valley Expedition 1893. 


— Botany of Jakutat Bay, Alaska. Contributions from the U. S. National 
Herbarium. Vol. III, Nr.6. 1896. 

Cosson, E., Plantae in Cyrenaica et Agro Tripolitano natae. Bull. Soc. Bot. 
Fr, 22, 1878, Pag. 45. 

— Plantae in Cyrenaica et Agro Tripolitano, anno 1875, a. cl. J. Daveau 
lectae. Bull. Soc. Bot. Fr. 36, 1889, Pag. 100. 

Daveau, J., Excursion 4 Malte et en Cyrenaique. Bull. Soc. Bot. Fr. 23, 
1876, Pag. 17. 

Dyring, Joh., Junkersdalen og dens Flora. Nyt Magasin for Naturviden- 
skaberne. 37. Bd. Christiania 1900. 

Eastwood, Alice, A descriptive List of the plants collected by Dr. F. E. Blais- 
dell at Nome City, Alaska. Bot. Gazette 33, 1902, pag. 126, 199, 284. 


. Eggers, H. F. A., The Flora of St. Croix and the Virgin Islands. Bull. of 


the U. S. Nat. Mus. Nr. 13. 1879. 


32. 


33. 
. Hooker, J. D., Botanical Appendix to captain Parry’s Journal of a second 


36. 


37. 


43. 


44, 


Ene "| gen 


. Ekstam, O., Beitrage zur Kenntniss der Gefiisspflanzen Spitzbergens. Tromso 


Museums Aarshefter. 20. 1897. 
— Neue Beitrige zur Kenntniss der Gefasspflanzen Novaja Semlya’s. Eng). 
Jahrb. 22, 1897, Pag. 184—201. 


. Fedtschenko, Boris, Flore des iles du Commandeur. Cracovie 1906. 
. Feilden, H. W., The flowering plants of Novaya Semlya, etc. Journ. of 


Botany, 36, 1898, pag. 388, 418, 468. 
— and Geldart, H. D., A contribution to the flora of Kolguev. Transact, 
of the Nordfolk and Norwich Naturalists’ Society, Vol. VI. 1896. 


. Fridtz, R., Undersggelser over Karplanternes Udbredelse i Nord-Reisen. 


Nyt Magasin for Naturvidenskaberne. 37. Bd. Christiania 1900. 

Fries, Th. M., En botanisk resa i Finmarken 1864. Bot. Notiser 1865. 

— Om Beeren-Islands fanerogam-vegetation. Ofversigt af Kgl. Vetensk.- 
Akad. Férh. 1869. Nr. 2. 

Gibson, A. H., The phanerogamic Flora of St. Kilda. Transact. Bot. Soe. 
Edinburgh. 19, 1891—938, pag. 155. 


. Harper, R. M., A phytogeographical sketch of the Altamaha Grit Region 


of the Coastal Plain of Georgia. Annals N. Y. Acad. Sc., vol. 17, 
part I, pp. 1—415. 1906. 

Hartz, N., Fanerogamer og Karkryptogamer fra Nordgst-Gronland, ¢. 75—70° 
n. Br., og Angmasalik, c. 65°40‘ n. Br. 1895. Medd. om Grgnland. 
XVIII. 

Heer, O., Ueber die nivale Flura der Schweiz. 1884. 


Voyage for the discovery of a North-West Passage from the Atlantic 
to the Pacific performed in H. M. ships Fury and Hecla, the Years 
1821—22—93. London 1825, Pag. 381. 

— On some collections of arctic plants chiefly made by Dr. Lyall, Dr. An- 
derson, Herr Miertsching, and Mr. Rae, during the expeditions in search 
of Sir John Franklin, under Sir John Richardson, Sir Edward Belcher, 
and Sir Robert M’Clure. Journ. Linn. Soc. Botany. Vol. I, 1857. 
pp. 114—124. 

— An account of the plants collected by Dr. Walker in Greenland and 
Arctic America during the expedition of Sir Francis M’Clintock, R. N., 
in the Yacht ,Fox‘. Journ. Linn. Soc. Botany. Vol. V, 1861, pp. 79—88. 

Hult, R., Vaxtgeografiska anteckningar fran den finska Lappmarkens skogs- 
regioner. 1898. 


. Jensen, C., Beretning om en Rejse til Fergerne i 1896. Bot. Tidsskr, 


21. 1897. 


. Jerosch, Marie Ch., Geschichte und Herkunft der schweizerischen Alpenflora. 


Leipzig 1903. 
Jorgensen, E., Om floraen i Nord-Reisen og tilstodende dele af Lyngen. 
Christiania Vidensk. Selsk. Forh. 1894. 


. Kirchner, O., Flora von Stuttgart und Umgebung. Stuttgart. 1888. 


Kjellman, F. R., Sibiriska nordkustens fanerogamflora. Vega-Expeditionens 
vetenskapeliga iakttagelser. Bd. 1. Stockholm 1882. 

— Fanerogamfloran pa St. Lawrence-6n. Vega-Expeditionens vetensk. 
iakttag. Bd. 2, 1883, Pag. 1—23. 

— Fanerogamer fran Vest-Eskimaernes land. Vega-Expeditionens veten- 
skapeliga iakttagelser. Bd. 2. 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 6 


45. 


46, 


(ao 


Kotula, B., Distributio plantarum vascularum in montibus Tatricis. Craco- 
viae 1889—90., 

Krause, Kurt, Beitrige zur Kenntniss der Flora von Aden. Englers Jahrb. 
35, 1904—1905, Pag. 682--749. (Her den eldre Litteratur). 


. Kruuse, C., Jan Mayens Karplanter. Bot. Tidsskr. 24, 1902. Pag. 297—302. 


— List of Phanerogams and Vascular Cryptogams found in the Angmagsalik 
District on the East coast of Greenland between 65°30‘ and 66°20* lat. N. 
Medd. om Gronland. 30. 1906. 


. Kurtz, F., Die Flora des Chilcatgebietes im stidéstlichen Alaska. Engl. 


Jahrb. 19., 1894—95, Pag. 327—431. 
— Die Flora der Tschukischenhalbinsel. Engl. Jahrb. 19., 1894—95, 
Pag. 432—493. 


. Letourneux, A., Note sur un voyage botanique a Tripoli de Barbarie. Bull. 


Soc. Bot. Fr. 36., 1889, pag. 91. 

Macoun, J. M., A list of the plants of the Pribilof Island. (The Fur Seals 
and Fur-Seal Islands of the North Pacific Ocean. Part. III, pp. 559—587). 
Washington 1894. 

— List of the plants known to occur on the coast and in the interior 
of the Labrador Peninsula. Ann. Report, Geological Survey of Canada, 
vol. VIII, part. I, Appendix VI. 

Nathorst, A. G., Nya bidrag till kannedomen om Spetsbergens kirlvaxter, 
och dess vaxtgeografiska férhallanden. Kgl. Svenska Vetensk.-Akad. 
Handl. Bd. 20, Nr. 6. 1883. 

Norman, J. M., Norges arktiske Flora. II. 1895—1901. 


3. Noto, Andr., Florula Tromsgensis. 1904. 
. Ostenfeld, C. H., ,Phanerogamae and Pheridophyta* i ,Botany of the 


Feroes, I*. 1901. 
= Hora arcticas: Bart. 1902: 
— The Land-Vegetation of the Ferges. Botany of the Ferges. HI. 1908. 
Radde, G., Grundziige der Pflanzenverbreitung in den Kaukasuslindern etc. 
Engler & Drude, Veg. d. Erde, IIL. 


. Ralph, Tate, Upon the Flora of the Shetland Isles. Journ. of Botany, 1866. 
. Raunkier, C., Types biologiques pour la géographie botanique. Overs. over 


det Kgl. Danske Videnskabernes Selskabs Forhandlinger 1905. 
— Planterigets Livsformer og deres Betydning for Geografien. Kjobenhavn 
og Kristiania 1907. 


. Rothrock, J. T., Sketch of the Flora of Alaska. Smithsonian Reports 1867, 


pag. 433. 


. Rowlee, W. W., and Wiegand, K. M., A list of plants collected by the 


Cornell party on the Peary Voyage of 1896. Bot. Gazette 24., p. 417. 


. Selan, Th., Kihlman A. Osw., Hjelt Hj., Herbarium Musei Fennici. Editio 


secunda. I. Plantae vasculares. 1889. 


. Scheutz, N. J., Plantae vasculares Jeniseensis. Kgl. Svenska Vetensk.-Akad. 


Handl. Bd. 22. 1888. 
Schroeter, C., Das Pflanzenleben der Alpen. Ziirich 1908. 


. Seemann, B.. Flora of Western Eskimoux-Land. The Botany of the Voyage 


of H. M. S. Herald. 1852. 

Sewell, Philip, The Flora of Coast of Lapland and of the Yugor Straits, 
as observed during the Voyage of the ,Labrador* in 1888; with 
summarised List of all the species known from the Island of Novaya 


88. 


92. 


hen = ee 


Semlya and Waigats, and from the North Coast of Western Siberia. 
Transactions of the Botanical Society, Edinburgh, vol. 17, 1889, 
pag. 444—481, 


. Simmons, H. G., Preliminary report on the botanical work of the second 


Norwegian polar expedition 1898—1902. Nyt Magasin for Naturviden- 
skab. 1903. 

— The vascular plants in the flora of Ellesmereland. (Rep. of the second 
Norweg. arct. expedit. in the ,Fram‘, 1898—1902. Nr. 2.) 

Sommier, S., La Flora dell’ Arcipelago Toscano. Nuovo Giornale Botanico 
Italiano. Nuova Serie. Vol. IX, 1902, pag. 319. Vol. X, 1903, pag. 131. 

Stefani, C. de, Forsyth Major, C. J. et William Barbey, Samos. Lausanne 1892, 


. Stefansson, S., Flora Islands. 1901. 


Stenroos, K. E., Nurmijirven pitajiin Siemen-ja Sanais-kasvisto, 1894. 

Taylor, J., Notice of Flowering Plants and Ferns collected on both sides 
of Davis Straits and Baffin’s Bay. Transact. of the Bot. Soc., Edinburgh, 
vol. 7, part. 2, 1862, pagg. 323—334. 

Townsend, F., Contributions to a Flora of the Scilly Isles. Journ. of Bo- 
tany, 1864. 

Trautvetter, E.R.a., Plant. Sibiriae borealis ab A, Gzekanowski et F. Miiller 
annis 1874 et 1875 lect. Acta Horti Petropolitani. V, 1877, Pag. 1—146, 

— Flora riparia Kolymensis. Sammest., Pag. 495—574, 

— Florula taymyrensis phaenogama. | ,Middendorff, A. Th., Reise in den 
iiussersten Norden und Osten Sibiriens*. Bd. 1. 1887. 

— Syllabus plantarum Sibiriae boreali-orientalis a Dre A. a Bunge fil. 
lectarum, Acta Horti Petropolitani. X. 1887—89, Pag. 483—540, 


. Thompson, S., Liste des Phanérogames et Cryptogames vasculaires recueillies 


au-dessus de 2440 metres, dans les districts du Mont-Cenis, de la Savoie, 
du Dauphiné et des Alpes-Maritimes. Bull. de l’Académie internationale 
de Géographie Botanique. 17¢ Année 1908. Nr. 220—21. 


. Tumbull, R., First record of plants from Hope Island, Barentz Sea. Collected 


by W.S. Bruce. Transact. of the Botanical Society of Edinburgh, Vol. 21, 
1897—1900, pagg. 166—168, 


. Vaecari, Lino, Flora cacuminale della Valle d'Aosta. Nuovo Giorn. Bot. 


Ital. 8. 1901. Pag 416. 


}. Vahl, M., Madeiras Vegetation. 1904. 
. Warming, Eug., Om Gronlands Vegetation. 1886—87. Medd. om Grgnland. 


XII. 1888. 
— Tabellarisk Oversigt over Grgnlands, Islands og Fergernes Flora. 
Vidensk. Medd. fra d. naturh. Forening i Kjobenhavn. 1888. 


. Watson, H. C., Florula Oreadensis. Journ. of Botany, 1864. 


Willis, J. C., and Burkill, J. K., The phanerogamic flora of the Clova 
Mountains in special relation to Flower-Biology. Transact. Bot. Soc. 
Edinburgh. 22. 1901—04, pagg. 109—125. 


. Die internationale Polarforschung 1882—1883. Die deutschen Expeditionen 


und ihre Ergebnisse. Bd. II, 1890, Pag. 75—92, 97—99. 
Plants from Labrador. Bull. of Miscell. Informations Kew. 1907. Pagg. 76—88. 








12—11—1908. 


6* 


Dansk Botanisk Forening. 


5te Beretning fra Komiteen for den topografisk-botaniske 
Undersggelse af Danmark. 


I de Aarsberetninger for 1904—1907, som Komiteen for den topo- 
grafisk-botaniske Undersogelse har offentliggjort heri Tidsskriftet, har der 
kortelig vaeret omtalt Komiteens Virksomhed i de forlobne 4 Aar og end- 
videre veeret givet Liste og Tillegslister over Deltagerne 1 Undersggelsen. 
En ny Tillegsliste folger hermed. 

I Februar 1908 udsendte vi et Cirkulere til alle Deltagerne, hvori 
vi anmodede dem om paa et medfalgende Skema at meddele os: 1) hvilke 
Dele af Distriktet (Distrikterne) de undersegte, 2) i hvormange Aar og til 
hvilke Aarstider Undersggelsen var foretaget, 3) hvorvidt de havde medtaget 
alle Familier af Karplanter 1 Undersogelsen, 4) om de mente i Lobet af 
de kommende to Somre (1908 og 1909) at kunne fore Undersogelsen 
saa vidt frem, at de kunde indsende fuldstendige Lister over det under- 
sggte Areal, 5) hvilke Haandbgger de benyttede til Plantebestemmelse, og 
6) om de mente at vere i Stand til at udvide Undersogelsesarealet i de 
kommende to Somre, 7) samt om de havde samlet eller havde i Sinde 
at samle og preeparere Planter fra deres Undersggelsesdistrikt. Hensigten 
med disse Spergsmaal var at skaffe oplyst, paa hvilket Standpunkt Under- 
sogelsen af de enkelte Distrikter stod, saaledes at man kunde danne sig 
et Skon over, hvormeget af Landet der virkelig blev undersegt. Det har 
jo blandt saa mange Deltagere, som Undersggelsen omfatter, naturligvis 
ikke kunnet undgaas, at en Del er bleven forhindret i at udfore, hvad de 
havde paataget sig, andre har naaet mindre end de oprindelig havde 
teenkt — og atter andre maaske mere. Fra omtrent 100 af Deltagerne 
er Skemaerne bleven tilbagesendt i udfyldt Stand, og ved Hjelp af de 
deri givne Oplysninger — supplerede med hvad der ellers foreligger af 
Lokalfloraer og Lister — har vi kunnet udarbejde nedenstaaende Oversigt 
over, hvad der er undersggt eller kan ventes undersggt i hvert enkelt 
Distrikt. Vi anser det for nyttigt at offentliggore denne Oversigt, dels 
fordi Deltagerne og andre i Sagen interesserede deraf kan se, hvad 
Undersegelsen kan ventes at bringe, dels fordi eventuelle nye Deltagere 
ved Oversigtens Hjzlp kan finde, hvor der mest treenges til Undersggelse ; 
thi det vil fremgaa tydeligt nok af Oversigten, at der er ikke faa Distrikter, 


ee ae 


som kun i ringe Grad undersgges'). Vi vil derfor vere taknemmelige, om 
stadig nye Deltagere vil melde sig — vi kan ikke faa for mange Del- 
tagere —, og serlig i Jylland og paa Fyen er der Brug for mange flere 
end dem, vi nu har. 

1 vort Cirkulere pegede vi paa den store Betydning det havde, at 
Deltagerne indsendte Herbarieexemplarer eller levende Planter, saaledes 
at vi dels fik saa rigt Herbariemateriale som muligt til vor Disposition, 
dels gjorde vort bedste for, at Plantebestemmelserne kunde blive saa vidt 
muligt paalidelige. Vi gentager her vor Opfordring til alle Deltagerne: 
Send enhver som helst Karplante, paa hvis Navn De ikke er sikker, ind 
til Bestemmelse, og saml et Herbarium over alle Planterne i Deres Under- 
segelsesomraade og lad os faa det til Revision — som Laan eller som Gave! 

Alle Planteforsendelser bedes adresserede til Den topografisk-botaniske 
Undersegelse, Botanisk Museum, Gotersgade 130, Kobenhavn. 


Oversigt over den topografisk-botaniske Undersegelses Virksomhed 
i de enkelte Distrikter samt over de fra tidligere Tid foreliggende 
floristiske Lister. 


Distr. 1. Undersoges fuldsteendigt af M. L. Mortensen, Lendum Sogn 
af M. Nielsen. Af Lokalfloraer findes: F. Kolpin Ravn: For- 
tegnelse over Karplanter, fundne paa Jyllands Nordspids (B. T. 21, 
Side 113), og C. H. Ostenfeld: Trek af Vegetationen i Omegnen 
af Frederikshavn (B. T. 25, Side 88; heri Hirtsholmenes Flora). 
V. Schmidt har gennem en lengere Aarrekke indsendt Planter til 
Botanisk Museum, ledsagede af Oplysninger om Arternes Udbredelse. 

Distr. 2. Kun en mindre Del bliver undersogt. H. Jepsen underseger 
®. og V. Bronderslev, Tise, Vrensted, Barglum, Stenum og Tolstrup 
Sogne; C. M. Romer Vrejlev Sogn; O. Paulsen har indsendt 
Skemaer fra Egnen mellem Borglumkloster og Lonstrup. 

Distr. 3. Er undersogt af J. Hartz og C. H. Ostenfeld, fra hvem 
en Lokalflora foreligger 1 Manuskript; desuden findes en eldre Lokal- 
flora af J. P. Jacobsen: Fortegnelse over de paa Lesa og Anholt 
i 1870 fundne Planter (B. T. 11, Side 88). 

Distr. 4. Kun en ubetydelig Del bliver undersogt. A. C. Thomsen 
underseger Skzeve, Voer og Hellevad Sogne, M. Nielsen den nord- 
lige Del af Torslev Sogn. Af Lokalfloraer foreligger: E. Rostrup: 
Sebys Flora (B. T. 21, Side 113). 

Distr. 5. Over Haivdelen af Distriktet bliver undersogt. P. Petersen 
undersgger @. Hanherred, K. Larsen og F. Okkels Aaby Sogn, 
P. Feddersen en Del af Hune Sogn. 

Distr. 6. Kun en Del bliver undersogt. G. Thomsen undersgger Oslgs, 
Veslos, Arup, Tommerby, Lil og Kollerup Sogne, P. Petersen 
Egnen ved Klim og Svinklov, P. L. Hald Hillerslev Mose. Af Lokal- 
floraer foreligger i Manuskript: E. Rostrup: Flora Klitmglleriana. 

Distr. 7. Kun en mindre Del bliver undersggt. P. L. Hald undersoger 
Thisted, Tilsted og Skjoldborg Sogne, J. A. Jensen Hassing Sogn, 
F. Michelsen Bodum Sogn og A.C. Hoppe Hvidbjerg og Lyng Sogne. 





1) I Oversigten er de Distrikter, der undersoges fuldsteendigt, fremhavede ved 
fede Typer. 


a= Sees 


Distr. 8. Godt Halvdelen bliver undersogt. J. Lund undersoger Nerre 
Herred, J. Tonborg @. og V. Assels, Vejerslev, Blistrup, Orting og 
Lorslev Sogne. Af Lokalfloraer foreligger i Manuskript: Anonym: 
Planter, som er samlede i Mors og deres Voksested. A. Nielsen 
har indsendt Skemaer fra Dragstrup Sogn. 

Distr. 9. J. Lind har indsendt udforlige Skemaer paa Grundlag af 10 Aars 
Undersegelser. N. Mortensen undersoger Skive og Resen Sogne. 

Distr. 10. Storste Delen af Distriktet bliver undersegt. J. Jeppesen 
undersoger den nordvestlige Halvdel, begrenset af en Linje fra 
Strandby til Sydspidsen af Sebbersund; K. Petersen undersgger 
Omegnen omkring Aars i et Par Miles Omkreds. 

Distr. 11. Omtrent Halvdelen af Distriktet bliver undersogt. M. T. Jensen 
underseger Hellum og Hindsted Herreder, K. Larsen Mov Sogn, 
N. Hojgaard en Del af @. Hornum Sogn, F. Michelsen og A.V. 
H. Jacobsen Aalborgs nermeste Omegn. K. Larsen har indsendt 
Skemaer fra Mov Sogn. Mindre fuldsteendige Lister er indsendte af 
A. Lindberg fra Gunderup Sogn og F. Fayemann fra Nibeegnen. 

Distr. 12. Herfra foreligger folgende Lokalfloraer: J. P. Jacobsen: For- 
tegnelse over de paa Leso og Anholt i 1870 fundne Planter (B. T. 11, 
Side 88), og O. Paulsen: Om Vegetationen paa Anholt (B. T. 21, 
Side 264). 

Distr. 13. Kun en ubetydelig Del er lovet undersggt. Kjerulf Peter- 
sen undersgger Raasted, Gimming og Haslum Sogne, H. Hammer 
Voldum Sogn. 

Distr. 14. Godt Halvdelen bliver undersogt. K. Pedersen undersoger 
Lysgaard, Norlyng og Middelsom Herreder, C. B. Lund Granslev 
og Houlbjerg Sogne. Fra J. Lind foreligger udfgrlige Optegnelser 
fra Viborgs Omegn. 

Distr. 15. Kun en mindre Del bliver undersggt. J. Lind og K. Pe- 
dersen undersgger den nordlige Del af Fjends Herred, A. Olsen 
Struer og Gimsing Sogne. 

Distr. 16. Kun en ubetydelig Del bliver undersogt. A. Olsen under- 
seger Humlum, Resen, Olby og Fovsing Sogne. J. N. Nygaard 
har indsendt Skemaer fra S. Nissum Sogn. 

Distr. 17. Intet lovet undersggt. Af Lokalfloraer foreligger: O. Galloe 
og C. Jensen: Planteveksten paa Borris Hede (B. T. 27, Side 249), 
med Tilfojelser (i Manuskript) af C. Ferdinansen og @. Winge. 

Distr. 18. Kun en mindre Del bliver undersogt. N. Overgaard under- 
seger Herning, Rind, Amborg, Skarrild, Svejbjerg, Timring, Novling, 
og Ikast Sogne, A. Nielsen Skarrild Sogn. 

Distr. 19. Kun en mindre Del bliver undersogt. G. Thaning under- 
seger @. Nykirke Sogn, A. Bjerregaard Hvejsel Sogn, P. Jensen 
Torring Sogn. Felgende har indsendt Skemaer: A. Brink fra 
Brande Sogn, J. P. Alsted fra Hvejsel, Torring, Hammer, Vester og 
Thyregod Sogne, J. P. Kristoffersen fra Ringgive og S. Omme 
Sogne, A. Bjerregaard fra Hvejsel Sogn. 

Distr. 20. Kun en ubetydelig Del undersoges. S$. Bang underseger 
Seerne fra Silkeborg til Ry. A. Holm har indsendt en Del Ske- 
maer fra Distriktets sydlige Del. K. Wiinstedt har indsendt Op- 
tegnelser fra Bryrup-Egnen. 


a ree. 


Distr. 21. Undersoges fuldsteendigt af ,Jydsk Forening for Naturvidenskab*’s 
botaniske Sektion (Formand: P. Larsen). I Manuskript findes 
H. H. Thiesen: Optegnelse paa Planter, som undertegnede har 
fundet vildtvoxende 1 Omegnen af Aarhus. 

Distr. 22. Distriktets sydlige Halvdel (@. Lisbjerg og Mols Herreder 
samt Felballe Sogn) underseges af ,Jydsk Forening for Naturviden- 
skab*’s botaniske Sektion (Formand: P. Larsen). I Manuskript 
findes: A. Krogh: Fortegnelse over Planter fundne paa Djursland. 

Distr. 23. Af Lokalfloraer findes: C. Thomsen (og J. Lassen): 
Samso-Ogruppens Plantevekst (B. T. 8, Side 86) med Tilleg i 
Manuskript af J. Lassen. 

Distr. 24. Hele Distriktet (undtagen Endelave) undersoges af K. Wiin- 
stedt; J. Fischer undersoger Bjerre Herred, N. J. Andersen 
Nordsiden af Vejle Fjord. Af Lokalfloraer findes: C. Thomsen: 
Samso-Ogruppens Planteveekst (B. T. 8, Side 86; heri Planteliste 
fra Endelave), og L. M. Neuman: Beriattelse 6fver en resa til Dan- 
mark dr 1888 (Sundsvalls hégre alminna liroverks arsredogérelse 
1889). Folgende har indsendt Lister: N. J. Andersen fra Distriktets 
sydlige Del, C. H. Ostenfeld fra Juelsminde og I. C. E. Christi- 
ansen fra Endelave (fuldstendig Flora). 

Distr. 25. Kun en Del bliver undersogt. J. M. Thou undersoger N. 
Thyrstrup Herred, K. Nielsen Harte, Bramdrup, Eltang, 5. Vilstrup 
og Taulov Sogne, A. Jensen Jelling Sogn, N. J. Andersen Om- 
egnen af Vejle i godt 1 Mils Afstand samt Sydsiden af Vejle Fjord. 
I Manuskript findes: M. T. Lange: Til Fredericias Flora. N. J. An- 
dersen har indsendt udforlig Plantefortegnelse fra Distriktets nord- 
gstlige Del; desuden har J. M. Thou indsendt Skemaer fra N. Tyr- 
strup Herred og K. Nielsen fra Bramdrup, Eltang og Taulov Sogne. 

Distr. 26. Kun en lille Del undersoges. P. J. Lund undersgger 
Varde-Egnen (Friisvad, Lundrup, Nybro, Norholm, Setbek, Hodde, 
Osse, Olufvad) samt lejlighedsvis: Grimstrup, Endrupholm, Brerup, 
Vejen; en Del Skemaer indsendt. I. Mommsen har indsendt Ske- 
maer fra Malt, Folding og Brerup Sogne, A. Holm fra Olgod Sogn. 

Distr. 27. Kun en mindre Del bliver undersagt. P. J. Lund under- 
seger Hyllerslev—Jandrup— Billum — Kergaarde—Biaabjerg, Outrup, 
N. Nebel, Hjerting, Guldager, Skallingen, Sonderho. I Manuskript 
foreligger: C. Raunkiewr: Fangs Flora. 

Distr. 28. Distriktets ene Halvdel (Baag Herred) undersoges af M. An- 
dreasen. {| Manuskript findes: E. Rostrup: Sammentelling af 
de i Skaarup Sogn, paa Feng, Stensgaard og Vresen forekommende 
Blomsterplanter. 

Distr. 29. Undersoges helt af A. Andersen (navnlig Vigerslev, Veflinge 
Serslev, Haarslev, Skovby, Sendersa, Karup-Ubbevad, Paarup og 
Vissenbjerg Sogne); N. M. Nielsen undersoger Skam Herred und- 
tagen Krogsbelle Sogn, den nordlige Del af Skovby Herred (N. Sand- 
ager, Ejlby og Mulby samt en Del af Guldbjerg og Skovby Sogne) 
samt Hjadstrup og Norup Sogne i Lunde Herred; S. J. Andersen 
underseger Stenlose Sogn, A. Glaussen Odense Bygrunde og til- 
herende Landdistrikter. I Manuskript foreligger Optegnelser af O. 
Moller fra Distriktets nordgstlige Del. A. Claussen har indsendt 
Skemaer fra Odense og Omegn. 


46 Geyer 


Distr. 30. Kun en lille Del undersoges. H. C. L. Hansen og M. L. 
Mortensen undersgger Stubberup, Dalby, Mesinge, Viby, Drigstrup 
og Revninge Sogne. I Manuskript foreligger Optegnelse fra Hinds- 
holm af O. Meller. 

Distr. 31. Kun en ubetydelig Del undersgges. M. L. Mortensen 
underseger Fledstrup Sogn, A. Johansen Distriktets sydlige Del 
(Syd for Hesselager). Trojel har indsendt en Del Optegnelser fra 
Nyborg-Egnen. 

Distr. 32. Kun en lille Del undersoges. P. M. Pedersen, N. Sg- 
rensen og A. Johansen undersgger Svendborgs Omegn (Taasinge, 
Tura, Svendborg, Tved, Skaarup, Sorup—St. Jorgensgaard, Egense, 
Ollerup og @. Skerninge Sogne), S. J. Andersen Brahetrolleborg 
Sogn. Af Lokalfloraer findes: M. T. Lange: Den sydfynske @gaards 
Vegetation (Vidensk. Medd. 1857, Side 199) og E. Rostrup: En 
sydfynsk Aa (Skaarups Seminariums Aarsberetning 1879, Side 4). 
1 Manuskript findes: E. Rostrup: Flora Skaarupiana, og: Sammen- 
stilling af de 1 Skaarup Sogn, paa Feng, Stensgaard og Vresen fore- 
kommende Blomsterplanter, samt Kizrbelling: Tilleg til Horne- 
manns Plantelere om Planternes Voxesteder. 

Distr. 33. Kun lidt underseges. H. R. Levinsen underseger Omegnen 
om Marstal. I Manuskript findes: Nolte: Flora von Fehmern und Aree. 

Distr. 34. Underseges helt af K. Andersen. Af Lokalfloraer findes: 
M. T. Lange: Den sydfynske @gaards Vegetation (Vidensk. Medd. 
1857, Side 199). 

Distr. 35. Undersoges helt af L: Saunte og A. Moller. Af Lokal- 
floraer findes: E. Rostrup: Lollands Vegetationsforhold (Vidensk. 
Medd. 1864, Side 37) og C. Christensen: Vegetationen paa 
QMerne i Smaalandshavet (B. T. 26, Side 321). A. Holm og Trojel 
har indsendt en Del Optegnelser. 

Distr. 36. Underseges helt af L. Saunte, A. Moller og C. Chri- 
stensen. Af Lokalfloraer findes: E. Rostrup: Lollands Vegeta- 
tionsforhold (Vidensk. Medd. 1864 Side 37). Skemaer er indsendte 
af C. Christensen. 

Distr. 37. Kun en lille Del bliver undersegt. J. Corfitzen og I. An- 
derseu undersgger Stubbekobing, Maglebreende, Aastrup, Horbelov 
og Moseby Sogne. Af Lokalfloraer findes: H. P. Koch: Om 
Falsters Vegetation (Vidensk. Medd. 1862, Side 79). 

. Distr. 38. Kun en ubetydelig Del bliver undersogt. A. P. Andersen 
underseger Bogs og Tere. Af Lokalfloraer findes: J. Lange: Om 
Mgens Vegetation (i Puggaard; Mgens Geologi, 1851) og L. M. Neu- 
man: Anteckningar till Méens flora (Botaniska Notitser 1902, Side 
187). 1 Manuskript findes: E. Rostrup: Moens Flora; M. Macke- 
prang: Liste over danske Planter; Anonym: Fortegnelse over 
Planter, samlede paa Mgen 1816. 

Distr. 39. Kun en Del bliver undersygt. A. E. Thomsen underseger 
Stevns og Faxe Herreder, H. Lauritzen og L. Bang Presto og 
Skibbinge Sogne, V. Dang og V. E. Olsen Omegnen om Vording- 
borg og Nyraad. 

Distr. 40. Kun en lille Del bliver undersogt. C. Jensen underseger 
Jydstrup, Valsolille, Allindemagle og Vigersted Sogne samt den nordlige 


1 Me oe 


Del af Haraldsted Sogn, O. Christensen Tune og Greve Sogne. 
Af Lokalfloraer findes: C. Thomsen: Roskildeegnens Flora (Ros- 
kilde leerde Skoles Indbydelsesskrift 1874). 

Distr. 41. Kun en mindre Del bliver undersogt. N. Damsgaard under- 
seger Boslunde Sogn, O. Pedersen Gimlinge og en Del af Kirkerup 
Sogn, N. Gram Lynge Sogn. Af Lokalfloraer findes: P. Nielsen: 
Sydvestsjellands Vegetation (B. T. 6, Side 261). I Manuskript findes: 
S. Petersen: Vaarby Aabakker og deres Omgivelser, og P. Hei- 
berg: Bemerkninger og Tilleg. Skemaer er indsendte af C. Ras- 
mussen (Krummerup, Hindholm og Tase Sogne) og Trojel. 

Distr. 42. Undersoges helt af H. P. Ernstsen (undtagen Sejerg); 
J. Keiding undersoger Nexelo, Bregninge og Bjergsted Sogne, 
L. G. Moller Nexelo. Skemaer er indsendte af J. Hansen (Ters- 
lose, Skjellebjerg og Nidlose Sogne m.m.) og J. Keiding (Nexelg). 

Distr. 43. Kun en lille Del bliver undersogt. P. Hvid undersoger 
Tudse Nes, L. G. Moller Faarevejle Sogn. Af Lokalfloraer findes: 
H. CG. Lyngbye: Flora Hessel6ensis succincta (Manuskript) og O. G. 
Petersen: En Exkursion til Hesseloen (B. T. 10, Side 48). 

Distr. 44. Omtrent Halvdelen undersoges. C. Jensen undersgger @l- 
stykke Herred, D. E. Petersen Hyllinge Sogn, P. Hvid Holbeks 
nermeste Omegn og C. G. Pontoppidan Ourg. Af Lokalfloraer 
findes: C. Thomsen: Roskildeegnens Flora (Roskilde lwrde Skoles 
Indbydelsesskrift 1874) og H. Mortensen: Nordostsjellands Flora 
(B. T. 5, Side 8). 

Distr. 45. Bliver saa godt som fuldstendig undersggt af K. Andersen 
(Vest og Nord for Linjen Raageleje—Valby—Helsinge—Alsonderup— 
Nejede—Mellose—Sk}eevinge—Olsted), K. Ravnkilde (Sydgrense 
ved Rungsted, Vestgraense: Helsinge—Alsonderup, Nordgreense: Katte- 
gat, Ostgrense: Wresund), A. Lange (Lyngby—Herlev-—Glostrup— 
Roskilde, langs Kysten til Olsted—Skevinge—-Hillerad—Lyngby) og 
K. Petersen (Jegersborg Dyrehave og Skovene langs Molleaaen). 
Af Lokalfloraer findes: H. Mortensen: Nordostsjellands Flora 
(B. T. 5, Side 8) og H. Mortensen: Tidsvilde Hegn (Festskrift, 
udg. af Bot. Foren. 1890, Side 169); E. Rostrup: Gammelmose 
(B. T. 27, Side 319). I Manuskript findes: E. Rostrup: Teglstrup 
Hegn, og P. Heiberg: Bemerkninger og Tilleg. Skemaer er ind- 
sendte af L. Kring fra Hillerad—Tidsvilde Egnen. 

Distr. 46. A. Scheffer undersoger Amager. Af Lokalfloraer findes: 
H. Mortensen: Nordostsjellands Flora (B. T. 5, Side 8). I Manu- 
skript findes: Nolte: Gewiachse auf Saltholm gesammelt 1826. 
N. Gram har indsendt en fuldstendig Planteliste fra ,Provestenen‘. 

Distr. 47. H. Maller indsender spredte Oplysninger. Af Lokalfloraer 
findes: Bergstedt: Bornholms Flora (B. T. 13. Side, 133); 
Th. Schiotz: Bidrag til Bornholms Flora (Vidensk. Medd. 1850., 
Side 49); L. M. Neuman: Anteckninger fran en botanisk resa 
till Bornholm ar 1894 (Botaniska Notiser 1896). 1 Manuskript findes: 
Liebmann: Planter, fundne paa Bornholm; Steenberg: Vekster 
fundne paa Bornholm i Sommeren 1840; Tutein: Botaniske lagt- 
tagelser paa en Rejse til Christiansoe og Bornholm; K. Petersen 
har indsendt nogle Skemaer. 


22, OG) == 


Fortegnelse over nye tilmeldte Undersggere. 


Boje, C. A., Adjunkt, Hasseris, Aalborg. 
Bomholdt, M., Seminarist, Rosenvold, Jellinge. 
Bjerregaard, A., Lerer, Senderup, Skelsker. 
Frelund, F’., Seminarist, Jellinge. 
Gejl-Hansen, H., Konsulent, Storehedinge. 
Hansen, H.. stud. art., Hjadstrup, Kappendrup. 
— H. C., Lerer, Realskolen, Horslunde. 
Hoeg, Sognepreest, Ikast. 
Jensen, J., Froken, Strandboulevard 145°, Kobenhavn. 
— J. A., Lerer, Realskolen, Sindal. 
Jochumsen, O., Lerer, Horrit, Maarslet. 
Jul, N.. Hajskolelerer, Krabbesholm, Skive. 
Lauritsen, L. P., Lerer, Skovvejen 55, Aarhus. 
Maigaard, B., Lerer, Vamdrup. 
Neumann G. M., Laboratorieforstander, Slotsve} 3, Charlottenlund. 
Pedersen, L., Larerinde, Ny Munkegade 327, Aarhus. 
Schurmann, K., Lererinde, Forchhammersvej 13 A., Kobenhavn. 
Simonsen, R. B., Frk., Slimminge pr. Borup. 
Sorensen, Skovfoged, Moseby, Stubbekobing. 
Vest, K., Preest, Jyllinge, Olstykke. 
Zeemann, H., stud. art., Willemoesgade 581, Kobenhavn. 





Ekskursioner i 1908. 


Ekskursionen til Frederikssund og Hornsherred, arrangeret af Dansk Bo- 
tanisk Forening og Naturhistorisk Forening d. 20.—21. Juni 1908. — 


Med Toget 3.23 fra Kobenhavn ankom Deltagerne: V. Balslev, Frk. 
Hallas, C. H. Ostenfeld, Frk. J. Pedersen, Frk. Ravnkilde, Frk. Schur- 
mann, Frk. Blicher Simonsen, Frk. Tryde, F. Weis og stud. mag. Frk. 
S. Petersen som Gest samt 6 Medlemmer af Naturhistorisk Forening til 
Frederikssund, og efter at have indtaget en Forfriskning begav man sig 
ud til Jendrikkebakken, hvor A. Lange stedte til, mens J. P. Christensen, 
Warming og Wesenberg Lund senere paa Aftenen sluttede sig til Selskabet 
1 Jeegerspris. 

Jendrikkebakken, som ligger i Nerheden af Kronprins Frederiks Bro, 
er en gammel Strandklint, ret stejl med Fald mod Sydvest; Agrene er 
dyrkede lige op til dens Fod og dens overste Kant, saa at der blot hvert 
Sted er en smal traadt Sti. Denne Klints Vegetation er tidligere delvis 
beskrevet, saaledes i Botan. Tidsskr., 20. B, S. IV og hos Warming i 
Dansk Plantevekst I. Strandvegetation S. 32. Der noteredes en Mengde 
Arter, over hvilke her gives en Liste foraget med Optegnelser, som Medde- 
leren heraf har gjort i Lobet af Perioden 1906—08: Allium scorodopra- 
sum'), Alyssum calycinum, Anthericus ramosus, Arabis hirsuta, Arte- 
misia campestris, A, vulgaris, Avena elatior, A. pratensis, A. pubescens, 


1) Jeg benytter den Nomenklatur, der er anvendt i Mortensen og Ostenfeld, 
Alfabetisk Fortegnelse over Danmarks Karplanter. 


AHN &=2 


Berteroa incana, Briza media, Calamintha acinos, Campanula persici- 
folia (kun faa Eksemplarer), Carex caryophyllea, C. hirta, Carlina 
vulgaris, Carum carvi, Centaurea cyanus, C. jacea, C. seabiosa, 
Cerastium semidecandrum, Chrysanthemum leucanthemum , Convolvulus 
arvensis, Crategus monogyna, C. oxyacantha, Cynanchum vincetoxi- 
cum, Cynoglossum officinale, Echium vulgare, Erigeron acer, Euonymus 
europeus, Festuca arundinacea, F. rubra, Filipendula hexapetala, 
Fragaria viridis') Fraxinus excelsior, Galium verum, Geranium san- 
guineum i Mengde?), Helianthemum chamecistus, Hieracium pilosella, 
Holeus lanatus, Jasione montana, Knautia arvensis, Linaria vulgaris, 
Luzula campestris, Lycium halimifolium, Medicago lupulina, M. sativa, 
Myosotis hispida, Ononis repens, Papaver argemone, P. dubium, Phleuwm 
Boehmeri, P. pratense, Plantago lanceolata, P. media, Poa compressa, 
Polygonum convolvulus, Potentilla argentea, P. opaca, P. reptans, Pri- 
mula officinalis, Prunus spniosa, Pulsatilla pratensis, Ranunculus bulbo- 
sus, Rubus cesius, Rumex acetosella, Sambucus nigra, Scabiosa colum- 
baria, Sedum acre, S. maximum, Senecio Jacobea, Silene venosa, Sola- 
num duleamara, Stellaria graminea, Stenophragma thalianum, Thymus 
serpyllum, Trifolium alpestre, T. procumbens, Trisetum flavescens, Tunica 
prolifera, Valerianella olitoria, Veronica arvensis, V. officinalis, Vicia 
angustifolia, V. cracca, Viola arvensis, V. hirta, Viscaria viscosa. 
Dernest besaas den nerliggende Kokkenmedding, hvor Mag. Nord- 
mann holdt et lille Foredrag om Landets Senkning med _ paafolgende 
Hevning og demonstrerede Beviserne for, at Kokkenmeddingen her virke- 
hig er Levninger fra Fortidsmennesker. Hr. Nordmann forlod derpaa 
Selskabet for at tage med Toget tilbage til Kobenhavn. Hr. Handels- 
gartner C. V. Lange, Frederikssund, som under Besoget paa Jendrikke- 
bakken havde sluttet sig til Selskabet, forlod os ogsaa paa dette Tids- 
punkt. Ved Kokkenmeddingen fandtes en Del Arter mest enaarige Planter, 
hvoraf enkelte nevnes her: Alysswm calycinum, Anthyllis vulneraria, 
Artemisia campestris, Calamintha acinos, Camelina microcarpa, Card- 
uus acanthoides, Erodium cicutarium, Fumaria officinalis, Hyoscyamus 
niger, Lamium amplexicaule, Linaria minor, Lotus corniculatus, Matri- 
caria inodora, Myosotis arenaria, M. hispida, Papaver argemone, Plan- 
tago lanceolata, Poa annua, Reseda luteola, Saxifraga tridactylitis, Se- 
dum acre, Senecio vulgaris, Sinapis arvensis, Sisymbrium sophia, Valeri- 
nella olitoria. Ved Strandkanten voksede Artemisia maritima. Vejen 
gik nu over Pontonbroen; paa Hornsherredsiden er Stenseetningen, som 
begreenser Demningen, tat bevokset med Sedum album; og i den side 
Strandeng, som blev betragtet fra Vejen, faldt kun kraftige Ranunculus 
sceleratus 1 Ojnene, den ovrige Plantevekst var for storste Delen afgnavet 
af Koerne. Umiddelbart inden vi kom til Fergelunden, iagttoges et en- 
kelt Eksemplar af Archangelica sativa voksende i Groften. Da Tiden nu 
var bleven ret fremskreden, kunde der ingen Lejlighed blive til Omstrejfen 
i Fergelunden; kun ganske enkelte Planter noteredes, saaledes Alchimilla 
alpestris, den eneste Representant for denne Slegt, som blev iagttaget 
paa hele Turen, Miliwm effusum, Sedum maximum, Stachys silvaticus, 


1) I den ovenfor nevnte Literatur er anfort Fragaria elatior og Geranium 
silvaticum, disse Angivelser beror sikkert paa Fejlskrift. 


ie oe 


Stellaria nemorum, subsp. glochidispermum, Viburnum opulus, Vicia 
cassubica. 

Neste Morgen gik Forsamlingen under Ledelse af Gartneren paa 
Jegerspris, Hr. Hasselris, en Tur gennem Slotshaven, forbi Grevinde 
Danners Gravsted og ind i Fasangaarden, hvor den megtige Heengebgg') 
blev beundret. Denne Bag, som menes at vere fremkommet ved Froud- 
sed og ikke ved Foredling, er en virkelig Severdighed baade paa Grund 
af sin Storrelse og den udpregede Hengeveekst. En Kreds af Stolper 
berer delvis Grenene, og fra Nordsiden er der klippet en Indgang 1 den 
teette Krone. Enkelte af Grenene er paa Grund af talrige Adventivskud bleven 
tykkere mod Spidsen end ved deres Udspring. Gartner Hasselris har 
godhedsfuldt meddelt nogle enkelte Maal paa dette Tre, hvilke Maal gen- 
gives her. Stammens Omfang i Brysthajde: 2,92 M., Stolpekredsens Dia- 
meter 7 M. og Krondiameter 14M. Nu blev Vognene bestegne, og man 
korte nordpaa gennem Kohave. I denne Skov, som hovedsagelig bestaar 
af Bog, standsede Vognene slet ikke, og det var derfor kun flygtige lagt- 
tagelser, der blev gjort. Her nevnes kun de Arter, som ikke blev iagt- 
taget senere paa Dagen i Nordskov: Asperula odorata, Polygonatum mul- 
tiflorum. Smart efter at vi var komne ud af Kohave, gjorde Vognene 
holdt, og en Strandeng, som strakte sig tet op til Landevejen, blev 
undersegt. Vegetationen bestod fornemmeligt af Juncus Gerardi og Fe- 
stuca rubra isprengt med Statice armeria; sine Steder havde Carex 
glauca nesten ganske taget Overhaand og dannede store blaagraa Pletter 
flere Alen i Diameter. Af andre Arter kan nevnes: Agrostis alba, 
Arundo phragmites, Aster tripolium, Carex distans, C. extensa, C. vul- 
pina, Festuca arundinacea, F. thalassica, Glaux maritima, Juncus mari- 
timus, Limonium humile, Lotus corniculatus, L. tenuifolius, Ophioglos- 
sum vulgatum, Phalaris arundinacea, Plantago coronopus, P. maritima, 
Poa pratensis, Potamogeton pectinatus, Potentilla reptans, Ranunculus acer, 
Rumex acetosa, Ruppia maritima, Sagina maritima, Salicornia herbacea, 
Scirpus maritimus, Scirpus Tabernemontanus, S. uniglumis, Spergularia 
media, Sueda maritima, Trifolium pratense, Vicia cracca. Vi keorte nu 
videre og naaede snart Nordskov, enkelte Salvia pratensis blev iagttagne 
inden vi kom ind i Skoven. Den forste Del af Skoven bestod hovedsa- 
gelig af Eg og Birk, mens Bogen var sparsomt repreesenteret, af Avn- 
beg saas enkelte sterre og mindre Eksemplarer. Der blev gjort holdt 
ved de 3 store Ege: Snoegen, Kongeegen og Storkeegen. Det langste Ophold 
havde vi ved Snoegen. Her blev et i Betragtning af den fugtige Sommer tort 
engagtigt Parti i Skoven hurtigt gennemstrejfet, ligesom Bredden af den ene af 
to nerliggende Ser undersogtes. I Engpartietfandtes: Aira cespitosa, Alnus 
glutinosa, Anemone nemorosa, Arundo phragmites, Aspidium dilatatum, A. 
spinulosum, Athyrium filix femina, Briza media, Calamagrostis epigeios, C. 
lanceolata, Calluna vulgaris, Carex Oederi, C. pallescens, C. panicea, C. pilu- 
lifera, Cirsium arvense, C. palustre, Convallaria majalis, Coronaria flos cu- 
culi, Festuca ovina, Galeopsis tetrahit, Galium boreale, G. harcynicum, G. 
palustre, G. verum, Geum rivale, Iris pseudacorus, Juncus effusus, Li- 
num catharticum, Lotus corniculatus, Luzula campestris, L. multiflora, 
L. pilosa, Lycopus europeus, Lysimachia thyrsiflora, L. vulgaris, Maj- 


1) Afbildet og beskrevet i ,Haven* 2. Aarg. S. 251. 1902. 


— 9 — 


anthemum bifolium, Molinia coerulea, Pirus malus, Poa trivialis, Polygala 
vulgaris, Populus tremula, Potentilla erecta, Ranunculus auricomus, 
Rubus ideus, R. saxatilis, Rumex acetosa, R. acetosella, R. auriculatus, 
Salix caprea, 8S. cinerea, Scutellaria galericulata, Senecio silvaticus, 
Sieglingia decumbens, Sorbus aucuparia, Stellaria holostea, Trifolium re- 
pens, Urtica dioeca, Veronica chamedrys. 1 og ved Seen saas: Carex 
lasiocarpa, C. panniculata, C. pseudocyperus, C. rostrata, C. stricta, Hy- 
drocotyle vulgaris, Potamogeton alpinus, P. natans, Sparganium mini- 
mum, Typha latifolia. Vi kerte derefter til Kongeegen. Denne er, som 
flere af de andre gamle Ege, hul, men her er saa store Dele af Stammen 
dode bort, at en enkelt Stammedel uden Grene eller Blade er bleven iso- 
leret; mellem denne Stammedel vg selve Treet er der saa rigelig Plads, 
at alle Ekskursionens Deltagere kunde rummes der. Nerved Storkeegen 
stod en stor og smuk Ask, som gjensynligt var ramt af Lynet for ganske 
nylig, et stort Stykke af Barken var flenget af, ligesom en Del af Veddet 
var spaltet. I Nerheden af denne Eg var plantet en Del amerikanske 
Ask. Fra Storkeegen korte vi til Jagtpavillonen paa Frederikshej, hvor 
den medbragte Frokost blev indtaget. 

Kfter Frokosten gik vi ned til et Engdrag, der streekker sig langs den 
nordegstlige Kyst af Hornsherredhalvgen. Nermest Skoven er Karakteren 
ren engagtig og kun ganske enkelte Planters Tilsteverelse rober, at man 
er ner Stranden, forst langt ud mod Kysten bliver Strandengskarakteren 
fremherskende. I den engagtige Del noteredes: Alopecurus geniculatus, 
Anthoxanthum odoratum, Anthyllis vulneraria, Brunella vulgaris, Cam- 
panula rotundifolia, Carex disticha, C. Goodenoughii, C. hirta, C. 
Hornschuchiana, C. pallescens, C. panicea, C. pulicaris, Centaurea jacea, 
Chrysanthemum leucanthemum, Cirsium palustre, Coronaria flos cuculi, 
Cynosurus cristatus, Festuca arundinacea, F’. distans, Filipendula ulma- 
ria, Galium boreale, G. verum, Geum rivale, Hieracium auricula, Hy- 
pocheris radicata, Lathyrus pratensis, Leontodon hispidus, Linum 
catharticum, Listera ovata, Lysimachia nummularia, Myosurus minimus, 
Nardus stricta, Orchis incarnatus, O. latifolius, O. Morio, Platanthera 
bifolia, Polygala vulgaris, Rumex crispus, Saponaria officinalis, Scirpus 
paluster, S. silvaticus, Sieglingia decumbens, Trifolium pratense, T. re- 
pens, Veronica officinalis. Det smukkeste Vegetationsbillede i denne Del 
var store Pytter bevoksede med Alopecurus geniculatus, som ganske_ be- 
herskede det Omraade, hvor de voksede; andre mere vandrige Pytter var 
hvide af Ranunculus paucistamineus v. diversifolius. Vi gik nu_ tvers 
igennem Skoven henimod Skovfogedboligen i Vestsiden af Skoven, hvor 
Vognene var tilsagte til at mode Kl. 4'/2. Under denne Vandring spredtes 
Kkskursionens Deltagere noget, enkelte gik ned til en lille Se, som ligger 
i Vestsiden af Skoven noget nord for Skovfogedboligen, mens andre gik 
ned til Luemose; dog naaedes det kun at bese en mindre Del af denne. 
Paa Vejen fra ovenomtalte Engdrag ud til Skovfogedboligen bestod 
Skoven mest af Naaletreeer: Rodgran og Skovfyr, og Jordbunden var 
meget mager. Her iagttoges: Arenaria serpyllifolia, Artemisia campe- 
stris, A. vulgaris, Aspidium filix mas, Astragalus glycyphyllus, Brachy- 
podium silvaticum, Carex arenaria, Chamenerium augustifolium, Equi- 
setum arvense, Galium aparine, Hieracium umbellatum, Hypericum per- 
foratum, H. quadrangulum, Jasione montana, Lotus corniculatus, Me- 


a es 


lampyrum valgatum, Myosotis arenaria, Plantago media, Polypodiwm 
vulgare, Pteridium aquilinum, Salix caprea, Sedum acre, Spergula ar- 
vensis, Trientalis europea, Vaccinium myrtillus, Vicia augustifolia, Vi- 
ola tricolor. Den lille So nord for Skovfogedboligen var omgivet af en 
tet Sphagnumvegetation som husede: Carex rostrata, Vaccinium oxy- 
coccus, Eriophorum polystachyum, E. vaginatum, Nymphea alba. 1 
Luemose bemerkedes: Carex acutiformis, C. canescens, C. stellulata, 
Comurum palustre, Nardus stricta, Salix cinerea, S. repens, Sarotham- 
nus scoparius, Veronica scutellata, Viola palustris. 

Efter at Skovfogedboligen var naaet, hvilede nogle af Deltagerne, 
mens andre gik ned mod Stranden over sandede Marker, forbi Kempe- 
hoje og smaa Vandhuller. Ved Stranden voksede: Allium scorodoprasum, 
Atriplex litorale, Cakile maritima, Cochlearia officinalis, Polygonum avi- 
culare, Scirpus compressus, Scleranthus annuus, S. perennis, Stellaria 
crassifolia. Paa Kempehojene og ved Stengeerder bemerkedes Dl. a. 
Antennaria dioeca og Astragalus danicus, Carex caryophyllea, Dianthus 
deltoides, Thymus chamedrys, Thalictrum minus (flecuosum). Paa de 
torre Marker voksede fornemmeligst Weingdrtneria canescens, der sine 
Steder var neesten eneherskende, endvidere: Agrostemma githago, Aira 
caryophyllea, A. precox, Anchusa arvensis, Arnoseris minima, Bromus 
arvensis, Chenopodium album, Crepis tectorum, Echium vulgare, Eri- 
geron acer, Erodium cicutarium, Filago minima, Helichrysum arenarium, 
Herniaria glabra, Holcus lanatus, H. mollis, Mentha arvensis, Ranun- 
culus bulbosus, Raphanus raphanistrum, Teesdalia nudicaulis, Thymus 
serpyllum, Trifolium arvense, Vicia villosa (forvildet fra Dyrkning). Ved 
og i Vandhullerne fandtes: Alectorolophus major, Galium palustre, Glyce- 
ria fluitans, Hottonia palustris, Iris pseudacorus, Myosotis caespitosa, 
Orchis maculatus, O. Morio, Ranunculus flammula, Sparganium simplex, 
Stellaria palustris. 

Kl. 5 kerte Vognene tilbage til Jegerspris, hvor Middagen indtoges, 
og med Toget 8.20 vendte Selskabet tilbage til Kobenhavn. 


Axel Lange. 





Megder i 1908. 
Medet d. 25. April 1908. 


Pastor Am. Breitumg refererede R. Falck’s Afhandling om 
Sporernes Spredning hos Basidiomyceterne (Beitr. z. Biol. d. 
Pflanzen 1904.) 

Samme foreviste derefter Geaster triplea fra Charlottenlund, Ordrups 
Krat, Dyrehaven o. fl. St., samt Bovistella echinella Lloyd fra et ubekent 
Findested. 

I Anledning af Foredraget gjordes Bemerkninger af Dr. Kolderup 
Rosenvinge, Mag. Raunkizr, Cand. pharm. Hesselbo, Stud. mag. Ferdinandsen 
og Stud. mag. Winge. 

Prof. Dr. I. Kelpin Rayn gav en Oversigt over hvilke Arter af 
Korsblomstrede der var kendt som Verter for Kaalbrok- 
svampen, og opfordrede de tilstedeverende til at hjawlpe ham med at 
finde den paa Cardamine pratensis og Roripa-Arter. 


PAE Ne 


Modet d. 9. Maj 1908. 


Dr. Kolderup Rosenvinge: Bemerkninger om de danske Far- 
vandes Havalger I. Bangiacee og Helminthocladiacex. 

Til Foredraget knyttedes en Bemerkning af Mag. Raunkier. 

Dr. Kolderup Rosenvinge refererede derefter P. Claussens Afhand- 
ling: Zur Kenntnis der Kernverhaltnisse von Pyronema con- 
fluens. (Ber. deut. Bot. Ges. 1907). 

Hertil gjordes Bemerkninger af Stud. mag. Ferdinandsen og Hr. Zee- 
mann. 


D. 4. Maj 1908 var Foreningens Medlemmer med Damer indbudte 
af Naturhistorisk Forening til at oververe et Mode i Polyteknisk Lere- 
anstalts Festsal, hvor Hauptmann v. Waldheim fremviste en stor Mengde 
af de bergmte Schilling’ske Lysbilleder vedrorende QMst-Afrikas Dyreliv. 


Ny Litteratur. 


Nordisches Plankton. Herausgegeben von K. Brandt und CG. Ap- 
stein. XVIII. Peridiniales von Ove Paulsen. Kiel und Leipzig. 
1908. 124 Sider, 155 Figurer i Texten. 


De ikke faa Forskere, som sysler med marint Plankton, har sikkert 
med Lengsel imedeset dette Veerk, da Peridiné-Litteraturen efterhaanden 
er bleven ret stor og spredt, og det derfor har veret vanskeligt at have 
Rede paa alle de beskrevne Arter. Forf. er gaaet vel forberedt til det 
Arbejde han her har paataget sig, idet han har veret knyttet til de inter- 
nationale Havundersegelser med Planteplankton som Studieemne, og i et 
Par Afhandlinger beskrevet adskillige nye Arter af Peridineer. Det fore- 
liggende Skrift indeholder, ligesom de tidligere Dele af samme Verk, 
Beskrivelser af og Bestemmelsesnogler til alle Slegter og Arter, og, hvad 
der er af stor Betydning, Billeder af nesten alle Arter. Det vil her- 
efter vere lettere for Eftertiden at bestemme nordiske Peridineer. Af 
Billederne er en Del laante fra Forf.s tidligere Publikationer; de ovrige 
er Kopier og staar i Henseende til Udforelsen langt tilbage for disse, 
men de er oplysende og bidrager, tiltrods for deres mindre smukke Ud- 
seende, som Forf. foravrigt er uden Skyld i, til at forage Verkets Brug- 
barhed. 


Zeitschrift fiir induktive Abstammungs- und Vererbungslehre. 
Herausgegeben von C. Correns, V. Haecker, C. Steinmann, R. v. Wett- 
stein, redigiert von E. Baur. Band I, Heft 1—2. Berlin 1908. 


Den stigende Interesse, hvormed Afstamningsleren og Arveligheds- 
spergsmaal omfattes i nyere Tid, har givet sig Udslag i Fremkomsten af 
et nyt Tidsskrift, som udelukkende er bestemt for Emner paa disse Om- 
raader. Men medens disse Sporgsmaal lenge har veret behandlede rent 
theoretisk, er dette Tidsskrift bestemt for Afhandlinger og mindre Med- 
delelser, som stetter sig paa lagttagelser og Experimenter. Foruden 
Originalmeddelelser vil det indeholde Referater og Fortegnelser over ny 
Litteratur. Udgiverne har sikret sig et betydeligt Antal Medarbejdere, 
deriblandt flere Danske. Af disse aabner Prof. W. Johannsen Tidsskriftet 


Blger aes 


med en mindre Afhandling om Knop-Mutation hos Phaseolus, i hvilken 
der gores Rede for 3 forskellige Mutationer, der er opstaaede i en ,ren 
Linie* af Bonner, og af hvilke med Sikkerhed de to og sandsynligvis 
ogsaa den tredie er opstaaede som Knopmutationer paa Planter, der for- 
evrigt var typiske. Den ene af disse Mutanter lykkedes det at forplante, 
og den viste sig da fuldsteendig arvelig. — Tidsskriftet vil udkomme i 
tvangfri Hefter, hvoraf 5 udger et Bind til en Pris af 20 Mark. 





Personalia. 


Mag. sc. C. Raunkier er bleven ansat som Docent ved Universitetet, 
idet det er blevet overdraget ham fra 1. Sept. 1908 indtil videre at holde 
Forelesninger i Botanik efter nermere Aftale med Prof. Warming. 

Den danske arktiske Station ved Godhavn er overgaaet fra Kultus- 
ministeriets til Indenrigsministeriets Forretningsomraade. I Sommeren 1908 
har folgende Videnskabsmend opholdt sig ved Stationen: Professor, Dr. 
H. Bachmann fra Luzern, for at studere Ferskvands-Plankton, Dr. M. Rikli 
fra Ziirich, der studerede den hgjere Planteveekst, navnlig fra et okologisk 
Synspunkt, og Docent Dr. Aug. Krogh og Frue, der havde ernerings- 
fysiologiske Opgaver. 

Professor i Havebrug ved Landbohgjskolen H. Stenbek afgik ved 
Deden d. 8. Juni 1908 i en Alder af 29 Aar. Som hans Efterfolger er 
udneevnt Docent A. Bruun. 

Professor Dr. E. Warming deltog efter Indbydelse i Linnean Societys 
Fest i London i Anledning af, at det var 50 Aar siden Darwin og Wallace 
fremlagde deres epokeggrende Arbejder i Linnean Society. 

Den Schibby’ske Pramie for 1908 er af Bestyrelsen for Naturhistorisk 
Forening bleven tildelt Mag. sc. Gar] Christensen for hans Bog Index 
Filicum. 

I Midten af November 1908 tiltreder Dr. Johs. Schmidt en af 
Carlsbergfondet understettet Expedition til Middelhavet med marine _bio- 
logiske Undersggelser som Formaal. Landbrugsministeriet og Kommissionen 
for Havundersggelser har stillet Havundersggelsesskibet ,Thor* til Dispo- 
sition for Expeditionen, som ventes at ville vare 3—4 Maaneder. I 
Expeditionen deitager tillige Mag. sc. Ove Paulsen. 








Flora of Koh Chang. 


Contributions to the knowledge of the vegetation in the 
Gulf of Siam. 
By 
Johs. Schmidt. 


Part IX. 


(U. Dammer: Palmae. — €. H. Ostenfeld: Lentibulariaceae. — 
Edw. A. Wainio: Lichenes). 


Palmae 
by U. Dammer — Berlin. 


The small collection of Siamese Palms brought home by the 
Danish Expedition consists of 20 samples and in addition to those 
4. species are recorded by Dr. Schmidt. 

The collection is of special interest being one of the first made 
in Siam. 11 genera and 12 species are represented. A few samples 
are unfortunately so incompletely developed that a doubtless 
identification is impossible, this being specially the case with the 
seedlings of Calamus. All the plants collected are typical inhabitants 
of the hot and damp regions (resp. tropical coastal regions). 

The species of Calamus and Daemonorops have been deter- 
mined by the monographer of these genera O. Beccari who found 
a new species D. Schmidtianus amongst them. 


Phoenix Linné. 

1. P. paludosa Roxb. Hort. Beng. 75; Fl. Ind. 789. Syn. P. sia- 
mensis Mig. Palm. Archip. Ind. 14. 

The specimens collected by Dr. Schmidt differ from the typical Ph. 
paludosa Roxb. in having the segments of the leaves arranged in fas- 
cicles; besides this the male as well as the female inflorescences are 
much shorter than those of the type, resembling very much those of Ph. 
humilis Royle var. Roebelenii (O’Brien); but the basilar embryo shows 
clearly that the specimens belong really to P. paludosa Roxb. 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 7 


= GRia 


Swamps near Lem Ngob (no. 362) and at Klong Sarlakpet (no. 744 a) 
fl. & fruct. immat. 


Area: East India: Aestuarial shores from Bengal to Burma and Andaman 
Isles, Siam, Cochin China. 


Licuala Thunb. 
2. L. spinosa Wurmb in Verh. Bat. Genootsch. II. 469. var. cochin- 
chinensis Becc. Malesia III. 74. 


Though I have not seen typical specimens of Beccari’s varieties I 
think I am right when referring the specimens collected by Dr. Schmidt 
to the typical form of Beccari’s var. cochinchinensis. The fruits (exsic- 
cated) are 6 mm. long, 5 mm. in diameter, the seeds 4 mm. long, 
3,5 mm. in diameter. 

Grassy plains near Lem Dan (no. 471). 


Area: Java, Sumatra, Malacca; var. cochinchinensis Becc.: Cochinchina 
meridionalis, subvar. brevidens Becc.: Saigon et ins. Phu Quoc in sinu siamensi. 


Borassus Linné. 
3. B. flabellifer L. Sp. Pl. 11877). 
Rayong, Lower Menam, cultivated. ' 
Area: Malaya. 


Zalacea Reinw. 
4. 7. Wallichiana Mart. Hist. Nat. Palm. III 200, 325 tab. 118, 
11955136: 


Plains near Lem Dan (no. 4492). 
The petioles etc. of this palm are used by the natives of Koh Chang 
as a material for building. 


Area: Burma, Malacca, Penang, Singapore, Siam, Banca. 


Calamus Linne. 
5. €. palustris Griff. in Calcutta Journ. of Nat. Hist. V, p. 62; 
Palms of Brit. India p. 71 tab. 199. 


Edge of the jungle, near Klong Munsé. (Sine num., 10—2—1900, 
folia). 


Area: Tenasserim, Perak, Andaman Isles. 


Daemonorops Blume. 
6. D. (sect. Cymbospatha) Schmidtianus Becc. sp. nov. 


Caudex, ut videtur, non alte scandens, mediocris vel gracilis. 
Folia superiora cirrifera, segmentis lineari-lanceolatis, majoribus 
30 cm. longis, 15 mm. latis, basi a medio attenuatis et apice sen- 


1) Determined by Johs. Schmidt. 


eet eee 


sim acuminatis, supra in costulis tribus setis brevibus nigris con- 
spersis, marginibus patule et crebre ciliatis. Spadices erecti sub- 
sessiles, late fusiformes, modice rostrati, spatha exteriori cymbi- 
formi spiculis valde elongatis tenuibus criniformibus obtecta et in 
rostrum quam corpus subdimidio brevius producta; secunda et 
tertia spatha in dorso plus minusve spinulosa; spathis secundariis 
squamaeformibus acuminatis. Involucrophorum breve et spathella 
sua subaequilongum. Involucrum in involucrophoro omnino immer- 
sum, floris neutri areola depressa leviter tumescenti. Fructus 
sphaericus, 10—20 mm. diam., squamarum orthostichis 18. Semen 
globulare, lateraliter paullo compressum, in facie rapheali non 
ventricosum. — Species D. melanochaeti proxima. 


Plains and jungle near Lem Dan (no. 206, 515, 624b). Flowers 
& fruits found in January and February. 

In addition to 5 and 6 the collection of Dr. Johs. Schmidt contains 
a leaf of a Calamus or Daemonorops (no. 286, river-bank in the jungle 
near Klong Munsé) and further some seedlings belonging to one of the 
said two genera (no. 399. jungle near Klong Munsé), but their incomplete 
development render a determination impossible. 


Caryota Linneé. 
7. O€. furfuracea Bl. in Mart. Hist. Nat. Palm. IIL 195, Rumphia II. 141. 


The present specimens are identical with those collected by Blume 
in Java and which are now in the Herb. Lugd. Bat. No. 900, 171—399. 
I cannot unite this species with C. mitis Lour., which has pinnules of 
another shape. 

Common in the jungle; Koh Kahdat (no. 578 a), Klong Munsé 
(no. 207, 494). 


Area: Java. 


Pinanga Blume. 
8. P. malayana Scheffer in Natuurk. Tijdsch. Ned. Ind. XXXII. 175. 


Klong Son (no. 635, 693 a) and Klong Munsé (no. 852), river-banks 
in the jungle. 


Area: Malacca, Penang, Perak. 


Areca Linné. 
9. A. Catechu Linné Sp. Pl. 1189'). 


Common everywhere throughout the area explored, cultivated. 


Area: Cultivated in the hot damp regions of Asia and Malay Islands. 


10. A. triandra Roxb. Hort. Beng. 68; Fl. Ind. Ill. 617. 
Plains and jungle near Lem Dan (no. 120, 384, 441). According 





') Determined by Johs. Schmidt. 


ace 10 


to the natives the Siamese name of this palm is “ton mak ling” i. e. 
monkey betel-palm‘*. 


Area: Chittagong, Martaban, Tenasserim, Andamans, Malay Peninsula. 


Cocos Linné. 
11. @€. nucifera L. Spec. Pl. 118817). 


Throughout the area explored, especially on sandy sea shores; corn- 
monly cultivated. 


Area: All tropical shores. 


Nipa Wurmb. 
12. N. fruticans Wurmb in Verh. Bat. Genootsch. I. 34914). 


Found everywhere throughout the area explored in swamps inside 
the mangroves. 


Area: Shores of the Malay Archipelago and Australia. 





1) Determined by Johs. Schmidt. 





— 101 — 


Lentibulariaceae’) 
by C. H. Ostenfeld — Copenhagen. 


Utricularia L. 
Sect. Phyllaria S. Kurz. 

1. U. striatula Sm. in Rees, Cyclop. V, 37 (1819); Cooke, Fi. 
Presid. Bombay II. 2. 320; U. orbiculata Wallich, Catalogue (1828) 1500; 
De Candolle, Prodromus VIII, 18; Oliver in Journ. Linn. Soc., Ill, 187; 
Hook. f., Fl. Brit. India IV, 334; Goebel, Ann. Jard. bot. Buitenzorg IX, 
53, figs. 28, 29, 34; U. glochidiata Wight, Icones Plant. Ind. orient., 
IWetabs linet nes. 2. 3; 12, 13, 


On wet perpendicular rocks, waterfall at Klong Munsé in the jungle 
(Jan. 18th, 19th 1900, No. 851). 


Area: India, Malaya, S. China. 


Sect. Oligocista DC. 
2. WU. siamensis Ostenfeld, in Fedde, Repertorium Il (1906), 68. 





Fig. 1. Utricularia siamensis Ostf., a, b, c, Bladders seen from beneath, from 
above and from the side (ec. *°/1); d, seed (c. */1). (Seibert OC. I, Ob. II). 


Herba terrestris parva, 2—5 cm. alta, glabra; folia per anthesin 
rarissima, lineari-spathulata, uninervia, parva, integra; utriculae 
minutae, parce foliis frequentius rhizoidis adfixae; os utriculae 
appendicibus flabellatis instructus; scapus erectus, strictus, filiformis, 
1—4-florus, squamis parvis integris praecipue ad basin instructus; 





1) MS. finished in September 1905. 


— 102 — 


pedicelli c. 2 mm. longi, erecti; lobi calycini ovati, obtusi, inferior 
superiorem superans; corolla violacea, labium inferius corollae valde 
reflexum, 3-lobum, labium superius aequans vel parvo superans; 
calear strictum, conicum, 5 mm. longum, calycem triplo labiumque 
superius duplo longius; capsula fere globosa; semina ovoidea, testa 
reticulata, cellulae testae paucae (15—25), subhexagonales. 


This new small species is mostly related to U. affinis Wight (incl. 
U. brachypoda Wight), but differs: lower lip of corolla 3-lobed (not 
scarcely emarginate), spur straight (not slightly curved), cells of the seed- 
testa very few in number, and especially the peculiar scape of the bladder- 
appendices, of which the figures (Fig. 1) should give some idea. 


Klong Prao, river-bed in the jungle. Flowers mauve (No. 704, 
March 8th 1900). 


3. U. bifida L. spec. pl. 26; De Candolle, Prodromus VIII, 21; 
Oliver, 1. c. 182; Hooker f., 1. c. 332; Goebel, Pflanzenbiol. Schilde- 
rungen Il, 150, fig. 49, Ann. Jard. bot. Buitenzorg IX, 66, figs. 71, 77, 
78; U. humilis Wight, |. c. tab. 1572. 

Lem Dan in rice-swamps. Flowers yellow (No. 443, February 8th 1900). 


Area: India, E. Asia from Japan to Borneo, Jawa and the Philippines. 


4. U. bosminifera Ostenfeld, in Fedde Repertorium II (1906), p. 68. 





Fig. 2. Utricularia bosminifera Ostf., a, Seed (c. */1) (Seibert Oc. I, Ob. II), 
b, bladder (#°/1). 


Herba terrestris vel amphibia, 10—15 cm. alta; folia per an- 
thesin persistentia, oblonga vel lineata-spathulata, 3(—5)-nervia, 
integra, interdum dichotoma, usque ad 3 cm. longa, 2—5 mm. 
lata; utriculae, Bosminis simillimae, parce foliis adfixae, permultae 
in rhizoidis stolonibusque, globosae, c. 1 mm. in diametro, tenta- 
culis 2 longis instructae; scapus erectus, laxus interdum ramosus, 
squamis parvis perpaucis instructus, 2—3(1—4)-florus; pedicelli 
1—2,5 cm. longi, laxi; lobi calycini inaequales, ovato-cordati, su- 
perior acutus, in flore 3,5 mm., in fructu 5—6 mm. longus, inferior 
obtusus vel truncatus, in flore 2,5 mm., in fructu 4 mm. longus; 
corolla flava, labium superius obovatum, erectum vel reflexum, 


— 103 — 


c. 5 mm. longum, inferius obcordatum emarginatum, c. 10 mm. 
latum, c. 8 mm. longum; palatum valde elevatum (galeiforme), 
laeve; calcar elegans, angustum, 6—7 mm. longum, leviter cur- 
vatum; capsula ovoida; semina subglobosa vel globoso-ovoidea, 
scrobiculata, c. 0,30 mm. longa, cellulae testae leviter denseque 
striatae. 


Related to U. bifida and U. Wallichiana Wight; it has about the 
same shape of the seed-testa and of the bladders as U. bifida (see Fig. 2), 
also the prominence of the innerside of the bladder-stalks mentioned by 
Goebel (Ann. Jard. Buitenzorg, 1X, 73, fig. 54) occurs in our species, 
the leaves, stolons and rhizoids are very like those of U. bifida, but the 
leaves are much more numerous and large, further 3- (rarely 5-) nerved 
(not uninerved). It is also easily distinguable by the long flower-stalks, 
the large underlip of the corolla and the narrow spur. 

H. N. Ridley (Journ. of Botany, vol. 33, 1895, p. 11) describes 
an U. involvens from the Malay Peninsula (Kedah), which comes near 
to our species. It differs in the narrower leaves, the much higher stem 
(‘‘circiter pedalis”), the shape and largeness of the calyx lobes and the 
straight spur, but the description is very incomplete, e. g. the bladders 
and the fruit are not mentioned. 


Very common in river-beds in the jungle all over Koh Chang. Some 
specimens were submerse, other terrestrial. Flowers yellow. Collected 
(with flowers) at Klong Munsé (Jan. 5th & 18th (No. 61), Klong Son 
(Feb. 28th, No. 679 b), and Klong Prao (March 8th, No. 704 a). 





— 104 — 


Lichenes 
by Edw. A. Wainio, Helsingfors. 


I. Discolichenes. 


A. Cyclocarpeae. 
Trib. 1. Parmelieae. 


1. Ramalina Ach. 


1. R. farinacea (L.) Ach. 


Ster. Medulla thalli KHO non reagens. Conf. cum *R. subcompla- 
nata Nyl., Mon. Ramal. (1870), p. 36, et R. Sandwicensi Zahlbr., Neue 
Flecht., p. 6 (Annal. Mycol. Vol. I, no. 4, 1903). 

Ad Rhizophoram conjugatam prope Lem Ngob (no. XV, XXXII, XXXIV). 


Area: Cosmopolita est, at regioni antarcticae deficiens et in regione arc- 
tica rara. 


2. Parmelia (Ach.) De Not. 


2. P. (sect. Amphigymnia) perlata Krempelh., Fl. 1869, p. 222; 
Wain., Etud. Lich. Brés. I (1890), p. 28, et Il, p. 256; Hue, Caus. Parm., 
p. 17 (Journ. de Bot. 1898), Lich. Extra-Eur. I (1901), p. 194. 


Thallus margine parce sorediosus, ciliis destitutus, KHO superne et intus 
lutescens, KHO (Ca (Cl,0,) intus rubescens, GaCl,O, solo non reagens. Ster. 
Ad Rhizophoram prope Lem Ngob (no. XXXVI). 


Area: In partibus calidioribus orbis terrarum provenit. 


Specimen Swartzianum ex Ind. occ. in herb. Ach. apotheciis instruc- 
tum est (conf. Wain., Etud. Lich. Brés. Il, p. 256). Apothecia ejus 
cupuliformia, breviter ‘stipitata, imperforata, usque ad 6 mm. lata, disco 
rufo; sporae long. 0,030—0,022, crass. 0,016—0,010 mm., membrana 
Gaesiecma: thallus ciliis destitutus, intus KHO primum lutescens, demum 
fulvescens (oxidatione aut alia mutatione chemica postea subrubescens), 
CaCl,0, non reagens, KHO (CaCl,0,) intense rubescens (conf. Th. Fr., 
Lich. Scand., p. 112). 

Descriptiones sporarum, in scriptis Nylanderi datae, secund. herb. 
Nyl. in museo fennico asservatum spectant ad plantas ad alias species 
pertinentes. Nomine P. perlatae in herb. Nyl. (no. 35500) etiam adest 
nova species, quae nominetur P. Bangi Wain. Thallus ejus statura P. 
perlatae similis, superne albido-glaucescens, laciniis irregulariter lobatis, 
marginibus adscendentibus, basin loborum versus passim parce isidioideo- 
laceratis, granulis sorediorum et isidiis brevibus irregularibus marginem 


— 105 — 


versus parce aut sat parce inspersus, ceterum laevigatus, medulla alba, 
ambitum versus subtus late nudus, ceterum rhizinis tenuibus brevibus 
crebris instructus, margine passim parcissime ciliato aut fere eciliato, 
subtus fusco-niger, ambitum versus castaneuz, ad marginem anguste castaneo- 
pallescens, KHO superne et intus intense lutescens, CaCl,O, non reagens, 
KHO (CaCl,0,) intus passim levissime obsolete aurantiacus aut passim 
solum lutescens. Apothecia usque ad 5 mm. lata, cupuliformia, sub- 
sessilia, imperforata, disco rufo aut testaceo. Excipulum granulis sore- 
diorum et isidiis parcius inspersum, ceterum laevigatum. Sporae ,ellip- 
soideo-oblongae, long. 0,026—0,036, crass. 0,011—0,016 mm., membrana 
erassiuscula*. Pycnoconidia ,subbifusiformia, long. 0,005 mm.‘ (obser- 
vante Nyl.). In rupe prope Le Paz in Bolivia anno 1891 legit M. Bang 
(no. 13). Postea etiam ad ,v. ciliatam DC.* hoc specimen in herb. 
Nyl. ductum est. 


3. P. latissima Fée, Ess. Crypt. Ecorc. Suppl. (1837), p. 119, 
tab. XXXVIII, fig. 1; Hue, Lich. Extra-Eur. I (1901), p. 204. P. glaber- 
rima Krempelh., Fl. 1869, p. 223. 


Var. eristifera (Tayl.) Hue, 1. c. p. 205. P. cristifera Tayl. in 
Hook. Journ. of Bot. 1847, p. 165 (Mill. Arg., Lich. Beitr., Fl. 1888, 
no. 1250). 


Thallus margine sorediosus, intus KHO lutescens et demum rube- 
scens, CaCl,O, non reagens, ciliis destitutus, subtus passim rhizinis in- 
structus, ad ambitum late nudus.  Ster. 

In trunco Rhizophorae ad flumen Klong Prao in insula Koh Chang 
(no. XX). 

Secundum specimen no. 35399 in herb. Nyl. var. cristifera apothe- 
clis instructa est cupuliformibus, breviter pedicellatis, imperforatis, disco 
testaceo-rufo, sporis ,long. 0,026—0,032 mm., crassit. 0,015—0,018 mm.*, 
pycnoconidiis ,sublageniformibus, long. 0,005—0,007 mm., crass. 0,001 mm.“ 
(secund. annot. Nylanderi in specimine a Jardin lecto e loco incerto). 


Area: In zona aequinoctiali distributa. 


4. P. Claudelii (Harm.) Wain. P. perforata v. Claudelii Harm., 
Cat. Lich. Lorr. (1894), p. 196; Hue, Caus. Parm. (1898), p. 16. 


Thallus margine passim sorediosus, isidiis destitutus, ciliis marginali- 
bus vulgo brevibus (circ. 0,33—2 mm. longis) parce instructus, superne 
albidus aut glaucescenti-albidus, intus albus, subtus fuscescens aut am- 
bitum versus castaneus testaceusve, cortice continuo, haud maculato, 
subtus rhizinis passim crebris instructus, ad ambitum plus minusve late 
aut in eodem specimine quoque solum anguste denudatus, medulla alba, 
KHO superne lutescens, intus primo lutescens, dein rubescens, CaCl,O, 
non reagens. Apothecia ignota. Autonoma est species, in P. perforatam 
Ach. haud transiens. Ad species inter Amphigymnias et Hypotrachynas 
intermedias pertinet. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X, XL, fig. 1). 


Area: Tantum in Europa et Asia hucusque observata. 


— 106 — 


In P. urceolata v. nuda Mill. Arg., Lich. Beitr. (F]. 1880), no. 183, 
secund. specim. orig. ad Petropolin in Brasilia Jectum thallus margine 
sorediosus, superne rimulosus, subtus ambitum versus late nudus, centrum 
versus rhizinis brevibus crebris instructus, KHO superne flavescens, intus 
primo lutescens, dein rubescens. — In P. urceolata v. subcetrata Miill. 
Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1883), no. 569, secund. specim. orig. ad Twofold 
Bay ab Hartmann lectum thallus subtus usque ad ambitum rhizinis in- 
structus, KHO superne lutescens, intus primo lutescens, dein rubescens, 
superne rimulosus, lacinulis sorediosis. Ad P. cetratam Ach. pertinet, 
at thallo subtus partim albido, partim nigricante a f. sorediifera Wain., 
Ktud. Lich. Bres. I (1890), p. 40, differt. In P. urceolata v. cladonioide 
Mill. Arg., Lich. Beitr., no. 183, secund. specim. orig. no. 35 ad Petro- 
polin a Deventer lectum thallus sorediis isidisque destitutus, passim mar- 
gine ciliato, ceterum subtus late nudus albidusque aut partim interdum 
nigricans, lobis bene lacinulatis et partim etiam rotundatis, KHO superne 
flavescens, intus non reagens, GaCl,O, neque solo, nec KHO addito, intus 
reagens. Apothecia ciliis destituta. Observante cel. Zahlbr., Stud. Bras. 
Flecht. (Sitzungsber. K. Ak. Wiss. Wien 1902), p. 423, thallus KHO 
intus primo lutescens, dein rubescens. Non annotavi, anne alia species 
specimini originali immixta sit, at secundum Miill. Arg. crescit cum var. 
nuda, cujus reactio talis est, qualis a cel. Zahlbr. describitur. Ceterum 
reactio false observatur, nisi penna, quacum solutio reagens ad thallum 
applicatur, exacte perpurgata est. 


5. P. adspersa Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 168. 


Thallus superne albidus vel glaucescenti-albidus, subtus niger et am- 
bitum versus castaneus vel testaceo-pallescens, laciniis cire. 15—3 mm. 
latis, irregulariter lobatis, lobis apice rotundatis, integris aut rarius rotun- 
dato-crenatis, aut minutissime isidioideo-denticulatis, apicibus marginibusque 
Jaciniarum plus minusve recurvo-adscendentibus aut adpressis, eciliatus, 
esorediatus, praesertim medium versus isidiosus, isidiis tenuissimis brevis- 
simisque, medulla alba, subtus rhizinis brevibus passim instructus, ambi- 
tum versus late nudus, KHO superne et intus lutescens, CaCl,O, non 
reagens, at his reagentiis unitis intus rubescens. Habitu similis est P. 
coralloideae (Mey. & Flot.) Wain. (P. tinctorum Despr.), at reactionibus 
ab ea differens et tantum sterilis lecta. 

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XV et XXXIV). 


6. P. platyphyllina Wain., 1. c. 


Thallus superne albidus aut albido-glaucescens, intus albus, subtus 
niger aut ambitu interdum castaneus, laciniis cire. 20—5 mm. latis, ad- 
pressis, irregulariter lobatis, lobis rotundatis, basi vulgo angustatis, ad- 
pressis, esorediatus, isidiis destitutus, eciliatus, cortice continuo, subtus 
rhizinis brevibus passim instruetus, ad ambitum late nudus, KHO superne 
et intus lutescens, addito CaCl,O, intus rubescens, CaCl,0, solo non 
reagens. Apothecia circ. 7—3 mm. lata, applanato-cupuliformia aut pr. p. 
applanata, imperforata, peltata, sessilia, disco rufo aut testaceo-rufescente, 
margine subintegro aut interdum leviter crenulato, vulgo leviter incurvo, 
eciliato, excipulo extus laevigato. Sporae 8:nae, distichae, ellipsoideae 


— 107 — 


aut rarius oblongae, long. 0,014—0,020, crass. 0,007—0,010 mm., apicibus 
rotundatis, membrana mediocri aut sat tenui. Hymenium jodo passim 
caerulescens, dein decoloratum, ascis persistenter caerulescentibus. Pycno- 
conidia fusiformi-acicularia, alterum apicem versus crassiora, apicibus 
acutis, long. 0,007—0,005, crass. 0,0007 mm. MHabitu fere sicut P. mu- 
tata Wain., Etud. Lich. Brés. I, p. 39, Lich. Bras. Exs., no. 539, at 
reactione ab ea differens et thallo subtus late nudo; revera ad Amphi- 
gymnias pertinet, at, apicibus et marginibus thalli haud aut parum di- 
stincte adscendentibus instructa, ad Hypotrachynas tangit. 

Ad corticem arboris in limite silvae prope Stationem navalem in 


insula Koh Chang (no. XXX). 


7. P. (sect. Hypotrachyna *Sublinearis) addenda Wain., |. c. p. 169. 


Thallus superne albidus aut glaucescenti-albidus, subtus nigricans et 
ambitum versus pallidus, adpressus, dichotome laciniatus, laciniis 2—0,3 mm. 
latis, planis, lacinulatis, laciniis lacinulisque conniventibus axillisque ro- 
tundatis aut axillis lacinularum apicalium rotundato-patentibus, apicibus 
vulgo subtruncatis, esorediatus, lamina crebre isidiosa, isidiis tenuissimis, 
teretibus, concoloribus, ceterum laevigatus, subtus rhizinis brevibus (circ. 
0,2 mm. longis), nigris, crebris fere usque ad apicem laciniarum instructus, 
KHO superne lutescens, intus non reagens, CaC],0, non reagens. Habitu 
similis P. coronatae Fée var. isidiosae Miill. Arg. (Wain., EKtud. Lich. 
Brés. I, p. 60), at isidiis unicoloribus, teretibus, tenuioribus, supra lami- 
nam thalli sparsis ab ea differens et tantum sterilis visa. P. deformis 
Wain. (P. tropica v. deformis Wain., Lich. Antill., 1896, p. 3) item 
huic, nec P. tiliaceae affinis, isidiis parcissimis increbrisque et habitu 
paululum ad P. sublaevigatam vergente a P. addenda distinguitur. 

Ad corticem <Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 


insula Koh Chang (no. X et XXI). 


8. P. (sect. Xanthoparmelia) ecoronata Ny!., Lich. Andam. (1874), 
p. 5. P. relicina *P. ecoronata Ny]. in Hue, Lich. Exot. (1892), p. 79, 
no. 681. PP. relicina var. ecoronata Mill. Arg., Lich. Beitr. XXXV 
(Fl. 1891), no. 1652. 


Thallus superne flavescens, subtus pallidus, imtus albus, adpressus, 
crebre iteratim dichotome laciniatus, laciniis cire. 1,5—0,5 mm. latis, 
planis, laciniis lacinulisque conniventibus axillisque rotundatis aut axillis 
lacinularum apicalium rotundato-patentibus, apicibus vulgo  subtruncatis, 
esorediatus, isidiis destitutus, subtus rhizinis mediocribus brevibusve (cire. 
0,5 mm. longis aut paullo longioribus), fuscescentibus, crebris, fere usque 
ad apicem laciniarum instructus aut ad apices initiis papillaeformibus 
rhizinarum obductus, KHO superne parum reagens aut leviter lutescens, 
intus leviter diluteque lutescens, GaC],0, non reagens, at KHO (Ca(Cl,0O,) 
intus rubescens. Apothecia parva, circ. 1,5—1 mm. lata, peltata, sessilia, 
disco rufo, plano aut concaviusculo, margine leviter crenato (in no. Il 
etiam conceptaculis nigris coronato). Excipulum subtus flavescens, laevi- 
gatum, rhizinis destitutum. Hymenium circ. 0,070—0,065 mm. crassum. 
Asci clavati. Sporae 8: nae, distichae, ellipsoideae (aut subgloboso-ellip- 
soideae), long. 0,006—0,007 mm., crass. 0,004 mm. In specimine originali 


— 108 — 


in herb. Nyl. reactio omnino similis observatur, et thallus superne flavescens, 
subtus pallidus, rhizinis concoloribus aut obscuratis, sporae ,long. 0,006 
—0,007, crass. 0,00{1—0,005 mm.*, pycnoconidia ,cylindrica, recta, long. 
0,007 —0,010, crass. 0,0005—0,0006 mm.“ (ex Nyl. in sched.). A P. reli- 
cina Fr. (Wain., Etud. Lich. Brés. I, p. 65) variis notis differt et auto- 
noma est species. 

Ad corticem arborum in silva prope cataractam in Koh Chang 
(no. II et XVI). 


Area: In insulis Sinus Bengalensis provenit. 


Trib. 2. Lecanoreae. 
1. Lecanora (Ach.) Wain. 
9. L. subfusea (L.) Ach. 


Var. chlarona Ach., Syn. Lich. (1814), p. 158; Norrl. et Nyl., Herb. 
Lich. Fenn., no. 183 b; Wain., Adj. Lich. Lapp. I (1881), p. 157. 

Thallus verruculoso-inaequalis, sat tenuis, glaucescenti-albidus, KHO 
lutescens, CaCl,0, non reagens. Apothecia mediocria aut sat parva, 
circ. 0,8—0,6 mm. lata, disco testaceo aut testaceo-pallido, opaco, nudo, 
margine tenui, subintegro aut leviter verruculoso-crenulato, discum vulgo 
aequante. 

Ad corticem arborum frondosarum prope Lem Ngob (no. IX, XXXID), 
ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh Chang 


(no. XVII). 


Area: Fere cosmopolitica et praesertim in zonis temperatis distributa. 


10. L. subgranulata Nyl. apud Cromb., Lich. Ins. Rodrigu. (Journ. 
of Bot., 1877), p. 439; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 145. L. subfusca 
var. subgranulata Nyl., Lich. Nov.-Gran. Addit. (1867), p. 542 (secund. 
specim. orig. no. 27301 in herb. Nyl.), Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 26; 
Stizenb., De Lec. subf. (Bot. Zeit. 1868), p. 9. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X). 


Area: In zonis calidioribus provenit. 


11. L. einereocarnea (Eschw.) Wain., Etud. Lich. Brés. I (1891), 
p. 80. L. chlaroterodes Nyl., Fl. 1876, p. 508, pr. p. (hue pertinet Wr. 
L. Cub., ser. II, no. 64, no. 27322 in herb. Nyl., ad quem descriptio a 
Nyl. data spectat, at no. 49 et 67a ad variationes male evolutas L. swb- 
fuscae pertinent). L.achroa Nyl. in Cromb., Lich. Ins. Rodrigu. (1877), 
p. 439 (secund. specim. orig. in herb. Nyl.). 

Ad corticem Rhizophorae et aliorum arborum frondosarum prope 


Lem Ngob (no. XIV, XXXII), ad corticem Arecae catechu prope Stationem 
navalem Lem Dan in insula Koh Chang (no. X, XVII, XXI). 


Area: In zonis calidioribus obvia. 


— 109 — 


12. *L. monodorae Wain. (Lich. Welw., 1901, p. 403). 


Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X). 

Ad hane subspeciem forsan pertinet L. achroella Nyl. in Cromb. 
Lich. Rodrigu. (1877), p. 439, at specimen orig. malum in herb. Nyl. 
vix certe determinari potest. Pycnoconidiis ,arcuatis, long. 0,015—0,018, 
crass. 0,0005 mm.‘ descripta est. 


Area: In zonis calidis Asiae et Africae obvenit. 


Trib. 3. Pertusarieae. 
1. Pertusaria DC. 


13. P. (Lecanorastrum) Bengalensis Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hed- 
wigia 1907), p. 169. 


Thallus sat tenuis, continuus aut demum rimosus, leviter verruculoso- 
inaequalis, glaucescens, nitidiusculus, neque KHO, nec CaCl,O, reagens 
(neque superne, nec intus), KHO (CaCl,0,) intus (zona gonidialis et 
pars superior medullae) intense violascens, superne minus distincte viola- 
scens, medulla jodo caerulescens. Pseudostromata 0,7—0,5 (—1) mm, 
lata, elevata, subcylindrica aut vulgo demum basi plus minusve constricta, 
crebra, apice demum albo, parce soredioso, apothecium unum continentia 
aut rarius 2—4 confluentia. Discus neque KHO, nec CaCl,O, reagens, 
KHO (CaCl,0,) intense violascens. Sporae haud evolutae. Paraphyses 
ramoso-connexae. Gonidia cystococcacea. Affinis est P. subvaginatae 
Nyl., Fl. 1864, p. 619, 1866, p. 290 (Wain., Etud. Lich. Brés. I, p. 107), 
at reactione thalli ab ea differens. In specimine orig. P. subvayinatae 
in herb. Nyl. (no. 23508, coll. Lindig. no. 2658) medulla jodo passim 
parce caerulescens. 

Ad corticem arboris prope Klong Sarlakpet in Koh Chang (no. I). 


14. P. (Porophora) sphaerulifera Wain., |. c. 


Thallus sat tenuis, continuus, leviter inaequalis aut sat Jaevigatus, 
glaucescens, nitidus, CaCl,O0, neque superne, nec intus reagens, KHO 
haud distincte reagens (aut intus demum dilutissime roseus), medulla jodo 
non reagente, esorediatus, isidiis destitutus. Pseudostromata globosa, diam. 
0,5—0,7 mm., basi constricta, albida, opaca, CaCl,O, non reagentia, 
KHO intus violascentia, extus dilute violascentia, nucleo haud_ evoluto. 
P. thelocarpoidem Nyl., Prodr. F]. Nov.-Gran. Addit., p. 546, in memoriam 
revocans. 

Ad rupem in silva prope cataractam in Koh Chang (no. XIII). 


15. P. pustulata (Ach.) Nyl., Enum. Gén. Lich. (1857), p. 116, 
Prodr. Lich. Gall. (1857), p. 194, Lich. Scand. (1861), p. 181, Lich. 
Jap. (1890), p. 51, Lich. Paris (1896), p. 72; Th. Fr., Lich. Scand. 
(1871), p. 313; Flag., Fl. Lich. Fr.-Comté (1886), p. 322; Oliv., Rev. 
Bot. (1890), p. 18; Harm., Cat. Lich. Lorr. (1894), p. 324; Darb., 
Deutsch. Pert. (Engl. Bot. Jahrb. 1897), p. 604 (Mill. Arg., Lich. Beitr., 


— 110 — 


1884, no. 724, saltem pr. p. hue non pertinet). Porina pustulata Ach., 
Lich. Univ. (1810), p. 309, Syn. Lich. (1814), p. 110. 


Thallus laeviter verruculoso-inaequalis sublaevigatusque aut inter 
pseudostromata rugoso-inaequalis, nitidulus, glaucescenti-albidus aut stra- 
mineo-glaucescens, KHO superne leviter lutescens, intus distincte lutescens, 
CaCl,0, non reagens, KHO (CaCl,0,) intus rubescens, extus haud 
reagens (in no. XXI) aut rubesvens (in no. XL). Pseudostromata 0,5—0,8 
(raro —1,5) mm. lata, depresso-subglobosa, basi vulgo demum_ plus 
minusve constricta aut abrupta, apice applanato aut demum parum im- 
presso, disco nigro, punctiformi aut raro demum irregulariter dilatato, 
discum aequante aut raro impresso, apothecia solitaria aut 2—3 (—6) 
continentia, intus alba, KHO extus leviter lutescentia, intus lutescentia et 
demum rubescentia (in no. XL) vel aurantiaca (in no. XXI), GaCl,O, 
non reagentia. _Paraphyses increbre ramoso-connexae. Asci subcylindrici. 
Sporae binae, oblongae, long. 0,064—0,106, crass. 0,024—0,055 mm. In 
sporis bene evolutis membrana bene incrassata; in KHO visis strati di- 
stincti, laevigati et stratum exterius interiore circ. duplo crassius. Sporae 
et asci jodo persistenter caerulescunt. 

In Porina pustulata Ach. secund. specimen orig., no. 86, a Dufour 
lectum, in herb. Ach. pseudostromata KHO intus intense lutescentia, dein 
distincte aurantiaco-rubescentia; in no. 59, item in Gallia lecto, in herb. 
Ach. pseudostromata intus intense lutescentia, demum intense aurantiaco- 
fulvescentia, non autem rubentia. In specimine autentico Pert. melaleucae 
Dub., Bot. Gall. Il (1830), p. 673 (no. 23414 in herb. Nyl.) pseudostro- 
mata KHO intus demum intense fulvescentia, nec rubescentia. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 


Chang (n. XXI, XL, fig. 10). 


Area: In zonis temperatis et calidis crescit. 


16. P. subnegans Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 170. 


Thallus glaucescenti-albidus, tenuis, verruculoso-inaequalis, neque 
extus, nec intus KHO, CaCl,0,, KHO (CaCl,O,) reagens. Pseudostro- 
mata 0,5—1 mm. lata, hemisphaerica, basi abrupta, haud_ constricta, 
vertice vulgo convexo, thallo concoloria aut partim stramineo-glaucescentia, 
KHO extus leviter flavescentia aut non reagentia, intus non reagentia, 
CaCl,O, non reagentia, KHO (CaCl,0.,) non reagentia, apothecia 1 —2 (—4) 
continentia, discis punctiformibus, nigricantibus aut obscuratis, KHO non 
reagentibus, pseudostroma aequantibus aut demum vulgo in verrucula 
ostiolari leviter prominente ceracea vel ceraceo-nigricante sitis. Sporae 
binae, oblongae aut ellipsoideae, long. 0,070—0,090, crass. 0,028—0,040 mm., 
membrana incrassata, stratis laevigatis, crassitudine sat aequalibus aut 
strato exteriore duplo crassiore. 

In specimine orig. P. subpustulatae Nyl., Lich. Guin. (1889), p. 52, 
Lich. Jap. (1890), p. 51, thallus est laevigatus et pseudostromata KHO 
intus lutescentia. In P. Wilmsii Stizenb., Lich. Afr., p. 140, secund. 
specim. orig., no. 25453, in herb. Nyl. thallus verruculoso-rugulosus, 
discus cinereo-nigricans, pseudostromata KHO intus lutescentia. In P. 
diffidente Nyl., Lich. Jap., p. 52, et in P. denotanda Nyl., 1. c. p. 53, 
pseudostromata KHO intus lutescentia, et in P. exalbescente Nyl., Fl. 1881, 


— 11M — 


p. 450, pseudostromata KHO intus leviter lutescentia (ex spec. orig. 
no. 23456 in herb. Nyl.). Hae omnes plantae nostrae habitu subsimiles 
sunt, at reactionibus ab ea differunt. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X). 


Trib. 4. Theloschisteae. 
1. Theloschistes (Norm.) Th. Fr. 
17. Th. flavieans (Sw.) Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1885), no. 932. 
F. glabra Wain., Etud. Lich. Brés. I (1890), p. 114, 
Ad corticem Rhizophorae conjugatae prope Lem Ngob (no. XXXIII, 
XXXIV). Ster. 
Area: In America, Oceania, Asia tropica, Africa et in Europa occidentali 
Th. flavicans provenit. 


2. Placodium (DC.) Tul. 
18. PI. (subg. Blastenia) testaceorufum Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 170. 


Thallus crustaceus, effusus, tenuis, verrucoso vel verruculoso-areolatus 
inaequalisve, areolis 0,3—0,1 mm. latis, majoribus parum elevatis, minoribus 
verruculaeformibus, contiguis aut thallus sat continuus aut areolis passim 
parce dispersis, glaucescenti-albidus aut stramineo-glaucescens, sat opacus, 
neque KHO, nec CaCl,O,, nec KHO (CaCl,O,) reagens, hypothallo 
nigricante limitatus. Apothecia sat crebra, 0,5—0,3 mm. lata, demum 
convexa aut rarius persistenter planiuscula, adpressa, disco rufo aut rarius 
rufo-pallescente, raro fusco, opaco, margine proprio, disco vulgo pallidiore 
aut subconcolore, tenui, subintegro, persistente aut demum excluso. Hypo- 
thecium albidum. Epithecium in lamina tenui rufescenti-pallidum, KHO 
non reagens. Sporae 8:nae, orculaeformes aut ellipsoideae oblongaeve, 
apicibus rotundatis, distichae, decolores, placodiomorphae, septo bene 
incrassato, poro instructo, long. 0,015—0,012, crass. 0,006—0,007 mm. 

Gonidia ad Cystococcum humicolam pertinentia, diam. circ. 0,010 —0,008 
mm., simplicia, membrana sat tenui. Apothecia strato gonidioso imposita. 
Perithecium ex cellulis minutis rotundatis aut ellipsoideis sat leptoderma- 
ticis formatum, in lamina tenui pallidum aut albidum. Paraphyses tenues, 
apice clavatae aut parum incrassatae. Hymenium circ. 0,080—0,120 mm. 
crassum, jodo intense persistenter caerulescens. Affine Pl. diplacio (Ach.) 
Wain., Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 7 (68). Ad subg. Bla- 
steniam etiam pertinent Lecidea endochromoides Nyl., Lich. Nov. Zel. 
(1888), p. 89, L. iodomma Nyl., J. c., et L. coaddita Nyl., Lich. Jap., p. 66. 

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XIV). 


Trib. 5. Buellieae. 
1. Physcia (Schreb.) Wain. 
Sect. 1. Euphyseia Th. Fr. 
19. Ph. crispa (Pers.) Nyl., Syn. Lich. (1858 —60), p. 143 (pr. p.). 
Var. mollescens (Nyl.) Wain., Etud. Lich. Brés. (1891), p. 144. 
Ph. mollescens Nyl. in Jard., Ess. Hist. Nat. Mendana (1857), p. 301. 


— 112 — 


Thallus KHO superne et intus lutescens, primum tantum margine 
sorediosus, in partibus vetustis demum simul etiam centro sorediosus, 
subtus albidus, rhizinis albidis. Ster. 

Ad corticem arboris prope Lem Ngob (no. IX, XXXII). 


Area: Var. mollescens in insulis tropicis Americae, Africae et Asiae lecta est. 


Sect. 2. Hypomelaena (Trev.) Wain. 


Dimelaena sect. Ill. Hypomelaena Trev., Sul Gen. Dimel. (Atti Soc. 
Ital. Se. Nat. XI, 1868), p. 20. Pyaxine *Dirinaria Tuck., Syn. North 
Am. (1882), p. 78. 


20. Ph. picta (Sw.) Nyl., Syn. Lich. (1858—60), p. 430 (pr. p.); 
Wain., Etud. Lich. Brés. I (1890), p. 150. 


Ad corticem arborum prope Lem Ngob (IX, XXXII). Ad corticem 
Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh Chang (XVII, 
XXI, XL, fig. 2,15). In rupe eruptione formata in insula Koh Lom in 
viciniis insulae Koh Chang (no. XXXI)._ Fert. 


Area: In zonis tropicis et in partibus calidioribus zonarum temperatarum 
crescit. 


2. Pyxine Fr. 
21. P. Schmidtii Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 170. 


Thallus albus aut albidus, laevigatus, esorediatus, isidiis destitutus, 
intus albus, KHO superne et intus lutescens, irregulariter laciniatus, laciniis 
circ. 1—0,4 mm. latis, irregulariter multifidis, contiguis et inter se sub- 
continuis, applanatis aut summo apice saepe concaviusculis. Apothecia 
1—0,5 mm. lata, lecideina, extus tota nigra, disco nigro, nudo. Sporae 
1-septatae. 

Thallus opacus, pruina destitutus, adpressus, subtus nigricans, rhizinis 
nigricantibus, KHO intus reactionem Juteam solam praebens, at oxidatione 
aut alia mutatione chemica postea fusco-rubescens. Apothecia omnino 
gonidiis destituta. Excipulum strato corticali fusco-fuligineo, tenui, KHO 
prope hymenium rubescente, ceterum non reagente, strato medullari 
stramineo, KHO non reagente. Hypothecium fuscescens, KHO non reagens. 
Hymenium circ. 0,070 mm. crassum, jodo persistenter caerulescens. Epi- 
thecium aeruginoso-fuligineum, KHO pulchre violascens. Paraphyses gra- 
ciles, simplices, apicibus incrassatis, arcte cohaerentes. Sporae 8: nae, 
distichae, fuscescentes, ellipsoideae, haud constrictae, apicibus obtusis aut 
rotundatis, in apicibus membrana crassiore, long. 0,016—0,014, crass. 
0,007 —0,006 mm. 

Ad truncos arborum in silva prope Stationem navalem in insula 
Koh Chang (no. XXV). 


22. P. retirugella Nyl., Lich. Exot. (1859), p. 240, Enum. Lich. 
Antill. (1869), p. 10, Syn. Lich. II (1888), p. 3; Wain., Etud. Lich. 
Brés. I (1890), p. 155; Malme, Gatt. Pyx. (Bih. K. Sv. Vet.-Ak. Hand. 
23 Ill, 1897), p.. 33. 


— 113 — 


Var. laevior Wain. 


Thallus leviter foveolatus neque reticulato-rugosus, aut parcis- 
sime et parum distincte reticulato-rugosus, margine demum sat 
parce granulato-sorediosus, KHO superne flavescens, zona gonidiali 
KHO lutescente et demum rubescente. Medulla alba; pars inferior 
medullae KHO non reagens. 


In specimine orig. P. retirugellae Nyl. e Nukahiva a Jardin lecto in 
herb. Nyl., sicut etiam in speciminibus e Taiti et Nova Caledonia a Nyl. 
postea citatis, thallus bene reticulato-rugosus, margine parce granulato- 
sorediosus. Ad var. sorediigeram Mill. Arg., Anal. Lich. Austral. (1896), 
p. 91, secundum descriptionem a Miill. datam pertinent. Wain. Lich. 
Bras. Exs., no. 1178 et 1263, sorediis destituti, ad var. denudatam Wain. 
pertinent. 


Ad corticem arborum prope Lem Ngob (no. IX, XXXII). Ster. 


Area: Haee species in zonis tropicis obvenit. 


23. P. Asiatiea Wain., Lich. Nov. Rar. 1V (Hedwigia 1907), p. 171. 


Thallus glaucescens aut albido-glaucescens, levissime reticulato-rugo- 
sus, isidiis destitutus, soraliis rotundatis, circ. 0,6—0,3 mm. latis, albidis 
vel cinereo-glaucescentibus supra laminam thalli in partibus vetustioribus 
inspersus, intus albus, KHO superne et intus lutescens, iteratim dichotome 
vel irregulariter laciniatus, laciniis cire. 1—0,4 mm. latis, irregulariter 
multifidis, contiguis, applanatis aut summo apice saepe concavo. 

Thallus nitidiusculus, pruina destitutus, adpressus, subtus nigricans, 
rhizinis nigricantibus. , Rugae striis albidis indicatae. Sorediis Physciam 
pictam in memoriam revocans, at ceterum variationibus laevioribus Pyz, 
retirugellae similis. © Ster. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 


Chang (no. X, XXI). 


3. Buellia De Not. 


24. \. pleiophoroides (Nyl.) Wain. Lecidea pleiophoroides Nyl., Lich. 
Jap. (1890), p. 81. 


Var. meiospermoides Wain. 


Thallus crustaceus, uniformis, sat tenuis aut crassitudine me- 
diocris (cire. 0,2 mm. crassus), albidus, KHO lutescens, CaCl,O, 
non reagens, KHO (CaCl,O,) non reagens, verruculoso-inaequalis, 
rimulosus, hypothallo nigricante limitatus.. Apothecia mediocria, 
1,5—0,7 mm. lata, adpressa, disco plano, nigro, nudo aut pr. p. 
tenuissime et parum distincte cinereo-pruinoso, margine sat tenui, 
nigro, nudo, discum vulgo leviter superante. Hypothecium fuscum. 
Hymenium circ. 0,080 mm. crassum, haud oleosum, jodo intense 
persistenter caerulescens.. Epithecium fuscum. Sporae 8: nae— 
16:nae, ellipsoideae aut oblongae, fuscae, membrana aequaliter 
parum incrassata, 1-septatae, septo tenui, haud constrictae, long. 
0,010 —0,015, crass. 0,005—0,007 mm. 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 8 


— 114 — 


Apothecia saepe ambitu flexuoso irregulariaque, haud raro demum e 
vetustis apotheciis prolifera et tune aggregata. Paraphyses sat laxe 
cohaerentes, 0,001—0,0015 mm. crassae, apice leviter incrassalae.. Sporae 
apicibus obtusis aut rotundatis. Habitu Lecanactidibus similis. Buellia 
pleiophoroides (Nyl.) sporis partim majoribus, long. vulgo 0,023—0,015, 
rarius 0,011 mm., crassit. 0,007—0,005 mm., medio vulgo leviter con- 
strictis, membrana aequaliter parum incrassata, septo tenui, hymenio 
0,080 mm. crasso, bene oleoso, paraphysibus laxius cohaerentibus, crassioribus, 
crassit. vix 0,002 mm., thallo tenui, parum inaequali a var. mezospermoide 
differt, at secund. specimen orig. (no. 10435 in herb. Nyl.) habitu apo- 
theciorum insigni modo plantae nostrae similis, quare hae sine dubio ad 
eandem speciem pertinent. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


Area: B. pleiophoroides etiam in Japonia lecta est. 


25. B. blastenioides Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 171. 


Thallus crustaceus, uniformis, tenuis, sordide cinerascens aut cinereo- 
glaucescens, neque KHO, nec CaCl,O,, nec KHO (CaCl,0,) reagens, 
leviter verruculoso-inaequalis aut sat laevigatus, subcontinuus aut crebre 
rimulosus, hypothallo nigricante limitatus. Apothecia parva, latit.0,3—0,4mm., 
adpressa, disco plano aut rarius demum convexiusculo, nigro, nudo, mar- 
gine tenui, persistente aut demum excluso, nigro, nudo. Hypothecium 
fuscum. Hymenium circ. 0,070—0,080 mm. crassum, haud oleosum, jodo 
persistenter caerulescens. Epithecium fusco-fuligmeum. Sporae 8 : nae, 
oblongae aut parcius ellipsoideae, fuscae, 1-septatae, placodiomorphae, 
septo plus minusve incrassato, haud constrictae, long. 0,011—0,016, 
crass. 0,0045—0,006 mm. 

Apothecia margine integro. Paraphyses arcte cohaerentes, graciles, 
apice capitato-incrassatae, capite fuscofuligineo, KHO non reagente. Exci- 
pulum fuscofuligineam, KHO non reagens. Sporae distichae, apicibus 
obtusis aut rotundatis, membrana ad septa leviter incrassata, ceterum 
parum incrassata, septa ipsa vulgo magis incrassata, poro distincto in- 
structa. Hypothecium KHO non reagens. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


26. B. subdives Wain., |. c. 


Thallus crustaceus, uniformis, tenuis aut sat tenuis, albidus, KHO 
lutescens, CaCl,O, non reagens, verruculoso-inaequalis, verruculis crebris 
contiguisve, subcontinuus aut rimulosus, hypothallo indistincto, Apothecia 
parva, latit. 0,4—-0,3 mm., adpressa, disco plano planiusculove, nigro , 
nudo, opaco, margine tenui, persistente, nigro, nudo. Hypothecium fusco- 
fuligineum. Hymenium circ. 0,060—0,110 mm. crassum, oleosum, jodo 
persistenter caerulescens. Epithecium fusco-fuligineum. Sporae 16: nae, 
(— 12:nae), oblongae, fuscae, 1-septatae, septo tenui, membrana aequa- 
liter modice incrassata, haud constrictae, long. 0,010—0,017, crass. 0,004 
—006 mm. 

Apothecia margine integro. Excipulum fusco-fuligimeum, KHO non 
reagens. Paraphyses sat arcte (in KHO sat laxe) cohaerentes, graciles, 


— 115 — 


apice clavato-vel capitato-incrassatae, capite fusco, KHO non reagente. 
Sporae distichae, apicibus obtusis aut rotundatis, septa poro haud instructa. 
Reactione thalli a B. polyspora (Willey) Wain., Ktud. Lich. Brés. I, p. 171, 
differt et affinis est B. disciformi, at B. polyspora affinis est B. myrio- 
carpae et thallus ejus KHO non reagens. B. subnexa (Nyl., Lich. Jap., 
p. 77) habitu ei subsimilis est et item septo membranaque sporarum modice 
aequaliterque incrassatis instructa est (secund. specim. orig. no. 10651 in 
herb. Nyl.). 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. XXI, XL, f. 4). 


27. B&. stramineoatra Wain., Lich. Nov. Rar. 1V (Hedwigia 1907), p. 172. 


Thallus crustaceus, uniformis, sat tenuis, stramineus aut stramineo- 
glaucescens, KHO intensius flavescens, CaCl,O, rubescens, verruculoso- 
inaequalis aut e verruculis contiguis subdispersisve constans, hypothallo 
nigricante limitatus aut inter areolas thalli visibili. Apothecia parva, 
0,3—0,25 mm. lata, adpressa, disco plano aut rarius convexiusculo, nigro, 
nudo, opaco, margine tenui, integro, nigro, persistente aut demum ex- 
cluso. Hypothecium fuscum. Hymenium cire. 0,060 mm. crassum, haud 
oleosum, jodo persistenter caerulescens. Epithecium fuscum. Sporae 
16:nae, ellipsoideae vel oblongae, fuscae, membrana aequaliter modice 
incrassata, 1-septatae, septo tenui, haud constrictae, long. 0,014—0,007, 
crass. 0,005—0,006 mm. 

Apothecia KHO non reagentia. Excipulum fusco-fuligineum. Para- 
physes graciles, arcte cohaerentes, apice capitato- vel clavato-incrassatae. 
Asci circ. 0,016 mm. crassi, apice membrana leviter incrassata. Sporae 
distichae, apicibus rotundatis, poro haud instructae in septo. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X, XXI). 


Trib. 6. Collemeae. 
1. Leptogidium Ny]. 


28. L. Mooreii (Hepp) Nyl., Lich. Jap. (1890), p. 14, Lich. Pyr. Or. 
Obs. Nov. (1891), p. 72; Hue, Lich. Exot. (1892), p.309, Lich. Extr.-Eur. 
(1901), p. 2. Leptogium Hepp in Journ. of Bot. (1865), p. 287; Leight., 
Lich. Great Brit., ed. 2 (1872), p. 27 (ed. 3, 1879, p. 13). Ephebe 
byssoides Carring. in Trans. Bot. Soc. Edinb. VII (1862), p. 411, tab. 10 f. 2 
(teste Cromb., Lich. Brit. I, 1894, p. 36). 


Thallus fruticulosus, altit. circ. 1—1,5 mm., teres aut subteres, iteratim 
dichotome aut parce trichotome ramosus, ramis (praesertim superioribus) 
crebris, circ. 0,100 mm. crassus, ramulis superioribus circ. 0,030—0,040 
(— 0,050) mm. crassis, papillis apicalibus cire. 0,020—0,025 mm. crassis, 
caesio-cinerascens, partibus crassioribus cinereo-pallescentibus, ex hyphis 
irregulariter longitudinalibus, sat leptodermaticis, conglutinatis, formatus, 
cellulis elongatis, homoeomericus, at demum in partibus crassioribus me- 
dulla gonidiis destituta angusta irregularique instructus, etiam in superficie 
thalli hyphis consimilibus, longitudinalibus, conglutinatis, serie subsimplice 


S* 


— 116 — 


gonidia obducentibus, stratum corticale nullum distinctum formantibus. 
Gonidia coccocarpoidea (scytonemea), cellulis subglobosis aut compressis 
ellipsoideisve glaucescentibus in filamenta gyrosa brevia aut sat brevia 
concatenatis (heterocystis intercalaribus parce visis), vagina gelatinosa 
tenui induta, diam. circ. 0,012—0,010 mm. 

Ab hac specie Leptogidium dendriscum Nyl. (Syn. Lich., p. 135, 
Lich. Jap., p..14, Lich. Pyr. Or. Obs. Nov., p. 72, Wain., Ktud. Lich. 
Brés. 1, p. 220) ramulis crassioribus et colore et textura thalli differt. In 
specim. orig. L. dendrisci in mus. Paris. gonidia crassit. 0,006—0,005 mm. 

Supra Graphidem fissurinoideam in rupe ad cataractam prope Klong 
Prao (no. XXIX) et supra muscos et alias plantas vetustas ad cataractam 
prope Lem Dan (no. XXIV) in insula Koh Chang.  Ster. 


Area: In Europa et Asia raro obvia. 


2. Leptogium (Ach.) Gray. 


29, L. caesium (Ach.) Wain., Etud. Lich. Brés. I (1890), p. 225. 
L. tremelloides var. caesium Hue, Lich. Extr.-Eur. I (1891), p. 12. JL. 
tremelloides f. isidiosa Miill. Arg., Lich. Beitr. (1882), no. 374. 


Thallus demum isidiosus. Ster. 
Ad truncum arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI). 


Area: In zonis temperatis calidioribusque crescit. 


3. Physma Mass. 


30. Ph. plicatum (Pers.) Hue, Physm. (Bull. Soc. Linn. Norm. 5 sér. 
IX, 1905), p. 18. Collema plicatum Pers., Lich. in Gaudich. Bot. apud 
Freycinet Voy. Uran. Physc. (1826), p. 203. Physma pulvinatum Hue, 
Lich. Extra-Eur. (1898—1901), p. 9, no. 20, Lich. Jav. (Ann. Jard. Bot. 
Buitenzorg, 2 sér. II, 1901), p:°171. 


Thallus humidus crassus aut sat crassus, irregulariter laciniatus, 
laciniis circ. 5—1 mm. latis, demum plus minusve confertis et passim 
confluentibus, margine subcrenulatis, verrucis 1,5—0,3 mm. latis, irregu- 
laribus et saepe demum tuberculato-inaequalibus, passim demum etiam 
crebre confertis et thallum omnino obtegentibus, phyllocladia Stereocauli 
denudati in memoriam revocantibus obsitus, rugis parum elevatis, acutis, 
ramosis flexuosisque, albidis praesertim ambitum versus et supra verrucas 
instructus, ceterum livido-virescens aut olivaceus, subtus vulgo concolor, 
rhizinis destitutus. Sporae 8:nae, simplices, decolores, exosporio in- 
crassato gelatinoso instructae, long. 0,014—0,016, crass. 0,006—0,008 mm. 

Thallus superne et inferne strato corticali vero destitutus, at in 
superficie passim hyphis crebre reticulatim ramoso-connexis, paullo vel 
duplo crassioribus, leptodermaticis, cellulis partim brevibus, partim 
elongatis. Gonidia nostocacea, sat abundanter mucosa. Apothecia circ. 
4-2 mm. lata, strato corticali destituta, margine thallode radiatim rugu- 
loso et verrucoso, thallo consimili, elevato et discum superante, margine 
proprio tenui passim distincto, ceterum amphithecio (margine thallode) 
obducto. Parathecium minute parenchymaticum, luminibus cellularum 


= ie 


rotundatis, membranis modice incrassatis. Perithecium basale membranis 
bene incrassatis, luminibus cellularum elongatis. Hymenium jodo_persi- 
stenter caerulescens. Epithecium pallidum. Etiam in herb. Nyl. (no. 42369) 
adest specimen hujus speciei, in insulis Nicobar a Didrichsen lectum, 
nomine C. byrsini. In Ph. byrsino Mass. thallus superne . et inferne ob- 
ductus strato ex hyphis formato crebre contextis, partim conglutinatis, 
crassioribus, quam in strato medullari, cellulis brevibus, rhizinis instructus 
ex hyphis aggregatis constantibus. 

Ad truncos arborum in silva littorali in insula Koh Kahdat (no. XXII, V). 


Area: In insulis tropicis Asiae crescit. 


4. Lecidopyrenopsis Wain. 
31. L. corticola Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 172. 


Thallus crustaceus, circ. 1—0,5 mm. crassus, effusus, areolatus , 
areolis. circ. 2,5—1 mm. latis, difformibus, angulosis, contiguis, planis, 
opacis, fusco-fuligineis, e granulis subfruticulosis connatis constantibus. 
Apothecia biatorina, 0,25—0,15 mm. lata, disco plano, fusco, opaco, mar- 
gine tenui, pallido aut pallido-fuscescente, integro. Hymenium circ. 0,060 mm. 
crassum, jodo persistenter caerulescens. LEpithecium fere decoloratum. 
Asci clavati. Sporae 8: nae, distichae, decolores, simplices, ellipsoideae 
aut oblongae, long. 0,013—0,008, crass. 0,005—0,004 mm. 

Genus Lecidopyrenopsis Wain. apotheciis lecideinis (biatorinis) a 
Pyrenopside differt. Thallus sub microscopio rubescens, KHO violascens. 
Gonidia gloeocapsoidea, similia iis Pyrenopsidis. — Perithecium in hac 
specie parenchymaticum, ex cellulis 0,008—0,004 mm. latis, sat lepto- 
dermaticis formatum. Paraphyses graciles (0,001 mm. erassae), partim 
apice paulum incrassatae, arcte cohaerentes, hydrate kalico separatae, 
partim simplices, saepe increbre ramosae, parcissime ramoso-connexae, 
maxima parte haud connexae. Asci clavati, membrana tenui. Habitu 
haec species *Lecideam humosam (Ehrh.) in memoriam revocat. 

Ad truncos Palmarum (Cocos nucifera) prope Stationem navalem in 
Koh Chang (no. XXVIII). 


Trib. 7. Lecideae. 
1. Lecidea (Ach.) Wain. 


32.1. (Catillaria) testaceolivens Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 
1907), p. 173. 


Thallus crustaceus, tenuis, e granulis minutissimis dispersis aut par- 
cius contiguis albis albidisve constans, KHO non reagens, hypothallo in- 
distincto. Gonidia cystococcacea. Apothecia adpressa, 0,5—0,3 mm. lata, 
disco convexo aut convexiusculo, livido- aut cinereo-testaceo, nudo, mar- 
gine tenui, pallidiore, mox. excluso. Hypothecium pallido-rufescens. Hy- 
menium totum electrino-pallidum, jodo caerulescens, dein sordide vinose 
rubens. Sporae 8: nae, decolores, bacillari-oblongae, rectae, apicibus ro- 
tundatis aut obtusis, 1-septatae aut pro parte simplices, long. 0,015—0,011, 
crass. 0,002 mm. 

Apothecia interdum prolificationibus ex apotheciis vetustis enata, 


— 118 — 


colore sicut in speciminibus a Zw. lectis L. prasinae f. prasinizae Ny). 
Gonidia ad Cystococeun. humicolam Naeg. pertinentia, simplicia, diam. 
0,010-——0,008 mm., membrana modice incrassata, haud gelatinosa. Para- 
physes simplices aut furcato-ramosae, haud connexae, membrana gelati- 
noso-incrassata. Asci clavati. Haee species potius L. globulosae Floerk., 
quam Bacidiis, est affinis. 

Ad truncos arborum in silva prope cataractam in insula Koh Chang 
(no. XXII). 


33. LL. (Catillaria) unicolor Wain., 1. c. 


Thallus crustaceus, tenuis, subcontinuus, leviter verruculoso-inaequalis 
aut sat laevigatus, partim crebre rimulosus, albido-glaucescens, KHO lute- 
scens, GaCl,O, non reagens, KHO (CaCl,0,) lutescens, hypothallo in- 
distincto. Gonidia cystococcoidea. Apothecia adpressa, 0,5—0,7 mm. lata, 
disco plano, nigro aut fusco, nudo, margine nigro, crassitudine mediocri, 
demum saepe excluso. Excipulum basale albidum, KHO lutescens. Hy- 
pothecium albidum aut pallidum. Hymenium circ. 0,070 mm. crassum, 
jodo persistenter caerulescens. Epithecium dilute sordide violascens aut 
partim decoloratum, KHO non reagens. Sporae 8: nae, decolores, ellip- 
soideae aut ellipsoideo-oblongae, apicibus rotundatis, distichae, 1-septatae, 
halone nullo indutae, long. 0,014 —0,011, crass. 0,007—0,005 mm. 

Apothecia gonidiis destituta. Excipulum in margine ex hyphis ra- 
diantibus pachydermaticis formatum, superne aut extus cyanescens, inferne 
aut intus violaceum, KHO dilute sordideque olivaceum aut vix reagens, 
basi albidum et KHO lutescens. Hypothecium guttulas oleosas abundanter 
continens. Asci clavati, membrana apice modice incrassata. Paraphyses 
arcte cohaerentes, simplices, sat tenues, apice clavato-incrassatae. Gonidia 
diam. circ. 0,008 mm. — A L. tricolorve (With.) Nyl. sporis crassioribus 
et apotheciis unicoloribus differt, at ei affinis. A Z. atropurpurea (Schaer.) 
Th. Fr. thallo et reactione jodetica hymenii ceterisque notis differt. Habitu 
vix differt a Buellia disciformi. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


Trib. 8. Gyalecteae. 
1. Gyalecta (Ach.) Wain. 


34, @. lutea (Dicks.) Tuck., Lich. Hawai. (1867), p. 227, Syn. 
North Am. (1872), p. 218; Wain., Lich. Brés. II (1890), p. 71. Bia- 
torinopsis lutea Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1881), no. 254, Graph. Féean. 
(1887), p. 5. 


Apothecia 0,3—0,4 mm. lata, disco pallido aut raro lutescenti-pallido, 
plano aut raro convexiusculo, margine tenui, integro aut verruculoso, 
albido aut raro pallido, discum haud superante. Perithecium in parte ex- 
teriore cellulis mediocribus. Hymenium circ. 0,040 mm. crassum, jodo 
dilute caerulescens, dein vinose rubens. Paraphyses apice leviter incrassatae. 
Sporae 8: nae, distichae, fusiformi-oblongae aut oblongae, apicibus obtusis 
aut rotundatis, 1-septatae, decolores, long. 0,007—0,008, crass. 0,002— 
0,003 mm. 


— 119 — 


. Ad corticem arborum prope Rangoon in Burma britannica (leg. Johs. 
Schmidt). 


Area: In zonis calidioribus et temperatis provenit. 


Trib. 9. Thelotremeae. 


1. Thelotrema (Ach.) Eschw. 


35. Th. (Leptotrema) arecae Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 
1907), p. 174. 


Thallus sat tenuis aut crassitudine fere mediocris, continuus, leviter 
inaequalis, cinerascenti- vel cinereoglaucescenti-albicans, sat opacus aut 
nitidiusculus, KHO haud distincte reagens (olivaceus). Excipulum verrucam 
depresso-subglobosam, circ. 1 (0,7—1,2) mm. latam, basi constrictam 
formans, thallo concolor, vertice impresso, ostiolo 0,2—0,4 mm. lato, 
rotundato, margine ostiolari integro, tenui, thallo subconcolore aut demum 
anguste nigricante. Apothecia crebra aut increbra, disco livido-nigricante. 
Perithecium dimidiatum, fuligineum, columella centrali fuliginea, apice 
circ. 0,140 mm., basi 0,080 mm. crassa. Sporae singulae, demum sat 
leviter obscuratae, oblongae, murales, cellulis numerosissimis, membrana 
parietali crassitie mediocri, jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,120—0,180, 
crass. 0,026—0,040 mm. 

Perithecium basi deficiens. Hypothecium albidum aut sordidum. 
Hymenium cire. 0,220 mm. crassum, jodo haud reagens. Epithecium de- 
coloratum, at passim granulis nigricantibus inspersum. MHypothallus in- 
distinctus. — Habitu simile est Thelotremati (Ocellulariae) cinchonarum 
(Fée) Wain. 

Ad corticem Arecae catechu in insula Koh Chang (no. XXI). 


36. Th. (Leptotrema) calathiforme Wain., 1. c. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, sat laevigatus, glaucescens 
vel glauco-virescens, nitidus, KHO non reagens. Excipulum verrucam 
cire. 1—0,5 (—0,3) mm. latam, cire. 0,3—0,5 mm. (aut minus) elevatam, 
basin versus sensim dilatatam aut sat abruptam formans, ostiolo demum 
sat lato (circ. 0,8—0,3 mm.), rotundato, margine ostiolari denticulato- 
crenato aut subintegro, sat tenui, simplice aut rarius duplice, albo. Apo- 
thecia sat crebra aut increbra, disco caesio-livido, pruinoso. Perithecium 
pallidum, integrum, KHO fulvo-fuscescens (margine et basi), columella 
centrali nulla. Sporae 8: nae, distichae, ellipsoideae vel fusiformi-ellip- 
soideae, apicibus obtusis aut rotundatis, leviter obscuratae, murales, cellulis 
haud valde numerosis, septis transversalibus cire. 5—7, jodo violaceo- 
caerulescentes, long. 0,022—0,024, crass. 0,009—0,011 mm. 

Hypothecium albidum vel pallidum. Hymenium circ. 0,100 mm. 
crassum, jodo non reagens. Epithecium decoloratum aut pallidum, parce 
granulosum. Paraphyses simplices, tenues, apice vix incrassatae. — Th. 
(Brassiam) subcalvescens Nyl., Lich. Andam., p. 9, in memoriam revo- 
cans, at sporis obscuratis et margine apotheciorum magis elevato ab eo 
differens. Yh. (Brassia) leucomelanum Nyl. thallo opaco et sporis de- 
coloribus a planta nostra differt. 


— 120 — 


Ad truncos arborum in silva prope cataractam in insula Koh Chang 
(no. XXIII). 


37. Th. (Brassia) Asiaticam Wain., |. c. p. 175. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, crebre aut sparse verrucu- 
losus, ceterum sat laevigatus, glaucescens aut stramineo-glaucescens aut 
olivaceo-glaucescenti-variegatus, nitidus, KHO parum reagens (olivaceus). 
Excipulum verrucam circ. 0,7—0,3 mm. latam, depresso-hemisphaericam 
aut parum elevatam, basin versus sensim dilatatam formans, ostiolo circ. 
0,1—0,4 mm. lato, rotundato, margine ostiolari tenui, integro, thallo sub- 
concolore aut magis albido. Apothecia sat crebra aut partim § sparsa, 
disco livido-nigricante. Perithecium fuligineum, subintegrum, latere mediocre 
aut sat tenue, basi tenue, columella centrali fuliginea, crassitudine medi- 
ocri. Sporae 8: nae, distichae, ellipsoideae vel ellipsoideo-oblongae, apici- 
bus rotundatis, decolores, septis transversalibus 5—4, demum murales, 
cellulis paucis, jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,014—0,017, crass. 
0,006—O,007 mm. 

Thallus linea hypothallina fusconigricante angusta limitatus. Hyme- 
nium circ. 0,090 mm. crassum, jodo non reagens.. Epithecium decolo- 
ratum. Paraphyses simplices. Sporae halone nullo indutae, primum 
loculis lenticularibus instructae. — Huic habitu subsimilia sunt: Th. sub- 
conforme Nyl. in Cromb., Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 53, 
apotheciis incoloribus et sporis paullo majoribus secund. descriptionem 
recedens (no. 22587 in herb. Nyl.), et Th. concretum Fée (Th. myrio- 
carpoides Nyl., Lich. Nov.-Gran., p. 326), sporis majoribus et perithecio 
fulvo differens. 

Ad corticem arboris in silva prope cataractam in insula Koh Chang 
(no. 40). 


38. Th. (Ocellularia) Siamense Wain., 1. c. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, verruculis crebre instructus, 
sordide glaucescenti-albicans, opacus, KHO bene rubescens. Excipulum 
verrucam circ. 1—1,5 (—2) mm. latam, circ. 0.5 mm. altam, hemi- 
sphaericam, basin versus sensim dilatatam aut sat abruptam, plus minusve 
verruculoso-inaequalem formans, ostiolo cire. 0,1—0,15 mm. lato, rotun- 
dato, margine ostiolari tenui, integro, thallo subeoncolore aut magis albido. 
Apothecia sparsa, disco nigricante (circum columellam apice demum 
albidam, in ostiolo demum visibilem). Perithecium dimidiatum, latere 
fuligineum tenueque, basi deficiens, columella -centrali fuliginea, crassa: 
Sporae binae aut paucae in ascis, decolores, fusiformes, pluriseptatae, 
jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,030—0,110, crass. 0,012—0,014 mm. 

Hymenium cire. 0,270 mm. crassum, jodo non reagens. Epithecium 
partim decoloratum, partim granulis obscuratis inspersum. Hypothecium 
decoloratum. Sporae 2:nae—3: nae visae, septis 11—17, loculis lenti- 
cularibus, membrana sat tenui, halone nullo indutae. Paraphyses sim- 
plices. Columella fuliginea, apice strato albido obducta, basi sensim dila- 
tata, circ. 0,800 mm. lata, apice circ. 0,280 mm. crassa. — Th. dolicho- 
tatum Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 19, huic valde affine videtur et 
habitu subsimile, at ascis monosporis ab eo differt et, secundum iconem 


in sched. speciminis Nylanderiani, columella destitutum. . Etiam in Ny). 
Lich. Ceyl. (1900), p. 17, commemoratur, at specimina Ceylonensia haud 
omnino identica cum speciminibus Singaporensibus. In comparabili Th. 
porinoide Mont. (Nyl., Lich. Andam., p. 8, Lich. Ceyl., p. 17) perithecium 
est albidum. 

Ad corticem arboris in silva prope flumen Klong Sarlakpet in insula 
Koh Chang (no. XXVI). 


39. Th. (Ocellularia) microascidium Wain., 1. c. p. 176. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, continuus, leviter verruculoso-inaequalis, 
glaucescenti- vel stramineo-glaucescenti-albidus, leviter nitidus, KHO parum 
reagens (olivaceus). Excipulum verrucam circ. 0,5—0,4 mm. latam, de- 
presso-hemisphaericam, basin versus abruptam aut partim leviter constrictam, 
saepe plus minusve verrucoso-inaequalem, vertice applanato | instructam 
formans, ostiolo cire. 0,1—0,3 mm. lato, rotundato, margine ostiolari 
tenui, integro, thallo concolore, haud aut interdum demum paululum ele- 
vato, interdum demum (praesertim in apotheciis morbosis) duplice et 
perithecium nigricantem ostendente. Apothecia sat crebra, disco livido- 
nigricante aut morboso plus minusve pruinoso. Amphithecium intus dilute 
roseum aut flavescens, KHO rubescens. Perithecium dimidiatum, latere 
fuligineum, basi deficiens, columella centrali fuliginea. Sporae 8 : nae, 
distichae, oblongae aut fusiformi-oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis, 
3—5-septatae, decolores, jodo violaceo-caerulescentes, long. 0,017—-0,018, 
crass. 0,007 mm. . 

Thallus linea hypothallina fusconigricante limitatus. Hypothecium 
albidum, tenue. Hymenium cire. 0,080 mm. crassum, jodo non reagens. 
Epithecium decoloratum. Paraphyses simplices, apice parum incrassatae. 
Sporae halone nullo indutae, loculis lenticularibus. — Affine est Th. 
granulatulo Nyl. (Fl. 1876, p. 561), quod jam thallo magis verruculoso- 
inaequali ab eo differt. Habitu in memoriam revocans Th. (Leptotirema) 
pation Ach. var. obturascens Nyl. (Lich. Nov.-Gran., 1863, p. 453, 
ed. 2 p. 332), in quo amphithecium intus item KHO rubescens, at thallus 
KHO dilute rubescens deindeque fuscescens. 

Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI). 


2. Gyrostomum Fr. 


40. G. seyphuliferum (Ach.) Fr., Syst. Orb. Veg. (1825), p. 268; 
Wain., Etud. Lich. Brés. Il, p. 86. 


Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. XVII, XXI). 


Area: In regionibus calidioribus distributum. 


Trib. 10. Lecanactideae. 


1. Lecanactis (Eschw.) Wain. 


41. L. deminuens (Nyl.) Wain. Lecidea premnea f. deminuens Nyl., 
Fl. 1867, p. 373 (conf. infra), Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 54; Norrl., 


— 122 — 


Bidr. Syd. Tav. Fl. (1870), p. 191. Biatora premnea Sommerf., Cent. 
Pl. Crypt. Norv. (1826), no. 238 (no. 19094 in herb. Nyl.). 


Thallus tenuis aut sat tenuis, subcontinuus aut rimulosus, sat laevi- 
satus, glaucescenti-cinereus, esorediatus, hypothallo nigricante partim 
limitatus. Apothecia solitaria, elevata, orbicularia, diam. 0,8—0,5 mm., 
adpressa, basi constricta, lecideina, margine crassitudine mediocri, leviter 
aut parum discum superante, subintegro aut paululum radiatim fisso, tereti- 
rotundato, nigro, nudo. Perithecium fuligineum, integrum. Discus apertus, 
planiusculus aut demum etiam convexiusculus, tenuiter flavescenti- vel 
aeruginoso-pruinosus aut denudatus. Sporae 8: nae, distichae, decolores, 
fusiformes, apicibus obtusis, 3-septatae, long. 0,015—0,016, crass. 0,005 mm. 

Hymenium circ. 0,080—0,090 mm. crassum. Perithecium, hypothe- 
cium et epithecium fusco-fuligineum. Asci clavati, long. circ. 0,060, crass. 
0,010 mm., membrana haud incrassata. Sporae halone nullo indutae. — 
Commixta cum Lecanactide premnea (Ach.) Wain. (Lecidea premnea 
Nyl., Lich. Scand., p. 241, Lich. Jap., p. 76, Lich. Paris, p. 94; Leight., 
Lich. Great Brit., 3 ed., p. 364), quae sporis 5- et 4-septatis majoribusque 
ab ea differt. Nomine ,Lecideae premneae* in herb. Ach. adest speci- 
men in Anglia ab Afzelio lectum, apotheciis nudis, margine radiatim 
diffracto instructis, ad Lecanactidem premneam pertinens, et alia specimina 
ad varias species pertinentia. ,Var. taxicola* Ach. (Lich. Univ., p. 670) 
apotheciis flavescenti-pruinosis et sporis 5-septatis instructa est (secund. 
herb. Ach.). Var. deminuens Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 54, 
secund. specim. orig. in herb. Nyl. apotheciis nudis et sporis ,3-septatis, 
long. 0,016—0,018, crass. 0,0035—0,0045 mm.* instructa est, in Fl. 1867, 
p. 373, et in Norrl., 1. ¢., secund. specimen no. 10790 in herb. Nyl. 
apothecia habet partim nuda, at nonnulla tenuiter flavido-pruinosa, ,sporas 
3-septatas*. B. premnea Sommerf., |. c. no. 238, secundum specimen 
no. 19094 in herb. Nyl. apotheciis nudis, ,sporis long. 0,015—0,020, 
crass. 0,003—0,004 mm., 1 —3-septatis* instructa est. Lecanactis chloro- 
conia Tuck., Obs. Lich. (Proceed. Am. Ac. of Arts and Scienc. 1864, 
vol. VI), p. 285 (L. premnea v. chloroconia Tuck., Gen. Lich., 1872, 
p. 194, Syn. North Am. Il, 1888, p. 115; Lecidea chloroconia Nyl. & 
Cromb., On Collect. Lich. East As., 1882, p. 56, Nyl., Sert. Lich. Lab., 
1891, p. 22), secundum specimen Nylanderianum in Malacca lectum apo- 
theciis bene flavido-pruinosis a L. deminuente (Nyl.) leviter differt. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. XVII). 


Area: In Europa, Asia et Oceania observata, at distributione defecte 
cognita, 
B.  ystericae: 
Trib. 1. Graphideae. 
1. Graphis (Adans.) Nyl. 
Subg. I. Phaeographina (Miill.) Wain. 
42. Gr. (sect. Epiloma) subrigida Nyl. in Cromb., On Collect. Lich. 


East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 58; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 236, 
320. Lecanactis Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 24. 


— 123 — 


Thallus tenuis, epiphloeodes, Jeviter verruculoso-inaequalis, griseo- 
olivaceus aut minore parte sordide albicans, nitidiusculus, KHO parum 
reagens. Apothecia sat approximata, elevata, simplicia aut rarius parce 
ramosa, vulgo elongata, curvata aut recta, long. 6—1,5 (raro —O,5) mm., 
lat. 0,5—0,4 mm., basi constricta vel abrupta. Perithecium fuligineum, 
dimidiatum, basi deficiens, labiis conniventibus, clausis, latere vel parte 
inferiore amphithecio thallino obductis, superne denudatis, sulca una lon- 
gitudinali rimae approximata obsolete semel striatulis aut pro parte sat 
laevigatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae solitariae, fusce- 
scentes, murales, long. circ. 0,070, crass. 0,024 mm. 

Thallus linea hypothallina nigricante partim limitatus. Sporae ellip- 
soideo-oblongae, apicibus rotundatis, cellulis numerosissimis, halone nullo 
indutae, in speciminibus Nylanderianis ,long. 0,115—0,145, crass. 0,026 — 
0,030 mm. * 

Ad corticem Avrecae catechu in insula Koh Chang (no. X),. 

Area: In regione tropica Asiae obvia. 


43. Gr. (sect. Epiloma) heterocarpoides Nyl. in Cromb., On Collect. 
Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p.57; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 240. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, epiphloeodes, glaucescens vel pallido- 
glaucescens, sat laevigatus aut leviter verruculoso-inaequalis, nitidiusculus, 
KHO primum dilute rubescens, dein bene rubescens. Apothecia vulgo 
bene approximata, leviter elevata, semiimmersa, majore parte simplicia, at 
partim parce vel etiam bene ramosa, vulgo elongata, partim recta, partim 
curvata, long. cire. 183—1 (—0,5) mm., latit. 0,4—0,3 mm. Perithecium 
basi albidum, labiis majore parte superiore fuligineis, conniventibus, primum 
clausis, demum anguste hiantibus, amphithecio thallino latere obductis, 
superne denudatis nigrisque, haud striatis. Discus rimaeformis inconspi- 
cuusque aut demum angustus, canaliculato-concavus, nigricans, nudus. 
Sporae solitariae, obscuratae, murales, long. cire. 0,144—0,120, crass. 
0,030—0,028 mm. 

Thallus hypothallo vix ullo distincto instructus. Amphithecium thalli- 
num demum basi abrupta. Hymenium circ. 0,180 mm. crassum, modice 
oleosum. superne fuscescens vel pallidum. Sporae oblongae, apicibus ro- 
tundatis, cellulis numerosissimis, jodo intense violascentes, halone anguste 
indutae. Jodo hymenium dilute violascens, perithecium intense violascens, 
amphithecium thallinum et thallus distincte violascentes. — Gr. hetero- 
carpa Nyl., Lich. Nov.-Gran. (1863), p. 465 (Nyl. & Cromb., On Collect. 
Lich. East As., 1882, p. 49, 57), Lich. Guin. (1889), p. 29, Lich. Jap. 
(1890), p. 114, Sert. Lich. Lab. (1891), p. 12, habitu sat similis, thallo 
KHO haud reagente describitur. Sic res se habet in speciminibus orig. 
in herb. Nyl. e Marianis et e Rangoon, at thallus KHO revera rubescens 
in speciminibus orig. e. Cayenne, e Malacca et e Labuan. Gr. inter- 
nigricans Nyl., Prodr. Lich. Nov.-Gran. Addit. (1867), p. 566, habitu sat 
similis, sporis 8:nis a Gr. heterocarpoide distinguitur. Gr. rudescens 
Nyl., Lich. Guin. (1889), p. 29, ei item habitu similis, sporis decoloribus, 
jodo caerulescentibus et perithecio fuligineo magis evoluto ab ea differt 
(secund. specim. orig.). 

Ad corticem Arecae catechu prope Lem Dan (no. XVII, XXI, XL, fig. 8, 14). 

Area: In regionibus tropicis Oceaniw# et Asiae lecta est. 


44. Gr. (sect. Leucogramma) chlorocarpoides Nyl., F). 1866, p. 133, 
Prodr. FI. a -Gran. Addit. (1867), p. 566, Enum. Lich. Husnot Antill. 
(1869), p , Lich. Jap. (1890), p. 113, Sert. Lich. Lab. (1891), pet 
Hue, Lich, nae (1892), p. 243, 321. 


Thallus tenuis, epiphloeodes, pallido-glaucescens aut glaucescenti- 
albidus, sat laevigatus aut rarius leviter verruculoso-inaequalis, nitidiusculus 
aut rarius opacus, KHO leviter rubescens. Apothecia sat approximata, 
elevata, simplicia aut parce vel sat parce ramosa, vulgo elongata, saepe 
curvata flexuosave, long. 9—2 (—1) mm., lat. 0,6—0,4 mm. Perithe- 
cium albidum vel pallidum vel intus lutescens, integrum, basi tenue, 
labiis conniventibus, clausis, parte inferiore amphithecio thallino anguste 
obductis, ceterum denudatis, longitrorsum bene striatis, vulgo | albido- 
pallidis vel subalbidis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae soli- 
tariae aut-binae, pallido-fuscescentes, murales, long. 0,060—0,132, crass. 
0,018—0,029 mm. 

Thallus hypothallo vix ullo distincto aut albido. Perithecium laterale 
crassum, KHO fulvescens. Hymenium circ. 0,140 mm. crassum, oleosum, 
jodo haud reagens. Epithecium olivaceo-pallidum. Sporae oblongae, 
apicibus rotundatis, jodo violaceo-fuscescentes vel caeruleo-violascentes. — 
Affinis est Gr. chrysenterae Mont. (Wain., Etud. Lich. Brés. Il, p. 99), 
quae sporis typice 8:nis ab ea differt. Gr. chrysenterodes Nyl., Lich. 
Ceyl. (1900), p. 22 (Gr. chlorocarpa var. excellens Nyl., num, Lich. 
Husnot Antill., 1869, p. 21), sporis 2:nis—8:nis et thallo KHO non 
reagente a Gr. chlorocarpoide distinguitur, et secundum specimen 
no. 6895 in herb. Nyl. apotheciis haud striatis instructa est, at habitu 
ei subsimilis. ,G. eaxcellens* Nyl., Lich. Jap. (1890), p. 112, Sert. Lich. 
Lab. (1891), p. 11, etiam apotheciis supra non striatulis descripta est. 
Gr. chlorocarpoides Nyl., Fl. 1866, p. 183, secundum descriptionem 
facie Gr. frumentariae et hymenio passim jodo dilute vinose rubente 
dignota [in specim. orig. no. 6898 ex Java in herb. Nyl. apothecia striata, 
thallus KHO fusco-rubescens, sporae ex annotatione Nylanderi ,2 (—3) : nae, 
incolores (demum fuscescentes raro visae), long. 0,055—0,110, crass. 
0,020—0,035 mm.‘“], et ex Nyl. ipso, 1. c. et in Hue, Lich. Exot. (1892), 
p. 321, forsan specie non distinguenda a Gr. excellente, at habitu omnino 
identica cum planta nostra. 

Ad corticem Arecae catechu et aliarum Palmarum (no. X, XVII, XL, 
fig. 13) ad Stationem navalem Lem Dan in insula Koh Chang. 


Area: In insulis Asiae tropicae obvia. 


45. Gyr. (sect. Eleutheroloma) Schmidtii Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 176. 


Thallus sat crassus (crassitudine circ. 0,4—0,3 mm.), sat laevigatus, 
continuus, substrato adnatus, sat opacus, cinereo-aut olivaceo-glaucescens, 
KHO superne vix distincte reagens, intus dilute rubescens, intus jodo 
bene caerulescens. Apothecia vulgo sparsa, vulgo elongata, long. cire. 
5—1 (—0,5) mm., furcata aut dendroideo-ramosa aut pro parte sim- 
plicia, vulgo curvata flexuosave, thallo immersa aut demum parum emer- 
gentia. Perithecium dimidiatum, basi pallidum, latere superne fusco-fuli- 


gineum, inferne fusco-pallidum, apertum. Discus apertus, concavus, latit. 
cire. 0,25—0,15 mm., leviter aut parum immersus, fusco- vel livido-nigri- 
cans, subnudus, margine proprio cinereo-nigricante vel nigricante, tenui, 
discum leviter superante, extus strato thallino tenui plus minusve distincte 
obducto, thallum leviter superante aut fere aequante cinctus. Sporae 
8:nae, fuscescentes, septis transversalibus 3—5, demum_ submurales, 
long. 0,015—0,018, crass. 0,006—0,007 mm. 

Perithecium superne modice incrassatum, etiam in basi maculis 
pallido-fuscescentibus indicatum. Hymenium cire. 0,090—0,120 mm. cras- 
sum, guttulas oleosas haud continens, jodo haud reagens. Epithecium 
subfuscum. Paraphyses simplices. Sporae subdistichae aut monostichae, 
oblongae, apicibus obtusis aut altero apice rotundato, diu 3-septatae locu- 
lisque lenticularibus, demum nonnullis loculis divisis et tune murales 
septisque transversalibus 3—5, jodo parum reagentes. Habitu Gr. diver- 
sulam Nyl., Fl. 1886, p. 103, Lich. Jap., p. 113, in memoriam revo- 
cans (haec autem perithecio pallido a planta nostra differt). Gr. sub- 
diversa Nyl., Fl. 1886, p. 103, secund. Wright, Graph. Cub., no. 48, in 
herb. meo, thallo endophloeode et perithecio pallido a Gr. Schmidtii 
distinguitur. Etiam sporis differunt. 

Ad rupem in silva prope Stationem navalem Lem Dan in insula Koh 
Chang (no. VI). 


46. *Gr. (sect. Eleutheroloma) persimilis Wain. (n. subsp.). 


Thallus crassus aut sat crassus (crassitudine circ. 1—0,5 mm.), 
sat laevigatus, continuus, substrato adnatus, sat opacus aut niti- 
diusculus, sordide albido-glaucescens, KHO superne et intus dilute 
rubescens, intus jodo bene caerulescens. Apothecia sparsa aut 
passim approximata, vulgo elongata, long. circ. 3—0,8 mm., furcata 
aut simplicia, vulgo flexuosa curvatave, thallo immersa. Perithe- 
cium fusco-fuligineum, integrum, tenue, apertum. Discus apertus, 
concavus, latit. circ. 0,25—0,1 mm., bene immersus, nigricans, nudus, 
thallo labia perithecii omnino aut fere omnino obtegente marginata, 
margine vulgo thallum haud superante, passim circumscisso. Sporae 
8:nae, fuscae, septis transversalibus 3—5, demum submurales, 
long. 0,014—0,017, crass. 0,007—0,009 mm. 

Perithecium totum tenue, fusco-fuligineum, integrum. Hymenium 
circ. 0,090 —0,100 mm. crassum, guttulas oleosas haud continens, jodo 
haud reagens. Epithecium dilute fuscescens. Sporae monostichae, ellip- 
soideae, apicibus rotundatis aut obtusis, diu 3-—5-septatae loculisque lenti- 
cularibus, demum nonnullis loculis in duas cellulas divisis et’ tune mu- 
rales,. juniores jodo leviter violaceo-fuscescentes. — In Gr. Schmidtii 
transire videtur et forsan ejus variatio. 

Ad saxa et rupes in cataracta in insula Koh Chang (no. XII). 


Subg. I. Graphina (Miill. Arg.) Wain. 


47. Gr. (sect. Hololoma) Ruiziana (Fée) Mass., Mem. Lich. (1853), 
p. 111; Wain., Etud. Lich. Brés. II (1890), p. 106. 


Var. gracilior Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 468. 


Thallus tenuis, sat laevigatus aut passim leviter verruculoso-inaequalis, 


— 126 — 


albidus aut glaucescens vel sordide albicans, sat opacus, KHO primum 
flavescens, dein rubescens. Apothecia vulgo sat approximata, vulgo ob- 
longa, long. 1,2—0,5, lat. 0,s—0,2 mm., simplicia, recta aut raro leviter 
curvata, elevata, basi abrupta aut leviter constricta. Perithecium fuligi- 
neum, integrum, elevatum, denudatum aut saepius basi anguste vel plus 
minusve late amphithecio thallino tenui obductum, labiis conniventibus, 
clausis aut demum anguste hiantibus, laevigatis. Discus rimaeformis, in- 
conspicuus. Sporae 8: nae, decolores, murales, long. 0,0834—0,044, crass. 
0,010 —0,014 mm. 

Hymenium circ. 0,180—0,190 mm. crassum. Epithecium pallidum. 
Sporae fusiformes aut altero apice rotundato, altero apice sat acuto, halone 
fere nullo indutae, septis transversalibus 8—11, polystichae, jodo violaceo- 
caerulescentes. — Reactione thalli et apotheciis minoribus a Gr. Ruiziana 
differt et autonoma sit species (specimen orig. Miillerianum autem non 
vidi). 

Ad corticem Rhizophorae prope Lem Ngob (no. XIV). 


Area: Gr. Ruiziana praesertim in regionibus tropicis crescit. 


48. Gr. (sect. Hemiloma) subintricata Krempelh., Fl. 1876, p. 420. 
Gr. intricata Eschw. in Mart. Fl. Bras. I (1838), p. 79; Nyl., Lich. 
Nov.-Gran. Prodr. (1863), p. 472 et 495, ed. 2 (1863), p. 85, Addit. 
(1867), p. 567, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 72. Graphina intricata 
Miill. Arg., Rev. Lich. Eschw. (FI. 1888), p. 510. Haud Gr. intricata 
Fée, Ess. Crypt. Exot. (1824), p. 42, Miill. Arg., Graph. Féean. (1887), 
p. 30 (Hue, Lich. Exot., 1892, p. 234). Haud Gr. subintricata Knight, 
Contr. Lich. New Wales (1882), p. 40 (Miill. Arg., Sert. Austral., 1895, 
p. 320), quae nominetur Gr. extricata Wain. 


Thallus tenuis aut sat tenuis, sat laevigatus, albidus vel glaucescenti- 
albidus, sat opacus, KHO parum reagens. Apothecia vulgo sat approxi- 
mata, elongata, long. 7—1, lat. 0,25—0,15 mm., ramosa aut pr. p. sim- 
plicia, vulgo flexuosa curyatave. Perithecium fuligineum, demum dimidiatum, 
emergens aut demum elevatum et basi vel fere totum amphithecio thallino 
tenui obductum vel superne anguste denudatum vel totum pruinosum, 
labiis conniventibus, anguste hiantibus vel clausis, demum saepe sulco 
uno striatis, vulgo laevigatis. Discus rimaeformis, caesio-pruimosus, con- 
spicuus angustissimusque aut tantum linea caesio-pruinosa indicatus, 
Sporae 8:nae, decolores, murales, septis transversalibus 3—2, cellulis 
paucis, long. 0,011—0,012, crass. 0,006 mm., jodo parum reagentes. 


Thallus linea hypothallina nigricante limitatus, KHO olivaceus [in 
Wrighti Graph. Cub., no. 9, passim demum dilute subrubescens].  Peri- 
thecium primum integrum et basi tenue, demum dimidiatum. Hymenium 
circ. 0,080 mm. crassum. Epithecium decoloratum. Paraphyses sim- 
plices. Sporae distichae, ellipsoideae, apicibus rotundatis, halone vix uilo 
indutae, jodo parum distincte violascentes. — Gr. intricata Eschw. se- 
cundum annotationes Nylanderi in specimine orig. in herb. Nyl. sporis 
long. 0,014—0,022, crass. 0,007—0,009 mm., I—, septis transversalibus 
3—5, cellulis paucissimis, instructa est et habitu identica plantae nostrae. 


— 127 — 


Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong 
(no. XI). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae crescit. 


49. Gr. (sect. Hemiloma) simplex Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hed- 
wigia 1907), p. 177. 


Thallus tenuis, sat laevigatus vel leviter verruculoso-inaequalis, albi- 
dus vel glaucescenti-albidus, sat opacus aut nitidiusculus, KHO primum 
leviter flavescens, dein rubescens. Apothecia sat approximata aut sparsa, 
vulgo elongata, long. 4—1, lat. 0,3—0,25 mm., simplicia, recta aut raro 
curvata, elevata, basi abrupta aut vulgo leviter constricta. Perithecium 
fuligineum, demum dimidiatum, elevatum, basi sat anguste amphithecio 
thallino tenui obductum, ceterum denudatum, labiis conniventibus, clausis, 
laevigatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 2: nae aut singulae, 
decolores, murales, long. 0,038—0,050, crass. 0,0183—0,014 mm. 

Hymenium circ. 0,140 mm. crassum. Epithecium fuscescens.  Peri- 
thecium primum integrum, basi tenue fuligineumque, demum_ distincte 
dimidiatum basique deficiens et hypothecium tune albidum, inferne tenuiter 
pallidum. Sporae oblongae, altero apice rotundato, altero obtuso, halone 
fere nullo obductae, septis transversalibus 9—12, cellulis sat numerosis, 
jodo violaceo-caerulescentes. — Gr. Ruizianae var. graciliori habitu sub- 
similis, at apotheciis longioribus, sporis haud 8: nis et perithecio demum 
dimidiato ab ea differens. Gr. adtenuans Nyl. in Cromb., On Collect. 
Lich. East As. (Journ. of Bot. 1882), p. 57, Nyl., Lich. Jap. (1890), 
p. 114, Sert. Lich. Lab. (1890), p. 12, apotheciis magis immersis et 
sporis 8: nis majoribusque a planta nostra differt. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X). 


50. Gr. (sect. Hemiloma) consimilis Wain., |. c. 


Thallus tenuis, sat laevigatus, albidus aut albido-glaucescens, sat 
opacus, KHO non reagens aut lJeviter diluteque rubescens. Apothecia vulgo 
sat approximata, vulgo oblonga, Jong. 2—0,6, lat. 0,3—0,25 mm., sim- 
plicia, recta aut raro leviter curvata, elevata, basi abrupta aut leviter con- 
stricta. Perithecium fuligimeum, dimidiatum aut primum integrum et 
demum dimidiatum, elevatum, basi anguste amphithecio thallino tenui ob- 
ductum, ceterum denudatum, labiis conniventibus, clausis, laevigatis. 
Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 8: nae, decolores, murales, 
long. 0,028—0,040, crass. 0,010—0,011 mm. 

Hymenium cire. 0,130 mm. crassum. Epithecium olivaceo-pallidum 
vel sordide pallidum vel fuscescens. Hypothecium pallidum. Sporae ob- 
longae aut fusiformi-oblongae, apicibus rotundatis aut altero apice obtuso, 
halone fere nullo indutae, septis transversalibus 8—10, jodo violaceo- 
caerulescentes. — Perithecio dimidiato et reactione thalli a Gr. Ruiziana 
var. graciliore Miill. Arg. differt, at habitu ei consimilis. Forsan ad 
eandem speciem pertinent. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. XVII). 


— 128 — 


51. Gr. (sect. Thalloloma) concolor Nyl., Enum. Gén. Lich. (1857), 
p. 129, Lich. Cey]l. (1900), p. 22 (hb. Nyl., no. 6814). Ustalia Jung- 
huhnii Mont. et V. d. Bosch, Lich. Jav. (1856), p. 51 (no. 6813 et 6854 
in herb. Nyl.); Mont., Syllog. Pl. Crypt. (1856), p. 352. Graphina 
Boschiana Miill. Arg., Lich: Beitr. (Fl. 1882), no. 470 (Lich. kxot. Ill, 
Hedwigia 1895, no. 138). Haud Gr. Junghuhnii Mont. et V. d. Bosch, 
Lich. Jav. (1856), p. 45; Mont, Syllog. (1856), p. 347 (secund. Miill. 
Arg., Lich. Beitr., no. 473). 


Thallus tenuis aut sat tenuis, sat laevigatus, continuus aut rimulosus, 
albidus, opacus, KHO circa apothecia leviter’ flavescens, ceterum haud 
reagens. Apothecia vulgo plus minusve aggregata, vulgo elongata, partim 
ellipsoidea, long. circ. 7—O,5, latit. 0,5 —0,2 mm., radiato-vel dendroideo- 
ramosa vel varie ramosa aut subsimplicia, recta aut leviter flexuosa, thallo 
immersa. Perithecium tenue, albidum, labiis apertis. Discus apertus, 
planus, latit. 0,5—0,2 mm., lividus vel caesio-cinerascens, pruimosus, mar- 
gine thallode saepe demum leviter elevato aut thallum haud superante, 
fissura circumscisso, albido cinctus. Sporae solitariae, decolores, murales, 
long. cire. 0,090—0,094, crass. 0,040—0,044 mm. 

Thallus linea hypothallina angusta nigricante limitatus. Discus thallo 
leviter immersus aut vulgo thallum aequans. Hymenium cire. 0,120 mm. 
crassum, haud oleosum, jodo leviter caerulescens. Epithecium olivaceum 
aut fuscescens. Sporae ellipsoideae aut oblongae, apicibus rotundatis, 
cellulis numerosissimis, jodo caeruleo-violascentes, halone fere nullo indutae. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X, XVII, XXI, XL, fig. 12). 


Area: In insulis tropicis Asiae lecta. 


52. Gr. (sect. Thalloloma) fissurinoidea (Nyl.) Wain. Gr. reniformis 
var. fisswrinoidea Nyl., Enum. Gén. Lich. (1857), p. 129, Lich. Exot. 
(Ann. Sc. Nat., 4 sér., Bot. XI, 1859), p. 228 (no. 6940 in herb. Nyl.). 


Thallus crassus aut sat crassus (circ. 1—0,2 mm.), sat laevigatus, 
albidus aut partim glaucescens, opacus, KHO neque superne, nec intus 
reagens aut dilutissime rubescens, jodo superne et intus intense caerule- 
scens, fragilis, inferne strato hypothallino tenui nigro crebre contexto 
totus obductus, demum substrato saltem passim laxe adhaerens.  Apo- 
thecia saepe aggregata aut approximata, vulgo elongata, pro parte ellip- 
soidea, long. circ. 6—0,5 mm., lat. vulgo 0,5—0,25 mm. [aut demum 
etiam latiora in Wright, Graph. Cub. no. 26], parce ramosa aut bene 
dendroideo-ramosa aut simplicia, plus minusve flexuosa aut recta, thallo 
immersa et demum plus minusve emergentia. Perithecium albidum. 
Discus apertus, planus aut primum concavus, latit. vulgo 0,5—0,1 mm., 
caesio-pallidus, pruinosus, margine thallode vulgo demum leviter elevato 
[aut rarius demum bene elevato: in Wright, Graph. Cub. no. 26], discum 
superante aut aequante, tenui [aut raro demum crasso: in Wright, Graph. 
Cub. no. 26], albo aut thallo concolore cinctus. Sporae solitariae, de- 
colores, murales, long. circ. 0,076—0,140, crass. 0,040—0,080 mm. 

Apothecia KHO rubescentia, basi sensim dilatata aut abrupta; labia 
hiantia, amphithecio thallino tenui obducta. Hymenium cire. 0,200 mm. 


— 129 — 


crassum, haud oleosum, jodo superne dilute caerulescens. Paraphyses 
simplices aut apice parce ramosae, ad latera hymenii parce ramoso-con- 
nexae. LEpithecium albidum. Sporae ellipsoideae, apicibus rotundatis, 
cellulis numerosissimis, jodo caeruleo-violascentes, halone nullo indutae. — 
Gr. reniformis Fée, Ess. Crypt. Ecore. (1824), p. 46, secund. specim. 
orig. in herb. Nyl. (no. 6932) thallo adnato, KHO  ferrugineo-rubescente, 
hypothallo indistincto instructa est (conf. Miill. Arg., Graph. Féean. p. 43). 
Wright, Graph. Cub. no. 23 et 26 (in herb. meo) et coll. Lindig no. 2894 
(hb. Nyl. no. 6934, sub Gr. reniformi Nyl. in Lich. Nov.-Granat., 1863, 
p. 471) ad Gr. fissurinoideam pertinent. Gr. hologlauca Nyl., Fl. 1866, 
p. 133, ex Java (hb. Nyl. no. 7636), thallo crasso et hypothallo indi- 
stincto ab ea differt, at in specimine a Glaziou in Brasilia collecto (hb. 
Nyl. no. 7842, a Nyl. ad eam ducto) thallus sicut in Gr. fissurinoidea 
(KHO non reagens). Diorygma tinctoria KEschw. in Mart. Fl. Bras, 
(1833), p. 67, secund. specim. orig. in herb. Nyl. (no. 6944) thallo 
passim laxe adhaerente, KHO rubescente, strato hypothallino nigro subtus 
obducto, apotheciis thallo immersis, immarginatis a Gr. reniformi et Gr. 
fissurinoidea differt (ex Miill. Arg., Fl. 1888, p. 508, est Gr. macrospora 
Krempelh., Fl. 1876, p. 380) et autonoma est species Graphidis. 

In rupe ad cataractam fluminis Klong Prao in insula Koh Chang 


(no. XXIX). 


Area: In regionibus tropicis Americae et Asiae lecta est. 


Subg. II. Phaeographis (Mill. Arg.) Wain. 


53. Gr. (sect. Platygramma) diversa Nyl., Lich. Exot. (1859), p. 227 
pr. p. (conf. Mill. Arg., Lich. Beitr., 1882, p. 455), Exp. Lich. Nov. Cal. 
(1862), p. 50, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 74; Krempelh., Beitr. Lich. 
Siids. (Journ. Mus. Godeffr. IV, 1873), p. 106; Nyl., Lich. Ins. Andam. 
(1874), p. 16, Lich. Ins. Guin. (1889), p. 30, Lich. Jap. (1890), p. 113; 
Hue, Lich. Exot. (1892), p. 239, 320. Phaeographis diversa Mill. Arg., 
Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 455, Rev. Lich. Eschw. Il (Fl. 1888), p. 522 
(8). Lecanactis diversa Nyl., Sert. Lich. Lab. (1891), p. 11.  Soleno- 
grapha confluens Mass., Esam. Comp. Gen. Lich. (1860), p. 26; Krempelh., 
Flecht. Amb. (Verh. K.-K. Zool.-Bot. Ges. Wien 1871), p. 866, tab. VII 
(haud Arthonia confluens Fée, Ess. Crypt. Ecore., 1824, p. 55; conf. 
Miill. Arg., Graph. Féean., p. 45). 

Thallus tenuis, laevigatus, albidus vel pallescenti-glaucescens, sat 
opacus aut nitidiusculus, KHO dilute fusco-rubescens aut olivaceus. Apo- 
thecia sparsa [aut aggregata in Wright, Graph. Cub. no. 100d), elongata 
aut pro parte ellipsoidea aut subrotunda, long. circ. 5—0,5, lat. cire. 
0,5 —0,3 mm. [—0,8 mm.: Wright, 1. c.], simplicia aut parce ramosa, 
vulgo plus minusve flexuosa curvatave, thallo immersa et demum plus 
minusve emergentia elevataque, basi sensim dilatata abruptaque [aut 
demum constricta: Wright, 1]. ¢.].Perithecium fuligmeum, integrum, 
basi incrassatum, labiis tenuibus, late apertis, extus strato thallino totis 
obductis, discum vulgo leviter superantibus. Discus apertus, concavus aut 
demum planus, latit. circ. 0,4—0,2 mm. [—0,8 mm.: Wright, 1. c.], 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 9 


— 130 — 


livido- aut fusco-nigricans, tenuiter caesio-pruinosus aut nudus. Sporae 
fuscae, vulgo 7-septatae, long. 0,024—0,030, crass. 0,007—0,008 mm. 

Thallus linea nigricante angusta hypothallina limitatus. Hymenium 
circ. 0,120 mm. crassum, distincte oleosum, jodo vix reagens. Epithecium 
fusco-fuligineum. Paraphyses simplices. Sporae oblongae, apicibus ob- 
tusis aut rotundatis, halone nullo indutae, septis 6—8, loculis lenticulari- 
bus, plures in eodem asco. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. XVII). 


Area: In regioribus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae crescit. 


54. Gr. (sect. Platygramma) Nylanderi Wain. Gr. subinusta Nyl., 
FI. 1886, p. 103 (no. 7983), 326, Lich. Jap. (1890), p. 114; Hue, Lich. 
Exot. (1892), p. 240, 321. Lecanactis subinusta Nyl., Sert. Lich. Lab. 
(1891), p. 11. Haud Gr. subinusta Leighi., Lich. Ceyl. (1870), p. 177 
(Mill. Arg., Lich. Beitr., Fl. 1882, no. 458). 


Thallus sat tenuis aut crassitudine mediocris, sat Jaevigatus aut leviter 
inaequalis, albidus, opacus, KHO primum lutescens, dein rubescens, jodo 
caerulescens. Apothecia bene approximata, elongata aut oblonga aut 
ellipsoidea aut stellata radiisque 3—7 aut furcata vel dichotome ramosa 
aut pro parte simplicia, recta aut curvata, thallo immersa. Perithecium 
fusco-fuligineum, dimidiatum, basi deficiens, laterale, tenue, late apertum. 
Discus apertus, vulgo planus, latit. 0,35—0,2 mm., nigricans aut fusco- 
nigricans, nudus, margine proprio nigro tenuissimo saepe cinctus. Sporae 
8:nae, distichae, fuscae, septis 5—3, long. 0,014—0,024, crass. 0,005— 
0,009 mm. 

Thallus passim linea hypothallina nigricante angusta lmitatus aut 
hypothallus nullus distinctus, KHO passim bene reagens, passim haud 
reagens (in eodem thallo reactio variabilis). Hymenium circ. 0,100—0,090 
mm. crassum, guttulas oleosas continens, jodo leviter caerulescens aut 
non reagens. Epithecium fuscescens. Hypothecium albidum vel pallidum. 
Sporae oblongae aut ovoideo-oblongae, apicibus rotundatis aut altero apice 
angustiore obtusoque, halone nullo indutae, jodo violascentes vel caeruleo- 
fuscescentes, loculis lenticularibus. Thallo albido, bene evoluto (haud 
hypophloeode), apotheciis immersis et perithecio basi deficiente a Gr. seax- 
loculari Wain., Catal. Welw. Afr. Pl. Il, P. Il (1901), p. 439, differt. 

Ad corticem arboris prope Lem Ngob (no. XXXII, IX). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Australiae, Asiae crescit. 


55. Gr. (sect. Platygramma) sericea (Eschw.) Wain., Catal. Welw. 
Afr. Pl. Il, P. Il (1901), p. 439. Leiogramma sericeum Eschw. in Mart. 
Fl. Bras. (1833), p. 99. Glyphis sericea Nyl., Prodr. Nov.-Granat. Addit. 
(1867), p. 341. Phaeographis sericea Miill. Arg., FJ. 1888, p. 523. 


Thallus tenuis, albidus aut partim stramineo-glaucescens, KHO haud 
distincte reagens, sat laevigatus, leviter nitidus aut sat opacus. Pseudo- 
stromata haud distincta. Apothecia aggregata confluentiaque et vulgo 
radiato-ramosa radiisque vulgo numerosis, circ. 0,15—0,1 mm. latis, 
flexuosis, acervulos 3—0,8 mm. latos formantia, partim circumscissa, 


— 131 — 


thallo immersa. Perithecium fuligineum, integrum, labiis patentibus. Di- 
scus apertus, concavus aut planus, tenuissime pruinosus lividusque aut 
nudus fuscescensque, margine proprio concolore, tenuissimo saepe cinctus. 
Sporae 8:nae, fuscescentes, septis 3, long. 13—17, crass. 0,005 —0,006 mm. 
(loculis lenticularibus). 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X, XL, fig. 7). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Africae et Asiae distributa. 


56. Gr. (sect. Platygramma) subtigrina Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 177. 


Thallus tenuis, sat laevigatus, epiphloeodes, albidus, sat opacus aut 
leviter nitidus, KHO primum lutescens, dein rubescens. Pseudostromata 
haud distincta. Apothecia aggregata confluentiaque et vulgo radiato-ra- 
mosa, radiisque vulgo numerosis, circ. 0,2—0,15 mm. latis, flexuosis, 
acervulos 5—2 mm. latos formantia, partim circumscissa, thallo immersa. 
Perithecium tenuissimum, fuligineum, aut latere fuscescens basique palli- 
dum, labiis patentibus. Discus apertus, concavus aut planus, tenuiter 
pruinosus lividusque, immarginatus aut margine thallino tenui circumscisso 
partim cinctus. Sporae 8: nae, fuscescentes, septis 3, long. 0,010—0,015, 
crass. 0,005—0,006 mm. 

Thallus jodo passim leviter violascens, haud bene reagens, hypo- 
thallus indistinctus. Hymenium circ. 0,080 mm. crassum, haud oleosum. 
Epithecium fuscescens. Paraphyses simplices. Asci cylindrico-clavati, 
membrana tenui, apice leviter incrassata. Sporae distichae, ellipsoideae, 
apicibus rotundatis aut obtusis, loculis lenticularibus. — Graphis tricosula 
(Nyl.) Wain. (Glyphis Nyl. apud Cromb., Lich. Ins. Rodrigu., Journ. of 
Bot. 1877, p. 444) secund. specim. orig. (no. 7130 in herb. Nyl.) thallo 
albido, tenuissimo, KHO lutescente deindeque fulvescente (nec rubescente) 
et ramis paucis apotheciorum a planta nostra differt. Gr. tricosa Ach. 
(Wain., Etud. Lich. Brés. II, p. 116) praesertim thallo glaucescente, tantum 
ad apothecia KHO reagente ab ea recedit. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 


insula Koh Chang (no. XXI). 


57. Gr. (sect. Platygramma) labyrinthica (Ach.) Wain., Catal. Welw. 
Afr. Pl. Il, P. Il (1901), p. 439. Glyphis Ach., Syn. Lich. (1814), p. 107; 
Nyl., Enum. Gén. Lich. (1857), p. 134; Hue, Lich. Exot. (1892) p. 271 
et 322. Sarcographa Mill. Arg., Graph. Féean. (1887), p. 62, Lich. 
Beitr. (Fl. 1887), no. 1100 et 1102. 


Thallus tenuis, laevigatus, epiphloeodes, leviter nitidus, glaucescens 
vel stramineo-glaucescens, KHO leviter rubescens. Pseudostromata di- 
stincta, elevata, applanata, lateribus sensim dilatatis, extus alba, opaca, 
KHO primum lutescentia, dein leviter rubescentia. Apothecia in pseudo- 
stromatibus crebre aggregata confluentiaque et seriata, humida rotundata 
aut parcius etiam oblonga, sicca angulosa difformiaque et saepe fissuris 
separata circumscissaque, long. circ. 0,1—0,3, latit. cire. 0,1 mm. Peri- 
thecia fusco-fuliginea, integra, basi crassiora, partim confluentia. Discus 

g* 


— 132 — 


apertus, concavus, tenuiter prumosus aut denudatus, margine tenui, cinereo 
aut albo, saepe circumscisso cinctus. Sporae 8: nae, fuscescentes, 5-sep- 
tatae, long. 0,018—0,023, crass. 0,005—0,006 mm. 

Pseudostromata difformia, long. 16—1,5 mm., interdum etiam con- 
fluentia, intus alba. Perithecia labiis patentibus, in statu sicco discum, 
sed haud superficiem pseudostromatis, superantibus. Hymenium circ. 0,100 
mm. crassum, oleosum. LEpithecium fuscescens. Sporae subdistichae, 
oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis. 

Ad corticem <Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan 
(no. XXI, X) et ad corticem arborum frondosarum prope cataractam flu- 
minis Klong Majum (no. XXVII) in insula Koh Chang. 


Area: In regionibus tropicis Americae, Africae, Asiae et Oceaniae 
distributa. 


Subg. IV. Scolaecospora Wain. 


58. Gr. (sect. Solenographa) subdisserpens Nyl., Lich. Ins. And. 
(Bull. Soc. Linn. Norm. 2 sér., t. VII, 1874), p. 16. 


Thallus sat tenuis aut tenuis, sat laevigatus, albidus aut sordide albi- 
cans vel cinereo-albicans, sat opacus, KHO dilute flavescens et demum sat 
dilute, sed distincte rubescens. Apothecia dendritice ramosa et radiatim 
aggregata, valde elongata, long. 13—4 mm., flexuosa, thallo immersa aut 
demum leviter emergentia. Perithecium fusco-fuligineum, integrum, labtis 
laevigatis, conniventibus, basi immersis, superne denudatis nigrisque, circ. 
0,25—0,1 mm. latum, apicibus sensim attenuatis. Discus rimaeformis, 
inconspicuus. Sporae 8:nae, decolores, septis circ. 16—18, long. cire. 
0,046—0,053, crass. 0,007—0,010 mm., jodo violascentes, halone tenui aut 
fere nullo indutae, loculis lenticularibus. Epithecium fuscescens. 

Ad corticem rami sicci arboris in silva prope cataractam in insula 
Koh Chang (no. XVI). — Hoc specimen ad f. irregularem Wain., apo- 
theciis irregulariter intricatis dignotam, pertinet. 


F. arbuseculaeformis Wain. 


Apothecia acervulos crebre dendroideo-radiatos, sparsos for- 
mantia, parum distincte subcinerascenti-pruinosa. Sporae_ septis 
circ. 17—20, long. circ. 0,060—0,068, crass. 0,010—0,012 mm., jodo 
violascentes. Thallus KHO demum bene rubescens. 


Ad corticem Arecae catechu in insula Koh Chang (no. X). 

Habitu subsimilis est Gr. assimilis Nyl. formae ,apotheciis radiato- 
ramosis* Nyl., Lich. Nov.-Gran. Prodr. (1863), p. 465. 

In specimine orig. Gr. subdisserpentis Nyl. (no. 7156 in herb. Nyl.) 
thallus albidus, opacus, KHO dilute, sed distincte rubescens, apothecia 
dendritico-ramosa, ramis longis, labiis immersis thallumque haud superanti- 
bus, laevigatis, nigris, nudis, sporae ,septis 11—13, long. 0,045 —0,060, 
crass. 0,008—0,009 mm.* (Nyl. in sched.). In Gr. disserpente Nyl., Fl. 1864, 
p- 618, Lich. Ins. Andam., p. 16 (Miill. Arg., Graph. Féean., p. 40), se- 
eundum no. 7415 in herb. Nyl. apothecia dendritico-radiata, labiis haud 
striatis, sporae murales, ,long. circ. 0,045, crass. cire. 0,015 mm.‘ Gr. 
disserpens Wain., Ktud. Lich. Brés. I, p. 123, nominetur Ga. proserpens Wain. 

Area: Gr. subdisserpens in regione tropica Asiae lecta est. 


— 133 — 


59. Gr. (sect. Solenographa) sauroidea Leight., Lich. Amaz. et And. 
(Transact. Linn. Soc. Lond. XXV, 1866), p. 452 (secund. specim. orig. 
no. 7137 in herb. Nyl.). 


Thallus sat tenuis, sat laevigatus, albidus, sat opacus, KHO haud 
reagens. Apothecia sat approximata, simplicia aut furcata vel parce ra- 
mosa, vulgo elongata, long. circ. 4—1 mm., curvata flexuosave, semi- 
immersa. Perithecium fusco-fuligineum, integrum, labiis laevigatis, conni- 
ventibus, basi strato thallino obductis, superne denudatis nigrisque, cire. 
0,2—0,15 mm. latum, apicibus sat obtusis. Discus rimaeformis, incon- 
spicuus, Sporae 8: nae, decolores, septis cire. 10—11, long. cire. 0,032 
—0,043, crass. 0,007—0,008 mm., jodo violascentes. 

Epithecium decoloratum. Sporae polystichae, fusiformes. — Gr. 
intricata Fée, Ess. Crypt. Ecore. (1824), p. 42 (Nyl., Lich. Ins. Andam., 
p. 16, Miill. Arg., Graph. Féean. p. 30), secund. specim. orig. Féeanum 
no. 7142 in herb. Nyl. apotheciis immersis, parum emergentibus instructa 
est et identica cum Gr. assimili Nyl. (Wain., Etud. Lich. Brés. I, 
p. 120). Gr. anfractuosa Eschw. apud Mart., FI. Bras. (1833), p. 86, 
ex opinione Nylanderi (Prodr. Nov.-Granat. Addit., 1867, p. 329, 562) ad 
Gr. sauroideam pertinet et teste Miill. Arg., Fl. 1888, p. 512, ,lirellis 
emersis, nudis, dorso non thallino-vestitis* ei congruens, at secundum 
specimen forsan non orig. in herb. Nyl. apotheciis immersis instructa est, 
quare hoc nomen adhue dubium. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in Koh Chang 


(no. X, XL, fig. 3). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae lecta est. 


60. Gr. (sect. Eugraphis) tenella Ach., Syn. Lich. (1814), p. 81; 
Nyl., Lich. Nov.-Gran. ed. 2 (1863), p. 358, Lich. Nov.-Gran. Addit. 
(1867), p. 329, Syn. Lich. Cal. (1868), p. 70, Fl. 1886, p. 174; Miill. 
Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1882), no. 449, Graph. Féean. (1887), p. 32; 
Wain., Etud. Lich. Brés. II (1890), p. 121. 


Var. epiphaea Wain. 


Epithecium fuscescens. Apothecia labiis nigris, nudis, eprui- 
nosis. — Perithecium primum integrum basique tenui, demum dimi- 
diatum basique apotheciorum deficiens. Paraphyses_ simplices. 
Sporae septis 9—14, loculis lenticularibus, long. 0,036—0,060, crass. 
0,007—0,010 mm. 


Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in Koh Chang 
(no. XXI). 


Var. leptocarpoides Wain. 


Epithecium fuscescens. Apothecia labiis pruinosis. — Peri- 
thecium fuligineum, dimidiatum basique deficiens, thallo immersum 
et thallum subaequans aut parte superiore leviter emergens aut 
parte inferiore amphithecio thallino anguste obductum, superne 
pruinosum, laevigatum. Apothecia long. vulgo 4—2 (7—1) mm., 
circ. 0,160 mm. lata. Sporae decolores, septis 7—5, loculis lenti- 


— 134 — 


cularibus, jodo violascentes, long. circ. 0,020—0,025, crass. 0,007— 
0,009 mm. In var. epiphaeam apotheciis epruinosis instructan 
transit. Gr. Pavoniana Fée (Mill. Arg., Graph. Féean., p. 33) secund. 
specim. orig. in herb. Nyl. (no. 7182) apotheciis magis elevatis a 
var. leptocarpoide differt et apotheciis basi thallo obductis, peri- 
thecio dimidiato, labiis pruinosis, laevigatis, sporis long. circ. ,0,014 
—0,015, crass. 0,006 mm., 3-septatis, jodo violascentibus* instructa est. 


Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


Area: In regionibus tropicis Gr. tenella frequenter obvenit. 


61. Gr. (sect. Eugraphis) lineola Ach., Lich. Univ. (1810), p. 264, 
Syn. Lich. (1814), p. 74, 80; Mill. Arg., Graph. Féean. (1887), p. 32. 
Gr. scripta *Gr. comma Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 70 (Prodr. 
Nov.-Gran. ed. 2 in Ann. Sc. Nat. IV sér. Bot. t. XIX, 1863, p. 112). 
Gr. comma Mass., Mem. Lich. (1853), p. 109; Hue, Lich. Exot. (1892), 
p. 233. 


Thallus tenuis, laevigatus, albidus, sat opacus aut leviter nitidus, 
KHO non reagens. Apothecia approximata, simplicia aut raro furcata, 
elongata aut oblonga, long. circ. 0,3—1,5 (—2) mm., recta aut curvata 
flexuosave, vulgo immersa et thallum fere aequantia aut demum semi- 
immersa. Perithecium fusco-fuligineum, dimidiatum basique apothecii de- 
ficiens, latit. cire. 0,1—0,13 mm., labiis conniventibus, laevigatis, eprui- 
nosis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Epithecium fuscescens. Sporae 
8:nae, decolores, septis cire. 5—7, long. cire. 0,022, crass. cire. 0,006— 
0,007 mm., jodo violascentes. 

Hypothecium superne decoloratum, inferne sat dilute fuscescens. 
Sporae oblongae, altero apice rotundato aut ambobus apicibus obtusis, 
halone nullo indutae, loculis lenticularibus. — Apotheciis tenuioribus et 
brevioribus a Gr. tenella Ach. differt. In specimime orig. Gr. lineolae 
ex India Occid. in herb. Ach. apothecia long. 0,5—1,2 mm., angustissima, 
simplicia aut raro fureata, curvata aut subrecta, immersa et thallum fere 
aequantia, peritheciis nigris, epruinosis, labiis demum hiantibus. In speci- 
mine Opegraphae commatis Ach. (Syn. Lich., p. 74) ex Guinea in herb. 
Ach. apothecia elevata, recta (conf. Miill. Arg., Graph. Féean., p. 32). 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae crescit. 


62. Gr. (sect. Eugraphis) striatula (Ach.) Nyl., Lich. Nov.-Gran. 
(1863), p. 467 (excl. syn.); Krempelh., Lich. Beccar. Born. (1875), p. 36, 
F]. 1876, p. 418; Miill. Arg., Lich. Beitr. (FI. 1880) no. 139, (FI. 1882) 
no. 453, (Fl. 1884) no. 818, Graph. Féean. (1887), p. 34; Hue, Addend. 
(1888), p. 246, Lich. Exot. (1892), p. 238, 320; Wain., Etud. Lich. 
Brés. II (13890), p. 122. 


Gr. elegans (Sm.) Ach. (Leight., Lich. Great Brit., 3. ed., 1879, 


— 135 — 


p. 427) ab hae specie differt peritheciis latioribus, diutius thallo immersis, 
magis grosse striatis, striis paucioribus. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. XXI). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae et in zona 
temperata Europae (in Lusitania) crescit. 


63. Gr. (sect. Eugraphis) ochrocheila Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 178. 


Thallus tenuis, sat laevigatus, pallidus aut olivaceo-pallidus, sat ni- 
tidus, KHO dilute fusco-rubescens. Apothecia sparsa, simplicia aut raro 
furcata, elongata, long. circ. 15—2 mm., latit. vulgo 1,1—0,9 (raro —O,5) 
mm., recta aut curvata flexuosave, elevata, basi bene constricta. Peri- 
thecium fusco-fuligineum, dimidiatum, labiis conniventibus, laevigatis, 
crassis, superne e strato crasso, albido-pallescente, KHO sat dilute fusco- 
rubescente formatis. Discus rimaeformis, inconspicuus. Sporae 8: nae, 
decolores, 3-septatae, long. 0,014— 0,016, crass. 0,005—0,006 mm. 

Hypothecium album, inferne jodo caerulescens. Hymenium circ. 0,129 mm. 
crassum. Epithecium fuscescens. Sporae irregulariter monostichae, ob- 
longae, altero apice rotundato, altero obtuso, halone nullo indutae, loculis 
lenticularibus, jodo haud reagentes aut vinose rubentes. — Valde affinis 
est Graphidi Afzelii Ach., Syn. Lich. (1814), p. 85, Nyl., Prodr. Nov.- 
Gran. Addit. (1867), p. 563, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 75, Sert. 
Lich. Lab. (1891), p. 23, Mill. Arg., Graph. Féean. (1887), p. 37, Fl. 
1888, p. 511, Wain., Ktud. Lich. Brés. II (1890), p. 124, Catal. Welw. 
Afr. Pl. II, P. Il (1901), p. 441 (Dyplolabia Afzelii Mass., Neag. Lich. 
1854, p. 6), at ab ea distinguenda. In Gr. Afzelii apothecia alba, nec 
pallida, breviora et vulgo angustiora, KHO non reagentia, sporae majores 
et thallus KHO non reagens aut tantum dilutissime et vix distincte viola- 
scens, et stratum album labia fuliginea apotheciorum in parte superiore 
intus et vulgo etiam extus obducens. 

Ad truncos arborum prope Cataractam magnam in insula Koh Chang 
maculas pedales formans (n. III). 


64. Gr. (sect. Fissurina) glaucocinerea Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 178. 


Thallus sat crassus aut crassitudine mediocris, substrato partim laxe 
affixus et in pustulas rugasque elevatus, glauco-cinereus, opacus, KHO 
non reagens. Apothecia sparsa, simplicia aut raro furcata, vulgo elongata, 
long. circ. 10—0,5 mm., vulgo flexuosa curvatave. Perithecium tenue 
pallidumque, at in parte superiore parathecii crassius et pallido-fuscescens, 
labiis apertis hiantibusve, amphithecio thallino rugam circ. 0,4—0,7 mm. 
latam, plus minusve elevatam, basi sensim dilatatam aut rarius abruptam 
constrictamve formante obductis. Discus concavus, impressus, latit. circ. 
0,15 mm., rufus, epruinosus. Sporae decolores, septis 15—17, long. 
0,030—0,048, crass. 0,006—0,008 mm., jodo violascentes. 

Thallus subtus pallidus. Hymenium circ. 0,120 mm. crassum. Epi- 
thecium sordide fuscescens (dilute aut intense), Paraphyses simplices. 
Sporae oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis, halone nullo indutae, 


— 136 — 


8:nae, ut videtur. —- Habitu omnino similis est Gr. Balbisinae Nyl., 
Sert. Lich. Lab. (1891), p. 42 (Hue, Lich. Exot. 1892, p. 243, 321, 
Mill. Arg., Lich. Exot. IV in Hedwigia 1895, p. 144), at sporis minori- 
bus ab ea differens. Gr. Balbisina in Mexicana lecta est (no. 7725 in 
herb. Nyl.) et sporis long. 0,060—0,100, crass. 0,011 mm. describitur. Ad 
Fissurinam Gr. glaucocinerea rectius pertinet, ut apothecia bene evoluta 
ostendunt, at in apotheciis plurimis, quae male evoluta sunt, labia clausa. 

Ad corticem vetustum pali lignei in capite septentrionali insulae Koh 
Kong (no. VIII). 


65. Gr. (sect. Fissurina) pyrrhocheila Wain., Lich. Nov. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 179. 


Thallus sat tenuis, leviter verruculoso- vel ruguloso-inaequalis, albi- 
dus, opacus, KHO primum lutescens, dein rubescens. Apothecia sat 
approximata, simplicia aut raro furcata, vulgo elongata, long. circ. 4—2 
(—0,8) mm., latit. cire. 0,5 (0,6—0,4) mm., flexuosa curvatave aut pr. p. 
recta. Perithecium sat tenue, dimidiatum basique apothecii deficiens, fuli- 
gineum, KHO purpureo-fuligineum, labiis apertis hiantibusve, latere amphi- 
thecio thallino, crassitudine mediocri, basi abrupto aut leviter constricto 
et saepe fissura circumscisso obductis, superne anguste denudatis, tenuiter 
pruinosis, laevigatis. Discus concavus aut planiusculus, impressus, latit. 
circ. 0,25—0,15 mm., livido- vel subcaesio-pruinosus. Sporae decolores, 
septis 10—13, long. 0,040—0,046, crass. 0,008—0,012 mm., jodo_viola- 
scentes. ; 

Thallus linea hypothallina nigricante angustissima passim limitatus. 
Apothecia modice elevata, apicibus attenuatis aut raro obtusis. Hypothe- 
cium fulvescens, KHO purpureo-rubescens. Epithecium fuscescens, KHO 
non reagens. Paraphyses simplices. Hymenium circ. 0,140 mm. crassum, 
guttulas oleosas abundanter continens. Sporae numero in ascis variantes, 
2:nae, 4:nae et verisimiliter etiam 8:nae (6 sporas in eodem asco 
observavi), saepe halone 0,002 mm. crasso indutae. 

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX). 


66. Gr. (sect. Glyphis) cieatricosa (Ach.) Wain., Etud. Lich. Brés. II 
(1890), p. 127. Glyphis cicatricosa Ach., Syn. Lich. (1814), p. 107. 
Gl. favulosa Ach., 1. ¢. 


Var. confluens (Zenk.) Wain., 1. ¢. 


Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem Lem Dan in 
insula Koh Chang (no. X, XVII, XXI), prope Stationem navalem Lem 
Ngob (no. IX). 

Area: Gr. cicatricosa in regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, 
Africae, et in zona temperata Asiae (in China) et Europae (in Lusitania) crescit. 


2. Opegrapha (Humb.) Wain. 


67. 0. subyulgata Nyl., Fl. 1869, p. 71; Hue, Lich. Exot. (1892), 
p. 253; Wain., Catal. Welw. Afr. Pl. Il, P. Il (1901), p. 442. O. vulgata 


— 137 — 


Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 56, teste auctore ipso (no. 6782 in 
herb. Nyl.). 


Thallus tenuis, albidus aut cinereo-glaucescens, linea nigricante hypo- 
thallina angusta limitatus. Apothecia long. cire. 0,5—0,3 mm., latit. 0,12 
—0,l1mm., simplicia aut pro parte fureata, nigra, nuda, opaca, sat appro- 
ximata aut sparsa, leviter elevata. Perithecium fuligineum, integrum, 
labiis conniventibus. Sporae 8: nae, decolores, aciculares aut fusiformi- 
aciculares, apicibus attenuatis acutisque, septis circ. 7-—-8, long. 0,026— 
0,040, crass. 0,0083—0,006 mm. 

Hymenium jodo leviter vinose rubens. Asci obovoideo-clavati, long. 
0,050, crass. 0,020 mm. Ex annotationibus Nylanderi in herb. suo sporae 
long. 0,025—0,036, crass. 0,0035—0,0045 mm., 7-septatae, fusiformi-acicu- 
lares et pyenoconidia recta, cylindrica, long. 0,004 mm. 


Ad corticem Rhizophorae prope Stationem navalem Lem Negob 
(no. XIV). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae obvenit. 


68. 0. robusta Wain. (n. sp.). 


Thallus tenuis aut tenuissimus, sat laevigatus, albidus, opacus, 
linea hypothallina nigricante circ. 1 mm. lata limitatus. Apothecia 
vulgo sparsa, elevata, partim elongata, long. 7—0,8 mm., latit. 0,5— 
0,35 mm., simplicia aut interdum approximata, ut ramosa videntur, 
recta aut leviter curvata, basi constricta, atra, leviter nitida. Peri- 
thecium integrum, fuligineum, labiis arcte conniventibus, laevigatis. 
Discus rimaeformis, inconspicuus. Hymenium jodo vinose rubens. 
Epithecium decoloratum. Paraphyses ramoso-connexae. Asci clavati. 
Sporae incognitae. 

Planta adhuc defecte cognita, sporis haud visis. Herbario 
Nyl. deest. 


Ad corticem arboris in silva prope flumen Klong Sarlakpet (no. XXVI). 


3. Chiodecton (Ach.) Wain. 


69. Ch. (subg. Enterographa) pallidellum (Nyl.) Wain. Platygrapha 
pallidella Nyl., Fl. 1867, p. 5 (no. 4622 in herb. Nyl.); Krempelb., Reis. 
Novar. Flecht. (1870), p. 108. 


Var. olivaceo-straminea Wain. 


Thallus stramineus. Apothecia disco olivaceo. — Thallus 
tenuis, sat laevigatus, continuus aut dispersus, crebre contextus, 
opacus, CaCl,O, non reagens, hypothallo indistincto. Apo- 
thecia thallo immersa, demum leviter elevata, approximata, vulgo 
elongata, long. circ. 1,5—0,3 mm., simplicia aut furcata, flexuosa 
aut curvata. Discus olivaceus, epruinosus, latit. vix 0,1 mm., thallo 
marginatus. Hypothecium albidum. Sporae 8: nae, decolores, fusi- 
formi-aciculares, apicibus attenuatis acutisque aut rarius obtusis, 
septis 7—9 aut pluribus, loculis cylindricis (lumine cellularum cubico), 
haione nullo indutae, long. 0,028—0,034, crass. 0,003—0,0045 mm. 


— 138 — 


Pseudostromata nulla distincta. Perithecium indistinctum. Hymenium 
cire. 0,060 mm. crassum. Epithecium lutescenti-pallidum. Asci obo- 
voideo-clavati, long. circ. 0,046—0,050 mm., crass. 0,016 mm., mem- 
brana haud aut parum incrassata. Thallus gonidiis chroolepoideis, 
ut videtur. 

Ad corticem <Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). 


Var. perpallida Wain. Platygrapha pallidella Nyl., Fl. 1867, p. 5. 


Thallus continuus, stramineo-albidus. Apothecia conferta, disco pallido 
aut raro pallide olivaceo-fuscescente. 


Var. olivaceo-alba Wain. 


Thallus dispersus aut subdispersus, albidus. Apothecia disco 
olivaceo-fuscescente aut pallide olivaceo-fuscescente aut fusco. — 
» Thallus KHO non reagens et sporae long. 0,025—0,030, crass. 0,003 
mm.“ secundum annotationem Nylanderi in herb. suo. Ad Simono- 
saki in Japonia legit E. Almquist (,,Stigmatidium pallidellum* Nyl.). 


Huic speciei habitu subsimilia sunt: Ch. anguinellum (Nyl.) Wain. 
(Stigmatidium Nyl., Prodr. Nov.-Gran. ed. 2, 1863, p. 96, Lich. Jap., 
1890, p. 84) et Ch. praepallens (Stigmatidium Nyl., Lich. Jap., 1890, 
p. 84, Lich. Ceyl., 1900, p. 19) et Ch. elegantulum (Stigmatidium Nyl., 
Fl. 1886, p. 104), quorum posterius autem sporis ovoideis, 3-septatis ab 
ea differt. 


Area: Ch. pallidellum in regionibus tropicis Oceaniae et Asiae crescit. 


70. Ch. (subg. Stigmatidiopsis) subsphaerale Ny]. in Nyl. et Cromb., 
On Collect. Lich. East As. (in Journ. of Bot., 1882), p. 59. 


Thallus crassitudine mediocris, creberrime contextus, opacus, super- 
ficie granulosa aut partim verruculosa, hypothallo nullo distincto. Pseudo- 
stromata elevata, rotundata aut rarius ellipsoidea aut confluentia, convexa, 
basi constricta, albida, intus fusco-nigricantia. Hypothecium fusco-nigri- 
cans. Disci rotundati aut difformes, nigri, epruinosi. Sporae decolores, 
aciculares, 3-septatae, long. circ. 0,020—0,026, crass. circ. 0,0025 mm. 

Pseudostromata in parte exteriore gonidia cortinentia et crebre con- 
texta, hymenia vulgo numerosissima aut raro solitaria continentia. Hypo- 
thecium KHO non reagens. Hymenium parte superiore olivaceo-fusce- 
scens aut fuscescens aut totum smaragdulum, jodo caerulescens deindeque 
vinose rubens. Sporae 8:nae, aciculares, apicibus attenuatis. — Speci- 
men hic descriptum ob thallum granulosum ad Ch. subsphaerale pertinens, 
sporis longioribus magis cum Ch. sphaerali Ach. congruens. In specimine 
orig. Ch. subsphaeralis sporae long. 0,016—0,017, crass. 0,035 mm., 
3—b-septatae, at sine dubio in hac specie magis variabiles sunt. Ch. 
sphaerali item habitu simile est Ch. subordinatum Nyl., Fl. 1864, p. 618, 
Prodr. Nov.-Granat. Addit. (1867), p. 352 (574), secund. specim. no. 4525 
in herb. Nyl. Haec omnia verisimiliter transeunt. 

Ad corticem vetustum trunci arboris in insula Koh Chang (no. XXXIX). 


Area: In regione tropica Asiae obvenit. 


— 139 — 


4. Arthonia (Ach.) Wain. 


71. A. (subg. Arthothelium) Ruana Mass., Ric. Aut. Lich. Crost. 
(1852), p. 49; Willey, Syn. Arth. (1890), p.52. A. Ruana Anzi, Lich. 
Exs. It. Sup. (1865), no. 383 (no. 5660 in herb. Nyl.). Dermatina 
Ruana Almqu., Mon. Arth. Seand. (1880), p. 8. 


Thallus tenuis, laevigatus, albidus, continuus, epiphloeodes. Apo- 
thecia rotundata aut difformia confluentiave, aggregata aut approximata, 
long. 0,2—1 mm., latit. 0,2—0,5 mm., disco plano aut depresso-convexo, 
thallum aequante aut leviter superante, primum fragmentis thallinis sparsis 
obducta, dein nuda nigraque. Hypothecium albidum vel pallidum. Hy- 
menium jodo intense persistenter caerulescens, ascis dilute violascentibus. 
Epithecium fusco-fuligmeum. Asci obovoidei, parte superiore pachyderma- 
tici, long. circ. 0,060 mm., crass. circ. 0,030 mm. Sporae 8:nae, deco- 
lores, ellipsoideae aut oblongae aut ovoideae, murales, seriebus cellularum 
transversalibus 10—9, jodo leviter vinose rubentes, halone nullo indutae, 
apicibus rotundatis aut altero apice rotundato-obtuso, long. 0,020—0,023, 
crass. 0,009—0,010 mm. 

Ad corticem Rhizophorae prope Stationem navalem Lem Ngob 
(no. XIV). 

Ab hae A. anastomosans (Ach.) Nyl., Lich. Seand., p. 259 (Willey, 
Syn. Arth., p. 53), secund. no. 5640 in herb. Nyl. thallo hypophloeode 
et ,gelatina hymeniali jodo vinose rubente‘ distinguitur. Ktiam in speci- 
mine Anziano A. Ruanae (Anzi, |. ¢. no. 383) hymenium jodo caerule- 
scens. A. abnormis (Ach.) Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal., p. 64, Willey, 
Syn. Arth., p. 53 (Mill. Arg., Graph. Féean., p. 60), habitu huic con- 
gruens, observante Nyl. reactione jodetica ab ea differt (no. 5746 in hb. Nyl.). 


Var. phaeospora Wain. 


Sporae demum fuscescentes, long. 0,020—0,024, crass. 0,008— 
0,012 mm., murales, jodo leviter vinose rubentes. Hymenium jodo 
caerulescens. Hypothecium albidum vel pallidum. 


Ad corticem Arecae prope Stationem navalem in insula Koh Chang 
(no. X). 


Area: A. Ruana in Europa et Asia crescit. 


72. A. (subg. Kuarthonia) complanata Fée, Ess. Crypt. Ecore. (1824), 
p. 54; Wain., Etud. Lich. Bres. I (1890), p. 154; Willey, Syn. Arth. 
(1890), p. 40. 


Thallus albidus, opacus, continuus. Apothecia anguloso-rotundata 
aut difformia, long. 1,2—0,3 mm., latit. 0,7—0,3 mm., crass. circ. 0,080 mm., 
disco nigro, epruinoso, opaco, plano. Hypothecium pallidum. Hymenium 
et hypothecium jodo persistenter caerulescentia. Epithecium fuscescens 
aut olivaceo-fuscescens. Asci subglobosi aut pyriformi-subglobosi, long. 
0,035, crass. 0,030 mm. Sporae 8:nae, decolores, 5-septatae, cellula 
apicis crassioris cellulis medianis triplo longiore, etiam cellula apicis 
tenuioris medianis longiore, long. 0,023—0,025, crass. 0,007—0,008 mm. 


— 140 — 


Ad corticem Avrecae prope Stationem navalem in insula Koh Chang 
(no. XL, fig. 6). 


Area: In regione tropica et in vicinis partibus zonae temperatae in 
America et in Asia crescit. 


73. A. (subg. Euarthonia) stenographella Nyl., Lich. Nov.-Granat. 
(1863), p. 496 (82), ed. 3 (1863), p. 99 (Syn. Lich. Nov. Cal., 1868, 
p. 61), Lich. Jap. (1890), p. 85 (in Lich. Ceyl., 1900, p. 19, descriptio 
haud congruens: ,gelatina hymenialis coerulescens, deim mox vinose 
rubens*“). 


Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatus, con- 
tinuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia approximata, 
thallo immersa, simplicia aut ramosa, vulgo elongata, long. circ. 1 —0,3 mm., 
latit. 0,2—0,1 mm., saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis. Discus 
planus, fuscus aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium albidum aut 
pallidum. Hymenium jodo persistenter caerulescens, ascis dilute viola- 
scentibus. Epithecium rufescens. Sporae 8: nae, decolores, ovoideo- 
oblongae, 3-septatae, cellula apicis crassioris reliquis duplo longiore, long. 
circ. 0,015 mm., crass. 0,006 mm. 

Hymenium cire. 0,060—0,070 mm. crassum. Asci obovoidei, parte 
superiore membrana sat bene incrassata, long. circ. 0,088—0,030, crass. 
circ. 0,020—0,016 mm. Sporae jodo violascentes. In specimine orig. A. 
stenographellae in herb. Nyl. apothecia magis ramosa (, dendritico-ramosa “ ) 
sunt. A. varia (Ach.) Nyl., Lich. Nov.-Granat. (1863), p. 496, Syn. Lich. Nov. 
Cal. (1868), p. 60 (Miill. Arg., Graph. Féean., 1887, p. 54, Willey, Syn. Arth., 
1890, p. 14), thallo minus evoluto ab ea distinguitur. In A. variella 
Nyl., Fl. 1886, p. 104, secund. annotationes Nylanderi in herb. suo (no. 
5371) ,sporae long. 0,012—0,014 mm., crassit. 0,005—0,006 mm., 3-sep- 
tatae, ovoideo-oblongae, cellula apicali reliquis duplo longiore, et gelatina 
hymenialis jodo caerulescens deindeque vinose rubens* (a Willey in Syn. 
Arth., 1890, p. 14, imexacte descripta est). 


Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (n. IX). 


Area: In America et Asia lecta est. 


74. *A. obseurata Wain. (n. subsp.). 


Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatus, 
continuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia appro- 
ximata, thallo immersa, ramosa aut rarius simplicia, elongata aut 
anguloso-rotundata aut subradiata difformiave, long. cire. 1,5—0,2 mm., 
latit. 0,5—0,1 mm., saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis. 
Discus planus, fuscus aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium al- 
bidum aut pallidum. Hymenium jodo persistenter caerulescens, 
ascis demum vinose rubentibus. Epithecium rufescens. Sporae 
8:nae, primum decolores, demum fuscescentes, ovoideo-oblongae, 
3-septatae, cellula apicis crassioris reliquis duplo longiore, long. 
0,016—0,017, crass. 0,005—0,006 mm. 


— 141 — 


Gonidia chroolepoidea. Hypothecium jodo persistenter caerulescens. 
Hymenium cire. 0,050 mm. crassum. Epithecium KHO olivaceum. Asci 
obovoidei, parte superiore membrana bene incrassata, long. circ. 0,034, 
crass. cire. 0,016 mm. — Sporis demum obscuratis ab A. stenographella 
differt. 

Ad corticem Rhizophorae prope Stationem navalem Lem Ngob 
(no. XIV). 


75. A. (subg. Euarthonia) rhizophorae Wain. (n. sp.). 


Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, sat opacus, laevigatus, 
continuus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia appro- 
ximata, thallo immersa, ramosa aut rarius simplicia, elongata aut 
subradiata aut difformia, long. 1,2—0,3 mm., latit. 0,4—0,1 mm., 
saepe flexuosa, apicibus obtusis aut acutis. Discus planus, nigri- 
cans aut fusco-nigricans, nudus. Hypothecium albidum aut palli- 
dum. Hymenium jodo persistenter caerulescens, ascis demum le- 
viter violascentibus. Epithecium fuscum. Sporae 8: nae, decolores, 
ovoideo-oblongae, septis 3—4, cellula apicis crassioris reliquis duplo 
longiore, long. 0,016—0,020, crass. 0,005—0,006 mm. 


Hypothecium jodo intense persistenter caerulescens. Hymenium circ. 
0,060 mm. crassum, jodo intense persistenter caerulescens, ascis leviter 
caerulescentibus, dein leviter violascentibus. Asci obovoidei, long. cire. 
0,040, crass. 0,020 mm., parte superiore membrana incrassata. Sporae 
vulgo 3-septatae, parcius 4-septatae, halone nullo indutae, jodo vinose 
rubentes. — A. radiata (Pers.) Th. Fr. thallo hypophloeode et cellulis 
aequalibus sporarum differt ab hac specie, quae magis affinis est A. variae 
(Ach.) Nyl., sporis partim 4-septatis et thallo magis evoluto ab ea recedens. 

Ad corticem Rhizuphorae prope Stationem navalem Lem Ngob 
(no. XIV). 


76. A. (subg. Euarthonia) perpallens Nyl., Lich. Nov.-Granat., ed. 2 
(1863), p. 100 (no. 5368 in herb. Nyl.), FI. 1867, p. 7, Lich. Jap. (1890), 
p. 85; Willey, Syn. Arth. (1890), p. 4. 


Thallus tenuis, epiphloeodes, albidus, opacus, sat laevigatus, hypo- 
thallo nullo distincto. Apothecia sparsa, rotundata, diam. 0,7—0,3 mm., 
aut rarius difformia, plana aut depresso-convexa, immersa aut emergentia. 
Discus pallidus, nudus. Hypothecium albidum. Hymenium jodo vinose 
rubens. Epithecium pallidum, granulosum. Sporae 8:nae, decolores, 
ovoideo-oblongae, 3-septatae, cellulis aequalibus, long. 0,014—0,017, crass. 
0,0045—0,005 mm. 

Hymenium cire. 0,060 mm. crassum, jodo haud caerulescens. Asci 
obovoidei, long. cire. 0,034, crass. circ. 0,016 mm., parte superiore mem- 
brana incrassata. Sporae ovoideo-oblongae, apicibus rotundatis. 

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX). 
Ad corticem Rhizophorae eodem loco (no. XIV). 


Area: In orientalibus et meridionalibus partibus Asiae provenit. 


— 142 — 


77. A. (subg. Euarthonia) ochrodes Nyl., Fl. 1886, p. 104 (no. 5597 
in herb. Nyl.); Willey, Syn. Arth. (1890), p. 10. 


Thallus tenuissimus, epiphloeodes, albidus aut albido-cinerascens aut 
pallescens, opacus, sat laevigatus, hypothallo nullo distincto. Apothecia 
approximata et parce etiam aggregata, anguloso-rotundata aut ellipsoidea, 
long. 0,5—0,1 mm., latit. 0,2—0,1 mm., disco plano aut planiusculo, 
ferrugineo-fuscescente, nudo aut plus minusve ochraceo-pruinoso, margine 
tenui, ochraceo-pruinoso. Hypothecium electrino-lutescens. Hymenium 
jodo caerulescens, dein vinose rubens. Epithecium  electrino-lutescens, 
granulosum, KHO violascens aut rubescens. Sporae 8:nae, primum 
electrino-lutescentes, demum fuscescentes, ovoideo-oblongae, 3-septatae, 
cellula apicis crassioris reliquis duplo vel triplo longiore, long. 0,015—0,018, 
crass. 0,005—0,008 mm. 

Gonidia chroolepoidea, diam. circ. 0,006 mm. Perithecium (et margo) 
tenue, sub microscopio electrino-lutescens, KHO violascens rubescensve. 
Hymenium cire. 0,060 mm. crassum, dilute electrinum. Asci obovoideo- 
clavati, parte superiore membrana bene incrassata, long. cire. 0,034, crass. 
circ. 0,014 mm. Sporae apicibus rotundatis. — Huiec speciei proxime 
affinis est A. elegans (Ach.) Almqu., Mon. Arth. Scand. (1880), p. 19, 
Willey, Syn. Arth. (1890), p. 9 (A. ochracea Duf., Rev. Opegr., 1818, 
p. 8), quae praesertim reactione jodetica hymenii ab ea differt. 

Ad corticem Arecae prope Stationem navalem in insula Koh Chang 
(no. X). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob 
(no. XXXII). 


Area: In partibus tropicis Americae et Asiae lecta. 


Il. Pyrenolichenes. 


1. Bottaria (Mass.) Wain. 


78. B. (subg. Anthracothecium) libricola (Fée) Wain., Lich. Antill. 
(1896), p. 31. Pyrenula Fée, Ess. Crypt. Ecore. Suppl. (1837), p. 823 
Miill. Arg., Rev. Lich. Mey. (Jahrb. K. Bot. Gart. Berl. II, 1883), p. 318. 
Verrucaria Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 87, Lich. Lab. (1891), 
p- 16; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 288. Anthracothecium libricolum 
Miill. Arg., Pyr. Cub. (Engl. Bot. Jahrb. VI, 1885), p. 415, Pyr. Féean. 
(Mém. Soc. Phys. et Hist. Nat. Genéve XXX, 1888), p. 36. 


Thallus macula pallida aut glauco-pallescente indicatus. Perithecium 
fuligmeum, integrum, globosum, latit. 0,5—0,3 mm., immersum, apice 
elevato, nigricante aut cinereo-nigricante. Sporae 8: nae, distichae, oliva- 
ceo-fuscescentes, murales, seriebus transversalibus cellularum 10—6, me- 
dianis 4 cellulas continentibus, long. 0,025—0,044, crass. 0,011—0,014 mm. 
Paraphyses parce ramoso-connexae aut simplices. 

Ad truncum arboris in silva littorali in insula Koh Kahdat (no. XXXV) 
et prope Stationem navalem Lem Ngob (no. IX). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Africae, Asiae, Oceaniae provenit. 


— 143 — 


79. B. (subg. Anthracothecium) parameroides Wain., Lich. Noy. 
Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 179. 


Thallus endophloeodes, pallidus aut glauco-pallescens, leviter nitidus. 
Apothecia primum thallo substratoque immersa, dein emergentia et verrucas 
0,4—0,25 mm. latas, hemisphaericas, subnudas nigrasque aut tenuissime 
thallodice velatas, vertice convexas formantia. Perithecium globosum, fuli- 
gineum, integrum, sat tenue. Sporae 8: nae, distichae, ellipsoideae aut 
oblongae, apicibus vulgo rotundatis, olivaceo-fuscescentes, primum 4—5- 
septatae loculisque lenticularibus, demum submurales, seriebus cellularum 
transversalibus 6—5, seriebus medianis 2 cellulas continentibus, long. 
0,018—0,021, crass. 0,008—0,010 mm. 

Nucleus guttulas oleosas haud continens. Paraphyses simplices aut 
parce ramoso-connexae. — Habitu similis est B. libricolae (Fée) Wain. 
et B. paramerae (Verrucaria Nyl. in Cromb., Lich. Chall. Exp., p. 227, 
Nyl., Lich. Ceyl., p. 24), quae sporis majoribus ab ea differunt. 

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (no. XXXII). 


80. B. (subg. Anthracothecium) rosea Wain., Lich. Noy. Rar. IV 
(Hedwigia 1907), p. 179. 


Thallus tenuis, roseus, h.e. albidus et pruima tenui rubra inspersus, 
opacus, linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia approximata, 
verrucas 0,2 mm. latas, conoideo-hemisphaericas, majore minoreve parte 
strato tenuissimo thallino rubro obductas, parte superiore demum plus 
minusve denudatas nigricantesque, vertice conoideas convexasve formantia. 
Perithecium hemisphaericum, fuligineum, integrum, basi haud dilatatum. 
Sporae 8: nae, monostichae, ellipsoideae aut subgloboso-ellipsoideae, nigri- 
cantes, submurales, septis transversalibus 2, cellulis paucis, long. 0,007— 
0,008, crass. 0,004—0,005 mm. 

Paraphyses tenues, simplices. Asci cylindrici, membrana tenui. 
Nucleus albidus, guttulas oleosas non continens. — JB. ochrotropa (Ny).) 
Wain., Etud. Lich. Brés. Il (1890), p. 197, apotheciis et sporis majoribus 
ab hac specie differt. B. albescens (Nyl.) Wain. *B. subochracea (Nyl.) 
Wain. (Cromb., Lich. Chall. Exp., 1878, p. 227) ei item valde affinis est, 
at sporis et materia rubra minus evoluta differens. B. coccinea (Miill. 
Arg.) Wain. (Miill. Arg., Lich. Exot. II, 1893, p. 136) perithecio subgloboso 
et sporis majoribus et B. palmarum (Krempelh.) Wain. (Krempelh., Beitr. 
Lich. Stids., 1873, p. 109) sporis majoribus ab ea distinguuntur. 


Ad corticem arboris in capite septentrionali insulae Koh Kong (no. XI). 


81. B. (subg. Anthracothecium) denudata (Nyl.) Wain. Verrucaria 
denudata Nyl., Enum. Gén. Lich. (1857), p. 139 (herb. Nyl.: no. 1086 e 
Nova Caled., no. 1088 e Ceyl.), Lich. Tles Mend. (Mém. Soe. Se. Nat. Cherb. 
V, 1857) p. 302, Exp. Syn. Pyrenoc. (Mém. Soe. Ac. Maine-et-Loire [V, 1858), 
p. 49, FI. 1867 p.196, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868) p. 90 (excl. var.), 
Lich. Andam. (1874), p. 21, Lich. Jap. (1890), p. 115, Sert. Lich. Lab. 
(1891), p. 15, Lich. Ceyl. (1900), p. 25; Nyl. et Gromb., On Collect. Lich. 


PO) ae 


Kast As. (Journ. of Bot. 1882), p.60; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 292 
(excl. var.). Anthracothecium denudatum Mill. Arg., Lich. Afr. Occ. (Lin- 
naea 1880), p. 45, Rev. Lich. Eschw. (Fl. 1884), p.9, Lich. Beitr. (FI. 
1884) no. 818. 


Thallus tenuis, albidus, laevigatus, leviter nitidus, KHO non reagens, 
linea hypothallina nigricante angusta limitatus. Apothecia sat approximata, 
verrucas 0,4—0,3 mm. latas, hemisphaericas, nigras, nudas, vertice con- 
vexas formantia. Perithecium hemisphaericum, integrum, basi haud dila- 
tatum. Nucleus depresso-subglobosus, basi rotundata. Sporae 8: nae, 
monostichae aut subdistichae, ellipsoideae aut parcius subglobosae, nigri- 
cantes, murales, septis transversalibus 3, cellulis paucis, long. 0,012—0,018 
(—0,010), crass. 0,007—0,011 mm. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X, XXI). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem 
Ngob (no. XXXII). — Verr. denudata Nyl. tantum pro parte huc 
pertinet. 


Area: In regionibus tropicis Oceaniae, Asiae, Africae, Americae. 


82. B. (subg. Anthracothecium) confinis (Nyl.) Wain. Verrucaria 
confinis Nyl., Addit. Fl. Chil. (Ann. Sc. Nat. 4 sér. Bot. III, 1855), p. 174 
(secund. specim. orig. no. 1097 in herb. Nyl.), Exp. Syn. Pyrenoc. (1858), 
p. 49, Exp. Lich. Nov. Cal. (Ann. Sc. Nat. 4 sér. Bot. XV, 1861), p. 52, 
F]. 1867 p.196, Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 90 (no. 1095 e Lifu, 
Depl., in herb. Nyl.); Hue, Lich. Exot. (1892), p.292. Anthracothecium 
confine Mill. Arg., Lich. Afr. Occ. (1880), p. 45. 


Thallus tenuis, albidus, KHO non reagens, sat laevigatus, sat opacus 
aut leviter nitidus, linea hypothallina nigricante angusta limitatus. Apo- 
thecia sat approximata aut sparsa, verrucas 0,4—0,3 mm. latas, hernisphae- 
ricas, cinerascentes vel cinereo-nigricantes, strato tenuissimo  thallino 
obductas, interdum partim denudatas, vertice convexas formantia. Peri- 
thecium depresso-subglobosum vel fere potius hemisphaericum, lateribus 
subrotundis, basi haud dilatatum. Nucleus depresso-subglobosus, basi 
rotundata. Sporae 8: nae, monostichae, ellipsoideae aut parcius subglo- 
bosae, nigricantes, murales, septis transversalibus 3, cellulis paucis, long. 
0,011—0,017, crass. 0,007 —0,012 mm. 

Paraphyses simplices. Asci ecylindrici, membrana tenui. — Tantum 
apotheciis inconstanter thallodice obductis a B. denudata differt et in eam 
transire videtur. . 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 
Chang (no. X). Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob 
(no. IX). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae obvia. 


2. Pyrenula (Fée) Wain. 


83. P. (subg. Melanotheca) subaggregata Miill. Arg., Pyrenoc. Cub. 
(Engl. Bot. Jahrb. VI, 1885), p. 410, Lich. Beitr. (Fl. 1887) no. 1212. 


— 145 — 


Thallus tenuis, olivaceo-pallescens aut olivaceus, sat laevigatus, leviter 
nitidus, hypothallo nullo distincto aut partim linea hypothallina nigricante 
limitatus. Apothecia pro parte simplicia approximataque, pro parte 2—3 
(—4) confluentia, verrucas depresso-hemisphaericas, (simplices) 0,4—0,6 
mm. latas, primum tenuissime thallodice subhyalino-velatas, demum denu- 
datas, impure nigricantes formantia, ostiolo vulgo levissime umbilicato- 
impresso, tenuiter pallide marginato, saepe obliquo. Perithecium hemi- 
sphaericum, integrum, fuligineum. Asci cylindrici. Sporae 8: nae, mono- 
stichae, oblongae aut ellipsoideo-oblongae, apicibus obtusis, fuscescentes, 
3-septatae, loculis lenticularibus, sat aequalibus, long. 0,015—0,016, crass. 
0,007 mm., halone nullo indutae. 

Perithecium basi tenue, extrorsum haud anguloso-productum aut rarius 
anguste productum (observante Miill. Arg., Pyrenoc. Cub. p. 410, extrorsum 
anguloso-productum). Haec nota meonstans, sicut saepe res se habet in 
Pyrenulis. Nucleus guttulas oleosas haud continens. Paraphyses simplices. 
— Haec species bene demonstrat transitum Melanothecae in Hupyrenulamn, 

Ad corticem vestutum arboris in silva littorali in insula Koh Kahdat 


(no. XXXV). 


Area: In regionibus tropicis Americae et Asiae lecta est. 


84. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) feracissima Wain. (n. sp.). 


Apotheciis pro parte 2(—7) confluentibus, pro parte simplicibus cre- 
breque approximatis et loculis inaequalibus sporarum a P. Kunthii Pée, 
Ess. Crypt. Ecore. Suppl. (1837) p. 80 (Wain., Etud. Lich. Brés. II p. 201), 
et P. mamillana (Ach.) Trev. differt. 

Thallus hypophloeodes aut endophloeodes, albidus, laevigatus, leviter 
nitidus, hypothallo nullo distincto aut partim linea plus minusve obscurata 
limitatus. Apothecia verrucas 0,6—0,9 mm. latas, hemisphaericas, nigras, 
nudas, vertice convexas formantia. Perithecium hemisphaericum, integrum, 
fuligineum, basi concava, latere anguloso, haud producto. Nucleus guttulas 
oleosas continens, latere rotundato-anguloso. Paraphyses simplices. Asci 
cylindrici. Sporae 8: nae, monostichae, fuscescentes, ellipsoideae, apicibus 
rotundatis aut rarius obtusis, 3-septatae, loculis apicalibus reliquis multo 
minoribus, long. 0,016—0,021, crass. 0,009—0,013 mm. — Ad plantas inter 
Melanothecas et Eupyrenulas intermedias pertinet. 

Ad corticem ramorum siccorum arboris in silva ad flumen Klong 
Prao in insula Koh Chang (no. XIX). 

In specimine, ut videtur, item ad hance speciem pertinente, ad corticem 
emortuum arboris in silva littorali in insula Koh Kahdat lecto (no. XXXY), 
apothecia 0,6—0,7 mm. lata, columella centrali brevi instructa, sporae 
long. 0,018—0,014, crass. 0,008—0,011 mm., loculis apicalibus reliquis 
multo minoribus. 


85. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) approximata Wain. (n. sp.). 


Thallus hypophloeodes, macula pallida indicatus, leviter nitidus, 
laevigatus, linea hypothallina obscurata nigricanteve limilatus. Apo- 
thecia majore parte crebre approximata, vulgo simplicia, parce 
confluentia, basi parum aut Jeviter substrato immersa, verrucas 
0,4—0,3 mm. latas, hemisphaericas, nigras, nudas, vertice convexas 


Botanisk Tidsskrift. 29, Bind. 10 


—- 146 — 


formantia. Perithecium hemisphaericum, basi convexa, latere obtuso 
aut rotundato, integrum, fuligmeum. Nucleus subgloboso-hemi- 
sphaericus, basi convexa et latere obtuso aut rotundato. Para- 
physes simplices. Asci cylindrici. Sporae 8:nae, monostichae, 
ellipsoideae, apicibus rotundatis, 3-septatae, long. 0,010—0,014, crass. 
0,007— 0,008 mm., loculi apicales medianis multo minoribus. 

Nucleus guttulas oleosas continens. Perithecium neque distincte 
hemisphaericum, nec distincte subglobosum. — Ad species inter Pyrami- 
dales et Subglobosas intermedias pertinet. V.approximans Krempelh., FI. 
1876 p.525, secundum specimen orig. (no. 1371 in herb. Nyl.) habitu 
huic speciei similis est et a Nyl. ad ,V. aspisteam Ach.‘ ducta est. 
Sporis citriformibus, paullo majoribus descripta est. Sporis adhuc majori- 
bus et perithecio globoso a Miill. Arg. in Rev. Lich. Eschw. (Fl. 1884) 
p. 6 descripta, cum P. vitrea (Eschw.) ab eo conjuncta est. V. approxi- 
mans Krempelh., Lich. Bras. Warm. (Vid. Medd. Naturh. For. Kjobenh. 
1873) p. 396 (82), ut species autonoma a Mill. Arg. in Lich. Beitr. (FI. 
1885) no. 895 commemoratur. P. approximata a P. aspistea Ach. peri- 
theciis haud immersis distinguitur. Una cum P. glabriuscula (Nyl.) Wain. 
crescit et ab ea apotheciis minoribus, crebre approximatis recedit. 

Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione 
navali in insula Koh Chang sitam (no. IV). 


86. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) submarginata Wain. (n. sp.). 


Thallus hypophloeodes, macula albida vel pallida indicatus, 
leviter nitidus aut opacus, linea hypothallina nigricante partim limi- 
tatus. Apothecia sparsa aut approximata, verrucas 1,5—0,6 (—2) mm. 
latas, conoideo-hemisphaericas, nigras, nudas, vertice minutissime 
umbonatas aut conoideo-convexas formantia, Perithecium conoideo- 
hemisphaericum, integrum, fuligineum, latere anguste anguloso-pro- 
ducto. Nucleus latere rotundato aut rotundato-obtuso. Paraphyses 
simplices. Asci cylindrici. Sporae 8: nae, monostichae, fuscescentes, 
ellipsoideae aut oblongae, apicibus obtusis aut rotundatis, 3-septatae, 
loculis sat aequalibus, long. 0,012—0,018, crass. 0,005—0,008 mm. 

Nucleus albidus, guttulas oleosas haud continens aut in no. XXIII 
bene oleosus. Asci membrana tenui. Sporae loculis vulgo anguloso- 
lenticularibus, halone nullo indutae. — Apotheciis majoribus differt a P. 
mamillana (Ach.) Trev., quae secund. specim. orig. in herb. Ach. apothe- 
ciis 0,6 mm. latis instructa est. 

Ad truncos arborum prope cataractam meridiem versus a Statione 
navali in insula Koh Chang (no. 1V, XXIII). Ad truncum arboris in capite 
septentrionali in insula Koh Kong (no. XI). 


87. P. (subg. Eupyrenula sect. Pyramidalis) glabriuscula (Nyl.) Wain. 
Verrucaria Nyl., Fl. 1886, p.177, Bol. Soc. Brot. IV (1886), p. 18, Lich. 
Guin. (1889), p. 35. 

Thallus hypophloeodes, macula albido-pallescente indicatus, partim 
linea hypothallina nigricante limitatus. Apothecia vulgo sparsa, verrucas 
0,4—0,6 mm. latas, hemisphaericas aut conoideo-hemisphaericas, nigras, 
nudas, vertice convexas aut conoideo-convexas, leviter nitidas formantia. 


— 147 — 


Perithecium hemisphaericum aut conoideo-hemisphaericum, integrum, fuli- 
gineum, latere anguloso, haud producto. Nucleus latere obtuso angulosove. 
Paraphyses simplices. Asci cylindrici. Sporae 8:nae, monostichae, fu- 
scescentes, ellipsoideae, apicibus rotundatis, 3-septatae, loculis apicalibus 
mediano multo minoribus, long. 0,014—0,017, crass. 0,008—0,010 mm. 

Nucleus albidus, oleosus. — Specimen orig. no. 1261 in herb. Nyl. 
habitu omnino simile est plantae nostrae. P. laevigata Pers., Ann. Wett. 
If (1810), p.11, Arn., Lich. Frank. Jur. (Fl. 1884), p. 269, Lich. Miinch. 
(1891) p.118 (Verrucaria glabrata Ach., Syn. Lich., 1814, p.91, Nyl., 
Exp. Syn. Pyrenoc., 1858, p. 47, Garov., Tent. Lich. Longob. Ill, 1866, 
tab. VII fig. 3, Leight., Lich. Great Brit. 3. ed., 1879, p. 479, Hue, Lich. 
Exot., 1892, p. 291, Harmand, Cat. Lich. Lorrain., 1894, p. 477; Pyrenula 
glabrata Mass., Ric. Aut. Lich., 1852, p. 163, Hepp, Flecht. Eur. no. 227, 
Miill. Arg., Lich. Beitr., 1885, no. 898), perithecio basi tenuiore, thallo albo, 
magis evoluto et sporis paullo majoribus ab ea differt. 

Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione 
navali in insula Koh Chang sitam (no. IV). 

Area: In partibus tropicis Africae et Asiae obvia. 


88. P. (subg. Eupyrenula sect. Subglobosa) aspistea Ach., Syn. Lich. 
(1814), p.123 (emend.); Miill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1885), no. 894. Ver- 
rucaria Ach., Meth. Lich. (1803), p.121 (secund. specim. orig. in herb. 
Ach, et no. 1353 in herb. Nyl.); Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 88, 
Lich. Nov. Zel. (1888), p.131. Pyrenula Bonplandiae Fée, Ess. Crypt. 
Ecore. (1824), p. 74; Miill. Arg., Pyr. Féean. (1888), p. 31. 


Thallus macula pallida indicatus. Apothecia substrato immersa, apice 
parvulo (circ. 0,2 mm. lato in hoc specimine) emergente , verruculam 
hemisphaericam, nigricantem aut cinereo-nigricantem, tenuissime thallodice 
obvelatam aut subnudam formante. Perithecium subglobosum aut 
depresso-subglobosum, integrum, fuligineum (circ. 0,280—0,350 mm. latum 
in hoe specimine), latere rotundato, haud producto. Nucleus depresso- 
subglobosus aut subglobosus. Sporae 8: nae, monostichae, fuscescentes, 
ellipsoideae, apicibus rotundatis, 3-septatae, loculis sat aequalibus aut 
mediis paullo majoribus, long. 0,016—0,019, crass. 0,008 —0,009 mm, 

Nucleus haud oleosus. Paraphyses simplices. Sporae loculis lenti- 
cularibus. — In specimine orig. V. aspisteae Ach. e Guinea in herb. Ach. 
(cujus fragmentum sub no. 1353 in herb. Nyl.) verrucae externae apothe- 
ciorum 0,2 mm, latae et sporae ex annotatione Nylanderi long. 0,016—0,017, 
crass. 0,006 —0,007 mm. 

Ad corticem arboris prope Stationem navalem Lem Ngob (n. IX). 

Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, Africae provenit. 


3. Pseudopyrenula (Mull. Arg.) Wain. 
89. Ps. (subg. Trypethelium) ochroleuca (Eschw.) Wain., Etud. Lich. 
Brés. II (1890), p. 209. 
Var. subdissocians Nyl. Trypethelium ochroleucum var. subdissocians 
Nyl., Fl. 1864, p.618; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 300. 
10* 


— 148 — 


Apothecia crebre approximata, at maxima parte simplicia, parce 
seriatim 2 vel plura connata. Pseudostromata nulla distincta. 

Ad corticem arboris vigentis in capite septentrionali insulae Koh 
Kong (no. XI). 


Area: Ps. ochroleuca in regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae, 
Africae crescit. 


90. Ps. (subg. Heterothelium sect. Homalothecium) endoxanthoides 
Wain., Lich. Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 180. 


Thallus endophloeodes, albidus, laevigatus, leviter nitidus, linea hypo- 
thallina nigricante limitatus. Apothecia sat approximata, simplicia, ele- 
vata, verrucas circ. 0,3 (—0,25) mm. latas, hemisphaericas aut rarius 
conoideo-hemisphaericas, atras, nudas, parum nitidas formantia, vertice 
convexo aut minutissime subconoideo-umbonato. Perithecium depresso- 
subglobosum aut elevato-hemisphaericum, fuligineum, integrum, latere ab- 
rupto, haud attenuato-producto, basi tenui, fuliginea, applanata aut de- 
presso-convexa. Nucleus depresso-subglobosus aut elevato-subhemisphaericus, 
latere rotundato aut obtuso, materiam luteam, KHO non reagentem con- 
tinens. Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8 : nae, 
distichae, decolores, 3-septatae, loculis lenticularibus aut demum sphae- 
roideis, long. 0,018—0,022, crass. 0,006—O0,008 mm. 

Materia lutea in nucleo inclusa KHO haud violascens, at tantum 
diluta. Sporae oblongae, altero apice rotundato, altero apice vulgo paulu- 
lum attenuato obtusoque, halone nullo indutae. — Ps. endoxanthae 
Wain., Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 32 (292), et Ps. subgre- 
gariae Mill. Arg., Pyrenoc. Cub. (1885), p. 408, Wain., Etud. Lich. Brés. II 
(1890), p. 213, subsimilis, at sporis minoribus et reactione nuclei cete- 
risque notis ab iis differens. 

Ad corticem emortuum in silva prope cataractam in insula Koh 
Chang (no. XVI). 


91. Ps. (subg. Heterothelium sect. 3. Hemithecium) diluta (Fée) Miill. 
Arg., Lich. Beitr. (FI. 1883), no. 602, Pyrenoc. Cub. (1885), p. 408, 
Pyrenoc. Féean. (1888), p. 28. Verrucaria Fée, Ess. Crypt. Ecore. Suppl. 
(1837), p. 85; Nyl., Syn. Lich. Nov. Cal. (1868), p. 91; Hue, Lich. Exot. 
(1892), p. 294. 


Var. degenerans Wain. 


Thallus evanescens, albidus. Apothecia sat approximata, sim- 
plicia, elevata, verrucas circ. 0,35—0,25 mm. latas, hemisphaericas 
aut conoideo-hemisphaericas, atras, nudas, opacas aut parum niti- 
das formantia, vertice convexo aut conoideo-convexo. Perithecium 
hemisphaericum aut conoideo-hemisphaericum, fuligineum, dimidia- 
tum, basi deficiens aut tenue, latere abrupto, haud attenuato-pro- 
ducto. Nucleus hemisphaericus, latere rotundato, basi vulgo plana, 
albidus. Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici aut medio 
leviter incrassati, membrana tenui. Sporae 8: nae, distichae, deco- 


— tp = 


lores, 3-septatae, loculis lenticularibus, long. circ. 0,020, crass. cire. 
0,006 mm. 


Ab hac Ps. Bengoana Wain., Catal. Welw. Afr. Pl. Il, Part If (1901), 
p. 457, apotheciis minoribus differt, et Ps. illota (Nyl.) Wain. (Verrucaria 
illota Nyl., Fl. 1876, p. 364, ,V. diluta* in Nyl., Lich. Antill., 1869, 
p. 24) secund. specim. orig. no. 418 in herb. Nyl. apotheciis majoribus, 
0,5—0,7 mm. latis et perithecio subgloboso vel leviter depresso, integro, 
basi tenuiore distinguitur. 

Secundum annotationem Nylanderi in herb. suo pyenoconidia in Px. 
diluta (Wright, Pyr. Cub., no. 133, no. 1031 in herb. Nyl.) cylindrica, 
long. 0,004, crass. 0,0005 mm. In specimine no. 1029 (e Nova Granata) 
pyenoconidia long. 0,0045 mm. observante Nyl. 

Area: Ps. diluta in regionibus tropicis Americae, Oceaniae et Asiae 
crescit. 


4. Thelenella (Nyl.) Wain. 


92. Th. (subg. Euthelenella sect. Microglaena) interrupta Wain., Lich. 
Nov. Rar. IV (Hedwigia 1907), p. 180. 


Thallus crassitudine mediocris, straniineo-glaucescens, sat laevigatus 
aut verrucoso-inaequalis, leviter aut parum nitidus. Apothecia sparsa, 
simplicia, verrucas formantia | ,5—0,7 mm. latas, mammaeformes, basi vulgo ab- 
ruptas, haud constrictas, latere strato thallino thallo concolore obductas, vertice 
albido-pallescente, decorticato, opaco inaequalique, ostiolo nigricante, 0,2 mm. 
lato, rarius paululum elevato. Perithecium subglobosum, fuligineum, sat 
tenue. Nucleus albidus, gonidia hymenialia non continens, jodo non rea- 
gens. Paraphyses parce evolutae, ramoso-connexae. Sporae 8:nae, di- 
stichae, decolores, murales, cellulis numerosissimis, oblongae, apicibus 
rotundatis aut obtusis, jodo non reagentes. 

Thallus epiphloeodes et partim endophloeodes, maculis difformibus, 
tenuioribus, albido-pallescentibus, hypothallinis, pycnoconidangia fusconigra, 
hemisphaerica, minutissima, imperfecte evoluta, continentibus interruptus, 
gonidiis chroolepoideis, concatenatis, cire. 0,008 mm. crassis. Nucleus 
guttulas oleosas continens. Asci subclavati, membrana sat tenui, long. 
0,300, crass. 0,065 mm. Sporae halone nullo indutae, jodo fulvescentes, 
juveniles pluriseptatae loculisque anguloso-lenticularibus, long. 0,130—0,140 
mm., crass. 0,030—0,036 mm. Thallus KHO leviter fulvescens. Apothecia 
vertice decorticato pallescenteque, KHO intense fulvescente. — Affinis Th. 
fulvae Wain., Cat. Welw. Afr. Pl. Il, Part II (1901), p. 451, et habitu 
ei subsimilis, at praesertim colore thalli et verrucarum ab ea differens. 

Ad corticem Arecae catechu prope Stationem navalem in insula Koh 


Chang (no. XVII). 
5. Microthelia (Koerb.) Wain. 
93. M. Asiatiea Wain., 1. c. 


Thallus tenuissimus, hypophloeodes, evanescens, macula subalbida 
indicatus. Apothecia sparsa, simplicia, verrucas 0,4—0,5 (—0,3) mm. 
latas, depresso- aut conoideo-hemisphaericas, nigras, nudas, vertice con- 


— 150 — 


vexas aut conoideo-convexas formantia. Perithecium fuligineum, dimidiatum. 
Paraphyses ramoso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8: nae, distichae 
aut subdistichae, demum obscuratae aut pro parte decolores, ovoideae, 
1-septatae, septo fere in medio sporae aut cellula crassiore etiam paullo 
longiore, halone nullo indutae, long. 0,014—0,015, crass. 0,005—0,006 mm. 


Apothecia opaca. Perithecium lateribus acutis, at non attenuato-pro- 
ductis, basi deficiens, at columella centrali fuscescente instructum. Nucleus 
albidus, lateribus acutis, guttulas oleosas haud continens. Paraphyses 
tenues. Asci long. cire. 0,070, crass. 0,010 mm., apice membrana _in- 
crassata. Sporae medio leviter constrictae, altero apice rotundato, altero 
obtuso. Thallus in hoc specimine evanescens, forsan gonidiis chroolepoi- 
deis instructus, at talia non satis distincte observavi. 


Ad corticem arboris prope cataractam meridiem versus a Statione 
navali Lem Dan in insula Koh Chang sitam (no. IV). 


Didymella Sacc. 
Genus ad fungos pertinens. 


D. cinchonae (Ach.) Wain., Etud. Lich. Brés. If (1890), p. 233, 
Lich. Antill. (Journ. of Bot. 1896), p. 36, Cat. Welw. Afr. Pl. Il, Part II 
(1901), p. 462. Verrucaria Ach., Syn. Lich. (1814), p. 90; Nyl., Lich. 
Nov.-Gran. ed. 2 (1863), p. 122; Hue, Lich. Exot. (1892), p. 296. Ar- 
thopyrenia Mill. Arg., Lich. Beitr. (Fl. 1883), no. 615, Pyrenoc. Cub. 
(1885), p. 404, Pyrenoc. Féean. (1888), p. 26. Verrucaria prostans 
Mont., Cent. Pl. (Ann. Sc. Nat., 2 sér., Bot. XIX, 1843), p. 53, no. 81, 
Syll. Cr. (1856), p. 365; Nyl., Exp. Syn. Pyrenoc. (1858), p. 57. 


Thallus hypophloeodes, macula pallida aut partim subalbida indi- 
catus, linea nigricante hypothallina limitatus, gonidiis carens. Apothecia 
sparsa, rarissime parce confluentia, maculas rotundatas, nigras, 1—0,5 mm. 
latas, medio in verrucam hemisphaericam aut conoideam elevatas, for- 
mantia. Perithecium fuligineum, dimidiatum, latere attenuato-producto 
aut acutato. Nucleus depresso-hemisphaericus, albidus. Paraphyses ra- 
moso-connexae. Asci subcylindrici. Sporae 8: nae, distichae aut sub- 
distichae, decolores, ovoideo-oblongae aut oblongae, apicibus obtusis aut 
rotundatis, 1-septatae, septo fere in medio, long. 0,014—0,027, crass. 
0,006—0,008 mm. 


Apothecia nigra, strato tenuissimo substrati, tantum sub microscopio 
viso, obducta. Perithecium fuligineum, basi deficiens patensque, at in 
centro columella rudimentaria verrucaeformi instructum. Paraphyses sat 
numerosae. Asci long. circ. 0,090 mm., crass. circ. 0,012—0,014 mm. 
Sporae membrana modice incrassata, halone tenui interdum indutae, medio 
haud aut parum constrictae. 


Ad corticem Carapae obovatae in insula Koh Saket (no. XXXVIII). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae et Africae crescit. 


Lichenes imperfecti. 
1. Dictyonema Ag. 
94. D. sericeum (Sw.) Hariot, Bull. Soc. Myc. de France VII (1891), 
p. 41 (Bot. Centralbl. 1892, Beibl., p. 19). 


Supra Parmeliam latissimam Fée in trunco Phizophorae ad flumen 
Klong Prao in insula Koh Chang in statu juvenili parce fortuito lectum. 
Ad var. lawam (Miill. Arg.) Hariot, 1. c. (Dictyonema laxum Miill. Arg., 
Exp. Gazell., 1883, p.57; Laudatea caespitosa Johow, Hymenolich., 1884, 
p. 386), forsan pertinet. 


Area: D. sericewm in regionibus tropicis Americae, Oceaniae, Asiae et 
Africae crescit. 
2. Lepraria Ach. 
95. IL. xanthina Wain., Catal. Welw. Afr. Pl. II, Part If (1901), 
p. 463. 


Una cum Arthonia ochrode Nyl. ad corticem Arecae catechu prope 
Stationem navalem in insula Koh Chang (n. X). 


Area: In regionibus tropicis Americae, Africae et Asiae lecta est. 


25 —12—1908. 





Stem of Areca catechuLinné covered by Lichens. Abt.*/4 nat. size. Reprod. 


of a photo by Johs. Schmidt, taken at Lem Dan, Koh Chang, Febr. 1900. 


1. Parmelia Claudelii (Harm.) Wain. — 2. Physcia picta (Sw.) Nyl. — 3. Graphis sauroidea 

Leight. — 4. Buellia subdives Wain. — 5. Graphis consimilis Wain., male evoluta, sine sporis. — 

6. Arthonia complanata Fée. — 7. Graphis sericea (Eschw.) Wain. — 8. Graphis heterocarpoides 

Nyl. — 9. Graphis concolor Nyl. — 10. Pertusaria pustulata (Ach.) Nyl. — 11. Physcia (nimis 

juvenilis), forsan Ph. picta (Sw.) Nyl. — 12. Graphis concolor Ny]. — 13. Graphis chlorocar- 

poides Nyl. — 14. Graphis heterocarpoides Nyl. — 15. Physcia picta (Sw.) Nyl. — 16. Graphis 
(male evoluta). 


Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. 


Plants collected in Asia-Media and Persia. 
By 
Ove Paulsen. 


Additions and corrections. 


1. Rumex. 
By Ove Paulsen. 


My specimens of this genus have been in St. Petersburg since 1902 
but have now been returned to me, provisionally identified by Mr. W. J. 
Lipsky. I do not agree always with his determinations. 


1. R.crispus L. (After Lipsky: R. orientalis). 

Pamir, prov. Wakhan, in cultivated land at Langarkisht. 

The valves are typical, one of them bears a tubercle. The leaves are 
not much crispate. 


2. R. orientalis Bernh. Bois. fl. or. LV p. 1009, Hook. fl. brit. Ind. 
V p. 58. 

Of this species I have had only specimens, cultivated some years 
ago in the botanical garden at Copenhagen. ‘The seeds were collected 
in October 1898 in Pamir, prov. Goran, at Kuh-i-lal, in an altitude of 
2600 M. Seeds were collected from two plants, one (N. 1523) very 
dense-panicled growing on moist ground, another (N. 1524) with a lax 
panicle, growing on more dry ground. Both plants were about 2 m. high. 
The seeds were almost equal, the valves of 1524 larger and without 
tubercles, those of 1523 smaller and one of them bearing a tubercle. 

In the cultivated plants the same differences were to be found, only 
the plants after 1523 in the second year lost the tubercles. 1524 has 
cordate leaves broader than those of 1523 and is, except for the very 
lax panicle, and cordate leaves, rather like R. domesticus Hartm., while 
1523 resembles R. crispus L. more. The same characters as in 1524 
(lax panicle, broad, cordate leaves, broad valves without tubercles) has 
N. 339, collected by me in cultivated land at Osh in the province of 
Ferghana. This is after Mr. Lipsky: R. obtusifolius. I identify the plants 
as R. orientalis because of the cordate leaves of the one form and of 
the presence of tubercle of the other. Also Mr. Lipsky (in litt.) is 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 11 


— 154 — 


inclined to consider them as R. orientalis and not as R. domesticus as 
has been done hitherto with the mountain-Rumices from Turkestan 
(see e.g.: B. Fedtschenko: Mat. fl. Shugnan, trav. Mus. bot. Ac. St. Pb. 
I., 1902). But I believe that on closer consideration of a larger material 
more species will be found to exist. 


3. FR. sp. 

Too young. I suppose it is a R. Hydrolapathum Huds. 

Prov. Ferghana: in a dry river-bed of the river Kurshab at Gultsha. 
June 17! 1898. 


4. Rumex turcestanicus n. sp. 

Glaber perennis, caule striato 0.5—0.8™ elato superne paniculato- 
ramoso, foliis inferioribus longe petiolatis ellipticis vel ovato-ellipticis 
(in spec. nostris ca. 12 em. longis, 6 cm. latis), basi cordatis, apice 
obtusis vel acutiusculis, planis vel crispulis, foliis superioribus petiolatis 
elliptico- vel ovato-lanceolatis basi rotundatis apice acutiusculis, paniculae 
ramis arcuato-adscendentibus elongatis parte inferiori foliis lanceolatis 
munitis superne aphyllis, verticillastris remotis vel subremotis, pedicellis 
filiformibus parum infra medium articulatis tandem recurvis valvis maturis 
subaequilongis vel longioribus, perigonii foliis exterioribus dimidiam 
latitudinem valvis aequilongis, valvis ca. 5 mm. 
longis triangulari-ovatis fere aequilatis ac longis apice 
obtusis integris marginibus  lateralibus in dentes 
crebros a basi sublatiore subulatos rectos fissis, valde 
reticulatis, aequaliter calliferis, callis magnis tuber- 
culosis. 

A single valve of Found in cultivated land at Bokhara (May 5'4 
Rumex turcestanicus. 4399 N, 1739) and in the province of Ferghana at 
Be oe Osh (June 9 1898, N. 340) and at Margelan (May 
27*» 1898, N. 287). Mr. Lipsky has identified N. 340 as R. obtusifolius, 
N. 287 and 1739 as R. pulcher. 

This species is related to R. nepalensis Spreng., R. pulcher L. and R. 
reticulatus Bess., but is easily discernible by the broad valves bearing 
straight spines, and the not divaricated panicle. In foliage it has some 
resemblance to R. obtusifolius L. ; 





2. Revision der in Central-Asien von Herrn Ove Paulsen 
gesammelten Uredineen. 


Von W. Tranzschel, St. Petersburg. 


In der in Botanisk Tidsskrift, Bd. 28, 1907, p. 215—218 abgedruckten 
Arbeit ,Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants collected 


— 155 — 


in Asia-Media and Persia by Ove Paulsen. V. Fungi* hat E. Rostrup ein 
Verzeichnis von 56 Pilzformen gegeben. Die Nummern 6—30 umfassen 
die Uredineen. Da einige Bestimmungen dieser letzteren Zweifel in mir 
erregten, bat ich Herrn Ove Paulsen die Uredineen durchsehen zu diirfen, 
und wurden vom Botanischen Museum zu Kopenhagen simmtliche Formen 
(ausser NN. 20, 25, 27 und 30) mir freundlichst zugesandt. Im Folgenden 
gebe ich das Verzeichnis mit meinen Bestimmungen. In Klammern setze 
ich die Nummern des Verzeichnisses von E. Rostrup. 


Puccinia Isiacae (Thiim.) Winter. In foliis Phragmitis. Ad Jangi 
Kurgan inter Samarkand et Djisak. 22—5—98. N 258. (6%, sub P. Phrag- 
mitis Kke.) — Uredosporen in grossen, zusammenfliessenden Lagern. Zu 
derselben Art gehért ohne Zweifel das Aecidiwm Spinaciae Rostrup |. e. 
(26), an derselben Stelle und am demselben Tage auf Spinacia tetrandra 
Stev. eingesammelt (N. 257). Fir diese Ansicht sprechen die farblosen 
Aecidiosporen und das Stroma-artige Gewebe, welches die Aecidienbecher 
umgibt, wie ich es in meinen ,Beitraégen zur Biologie der Uredineen. II.“ 
fiir die Aecidien der Phragmites-Puccinien beschrieben habe. Auf Spinacia 
oleracea L. habe ich die Aecidien der Puccinia Isiacae erzogen (I. ¢.), 
und ist es héchst interessant, dass die Aecidien auf Spinacia jetzt auch in 
der Natur entdeckt worden sind. — Der Pilz auf Phragmites aus dem 
Pamir (6°) scheint richtig als Puccinia Phragmitis (Schum.) Kke. bestimmt 
zi sein. Die Teleutosporen sind am Scheitel meist kegelférmig verjiingt. 


Puccinia simplex (Kke.) Erikss. et Henn. — P. anomala Rostr. in 
foliis Hordei cult. (7). — Uredo- und Teleutosporen. Die zweizelligen 
Teleutosporen tiberwiegen die einzelligen, doch ist der Pilz sicher nicht 
P. glumarum (Schm.) Erikss. et Henn. 


Puccinia Hutchinsiae Dietel. In foliis Smelowskiae calycinae C. A. 
M. (9, sub P. abberrante Peck). — Puccinia Hutchinsiae Diet. aus dem 
russischen Turkestan auf Smelowskia alba (Pall.) B. Fedtsch. (= Hutchinsia 
alba Bge. = Smelowskia cinerea CG. A. M.) besehrieben (Dietel schreibt 
irrtiimlich H. alta), auf Smelowskia calycina (Steph.) C. A.M. von Herrn 
O. Paulsen entdeckt, scheint mir kaum von P. aberrans Peck auf Smelowskia 
americana Ryd. (= Sm. calycina aut. americ.) aus Utah und Colorado, 
N. Amerika, verschieden zu sein. Die Teleutosporen der turkestanischen 
Exemplare unterscheiden sich von den amerikanischen (Rabh.-Winter, Fg. 
eur. 3505) nur durch dunklere Farbung und die mehr abgerundete Form 
der unteren Zelle. 


Puccinia punctata Link sensu lato. In Asperula humifusa Bess. 
(12, sub P. Asperulae Fuckel). — Teleuto- und Uredosporen. Ur. mit 2 
Keimporen. 

I i 


— 156 — 


Puccinia Cousiniae Sydow. In foliis Cousiniae triflorae Schrenk. 
9 


(13, sub. P. Cirsii Lasch.) — Teleuto- und Uredosporen. Ur. mit 3 
Keimporen. 


Puccinia expansa Link. In foliis Ligulariae altaicae DC. (16 sub 
P. conglomerata L. et K.) 


Uromyces Polygoni (Pers.) Fuckel. In foliis Polygoni (Bellardi?). 
(8, sub Puccinia Polygoni Pers.). — Uredo- und Teleutosporen. 


Uromyces Glycyrrhizae (Rabh.) Magnus. In foliis Glycyrrhizae sp. 
(18, sub Uromycete Astragali Sacc. in foliis Astragali sp.) — Primire 
Uredosporen, mit je 2 Keimporen. 


,Gymnosporangium juniperinum (L.) Fr.* In ramis et galbulis 
Juniperi pseudosabinae F. et M. In montibus Alai, ad Olgin-Lug. N 514 
(20). — Diesen Pilz habe ich nicht gesehen, doch wird es kaum die 
venannte Art sein. Die von mir im J. 1900 im Alai-Gebirge gesammelten 
Gymnosporangium-Arten habe ich, wegen Mangel an Vergleichsmaterial 
der amerikanischen Arten, nicht bestimmen kénnen. Auf Juniperus 
pseudosabina habe ich mehrfach eine Gymnosporangium-Art gefunden, 
welche kuglige grosse harte Gallen erzeugt, ihnlich wie es Kern (Torrey 
Botan. Club, 34, 1907) fiir sein G. durum aus Colorado beschreibt. In 
Olgin-Lug habe ich am 29. Juli 1900 ein Aecidium auf Sorbus tianschanica 
gefunden, welches ich aber nicht fiir identisch mit dem Aecidium von G. 
juniperinum ansehen kann. 


Melampsora Tremulae Tul. sensu lato. In foliis Populi euphraticae 
Oliv. (21, sub M. populina Lév., uredosp.). In foliis ramulisque Populi 
albae L. (22, sub M. aecidioides Schréter, uredosp.) — Uredosporen fast 
kuglig, ellipsoidisch oder eif6rmig, Membran derselben dicker als in euro- 
paischen Exemplaren. 


Melampsora Helioscopiae (Pers.) Cast. sensu lato. In foliis Ew- 
phorbiae blepharophyllae C. A.M. (nec. E. pilosae L.). (23). Eine besondere 
Form, die ich auch im Ferghana-Gebiete gesammelt habe. Sori teleu- 
tosporarum nigerrimi, nitentes, in placas magnas rotundatas circa soras 
uredosporiferos confluentes ; teleutosporae prismaticae, 37 —60 » plerumque 
longae, 13 y latae, membrana sat crassa, apice obscuriore vix incrassata 
indutae. 


Aecidium Ixiolirionis Komarov. (Scripta bot. horti Universitatis Imp. 
Petropolitanae, T. IV, Fase. Il, 1895, p. 269). Sicher ist das von Rostrup 
l.c. (25) auf Iviolirion tataricum Schult. beschriebene Aecidium tatari- 
cum identisch mit der Komarov-schen Art aus Samarkand. 


— 157 — 


Aecidium sp. indeterminabile. In foliis Umbelliferae. (29, sub 
Aec. Pimpinellae Kirchn.) — Die Niihrplanze scheint eine Carum- oder 
Scaligeria-Art zu sein. 


In der von E. Rostrup als Puecinia Pimpinellae (Str.) Lk. (10) und 
Pleospora herbarum (Pers.) Rbh. (46) auf Zosimia tragioides Boiss. be- 
stimmten Probe habe ich eine Puccinia nicht finden kénnen. Dagegen 
fand ich einen Hyphomycet mit braunen glatten Sporen. Die Sporen sind 
meist 2-zellig, in der Mitte eingeschniirt (cirea 20—15y), haufig 1-zellig, 
zuweilen 3-zellig, wobei zwei neben einander stehende Zellen tiber der 
dritten stehen. Diesen Hyphomycet hat wohl Rostrup fiir eine Puccinia 
gehalten. Auch konnte man auf diirren (vorjihrigen?) Blattstielen zu- 
sammen mit Pleospora herbarum kaum eine Puccinia erwarten. 


3. Salix. 
Determ. O. v. Seemen, Berlin. 


1. Salix glauca L. (?) (leaves only). 
Pamir: N. 1051, on the shore of Jashil Kul. Alt. 3800™. Aug. 
5. 1898. 


2. Salix repens L. var. rosmarinifolia (L.) 9. 

Pamir: N.812, in a meadow at the Alitschur river. Alt. 3800™. 
July 18. 1898; N. 953, at the lake Jashil Kul. Alt 3800™. July 25. 
1898. 


3. Salix angustifolia Willd. Q. 
Chiwa: N. 2015 at Kiptjak July 24. 1898. 


4. Salix angustifolia Willd. var. carmanica (Born.) (leaves only) 
S. carmanica Born. 

Pamir: N. 1333, in the bed of the Péindsch-river at Langarkisht. 
Alt. 3000™. Sept. 9. 1898. (A shrub, 3—5™ high.). Transcaspia: 
N. 1826, in an island in Amu Daria near Tshardshui. June 19. 1899. 
(A shrub |—2™ high). 


5. Salix Wilhelmsiana (M. Bieb.) Trautv. (Det. O. P.) (leaves only). 
Chiwa: N. 1997, in an island in Amu Daria. July 23. 1899 
(white-hairy). 


6. Salix oxycarpa Anders. 
Pamir: N. 735: Jaman Tal near Pamirski Post. Alt. 3800™. July 
12. 1898. (Shrub 4—5®™ high.) 


7. Salix zygostemon Bois.? (leaves only). 


Pamir: N. 1269, 1270, at Kisil Krashim near Pamir Daria. Alt. 
3800™. Sept. 6. 1898. 


8. Salix coerulea Wolf. 9. 

Ist von Wolf selbst als S. coerulea bestimmt, trotzdem nach der von 
ihm gegebenen Diagnose (Englers Jahrb. XXXII (1903) 275) die Frucht- 
knoten kahl oder mit behaartem Stielchen sein sollen, hier aber 
in oberer Teil kurz behaart, spiter verkahlend sind. 

Alai montains: N. 395, at Kisil Kurgan, Alt. 2100™. June 18. 
1898. (A high tree). 


9. Salix alba L. (det. O. P.) (leaves only). 

Transcaspia: N. 193, at Tshardshui. May 13. 1898. 

Pamir: N. 1361, at Langarkisht in Wakhan. Alt. 3000™. Sept. 13. 
1898. 


4. Corrections. 
By Ove Paulsen. 

In what follows I give some corrections to names previously published. 
After the name of the family is given the name of the author who identi- 
fied the plants, and the place where his work was published. Under 
each species is first given the correct name and thereafter the name 
under which it was published. Where not otherwise stated the correc- 
tions are due to myself. 


Caryophyllaceae. 


(H. Winkler in Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren i Koben- 
havn 1901). 


>? Arenaria Ledebouriana Fenzel. (det. O. P.) — A. Paulseni H. Winkl. 
n. sp. 

Arenaria Meyeri Fzl., O. Fedtschenko fl. du Pamir p. 61. --- A. glauce- 
scens H. Winkl. n. sp. 

Cerastium trigynum Vill., O. Fedtschenko fl. du Pamir p. 63. — C. 
schizopetalum H. Winkl. n. sp. 

Cerastium trigynum Vill. var. glandulosum Ldb., O. Fedtschenko fl. du 
Pamir p. 64. — C. argaeum Bois., H. Winkl. 

Gypsophila cephalotes Schrenk., B. A. Fedtschenko, fl. sap. Tian-Schan 
p. 208. — G. planifolia H. Winkl. n. sp. G. fastigiata L. var. cephalotes 
(Schrenk) Ldb., O. Fedtschenko fl. du Pamir p. 57. 

Gypsophila pseudoverticillata Komarow, Trav. soc. Natural. St.-Pétersb. 
Sect. de Bot. 26. 1896. p. 123. — Pamir: on the top of a moun- 
tain near Jashil Kul. Alt. 4100™. Aug. 11. 1898 (N. 1101.) 

Saponaria Griffithiana Bois., O. Fedtschenko fl. du Pamir p. 58. — 
S. silenoides H. Winkl. n. sp. 


— 159 — 


Chenopodiaceae. 


(O. Paulsen in: Vidensk. Meddelelser fra. d. naturhist. Foren. i Koben- 
havn 1903.) 


Salsola incanescens C. A.M. — Salsola sp. Paulsen. 


Compositae. 


(O. Hoffmann in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. i Keben- 
havn 1903.) 


Artemisia rupestris L. var. (det. Ostenfeld.) — A. minor Jacquem., O. 
Hoffmann. 
Leontopodium alpinum Cass. — O.Fedtschenko, premier suppl. p. 12. 


— L. sibiricum Cass., O. Hofmann. 
Serratula procumbens Rgl. O. Fedtschenko, prem. Suppl. p. 13. — 
Jurinea Paulsenii O. Hoffm. n. sp. 


Cruciferae. 


W. J. Lipsky in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. i Koben- 
havn 1903.) 


Draba fladnizensis Wulf. 

Mr. Ostenfeld tells me that N.576 of my collection, taken in the 
Alai mountains at Olgin Lug, is a typical D. fladnizensis, quite like arctic 
specimens. Of other specimens of my collection, like this identified by 
Mr. Lipsky as D. Kizil-Arti (Korsh.), N. 1247 is D. alpina and N. 1247 
and N. 1011 are very like D. fladnizensis, different by numerous stellate 
hairs. The latter are all from the Pamirs. 


Labiatae. 
(J. Briquet in: Botanisk Tidsskrift 28.) 


Mr. Briquets conception of a species seems to be narrower than that 
ordinary maintained by the florists who have written on the flora of Asia- 
Media. By the following I only want to show that some of the species 
created by Mr. Briquet according to the view which has hitherto ruled 
belong to older species. 


Dracocephalum discolor Bge. — D. Paulsenii Briq. n. sp. 
Dracocephalum heterophyllum Benth. — D. pamiricum Briq. n. sp. 
Dracocephalum stamineum Kar. Kir. — D. pulchellum Briq. n. sp. 


Elsholtzia densa Bth. (det. W. J. Lipsky). — Paulseniella pamirica Briquet 
gen. et sp. nov. 


— 160 — 


Leguminosae. 


My plants of this family were first determined by the late Mr. Freyn 
in Prague. They form a part of his work: Plantae ex Asia Media, in 
Bulletin de l’Herbier Boissier, 2 Sér., VI. Later, the Leguminosae were 
in St. Petersburg, where Mr. W. J. Lipsky has re-identified them. This 
was necessary, because Mrs. and Mr. Fedtschenko had _ published 
many new species before the edition of Freyns work. The following is 
a list of all my species. The names given by Lipsky are communi- 
cated, acompanied by Freyn’s, when these are different. 


Albizzia Julibrissin Bth. — Persia, prov. Gilan in forests at Resht. 
Sept. 13. 1889 (N. 2145). 

Ammodendron Conollyi Bge. — A. Karelini F. & M., Freyn. — Trans- 
caspia: in desert at Karaul-Kuju. June 2. 1899 (N. 1748). 

Astragalus alatavicus Kar. & Kir. — Pamir: Moist slopes near Jashil 
Kul. Alt. 4000™. July 29. 1898 (N. 984). 

Astragalus Alitschuri B. Fedtsch. —- A. enantiotrichus Freyn n. sp. — 
Pamir: dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800™. July 21. 1898. (N. 
849). Ibid., moister places. Aug. 13. 1898 (N. 1109). 

Astragalus Alopecias Pall. — Samarkand: in steppe at Chawast. May 
23. 1898 (N. 278). 

Astragalus alpinus L. — A. (Hemiphragmium) ferghanicus Freyn n. sp. 
(N. 357). — A (Hemiphragmium) olginensis Freyn n. sp. (N. 440). 
Ferghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898. (N. 357). — 
Alai mountains: in Juniper forest at Olgin Lug. Alt. 2600™. 
June 20. 1898. 


Astragalus ammotrophus Bge. — Buchara, at Kujumasar. May 13. 
1898 (N. 183). 
Astragalus Beketowi (Krassn.) B. Fedtsch. — A. (Hemiphragmium) 


polychromus Freyn n. sp. — Pamir: at Muskol. Alt. 4300™. July 
2. 1898 (N. 665). 

Astragalus brachytropis Bge. — Pamir: at Jashil Kul. Alt. 3800™. 
Aug. 5. 1898 (N. 1052); at Bulung Kul. Aug. 25. 1898 (N. 1165); 
at the Alitshur-river. Alt. 3900™. July 16. 1898 (N. 806). 


Astragalus campylorhynchus F. & M. — Ferghana, at Gultsha. 
Alt. 1600™. June 17. 1898 (N. 374). 
Astragalus campylotrichus Bge. — A. kunigudensis Freyn n. sp. — 


Samarkand: in steppe at Kunigud. May 10. 1898 (N. 148). 
Astragalus Danieli Kochii Freyn. Alai steppe. June 27. 1898 (N. 589). 
Astragalus dendroides Kar. & Kir. — Astragalus sp., Freyn. — Ferghana: 

on a mountain near Ozh. April 10. 1899 (N. 1618). 


— 161 — 


Astragalus dolichopodus Freyn. — Pamir: dry plains at Jashil Kul. 
Alt. 3800™. July 22. 1898 (N. 866). 

Astragalus filicaulis F. & M. A. rytilobus Bge ? sec. Freyn. — Samarkand: 
in steppe at Kunikud. May 10. 1898 (N. 146). 

Astragalus lasiopetalus Bge. — Ferghana: in cultivated land at 
Margelan. May 27. 1898 (N. 285). 

Astragalus lasiosemius Bois. — Oxytropis aculeata Korsh. Astr. (Aega- 
cantha) latistylus Freyn n. sp. — Pamir: on dry mountains near 
Jashil Kul. Alt. 4000™. July 18. 1898 (N. 814); — ibid., on dry 
plains. July 22. 1898 (N. 865). 

Astragalus macronyx Bge. — A. (Myobroma) samarkandinus Freyn n. sp. 
Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 107). 


Astragalus macrotropis Bge. — A. affinis A. Lorinseriano Freyn sed 
diversus (sec. Freyn). Ferghana: Near Osh. April 18. 1898 (N. 
1648 b.) 

Astragalus macrotropis Bge. var. robustus Lipsky. — A. (Xiphidium) 
Lorinserianus Freyn n. sp. — Alai mountains: at Sufi Kurgan. 
Alt. 2400™. June 18. 1898 (N. 412). 

Astragalus mucidus Bge. — A. (Myobroma) serafschanicus Freyn n. sp. 


— Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 111). 

Astragalus Muschketowi B. Fedtsch. — Pamir: at Sary mullah. Alt. 
4100™. July 5. 1998 (N. 681); dry mountains at Shatshan. Alt. 
3800™. July 11. 1898 (N. 730). 

Astragalus myriophyllus Bge. — <A. (Myobroma) alaicus Freyn n. sp. 
Alai mountains: in Juniper forest at Olgin Lug. Alt. 2600™. June 
24. 1898 (N. 536). 

Astragalus nivalis Kar. & Kir. — A. orthanthus Freyn n. sp., non A. Gray. 
— Pamir: at Kara Su. Alt. 3700™. July 12. 1898 (N. 754), on 
moist slopes near Jashil Kul. Alt. 8800™, Aug. 13. 1898 (N. 1103.) 

Astragalus oophorus Freyn. Pamir: on dry plains near Jashil Kul. 
Aug. 4. 1898 (N. 1026.) 

Astragalus ophiocarpus Bth. — A. (Ophiocarpus) Paulsenii Freyn n. sp. 
Pamir: dry plains at Shatshan. Alt. 3800™. July 11. 1898. (N. 731.) 

Astragalus orbicularis Ldb. — A. orbiculatus Ldb. sec. Freyn. — 
Buchara: in cultivated land. May 15. 1898 (N. 208.) 

Astragalus pamiricus B. Fedtsch. — A. (Myobroma) chargushanus Freyn 
n. sp. — Pamir: in the Chargush-pass. Alt. 4300™. Sept. 3. 1898. 

Astragalus pamiro-alaicus Lipsky. — A. tianschanicus Bge v. pamiricus 
B. Fedtsch., partim. —- A. pamiricus B. Fedtsch., partim. — A. mendax 
Freyn n. sp. — A. andaulgensis B. Fedtsch. — A. chlorodontus 
Korsch. non Bge., et caet. — Alai mountains: in Juniper forest 
at Olgin Lug. Alt. 2600™. June 20. 1898 (N. 438.) 


— 162 — 


Astragalus platyphyllus Kar. & Kir. — A. (Cystium) sykensis Freyn 
n. sp. — Ferghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898 (N. 
351.) 

Astragalus Scheremetewianus B. Fedtsch. — A. (Macropodium) Lipsky- 


anus Freyn n. sp. — Pamir: near Jashil Kul. Alt. 3800™. July 28. 
1898 (N.977); ibid. Aug. 8. 1898 (N. 1075.) 

Astragalus secundus DC. — A. frigidus _Bge var. exaltatus Ldb. A. 
tecti mundi Freyn n. sp. — Pamir: at a river at Kisil Krashim near 
Pamir Daria. Alt. 3600™. Sept. 5. 1898 (N. 1260.) 

Astragalus sogdianus Bge. — A. Xanthoxiphidium Freyn & Sint. n. sp. 
— Samarkand: in steppe at Balan Hur. May 6. 1898 (N. 106.) 

Astragalus tibetanus Bth. — A. Olufsenii Freyn n. sp. — Pamir: at 
Bulung Kul. Alt 3800™. Aug. 25. 1898 (N. 1168); at Jashil Kul. 
Alt. 3800™. July 28. 1898 (N. 973). — Alai steppe- Alt. 3300™. 
June 27. 1898 (N. 589b). — Alai mountains: at Sufi Kurgan. 
Alt. 2100™. June 18. 1898 (N. 421.) 


Astragalus unifoliatus Bge. — Buchara: in desert at Ustyk. June 
£95 1899" (N- 18325) 
Caragana jubata Poir. — Alai: Bordo-ba at the Alai-steppe. March 


26. 1899. (N. 1607.) 

Cicer pungens Bois. —- Pamir: near Jashil Kul. Alt. 3800™. July 24. 
1898 (N. 890). Ibid. Alt. 4000™. Aug. 6. 1898 (N. 1057.) 

Cicer songoricum DC. var. pamiricum Lipsky: Villoso-glandulosissimum 
ecirrhosum, stipulis triangularibus quam foliola majoribus, foliolis 
3—8-jugis breviter dentatis, dentibus triangularibus brevibus, foliolo 
apicali subtrifido. Calyx corolla 2'/2 brevior, laciniis late lanceolatis. 
— Ab anatolico differt: villosior et glandulosior, foliolis latioribus 
et obtusius dentatis, calycis laciniis latioribus, stipulis latis quam 
foliola latioribus triangularibus (W. Lipsky.) — C. songoricum var. 
imparipinnatum Rgl. & Herd., Freyn. —- Pamir: at Jashil Kul. Alt. 
3800™. Aug. 13. 1898 (N. 1104.) 


Eremosparton aphyllum ¥. & Mey. — Transcaspia: in desert at 
Karaul-kuju. June 2. 1889 (N. 1747.) 
Gleditschia caspica Desf. — Persia: prov. Gilan, in forests at Resht. 


Sept. 14. 1899 (N. 2158.) 
Glycyrrhiza glabra L. var. asperula Rgl. & Herd. — G. hirsuta Pall., 
Freyn. — At the river Amu Daria. June (N. 1874,1810.) 
Glycyrrhiza glabra L. var. glandulifera Rgl. & Herd. — G. asperrima 
L. f. var. desertorum Rgl. & Herd., Freyn. — Pamir: prov. Wakhan, 
at Langarkisht. Alt. 3000™. Sept. 8. 1898 (N. 1276). Ibid. Sept. 
10. 1898 (N. 1349.) 


— 163 — 


Colutea persica Bois. var. Buhsei Bois. — C. Paulseni Freyn n. sp. — 
Pamir: prov. Goran, at Seis. Alt. 2600™. Oct. 5. 1898 (N. 1459.) 
Goebelia alopecuroides (L.) Bge. — Ferghana, at Margelan. May 


27. 1898 (N. 293). — Buchara: in sand. May 23. 1899 (N. 1698.) 

Goebelia pachycarpa (C. A.M.) Bge. — Buchara: in desert at Jakatut. 
May 13. 1898 (N. 189.) 

Halimodendron argenteum DC. — Many places in the low land. — 
Pamir: prov. Goran, at Seis. Alt. 2600™. Oct. 5. 1898 (N. 1460.) 

Hedysarum cephalotes Franchet subsp. pamiricum BB. Fedtsch. — 
Pamir: dry plains at Sary Mullah. Alt. 4000™. July 5. 1898 
(N. 677.) 

Hedysarum cephalotes Franch. subsp. shugnanicum B. Fedtsch. — 
Pamir: dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800™. July 21. 1898 (N. 


841.) 
Hedysarum pumilum (Ldb.) f. Poncinsii Franch. (det. B. Fedtschenko). 
— H. Poncinsii Franchet, Freyn. — Pamir: dry plains at Kisil 


Krashim. Alt. 4000™. June 29. 1898 (N. 629.) 

Hedysarum songoricum Bong. var. montanum B. Fedtsch. (det. B. 
Fedtschenko). — H. baldschuanicum Fedtsch. sec. Freyn. — Fer- 
ghana: Issik Bulak near Osh. June 16. 1898 (N. 348.) 

Kostyczewa trifoliata Korsch. — Ferghana: at Gultsha. Alt. 1600™. 
June 17. 1898 (N. 372.) 

Lathyrus pratensis L. — Pamir: prov. Goran, at Kuh-i-lal. Alt. 2600™. 
Oct. 14. 1898 (N. 1521.) 

Medicago lupulina L. — M. Willdenowii Boenn., Freyn. — Pamir, prov. 
Wakhan, in cultivated land at Sermut. Alt. 2800™. Sept. 23. 1898 
(N. 1417). — Ferghana: at Gultsha. Alt. 1600™. June 17. 1898 


(N. 371.) 
Melilotus officinalis Desv. — Pamir: prov. Wakhan, in cultivated land 
at Langarkisht. Alt. 3000™. Sept. 8. 1898 (N. 1298.) 
Onobrychis pulchella Schrenk. — Ferghana: Agh Jer prope Osh. 


June 16. 1898 (N. 368.) 

Oxytropis bella B. Fedtsch. — O. trichosphaera Freyn n. sp. — Pamir: 
dry plains near Jashil Kul. Alt. 3800™. Aug. 21. 1898 (N. 845.) 

Oxytropis glabra DC. — Khiva: in sand. July 2. 1899 (N. 1916). — 
Pamir: at Bulung Kul. Alt. 3800™. Aug. 25. 1898 (N. 1167). 
The latter is according to Freyn: O. lapponica Gaud. 

Oxytropis glabra DC. var. pamirica B. Fedtsch. — Pamir: at Jashil 
Kul. Alt. 3800™. July 23.1898 (N. 881); at Kara Kul. Alt. 4000™. 
July 1. 1898 (N. 649). These have been identified by Freyn: N. 
881 as O. hirsutiuscula Freyn n.sp., N. 649 as O. lapponica Gaud. 
f. minuta. 


— 164 — 


Oxytropis humifusa Kar. & Kir. — Alai mountains: in Juniper forest 
at Olgin Lug. Alt. 2600™. June 20. 1898 (N. 430). — Pamir: 
dry plains at Sary Mullah. Alt. 4100™. July 5. 1898 (N. 676). 
These have been identified by Freyn: N. 430 as O. lapponica Gaud. 
var, cana Freyn, N. 676 as O. merkensis Bge. 

Oxytropis immersa (Bak.) Bge. in hb. — O. ineanescens Freyn n. sp. 
(vel potius subsp.). — Pamir: dry mountains near Jashil Kul. Alt. 
3800™, July 18. 1898 (N. 819). Ibid. (moister places) Aug. 1. 
1898 (N. 1009.) 

Oxytropis Poncinsii Franch. 0. introflexa Freyn n. sp. — Pamir: at 
Rabat I. Alt. 4300™. July 3. 1898 (N. 670); dry plains at Jashil 
Kul. Alt. 3800™, Aug. 4. and 17. 1898 (N. 1027 and 1119); 
Tshatir Tash. Alt. 4000™. July 14. 1898 (N. 778.) 

Oxytropis tibetica Bge. 0. chiliophylla Royle in O. Fedtschenko fl. du 
Pamir. O. polyadenia Freyn n. sp. — Valde affinis O. microphyllae 
Pall. — Pamir: dry mountains at Kara Kul. Alt. 4000™, July 1. 
1898 (N. 653); dry plains at Sary Mullah. Alt. 4100™. July 5. 
1898 (N. 678.) 

Oxytropis vermicularis Freyn. — Pamir: dry plains at ,Kisil Kul‘. 
Alt. 4000™. June 29. 1898 (N. 631.) 

Prosopis Stephaniana Spr. At Merw. June 3. 1899. 

Smirnowia turkestana Bge. -- Transcaspia: in desert at Repetek. 
June 2. 1899 (N. 1750). 

Spaerophysa salsula DC. — Ferghana: at Andidshan. May 28. 1898 
(N. 311). — Buchara: at Chok-i-Mullamir. May 25. 1899 (N. 
1706). — Chiwa: at Kunja Urgentsh. July 30. 1899. 

Trifolium fragiferum L. — At Chiwa and Merw. 1899. 

Trifolium pratense L. — Pamir: prov. Ishkashim, in cultivated land 
at Nut. Alt. 2700™. Oct. 3. 1898 (N. 1457.) 

Trifolium repens L. — Chiwa. 1899. 

Trifolium resupinatum L. var. majus Bois. — Chiwa. July 1899. 

Trigonella Emodi Bth. — Pamir: at Kara-su. Alt. 3700™. June 12. 
1898 (N. 748); dry plains at Jashil Kul. Alt. 3800™. June 21. 
1898 (N. 846.) 


Trigonella grandiflora Bge. — Samarkand: in steppe at Kunikud. 
May 10. 1898 (N. 149). — Ferghana: near Osh. June 10. 1899 
(N. 1627). (N.149: T. eremophila Freyn n. sp.) 

Trigonella monantha C. A. M. — Transcaspia: in steppe at Bami. 


April 24. 1898 (N. 50.) 
Vicia hyrcanica F, & M. Tashkent, at Tshinas. May 10. 1898. 
Vicia sativa L. Tashkent, at Tshinas. May 10. 1898 (N. 140.) 


— 165 — 


Vicia subvillosa (Ldb.) Bois. — V. iranica Bois.? Freyn. — Ferghana: 
on a mountain near Osh. April. 1899 (N. 1648 A.) 

Vicia tenuifolia Roth. -— V. branchitropis Kar. & Kir.? sec. Freyn. — 
Ferghana: at Gultsha. Alt. 1600™. June 17. 1898 (N. 392.) 


Primulaceae. 
(O. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.) 
Primula nivalis Pall. var. macrocarpa (Watt.) Pax, in Kunth & Pax: 
Primulaceae (Das Pflanzenreich) p. 104. — P. Stuartii Wall., Paulsen. 
Primula nivalis Pall. var. macrophylla (Don) Pax, ibid. p. 1038. — 
P. nivalis Pall., Paulsen. — 
Mr. Ostenfeld has shown me that, according to the work of Kunth 
and Pax, my Pamir-Primulae are to be named as above. 


Ranunculaceae. 
(C. H. Ostenfeld in: Vidensk. Meddelelser fra d. naturhist. Foren. 1 
Kobenhavn 1901.) 
Ranunculus flexicaulis Komarow. Trav. soc. nat. St. Pb. 26. 1896. p. 
55. -- R. alaiensis Ostenfeld n. sp. — Alai steppe. June 27. 1898 
(N. 596.) 
Scrophulariaceae. 
(O. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.) 
The following corrections | owe to Mr. J. Stad]mann of Vienna, 
who has been kind enough to revise my Pedicularis. 
Pedicularis dubia B. Fedtsch. — P. achilleaefolia Steph., Paulsen. 
Pedicularis pycnantha Bois. (an sp. nov.) — P. interrupa Steph., Paulsen. 


Tamaricaceae. 
(O. Paulsen in: Botanisk Tidsskrift 27.) 


Reaumuria fruticosa Bge. (det. Litwinow, Florae turk. fragm. II, trav. 
Mus. Ac. Ill, 1906, p. 23). — Salsola foetida (Moq.) Del., Paulsen. 


Soredium, Lepra, Isidium. 
Af 
J. S. Deichmann Branth. 


Naar Mennesker eller Dyr gaar over Hede i tort Vejr, og de 
sondertraadte Laver som Cladonia rangiferina (L.) og Cl. uncialis 
(L.) knaser under Fodderne, saa bliver der mangfoldige Stykker, 
som Vinden kan fore omkring. Hvor der er gravet Fladtorv, ligger 
der ofte saadanne Stykker, som har fundet Feste ved Hyfepensler 
i den blottede Hedemaar (se Gallge, Danske Likeners Okologi Fig. 
40a og b og 45a). Denne Formeringsmaade ved losrevne Stykker 
Thallus, som, naar de kommer under gunstige Forhold, ikke behover 
at veere over '/4 Millimeter i Kvadrat for at gro, er langt hyppigere 
og sikrere end ved Sporer, som f. Eks. hos de nevnte og mange 
andre buskede og bladede Laver er mere eller mindre sjeldne. 
Vegetativ Formering ved Deling er jo hyppig i hele Planteriget, 
iseer hos de laveste Planter. 

Foruden denne Afbrydning ved Vold foregaar der iszr hos 
mange bladede og buskede Laver en spontan Lo@sning fra Moder- 
planten af smaa Dele af Lovet, hvilken Deling sjeldnere forekommer 
hos de skorpeagtige. Paa disse Steder af Lovet mangler Barklaget 
helt eller pletvist, og en grovt eller fint melet oftest graalig Masse 
danner Overfladen. De enkelte Korn af dette Lavmel kaldes 
Soredier, og Samlingerne deraf har man givet det overfladige 
Navn Soral. Soredium kan maaske som ovenfor gengives ved 
Lavmel. Siden vi er ved Fordanskning af Lav-Termini, skal jeg 
tillade mig at ggre opmeerksom paa, at den negative og tunge Be- 
tegnelse Pseudoparenkym er aflgst af det betegnende Plektenkym, 
der kan gengives ved Fletveev. Sorediet betragtes endnu gennem- 
gaaende som et normalt vegetativt Formeringsorgan, hvilket nogle 
anser for en egentlig Frugt, medens andre holder Sorediehobene 
for misdannede Apothecier. Det skal dog ikke benzgtes, at Soredi- 
erne paa de forste Stadier kan formere sig, iseer medens de endnu | 
befinder sig i Forbindelse med deres Moderthallus. Sorediet er et 
lille Stykke Thallus i sygelig Tilstand, hvor der ikke dannes noget 


— 167 — 


Barklag, eller dette sprenges og Hyferne falder fra hverandre i 
Fragmenter, der kleeber Gonidierne sammen, saaledes at disse van- 
trives, hvorom neermere nedenfor. Anledning til den sygelige Til- 
stand er vistnok oftest for svagt Lys og for fugtig Luft. Naar man 
har kaldt Soralet ,Konsortiets Forplantningsmiddel*, talt om, at 
»sporefrugterne kan trade i Baggrunden for Konsortiets For- 
meringsorgan*, og derved er gaaet ud fra Teorien om, at Forbin- 
delsen mellem Svamp og Alge er et venskabeligt Samliv, saa 
skimtes gennem disse Udtryk en endnu mere doktriner Teori om 
det passende i, at naar Likensvampen forrneres ved Sporefrugter, 
og Likenalgen (NB. i Frihed) ved Sveermsporer, formeres Liken- 
konsortiet ved Soredier. Soredierne er nogenlunde kugleformede, 
varierer i Stgrrelse f. Eks. hos Cladonia fimbriata (L.) fra 10—40 p, 
hos Pertusaria communis DC. fra 100—140 4. Sorediets Midte ind- 
tages sjelden af et enkelt, i Reglen af et storre Antal Gonidier, 
omgivne af og sammenklumpede ved Hyfefragmenter i mere eller 
mindre fremskreden Oplgsning, saa at Gonidiets Celleveegge bliver 
utydelige. Gonidiernes Storrelse er i Soredierne nesten altid ringere 
end i den normale Thallus. Det synes saaledes, at det er Hyfernes 
Oplgsning, som forer Gonidiernes med sig. De gonidiedannende Alger 
findes under tre forskellige Forhold, frit levende, i normal Thallus 
og i Soredier. Paa det sidste Levested er de mindre og gjensyn- 
ligt svagere end paa de to forste, og dernest er de i det hele 
kendeligt stgrre som Lavsvampenes Gonidier end i fri Tilstand, 
hvilket dels tilskrives en Pirring fra Lavsvampens Hyfer, dels 
nogen Beskyttelse fra disse mod Udtorring. I Vand gdelegges 
Lavsvampens Hyfer totalt ved Maceration, saa at Algerne bliver 
fri. Fugtig Luft bringer Hyferne i en sygelig Tilstand, saa at de 
fra at vere en ansporende Pirring for Algerne, kommer til at 
virke paa disse saaledes som i Soredierne, nemlig hemmende og 
svekkende, ligesom Frugtseetningen i det hele aftager i Skygge og 
fugtig Luft, medens Sorediedannelsen tiltager. 

I Byernes Nerhed finder man med faa Undtagelser Laverne 
ufuldsteendigt udviklede, navnlig i en soredigs og steril Tilstand. Inde i 
Byen findes ligesom i teette Plantager paa Stammerne kun et gront 
Overtreek af lave Alger, hos os ofte af Plewrococcus, som paa lidt 
friere Steder er blandet med sterile, soredigse, lepraagtige Lav- 
skorper, 1 Byernes Udkanter af Parmelia saxatilis (L.) og Xanthoria 
parietina (L.) den sidste lidt lengere udenfor Byen med Frugter, endnu 
lengere ude kommer Physcia stelllaris var. tenella (Scop.) soredigs, 


— 168 — 


som undertiden dekker store Flader af Landevejstreernes Stammer, 
derefter denne og andre Physcier i Frugt og undertiden Lecanora 
subfusca (L.), derefter Evernier og Ramaliner. Den steerke Udvikling af 
Soredier tyder paa et sygeligt Liv for Likenerne, men noget er ved 
Sorediedannelsen ejendommeligt for de enkelte Arter og Slegter, 
saaledes kan Lecanora varia (Ehrh.) paa den lysere Side af Gran- 
stammer ofte findes med Frugter og normal Thallus, men paa den 
skyggede Side som et soredigst Lag; den ner beslegtede og endnu 
hyppigere L. subfusca (L.) findes derimod kun meget sjelden med 
Soredier. Paa den store og meget udpreegede Slegt Gyrophora, 
som er udrustet til at leve under de barskeste Forhold i Fjelde og 
arktiske Egne, er der ikke fundet Soredier, tildels maaske fordi 
Vantrivninger under saadanne Forhold vanskeligt kan leve. Der- 
imod har jeg paa en stilket Varietet af Gyrophora fra Gronland 
fundet unge Planter udvoksede fra det normale Barklag, hvilket 
man ogsaa har fundet paa Sticta pulmonaria (L.) og Parmelia 
saxatilis var. omphalodes (L.), alle maaske dog fremkomne fra 
Isidier (se nedenfor). Man vil maaske indvende, at en saa hyppig 
Dannelse som Soredier neeppe kan betragtes som sygelig. Ifald 
dette var rigtigt, kunde man efter Analogi betragte Tuberkulose 
som noget normalt for Mennesket. Naar man under Mikroskopet 
sammenligner Gonidier og Hyfer fra et Soredium med de samme 
Organer fra et Stykke normal Thallus, vil man, som anfgrt, neeppe 
vere i Tvivl om, hvilke der ser ud som syge, og hvilke som sunde. 

Man finder ofte i Skovens Skygge, som naar Treerne er klof- 
tede ved Roden, et afsmittende hvidgraat eller graagront pulver- 
agtigt Overtreek, som undertiden breder sig noget paa den nzrmeste 
Jord. Dette Stevlag kaldes Lepra (bedre end Lepraria, da hint 
betyder Spedalskhed, medens dette ser ud som om det skulde 
vere Navn paa en Slegt). Det betegnes undertiden som _,Soredial- 
anfliige* eller lignende, fordi Tanken om denne Oprindelse paa- 
trenger sig, baade makro- og mikroskopisk, og det aldrig findes 
med Frugter. Paa steerkt skyggede, blottede Treergdder kan Lepraen 
i Fordybninger veere gennemveevet af fremmede Mycelier. Ikke 
sjelden kan man med storre eller mindre Sikkerhed angive, fra 
hvilken Lavart en Lepra stammer. Ovenfor nzevnede vi Lecanora 
varia med sin ejendommelige hvidgrgnne Farvetone baade af 
Thallus og Lepra. De store, hvide Sorediehobe paa Pertusaria, 
hvilke pyntes med Navnet Variolaria, samt den seedvanlige graa 
eller gule Pertusavia-Lepra er ogsaa almindelig, iseer paa den 


— 169 — 


skyggede Side af wldre Boge, medens der paa den lyse Side tillige 
er Frugter. Cladonia fimbriata med sit fine, hvide Lavmel findes 
ofte paa gamle Treestod, og paa Jorden i dens Neerhed det samme 
Lavmel som Lepra. Cladoniaformerne cornuta Ach. og ochrochlora 
Flk. er foroven melede, forneden forsynede med Barklag og Skeel, 
og hvad der er sverligt veerd at tnzerke, det af Soredier bestaaende 
Mel gaar ovenfra nedad efterhaanden over til Barklag og Skeel. 

Sphyridium byssoides (L.) danner ofte en graagr@n Lepra i 
Vejgrofter paa Heder og i Skove, dog oflere en soredigs Thallus 
end egentlig Lepra; paa lysere og torre Steder findes den med Frugter. 

Isidier er lave, fine, cylindriske, grenede Udveekster fra Bark- 
laget hos nogle bladformede Laver (Hvernia, Parmelia, Sticta). 
Disse Udveekster er sjelden over ‘4/2 Mill. lange og ‘/« Mill. tykke 
og danner Ror af Fletveevceller paa 3—4 »; Roret indeholder tal- 
rige Gonidier paa 6—8 » med rene og klare Celleveegge og nogle 
faa og smaa Rester af Hyfer. De har saaledes kun lidt tilfeelles 
med Sorediepletterne. Medens Soredierne gor Indtryk af Sygelig- 
hed og Oplgsning, synes Isidierne at vere ejendommelige For- 
ereninger af Thallus, der vokser ud til Flige, saaledes som det er 
serligt kendeligt hos Evernia vulpina (L.), og ikke l@sner sig fra 
Moderplanten, saaledes som Soredierne, der, naar deres Oplosning 
ikke er for langt fremskreden, vel kan formere Planten, i det mindste 
danne ny Dele paa den, medens de vistnok som oftest danner Lepra. 

Gunstige til en vis Grad n@dvendige Betingelser for Likenernes 
Liv er 1) fuldkommen ren Luft, 2) godt Lys, 3) szedvanligt ringe 
Fugtighed. 


I Lichenes Daniae 1869 S. 37—44 er de danske Cladonier 
beskrevne bl. a. efter den udtalte Grundsztning, at der ikke kan 
opstilles Arter efter Yderlagets storre eller ringere Grad af Oplos- 
ning som de saakaldte Arter Cl. pityrea, cornuta, fimbriata, digi- 
tata, macilenta. Denne Opfattelse maatte najes med at finde over- 
berende Fordragelighed, hvilket allerede var noget. Birger Nilson 
har i to Afhandlinger fra 1903, den ene i Botaniska Notiser S. 20, 
og den anden i Arkiv for Botanik S. 471, erkendt, at Soredier er 
tilfeeldige abnorme Tilstande, som ikke kan bruges til at grund- 
legge Arter. Derimod kan jeg ikke indroamme, at det samme 
gelder om Isidier, og endnu mindre tillagge de yndede fylogene- 
tiske Spekulationer nogen Gyldighed. 





Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 12 


Dansk botanisk Litteratur i 1906 og 1907. 


Sammenstillet af Carl Christensen. 


A. Danske Tidsskrifter, Beretninger og lign. 


Archiv for Pharmaci og Chemi, udg. af Danmarks Apotekerforening, 
redig. af A. Klacker. Bd. XIII (1906) og XIV (1907). (Se Hesselbo 
og Leth). 

Atlanten. Medlemsblad for Foreningen ,De danske Atlanterhavsger*. 
3. Aarg. 1906 (Del af Bind I) og 4. Aarg. 1907 (Se: Borgesen og 
Rambusch). 

B. T. = Botanisk Tidsskrift, udg. af den botaniske Forening i Ko- 
benhavn, redig. af L. Kolderup Rosenvinge. 1906: Bd. 27, Hefte 2 
—3; 1907: Bd. 28, Hefte 1—2. (Se: Briquet, Brotherus, Borgesen, 
Carl Christensen, Deichmann, Domin, Ferdinandsen & Winge, Galloe 
& C. Jensen, E. Hallas, Jac. Hartz, L. A. Hauch, W. Johannsen, Axel 
Lange, Jak. E. Lange, Mentz, Neger, Ostenfeld, O. Paulsen, Raunkier, 
Xosenberg, Rosenvinge, E. Rostrup, Traaen og Warming). 

Dansk Bryggeritidende, Medlemsblad for Dansk Brygmester-Forening 
etc., udg. af O. Fog og A. Klocker. 9. Aarg. 1906, 10. Aarg. 1907. 
Heri: Rendyrkning af Mikroorganismer til industrielle @jemed, af 
Prof., Dr. Eugen Prior, 1906 S. 39—40, 47—50 (oversat). —_lagt- 
tagelser over Olpediokokker. 1906, 8S. 70. (Se: Emil Chr. Hansen 
og Schjerning). 

Dansk Havetidende, redig. af A. Dalskov. 2. Aarg. Nr. 7—11, 1906. 
(Hermed ophert at udkomme). Heri 8. 66—68: Kunstig Erneering 
af Planter af Friedr. Upmeyer (oversat). 

D. L. = Dansk Landbrug. Upolitisk Ugeblad for landbrugsfaglig og 
almen Oplysning. Aarhus, 2—3. Aarg. 1906—1907. — Heri som 
mindre Meddelelse: Kaalbroksvampen af H. P. Nielsen, 1906, S. 665. 
(Se: Har. Christensen, Helweg, M. Madsen-Mygdal, K. Petersen, Kolpin 
Ravn, K. Rerdam og Biografier). 

Det forstlige Forsogsvesen. Meddelelser udgivne af Iorsogskom- 
missionen, redig. af A. Oppermann. Hefte 2-3. 1906 (Se: Miiller 
& Weis). 

Farmacevtisk Tidende, Blad for Farmacevtisk Medhjelperforening. 
16. Aarg. 1906, 17. Aarg. 1907. (Se: E. Dam og J. Lind). 

Flora og Fauna. Aarbog for Naturvenner og naturhistoriske Samlere, 
udg. af A. CG. Jensen-Haarup og Esben Petersen. 8. Aarg. 1906 og 
9. Aarg. 1907. (Se: H. Hansen, Alb. Jensen, Jensen-Haarup, M. L. 
Mortensen og P. M. Petersen). 


= 


G. T. = Gartner-Tidende. Organ for ,Almindelig dansk Gartner- 
forening*. 22. Aarg. 1906, redig. af G. N. Brandt; 23. Aarg. 1907, 
redig. af G. N. Brandt (Nr. 1—13) og P. Chr. F. Borregaard (Nr. 14 
—26). — Heri bl. a. som mindre Meddelelser eller Referater: 

1906: Stikkelsberdreberen (Sphaerotheca mors uve) S. 109— 
110; Den amerikanske Stikkelsbermeldug  ,Stikkelsbeerdraeberen “ 
S. 219—222; Pleroma splendens (ved J. Kr. Jorgensen) S. 58—59, 
2 Fig.; Veronica Hulkeana F. Muell. (ved G. Becker) 5S. 93—94, 
Fig.; Schubertia grandiflora (ved Sig. Nielsen) S. 160. 

1907: Kochia tricophila Stapf n. sp. S. 9—10, Fig.; Oxalis 
brasiliensis S.57—58, Fig.; Ampelopsis Henryana 8, 81—82, Fig.; 
Thyrsacanthus rutilans 8, 133, Fig.; Urocystis Violae (ved Chr. 
Pedersen) S. 135—136; Anthurium chrystallinum (ved J. Hansen) 
S. 138; Kniphofia S.149—150, Fig.; Clerodendron myrmecophilum 
(ved Chr. Pedersen) S. 213, Fig. — Desuden en Oversettelse: Kul- 
turplanternes Forbedring af W. J. V. Osterhout, 1905: 5S, 122—225, 
1906: S. 21—24, 37—40, 44—46 med 24 Fig. — (Se: Borre- 
gaard, Alfr. Bruun, Svend Bruun, J. Jenssen, And. Jorgensen, A. 
Lange, Lind, C. Matthiesen, D. T. Poulsen og Biografier). 

Geografisk Tidsskrift, udg. af Bestyrelsen for det kgl. danske geo- 
erafiske Selskab og redig. af O. Olufsen. 18. Bd. Hefte 5—8. 1906, 
19. Bd. Hefte 1—4. 1907. (Se: Porsild og Vahl). 

Haven, Medlemsblad for de samvirkende danske Haveselskaber, redig. af 
Carl Mariboe. 6. Aarg. 1906, 7. Aarg. 1907. — Heri folgende mindre 
Meddelelser : 

1906: Wellingtonia gigantea S. 57, Fig.; Sitka Granen 8. 105 
—106, Fig. — Kampen mod Stikkelsberdreberen S. 145—-146, Fig. 
(Se: Boas, J. J. Hansen, J. Jenssen, A. Lange, J. Lind, A. Madsen, 
Manicus, Kay Petersen, O. G. Petersen, Kolpin Ravn, E. Rostrup og 
Biografier). 

Hedeselskabets Tidsskrift, udg. af Hedeselskabet. Aarg. 1906 og 
1907. (Se: Mentz og Biografier). 

Landmandsblade. Ugeskrift for Agerdyrkning og Mejeridrift, udg. af 
J. P. Petersen. 39. Aarg. 1906, 40. Aarg. 1907. — Heri folgende 
mindre Meddelelser : 

1906: Knopormskimmel 8. 209; En farlig og smitsom Plante- 
sygdom S. 312—313; Stribesyge S. 386; Stenfrugtskimmel 8. 480; 
Ringsyge hos Kartofler S$. 673; Marktidslen 8S. 499—501, 517—5I8. 

1907: Lidt om Legeplanter S.253—255; Insektdrebende Snylte- 
svampe S.298—300; En ny Linnedplante S. 404. (Se: K. Hansen, 
Kolpin Ravn og Biografier). 

M. €. = Meddelelser fra Carlsberg-Laboratoriet, udg. ved Laboratoriets 
Bestyrelse. 6. Bd. Hefte 3. 1906, 7. Bd. Hefte 1. 1907. (Se: Schijer- 
ning og Serensen). 

D. ¥. S.0. = Oversigt over det kgl. Danske Videnskabernes 
Selskabs Forhandlinger 1906 og 1907. (Se: Raunkizr). 
T.L.P. = Tidsskrift for Landbrugets Planteavl, Hovedorgan for 
Statens Forsog og Undersegelser vedrerende Markens Avlsplanter. 
Bd. 13. 1906, redig. af E. Rostrup; Bd. 14. 1907 (med endret Under- 
titel: Organ for Statens Forsogsvirksomhed i Plantekultur, udgivet 


12 


a 


— 172 — 


af Statens Planteavlsudvalg), redig. af H.C. Larsen. (Se: H. R. 
Christensen, Dorph-Petersen, A. J. Hansen, Kolpin Ravn, E. Rostrup 
og S. Rostrup). 

Tidsskrift for Landskonomi, udg. af Det kgl. danske Landhus- 
holdningsselskab, red. af H. Hertel, Aarg. 1906 og 1907. (Se: Har. 
Christensen, H. Hertel, Kolpin Ravn, Rerdam og Weis). 

J. S. = Tidsskrift for Skovvesen, Organ for Dansk Skovforening, 
udg. af C. V. Prytz. Bd. 18. 1906, Bd. 19. 1907. (Se: N. Andersen, 
K. Bramsen, Briiel, Flensborg, Kofoed-Hansen, Prytz, E. Rostrup, 
Steenstrup og Wielandt). 

U.L. = Ugeskrift for Landmend, redig. af Anton Bing. Aarg. 1906 
og 1907. (Se: Gedde, W. Johannsen, Kglpin Ravn, Rerdam og 
Biografier). 

Videnskabelige Meddelelser fra den naturhistoriske Forening i Ko- 
benhavn for Aaret 1906 (sjette Aartis ottende Aargang) og 1907 
(sjette Aartis niende Aargang). (Se: H. Kjer og V. A. Poulsen). 

VY. J. = Vor Jordi ,Frem*. Heri folgende mindre Meddelelser: 

Aarg. 1906: Norges merkeligste Grantre, Fig., 4/4; Seiglivet 
Plante, 1°/6; Vindens Indflydelse paa Treernes Form, 2 Fig., 1/7; 
Jordens storste Vinstok, Fig., '/7; En ny Plantesygdom, !°/s; Et 
merkeligt Voksested, Fig., 7/9; To sammenvoksede Treer, Fig., 7°/9: 
Blodbogen, 7°/11; Snefaldets Virkning paa et Fyrretre, 2 Fig, 1/12. 

Aarg. 1907: Kaffehost i Brasilien, Fig., °/2; En fortvivlet Kamp, 
2 Fig., '/s; Kirurgisk Behandling af Planter, '/4; Honningdug, 71/4; 
Egen, **/1; Hussvampen, 7!/7; Kattenes Smag for visse Planter, */s; 
Mezkal-Agaven, Fig., 1°/s; Lidt om Te, 1°/9; gamle Frugttreer, 7°/10. 
(Se: Sv. Dahl, Klocker, Carl Mariboe, H. Chr. Mortensen, Ostenfeld 
og Weis). 

VY. lL. = Vort Landbrug, et Ugeblad for den danske Bonde, udg. af 
J. H. Bagge, H. J. Rasmussen og J. Brink Lassen. 25. Bd. 1906, 
96. Bd. 1907. (Se: K. Hansen, Karl A. Jorgensen, H.P. Nielsen og 
Kolpin Ravn). 

Zymotechnisk Tidsskrift for Bryggeri, Breenderidrift og Gjeerfabri- 
kation i Danmark, Norge, Sverige og Finland. Redig. af Alfred Jor- 
gensen. 22. Aarg. 1906, 23. Aarg. 1907. Heri: 1906: Om For- 
holdet mellem Byggets Kveelstofmeengde og Frehvidens Beskaffenhed, 
S. 26—32: Melkesyrebakterierne, S. 33—36; Om Bakteriesygdom 
i Ol, S.49—54; Gjeringens Theori, S. 73—78, 80—86, 89—93 og 
1907: S. 1—7. 1907: Gjerens Kvelstofnering, S. 75—79. 


B. Danske Forfatteres Arbejder. 


1. Original-Arbejder, udgivne i Danmark. 
Andersen, N.: Formering af Graa-Asp. T.S. Bd. 19 A. 1907. S.26—30. 
Bang, Henrik, Notitser om en Mikrospori Epidemi paa Amager. Hos- 
pitals-Tidende Bd. 50. 1907. 8S. 1254—1260. ; 
Balslev, V. og Simonsen, Kr.: Botanik for Mellemskolen. Il. Hefte 
1906, Ul. Hefte 1907. Kobenhavn (Lehmann og Stage). Hvert 4058. 
med 5 og 4 farvetr. Tavler. 
Boas, J. E. V.: Solbermiden. Haven 1907. S. 89—92. 2 Fig. 


=a 


Boas, J. E. V.: Regnormene. Haven 1907. S. 229—234. Fig. 

[Borregaard, P. Chr. F.]: Viktoria regia. G.T. 1907, S. 126-—128. 

— : Danske Giftplanter. G.T. 1907, S.131—132, 138—139. 

Bramsen, K.: Et Angreb af Hylesinus micans. T. 5. Bd. 19 A. 1907, 
S. 161—162. 

Bruun, Alfred: Professor, Dr. phil. Frederik Emil Georg Rostrup, 28. 
Januar 1831—16. Januar 1907. G.T. 1907, S.17—20. Portr. 
Bruun, Svend: Om salt Vands Indflydelse paa Kulturjord. G.T. 1906, 

S. 34—35. 

Briiel, J.: Rodgran, Hvidgran og Lyng. T.S. Bd. 18 A. 1906, S. 86—87. 

— : Hvidgranens Vekst. T. S. Bd. 18 A. 1906, S. 189—140. 

Borgesen, F.: Kaktus som Kreaturfoder. Atlanten. Bd. 1.1906, S. 315 
—316. 

— : En Tur til St. Peter paa St. Thomas. Ibid. S.378—382. Fig. 

— : Indtryk fra en Rejse til Vestindien 1905—06. Ibid. 5.520—543. Fig. 

— : Note on whether Alaria esculenta sheds its lamina periodically or 
not. B. T. 28. 1907, S. 199—202. 

— _: An ecological and systematic account of the Caulerpas of the Danish 
West Indies. Vid. Selsk. Skr. 7. Ser. 4. Bd. 1907, S. 337—342. 
31 Fig. 

Christensen, Carl: Index Filicum, sive Enumeratio omnium generum 
specierumque Filicum et Hydropteridum ab anno 1753 ad finem 
anni 1905 descriptorum, adjectis synonymis principalibus, area geo- 
graphica ete. fasc. VI[—XII. Hafniae apud H. Hagerup. 1906. 5. 
585—784 + LX. 

— : Dansk botanisk Litteratur i 1904 og 1905. B.T. 27%. 1906. 'S. 
LXVI—LXXIX. 

— : Revision of the American species of Dryopteris of the group of 
D. opposita. Vid. Selsk. Skr. 7. Ser. 4. Bd. 1907, S. 247—386. 
52 Fig. 

Christensen, Harald R.: Om fritlevende, kvalstofbindende Bakterier. 
D.L. 1906, S. 537—538, 555—556. 2 Fig. 

— : Om nyere Principper i Jordbundsforskningen, samt nogle Meddelelser 
om Azotobacter chroococcum’s Forekomst og Udbredelse i forskellige 
Jorder. T.L.P. Bd. 13, 1906, S.145—194. Diskussion 8. 195—198. 

-- : En ny fritlevende, kvelstofbindende Bakterie. Tidsskr. f. Land- 
ekonomi 190¢, S. 631. 

— : Om Betingelser for Rodknolddannelse hos Beelgplanter. Ibid. 1907, 
S. 260—262. 

Dahl, Sv.: Lidt om Sgerne og Livet i dem. V. J. 7/12 1907. Fig. 

D[am], E.: Linné. Farmacevt. Tidende 1907. S. 197—200. Portreet. 

Deichmann, H. & Rosenvinge, L. Kolderup: Bemerkninger om Is- 
fod og Tangrand ved Gronlands Kyster. B. T. 281. 1907, S.171— 
181. Fr. Rés. S. 182—184. 

Dorph-Petersen, K.: Aarsberetning fra ,Dansk Frokontrol*, 34. Ar- 
bejdsaar 1904—1905. T.L.P. Bd. 13. 1906, S.1—47. — 35. Ar- 
bejdsaar */7 1905—*°/« 1906. Ibid. Bd. 14. 1907, S.1—43. -— 36. 
Arbejdsaar 1906—1907. Ibid. Bd. 14. 1907, S.599—632. 4 Fig. 

Ellermann, V.: Om Forekomsten af meget smaa bevegelige Mikroorga- 
nismer i menneskeligt Spyt. Hospitalstidende 1907, S.733—739. Fig. 


me a 


Ferdinandsen, C. and Winge, @.: Mycological Notes. B. T. 287. 
1907, S. 248—256. 8 Fig. 

Flensborg, C. E.: Islands Skovsag 1 1905. T.S. Bd. 18 B. 1906, S. 1 
—34. 2 Fig. 

— : Islands Skovsag 1 1906. T.S. Bd. 18B. 1906, S. 158—185. 2 
Kort. Med Tilfgjelse S.186—188 af A. F. Kofoed-Hansen. 

Galloe, O. & Jensen, C.: Planteveksten paa Borris Hede. B.T. 27°. 
1906, S. 249—275. 

Gedde, Eduard: Belgplanternes kvelstofbindende Kgenskaber. U. L. 
1906, S. 585—586. 

Gormsen, C. C.: Botanik. Kobenhavn (G.B.N.F.) 1907. 5658S. 76 Fig. 

Hallas, Emma: Om Oedogonium inclusum Hirn. B. T. 287. 1907, 
8. 211—213. Fig. 

Hansen, A. J.: Resultater af de paa Statens Forsegsstationer 1 Efteraaret 
1904 udferte sammenlignende Undersogelser af Metoder til Bestem- 
melse af Torstoffet 1 Kartofler. T.L.P. Bd. 13. 1906. S.316—338. 

Hansen, Emil Chr.: Overger og Underger. Studier over Variation og 
Arvelighed. 2den Meddelelse. Dansk Bryggeritidende 10. Aarg. 1907, 


5. 35—39. 
Hansen, H.: Nogle floristiske Meddelelser fra Lyg. Flora og Fauna 1906, 
S. 20—21. 


Hansen, J. J.: Bidrag til Kristtornens Naturhistorie. Haven 1906, S. 15 
—18, 25—28, 48—5l1. 4 Fig. 

Hansen, K.: Lucernen, dens Historie, Dyrkning, Anvendelse og vigligste 
Sygdomme. Landboskrifter, udg. af det kg]. danske Landhusholdnings- 
selskab. Bd. 18. Kobenhavn 1907. 144 S. — (Afsnittet om Syg- 
domme er udarbejdet af M. L. Mortensen.) 

— : E. Rostrup. V. L. 1907, S.54—59. Portr. 

— : Plantesygdomme og Midlerne derimod. Landmandsblade 1907, S. 
73—76, 101—105, 115—119. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Hartz, Jac.: Ekskursionen til Horsensegnen 13.—15. Juli 1906. B. T. 
97°. 1906, S. LXXXV—LXXXVIII. 

— : Ekskursionen til Hobro—Mariager 19.—21. Juli 1906. B.T. 287. 
1907, S. XXIV—XXVII. 

Hartz, N.: se Rosenkjer og Vaupell. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Hauch, L. A.: Ejendommeligheder ved vore Trearters Veekst i forskellige 
Egne af Landet. B. T. 27°. 1906, S. 277—291, med 3 Fig. 

Helweg, L.: Krydsning af Kaalroer og Turnips. D.L. 1906, 8. 37-- 45. 
6 Fig. 

— : Gartner Friedrichsen. G.T. 1907, S.25—26. Portr. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Hertel, H.: + Professor, Dr. phil. E. Rostrup. Tidsskr. f. Landgkonomi 
1907, S. 153—158. Portr. 

Hesselbo, A.: Morfologisk-anatomisk Undersggelse af Lamuli Sabinae 
og Forvekslingerne til samme. Archiv f. Pharm. og Chemi. Bd. 14. 
1907, S.85—100. 5 Fig. og 3 Tavler. 

— : Morphologisk-anatomisk Undersegelse af Radix Cynoglossi og For- 
vekslinger til denne. Archiv f. Pharm. og Chemi. Bd. 14. 1907, 
S. 165—172. 2 Tavler. 


— 175 — 


Hesselbo, A.: List of the Andreaeales and Bryales found in Kast-Green- 
land between 74° 15’ and 65°35’ lat. N. in the years 1898—1902. 
Medd. om Gronland. Bd. 30. I. 1907, S. 313—332. 

— : Se Axel Lange. 

Jacobi, C.: Forstordbog. Dansk, tysk, fransk. Kobenhavn (G. B. N. F.) 
1907. 78+-104-+-87 S. 

Jacobsen, C. T.: Undersagelser over Tyfusbacillen. Dr. Disp. Aarhus 
(Alb. Bayer) 1907. 99 S. 

Jensen, Albert: Et Par nye Mosarter fra Jellingegnen. Flora og Fauna 
1906, S. 64. 

Jensen, C.: Species nova Marsupellae, muscorum generis. Medd. om 
Grenland. Bd. 30. I. 1906, S. 289—294. Fig. 

— : List of the Hepaticae and Sphagnales found in Kast-Greenland be- 
tween 75° and 65°35’ lat. N. in the years 1898—1902. Medd. om 
Grenland. Bd. 30. I. 1906, S. 295—312. Figs. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

— : Se O. Gallee. 

Jensen, J.K.: Plantesygdomslere til Brug ved Undervisningen paa Land- 
brugsskolen. Haslev 1906. 68 S. 

Jensen, Vilh.: Om Geotropisme hos bacillus anthracis. Hospitalstidende. 
Bd. 50, 1907. S.674 —676. 

Jensen-Haarup, A. C.: Channar-Regionens Flora og Fauna. Flora og 
Fauna 1906, 8. 1—6. 

— : Hoffmanseggia falcarvia Cav., som ,Biblomst*. Flora og Fauna 
1907, S.116—118. 

Jenssen, J.: Lidt om Plantenavne. G. T. 1906, S. 583—55; 1907. 
Ss. 12—13. 

— : Planter for Bier. Haven 1906. 8S. 100. 

— : Ordbog for Gartnere og Botanikere med Vejledning til Forstaaelse 
af de ved Planternes Betegnelse forekommende greske og latinske 
Slegts-, Arts- og Varietetsnavne samt botaniske Kunstudtryk. Koben- 
havn (Gad) 1907. 375 S. 

Johannsen, W.: Rasmus Pedersen. B.T. 277. 1906. S. LI—LIV. Portr. 

— : Om Betydningen af ,Rene Linier*. U.L. 1907, S.397—402. 

— : Om Goethes Naturforskning. Gads Danske Magasin 1907, S. 670 
—680. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Jonsson, Helgi: Bygging og lif plantna. Grasafredi med mérgum myn- 
dum. 1. hefti. Kaupmmannahdfn 1906. (Det islandske littereere Sel- 
skab). 144 S. 

Jorgensen, Anders: Kreft paa Treerne. G.T. 1906, 5S. 5. 

Jorgensen, Karl A.: ,Nyskabelser* i Planteriget. Luther Burbank, hans 
Idé og hans Arbejde. V. L. 1906, 8. 279—280, 285 —292. 

Kjer, Hans: Et Bidrag til Oplysning om den forsvundne Skov i Vend- 
syssel. Vid. Medd. Naturh. For. 1907, S. 149—166. 

Klécker, Alb.: Lidt om Gersvampene og deres Kredsleb i Naturen. 
Nida is 19073 “D Kig: 

Kofoed-Hansen, A. F.: Islands Skovsag 1907. Beretning om en Rejse. 
T. S. Bd. 19 B. 1907, S. 182—198. 

Kruuse, Chr.: Botanical exploration of the East Coast of Greenland 


— 176 — 


between 65° 35’—74° 30’ lat. N. [Med Bidrag af H. Jonsson (Ma- 
rine Alge), E. Rostrup (Fungi), E. Wainio (Lichenes), Chr. Kruuse 
(Phanerogams and Vascular Cryptogams) og CG. Jensen (Mosses); de 
enkelte Afsnit udkom serskilt i Aarene 1904—1906], Medd. om 
Grenland Bd. 30. I. 1907. 138+312 S. 

Lange, Axel: Forsommerekskursionen til Nord-Langeland d. 16.—17. 
(og 18.) Juni 1906. B.T. 27%. 1906, S. LXXX—LXXXV. 

—  : Optegnelser fra et Par Novemberekskursioner ey: Bak. 27: 
1906, S. XC—XCIII. 

= : Orkenplanters Saft som Erstatning for Drikkevand. Haven 1906, 
i 62. Fig. 

— : Platycerium grande J. Sm. G.T. 1906, 8. 202—203. Fig. 

— : Cypripedium californicum. G.T. 1907, S. 125. Fig. 

— : Lysimachia. G. T. 1907, S. 145—146. Fig. S. 149. 

— : Eriogonum. G.T. 1907, 8S. 155—156. 

— : Th. Friedrichsen. Haven 1907, S. 53—56. Portree. 

— : Kan man ved Valg af visse reer og Buske til Plantning 1 Have 
og Park virke fremmende paa Fuglelivet der? Flyveblad XI, udg. af 
Fugleverneforeningen ,Svalen*. 1907. 4 S. 

-— : Petersen, Sev. og Hesselbo, Aug.: Ekskursionen til Bastrup 
Se—Ganlose Eged—Bure So—Slagslunde Skov d. 6. Oktober 1907. 
B. T. 287. 1907, 8. XXVII—XXXI. 

Lange, Jak. E.: lagttagelser fra Hatsvampefloraens Omraade. B.T. 27°. 
1906, S. XXXVII—XLIV. 

Larsen, E.: Ferskvandsalger fra Vest-Gronland. Medd. om Grgnland. 
Bd. 33. 1907, S. 305—364. 2 Tavler. 

Leth, K. K.: Sammenlignende morphologisk-anatomisk Undersegelse over 
Ramuli Sabinae og Forvekslinger, specielt: Cupressus sempervirens, 
Juniperus Virginiana og Juniperus Phoenicea. Arkiv f. Pharm. & 
Chemi Bd. 13. 1907, 8. 381—388. 6 Tavler. 

Lind, J.: Plantesygdomme, foraarsaget af Snyltesvampe. Haven 1907, 
S. 1—5, 5 Fig.; 79—81, 6 Fig.; 124—125, 175—178, 8 Fig.; 
297—300, 6 Fig. 

— : Berberisbusken. Haven 1907, 8S. 57—58. 

—  : Tomatbladenes Flojlsplet Cladosporium fuluum Cooke. G.'T. 1907, 
S. 112—113. 

— : Kampen mod Snyltesvampene. Medlemsblad for Viborg Amts land- 
skonomiske Forening Nr. 12, 19 og 37. 1907. 

— : K. Rostrup. Farmacevt. Tidende 1907, S. 29—30. 

: Se Ostenfeld. 

.: Planternes Kvelstofforsyning. Kan Luftens fri Kvelstof udnyttes? D. 
L. 1906, S.325—-327, 361—-362, 397, 476; 1907, S. 79—80. 
Madsen, Andreas: E. Rostrup 1831—1907. Haven 1907, S. 25—28. 

Portret. 

Madsen-Mygdal, Th.: Lucernedyrkning. D. L. 1906, S.50—51, 61— 
63, 74—76, 86—88. Fig. 

— : Se Kolpin Ravn. 

Manicus, H.T.: Om Haveplanter, fundet forvildet i Lyngby og Omegn. 
Haven 1906, S. 272—9273. 

— : Fra Floraen i Kobenhavn og Omegn. Artikler i flere Numre af 
.Kobenhavn*. 1906-—07 


= | 





nee yf ee 


Mariboe, Carl: De kaliforniske Kempefyr. V.J. 1/5 1907. 3 Fig. 

Matthiesen, C.: Nogle Bemerkninger om Selvbefrugtning og Krydsbe- 
frugtning hos Frugttreer. Efter forskellige Kilder. G. T. 1907, S. 44 
46, 53—55. 

Mentz, A.: Studier over danske Hedeplanters Okologi (I. Genista-Typen). 
B. T. Bd. 277. 1906, S. 153-—-201. 23 Fig. 

—  : Marsken ved Ribe. 1 Anledning af Sporgsmaalet om Opforelsen af 
et Havdige. Hedeselsk. Tidsskr. 1906, 8.312—331. Kort. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

— og Ostenfeld, C. H.: Billeder af Nordens Flora, med Tekst af. 
Hefte 20—21 (sidste), S.273—471+-9. Tavle 494—512. 

— — : Planteverdenen i Menneskets Tjeneste. ,Frem* 1906. 382 5S. 
335 Fig. 

Mortensen, H. Chr. A.: Stillids og Melkebotte. V. J. 7°/9 1906. Fig. 
Mortensen, M. L.: Danske Plantefamilier. II. Scrophulariaceae Rh. 
Brown. (Maskeblomstrede). Flora og Fauna 1906, S. 65—85. 

— : Oversigt over Lucernens Sygdomme; i K. Hansen: Lucernen etc. 
(se K. Hansen), S. 129—138. 

— og Rostrup, Sofie: Maanedlig Oversigt over Plantesygdomme. Aug. 
—Okt. 1907 (se Kolpin Ravn). U.L., D.L., Landmandsblade 1907. 

Mundt, C.: Danmarks spiselige Svampe. Kortfattet Vejledning til at be- 
nytte Svampene som Neringsmiddel og til at undgaa Forgiftninger 
ved dem. Anden noget omarbejdede Udgave. Udgivet af Foreningen 
til Svampekundskabens Fremme. Med 32 Afbildninger 1 Farvetryk. 
Kosbenhavn (G.B.N.F.) 1906, 114 S. og 116 farvetr. Blade. 

—  : Om Svampene. ,Kobenhavn* 4.—5. September 1907. 

Miiller, P. KE. og Weis, Fr.: Studier over Skov- og Hedejord. J. Om 
Kalkens Indvirkning paa Bogemor. Det forstl. Forsogsveesen. Bd. 1. 
1906, S. 235—320. 

Nielsen, H. P.: Arvelighedsteorierne. V.L. 1907, 8S. 799—802. 

Ostenfeld, C..H.: Catalogue des espeéces de plantes et d’animaux ob- 
servées dans le plankton recueilli pendant les expéditions périodiques 
depuis le mois d’aotit 1902 jusqu’au mois de mai 1905, publié par 
le bureau avec la coopération (pour le plankton végétal) de C. H. 
Ostenfeld. Publications de circonstance nr. 33. Copenhague 1906. 





122 S. 
-— : Castration and Hybridisation Experiments with some Species of 
Hieracia. — (Ostenfeld and O. Rosenberg: Experimental and cyto- 





logical studies in the Hieracia 1). B. T. 27%. 1906, S. 225 
farvet Dobbelttavle. 

— : Efteraarsekskursionen til Norreskov og Ryget Skov den 30. Sep- 
tember 1906. B.T. 27°. 1906, S. LXXXVIII--LXXXIX. 

— : Lidt om Brasilianske Nodder og om Sapucaja-Nedder. V. J. °°/12 
1906. 3 Fig. 

— : Planteveksten paa Ferogerne med serlig Hensyntagen til Blomster- 
planterne. Kobenhavn (Gyldendal) 1906. Dr. Disp. 142 8. 29 Fig. 
— Optrykt i B. T. 281. 1907, S. 1—149. 

-— : Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants collected in 
Asia-Media and Persia by Ove Paulsen. VI. Cyperaceae. B. T. 28%. 
1907, S. 219—232. Fig. 


248 og 


— 178 — 


Ostenfeld, C. H.: Hvilke Slegtninge af Lepidiuwm ruderale forekommer 
i Danmark? B. T. 287. 1907, S. XXXI—XXXII. 

— : Additions and corrections to the list of the Phanerogamae and 
Pteridophyta of the Ferées. Botany of the Ferées. Bd. 3. 1907, 
S. 835—863. — (Heri Bidrag af H. Dahlstedt og W. Becker). 

— : Tangarters Anvendelse som Fade, serlig i Japan. V. J. °°/6 1907. 
3 Fig. 

— : Se Mentz. 

— og Lind, J.: Ekskursionen til Sydvest-Sjelland den 22.—23. Juni 
1907. B.T. 28%. 1907, S. XIX—XXIV. © 

Paulsen, Ove: Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants 
collected in Asia-Media and Persia III. B. T. Bd. 277. 1906, S. 127 
—151, 2 Fig. — IV. Ibid. 8. 209—219, 1 Fig. 

— : The Peridiniales of the Danish Waters. Medd. fra Kommissionen 
for Havundersegelser. Serie: Plankton. Bd. 1. nr.5. 1907. 26 S. 
33 Fig. 

Pedersen, Chr.: Carl v. Linné. G.T. 1907, 8. 103—105. Portree. 

Pedersen, P. M.: Botaniske Meddelelser fra Sydfyn II. Flora og Fauna 
1906, S. 8—12. 

— : Nye Fund af sjealdne Planter i det sydlige Fyn. Ibid. 1906, S. 
115—116, 

— : Skovene ved Kirkeby. Ibid. 1907, S. 46—48. 

Petersen, Kay: Kobjelde. Haven 1907, S. 106—107. 

— (Kaj): To Kloversygdomme. D.L. 1907, 8. 508—509, 517—518. 
‘Petersen, O.G.: Forstbotaniske Undersggelser. Kobenhavn (G. B. N. F.) 
1906. 127 S. 25 Fig. — Indeholder felgende Afhandlinger: 

1) Leonardo da Vincis lagttagelser over Treerne. S. 1—12. 

2) Nogle Egekrat i Jylland. S. 13—46. 

3) Om Erstatning af Topskud hos Atdelgran. S$. 47—55. 

4) En ejendommelig Reproduktion hos en Skovfyr. S.56-—57. 

5) Om en Afbildning af Redgranens Vinterknop. S. 58—60. 

6) Veekst-Stimulering hos Fyrreredder. S$. 61—63. 

7) Den diagnostiske Adskillelse af Rodgranens og Lerkens Ved. 
S. 64—69. 

8) Tobenede Treer. S. 70—76. 

9) Et afbarket Peretre. S.77—79. 

10) Luftredder hos en Hestekastanje. S. 80—81. 

11) Stilkeg og Vintereg. S. 82—110. 

12) En Notits om Frugten hos vore Birkearter. 8S. 111—115. 

3) Thyllernes Forekomst i Kerneved. 8S. 116—118. 

14) Om Vekstretningens Fortsettelse ved Sideskud. S. 119—127. 

— : Linné. | Anledning af Tohundrede-Aarsdagen for hans Fodsel. 
Haven 1907, S.149—154. 2 Portr. 

Petersen, Severin: Danske Agaricaceer. Systematisk Fremstilling af 
de hidtil i Danmark iagttagne Bladsvampe. 1. Hefte. Kobenhavn 
(Gad) 1907. 208 S. 

— : Se Axel Lange. 

Pharmacopoea danica 1907. Udgiven med allerhajeste Bemyndigelse. 
Kobenhavn (Hagerup) 1907. 526 8S. 

Porsild, Morten P.: Forelobig Beretning om Rejsningen af den danske 
arktiske Station. Geogr. Tidsskr. Bd. 19. 1907, S. 70—73. 


— 179 — 


Poulsen, D. T.: Den amerikanske Stikkelsbermeldug. G. T. 1906, 
S. 2926—299. 

Poulsen, V. A.: Sciaphila nana Bl. Et Bidrag til Stovvejens Udvikling 
hos Triuridaceerne. Vid. Medd. Nath. For. 1906, S. 161—176, 
Tavle 6. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Prytz, C. V.: Natur-Fredning. T.S. Bd. 18 A. 1906, S. 25—97. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Rambusch: Planteveksten i Dansk Vestindien. Atlanten Bd. 1. 1906, 
S. 466—471. 

Rasmussen, Vilh.: Biologi til Gymnasiet, Realklassen og Seminariet. 
Kobenhavn (G. B.N.F.) 1907. 114 S. 

Raunkier, C.: Dansk Ekskursions-Flora eller Nogle til Bestemmelse af 
de danske Blomsterplanter og Karsporeplanter. Anden Udgave. Ko- 
benhavn (G. B.N.F.) 1906. 32-+-286 S. 

—  : Sur la transmission par hérédité dans les especes hétéromorphes. 
D.V.S. 0. 1906, S. 31—39. 

— : Nogle lagttagelser og Forsog over Aarsagerne til Palissadecellernes 
Form og Stilling. B. T. 27°. 1906, S. 293—306. Fransk Reés. 
S. 307—311. 

— : Edderkopper og blomsterbesogende Insekter. B.T. 27°. 1906, S. 
313—316. Fransk Rés. S. 317. 

— : Planternes Livsformer og deres Betydning for Geografien. Koben- 
havn (G. B: N; F.) 1907. 1382 S. 77 Fig. 

— : Om Livsformen hos Tussilago farfarus. Et lille Bidrag til Iol- 
fodens Naturhistorie. B. T. 282. 1907, S. 203 —-210. 

— : Vegetationsbilleder fra dansk Vestindien: Krauses Lagune. B. T. 
98'. 1907, S. II—V. 

— _: Vejledning i Universitetets botaniske Have navnlig dennes biologiske 
Grupper. Med 3 Kort. Kobenhavn 1907. 56 S. 

— : Linné. Nordisk Tidsskrift for Terapi. 5. Aarg. 9. Hefte. 1907. 

— : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

Ravn, F. Kolpin: Forskellige lagttagelser over Plantesygdomme 1 1905. 
Beretning om Foreningen af jydske Landboforeningers 32. Delegeret- 
mode 1906, S. 86—90. 

-—— : Plantesygdomme paa nogle af Werne i Kattegat. T.L.P. Bd. 13. 
1906, S. 116—124. 

— : Knopormsvamp. D.L. 1906, S. 111—112. 

— : Raadne Roer i Kulerne. D. L. 1906, S. 197. 

— : Sumpkartoffel (Solanum Commersonii). Tidsskr. f. Landgkonomi 
1906, S.313—316. — Ogsaa i Haven 1906, S. 204--206. 

— : Plantesygdomme, foraarsaget af Snyltesvampe. Haven 1906, 8. 73 
—76. 2 Fig. — (Fortsettes af J. Lind). 

— : Forsog over Staldgadningens Betydning som Smitteberer for Kaal- 
broksvampen. — Beretning om lokale Markforseg i Jylland 1906. 
1907, S.85—90. — Ogsaa i U. L. 1907, S. 369—372. 

— : Maanedlige Oversigt over Plantesygdomme. April 1906-—Juli 1907. 
(Derefter fortsat af M. L. Mortensen og Sofie Rostrup). BI. a. 
trykt i U. L., D. L., Landmandsblade, V. L. 

— : Kaalbroksvampen. Aarhus 1907. 19 S. 6 Fig. 


— {80 — 


Ravn, F. Kolpin: Oversigt over Landbrugsplanternes Sygdomme 1 1906. 
T.L. P. Bd. 14. 1907, S. 295—310. 

—  : Om Slimskimme] (Fusarium) som Aarsag til Sygdomme hos A‘rter, 
Hestebonner og andre Landbrugsplanter. Tidsskr. f. Landskonomi 
1907, S. 204—206. 

— : Stikkelsberdreberen og dens Beksempelse. Landmandsblade 1907, 
Sr 7. 

—- : Meddelelse om de i Jylland 1906 udforte Forseg over Kaalbrok- 
svampen. Beretning om Foreningen af jydske Landboforeningers 33. 
Delegeretmede 1 1907, S. 166—173. 

— : Artikler 1 ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden‘. 

— og Madsen-Mygdal, Aage: Forsog ved Bekempelse af Plante- 
sygdomme. Odense (De samvirkende Landboforeninger i Fyens Stift) 
1906. 24 S. 

Rosenkjer, H. N.: Fra det underjordiske Kobenhavn. Geologiske og 
historiske Undersogelser. Med Fortegnelser over Plante- og Dyre- 
levninger, bestemte af A.C. Johansen, Ove Rostrup og N. Hartz. 
Kebenhavn (Schonberg) 1906. 148 8. 

Rosenvinge, L. Kolderup: Mykologiske Smaating. B.T. 277. 1906, 
S. XXXIHI—XXXVI. 

— : Emil Rostrup. En Levnedsskildring. B.T. 281. 1907, S. 185— 
198. Portreet. 

— : Se Deichmann. 

Rostrup, E.: Vejledning i den danske Flora. En populer Anvisning tl 
at lere at kende de danske Planter. Tiende Udgave. Kobenhavn 
(G. B.N. F.) 1906. 446 8. 149 Fig. 

— : Gammelmose. Beskrivelse af en Staten tilhorende Torvemose 1 
Vangede. B. T. 27°. 1906, S.319—359. Kort. 

— : Bornholms Svampe. B.T. 27°. 1906, 5. 371—379. 

— : Om Vegetationen i Teglstrup Hegn. B.T. Bd. 277. 1906, S. XXX 
—XXXIII. 

—- : Oversigt over Landbrugsplanternes Sygdomme i 1905. T.L.P. Bd. 
13. 1906, S.79—105. Diskussion S. 106—115. 

— : Saltvands Indvirkning paa Naaletreer. T.S. Bd. 18 A. 1906, S. 
136—138. 

— : Stikkelsberdreberens nuveerende Udbredelse. Haven 1906, S. 163 
—164. 

— : Endnu en Gang Stikkelsberdreberen. Haven 1906, S. 268—270. 

—  : Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants collected in 
Asia—Media and Persia by Ove Paulsen. V. Fungi. B. T. 287. 1907, 
S. 215—218. 

Rostrup, Ove: Se Rosenkjer. 

Rostrup, Sofie: Nogle Plantesygdomme, foraarsagede af Dyr, i 1905. 
T.L.P. Bd. 13. 1906, S. 298—314. 6 Fig. 

— : Nogle lagttagelser over Skadedyr i 1906. T.L.P. Bd. 14. 1907, 
S. 311—321. 

— : Se M. L. Mortensen. 

Riitzou, S.: Artikler i Hagerups iil. Konversationsleksikon. 

Rordam, K.: Planters Evne til direkte at binde Luftens Kvelstof i 
Folge de af Th. Jamieson i 1905 udforte Underssgelser med nogle 


— 181 — 


supplerende Bemerkninger. Tidsskr. f. Landykonomi 1906, S. 453 
—466. Fig. 

Rordam, K.: Nogle Bemerkninger i Anledning af Angrebene paa Ar- 
tiklen ,Om Planters Evne til at binde Luftens Kveelstof. U. L. 1906, 
S. 551—555. 

— : Planternes Kvelstofforsyning. D.L. 1906, $.379-—380, 492. 

— : Planters Evne til at optage Luftens Kvelstof. U.L. 1907, S$. 207 
910, 227—232, 247—250. 

— : Professor Weis og Kveelstoffet. U.L. 1907, S. 276—277. 

Schjerning, H.: Om Byggets Proteinstoffer 1 Kornet selvy og under 
Brygningsprocesserne. M.C. Bd. 6. 1906, S.211-—285. 2 Tavler. 

— : E. Prior: Byggets Proteinstoffer, deres Betydning ved Verdibedom- 
melsen og deres Forhold til Byggets Glassethed. Dansk Bryggeri- 
tidende 10. Aarg. 1907, S. 11—13. 

Simonsen, K.: Se V. Balslev. 

Steenstrup, K. J.V.: Kan Tangranden benyttes til Bestemmelse af For- 
andringer i Vandstanden. Medd. om Grenland Bd. 33. 1907, 5. 1— 
8. 6 Tavler. (Sertryk udk. 1905.) 

—— : Bidrag til Kendskab til Bjergfyrveddets Veegtfylde og Volumenforhold 
i frisk og torret Tilstand. T.S. Bd. 19 A. 1907, S. 140—146. Fig. 

Sorensen, S. P. L.: Enzymstudier. M.C. Bd. 7. 1907, S. 1-53. 

Vahl, Martin: Bemerkninger angaaende Lufttemmperaturens Anvendelighed 
i plantegeografiske og zoogeografiske Undersogelser. Medd. fra geolog. 
Forening Bd. 13. 1906, S. 29—34. 

— : Om Vegetationen i Dobrogea (Rumenien). Geogr. Tidsskr. Bd. 1%. 
1907, S. 11—17. 

—  : Artikler i ,Salmonsens store ill. Konversationsleksikon f. Norden.* 

Vaupell, Chr.: En botanisk Undersogelse af det fossile Tra, der findes 
i Leer- og Sandlagene i Danmark og af Havet opkastes med Ravet 
paa de danske Kyster (med indledende Bemerkninger af N. Hartz). 
Meddelelser fra Dansk geolog. Forening Nr. 12. 1906, S. 43—64, 
med Forf. Portreet. 

Warming, Eug.: Dansk Plantevekst. 1. Strandvegetationen. Med 154 
Billeder. Kobenhavn (G.B.N.F.) 1906. 325 S. 

— : Johannes Schonberg Baagge. B.T. 277. 1906, S. LIV—LVII. Portr. 

— : Jens Theodor Heinrich Friedrichsen. B.T. 281. 1907, S. XII—XV. 
Portret. 

— : Linné. ,Dannebrog*. 7°/5 1907. 

— Dansk Planteveekst. 2. Klitterne. Med Bidrag af Professor C. V. Prytz, 
Overklitfoged Dahlerup og flere. Forste Halvbind. Med 135 Billeder. 
Kebenhavn (G.B.N.F.) 1907. 224 S. 

Weis, Fr.: Nogle bakteriologiske Undersegelser af Mejerivand. Odense 
1906. 15 S. 

es Stoy®. Vo J: 4ic¢ oge tr 19065. 13. Fig: 

— : Om Planters Evne til at binde Luftens frie Kvelstof. U. L. 1906, 
S. 427—430, 439—443, 662. 

— : Hr. Professor Rerdam og Kvelstoffet. U. L. 1907, S$. 257 —260. 

— : Vore vigtigste Neringsmidler. Grundrids ved folkelig Universitets- 
forening. Nr. 126. 1907. 

— : P. E. Miiller. 1882—1907. ,Politiken* 1. Aug. 1907. 


— 182 — 


Weis, Fr.: V. Storch 1887—1907. ‘Tidsskr. f. Landskonomi 1907, 
S. 441—453. Portr. 

— : Se P. E. Miller. 

Wesenberg-Lund, C.: Om Kvartergeologernes Stilling til Begrebet 
Biologisk Variation. Medd. geolog. Foren. Nr. 12 1906, S. 65—69. 

Wielandt, Th. 8.: Polyporus radiciperda paa Lyng. T.S. Bd. 19 A, 
1907, S. 147. 

Winge, 9%.: Se Ferdinandsen. 


2. Original-Arbejder, udgivne i Udlandet. 


Borgesen, F.: Algenvegetationsbilder von den Kiisten der Faréer. | 
Karsten & Schenck: Vegetationsbilder, vierte Reihe, Heft 6, Tafel 
31—36. 45S. Text. Jena 1906. 

Christensen, Carl: Filices i Aug. Chevalier: Novitates Flore Afri- 
cane. Bulletin de Ja Soc. bot. France. 8. Mémoire 1907, p. 29 
—30. Fig. 

Christensen, Harald R.: Ueber das Vorkommen und die Verbreitung 
des Azotobacter chroococcum in verschiedenen Boden. Ein Beitrag 
zur Methodik der mikrobiologischen Bodenforschung. Centralbl. f. 
Bakteriologie 2te Abt. Bd. 17. 1906, S. 109—119, 161—-165, 378 
—383. 

— : Eine biologische Methode fiir die Bestimmungen von Alkalikar- 
bonaten im Erdboden. Ibid. Bd. 19. 1907, S. 735—736. 

Hansen, Emil Chr.: Oberhefe und Unterhefe. Studien tiber Variation 
und Erblichkeit. 2te Mitteilung. Centralbl. f. Bakteriologie. 2te Abt. 
Ba 18. L907 S..57 7. 

— : Ueber die tétende Wirkung des Aethylalkohols auf Bakterien und 
Hefen. Ibid. Iste Abt. Bd. 45. 1907, S. 466. 

Johannsen, W.: Das Aether-Verfahren beim Friihtreiben mit besonderer 
Berticksichtigung der Fliedertreiberei. 2te Auflage. Jena (G. Fischer) 
1906. ' 

—  : Die Bedeutung der Zerlegung eines Rassenkreise nach Linien. VIII. 
internationale, landwirtschaftlicher Kongress, Wien, 21—25. Mai 1907. 
Referate, Band II, Sektion III B, Referat 3. 8 S. 

— : Does hybridisation increase fluctuating variability? Report 34: inter- 
national Conference on Genetics, London 1906. Journ. R. Hortic. 
Soc. vol. 24, 1907, p. 98—111. 

— : Se Warming. 

Klocker, Albert: Die Garungsorganismen in der Theorie und Praxis 
der Alkoholgirungsgewerbe. Mit besonderer Beriicksichtigung der 
Kinrichtigungen und Arbeiten garungsphysiologischer und garungs- 
technischer Laboratorien. 2. neubearbeitete Auflage. Stuttgart (Max 
Waag) 1906. XVI-+392 S. 157 Fig. 

— : Abstammung und Kreislauf der Saccharomyceten. Deren Varia- 
bilitaét. Systematik der Familien der Saccharomyceten und Schizo- 
saccharomyceten. | I. Lafar: Handbuch der Technischen Mykologie. 
2. Auflage, Bd. 4, Jena 1906, S. 141—191. 

Lange, Axel: Isotypus onoserioides. Die Gartenwelt, 10. Aug. 1907. 

Lind, J.: Bemerkenswerte Pilzfunde in Dinemark. Annales mycologici 
vol. 5. 1907, S. 972—277. 


— 183 — 


Lind, J.: Liste over Svampe indsamlede under Svenska Botaniska Fore- 
ningens ekskursion til Billingen 1907. Svensk Botan. Tidsskr. Bd. 1. 
1907, S. 385—388. 

Mentz, A.: Eug. Warming og hans nyeste Skildring af Dansk Plante- 
vekst. Nordisk Tidsskrift, Stockholm 1906. 6. H. S. 409—428. 
3 Fig. 

Miiller, P. E. und Weis, Fr.: Ueber die Einwirkung des Kalkes auf 
Buchenrohhumus (Trockentorf). Naturwiss. Zeitschr. f. Land- u. 
Forstwesen. 5. Jahrg. Stuttgart 1907. 

Nielsen, J. C.: Ueber die Entwickelung von Agromyza carbonaria Zett., 
der Urheber der ,Markflechen*. Zoolog. Anzeiger. Bd. 29. 1907, 
S. 221 — 299. 

Ostenfeld, C. H.: Om hybriddannelse og ukonnet frugtudvikling hos 
slegten hieracium. Naturen, Oktoberhefte 1906. 

— : Utriculariae duae novae Siamenses. Fedde: Repertorium Bd. 2. 
1906, S. 68—69. 

— : Castration and Hybridisation in the Genus Hieracium. Rep. 3d. 

- internat. Conference on Genetics, London. Journ. Roy. Hortic. Soc. 
vol. 24, 1907, pp. 285—288. 1 pl. 

— : Protophyten und Protozoen aus dem Benguelastrom. Protophyten 
und Protozoen aus dem Indischen Ocean bei Dar el Salam. Begge 
i en Afhandling af A. Borgert i Sitzberichte d. Niederrhein. Ges. f. 
Natur- und Heilkunde zu Bonn 1907, 2 Fig. 

-— : Beitrige zur Kenntnis der Algenflora des Kossogol-Beckens in der 
nordwestlichen Mongolei, mit spezieller Beriicksichtigung des Phyto- 
planktons. Hedwigia Bd. 46. 1907, pp. 365—420. Taf. 1 und 
1 Kartenskizze. 

Ostenfeld, C. H. & Wesenberg-Lund, C.: A regular fortnightly 
exploration of the Plankton of the two Icelandic Lakes, Thigvallavatn 
and Myvatn. — Proceedings of the Royal Society of Edinburgh, vol. 
XXV, Part XII, 1906, pp. 1092—1167. 3 pl. 

Schmidt, Johs.: Vegetationstypen von den Insel Koh Chang im Meer- 
busen von Siam. Karsten & Schenck: Vegetationsbilder, dritte Reihe, 
Heft 7 u. 8. Tafel 37—48. 10 S. Text. Jena 1906. 

Warming, Eug.: Begleitwort zu den Botanischen Wandtafeln von Balslev 
und Warming. Serie I[—IIIl. Mit Zugrundelegung des dinischen 
Textes von Dr. H. Tauber, Leipzig. 1906. 

— u. Johannsen, W.: Lehrbuch der allgemeinen Botanik. Heraus- 
gegeben von Dr. KE. P. Meinecke. Berlin (Borntraeger). Erster Theil. 
1907. 480 S. 444 Fig. 

Weis, Fr.: Bakterielifvet i Jorden och dess betydelse f6r jordbruket. 
Skanska Triidgardsféreningens Tidsskrift 1906. 

— : Se P. E. Miller. 

Wesenberg-Lund, C.: Ueber Siisswasserplankton. Uebers. v. O. Gerloff. 
Prometheus. Berlin. Bd. 17. 1906, S. 785—790, 801—804, 817 
—820. 


Tilleg til Litteraturlisten for 1905. 


Vahl, M.: Uber die Vegetation Madeiras. Engler’s Botan. Jahrb. Bd. 36. 
1905, S. 253—349. 


— 184 — 


3. Biografier. 


Baagge, Johannes Schonberg. B. T. 27°. 1908, S. LIV—LVII, 
Portreet (af E. Warming). Haven 1906, 5. 1—2, Portreet. 

Friedrichsen, Jens Theodor Heinrich. B. T. 28%. 1907, S. XIIl 
—XV, Portret (af E. Warming). G.T. 1907, S. 25—26, Portret 
(af L. Helweg). Haven 1907, S.53—56, Portret (af A. Lange). 

Miiller, P. E. ,Politiken* 1. Aug. 1907 (af Fr. Weis). 

Pedersen, Rasmus. B. T. 277. 1906, S. LI—LIV, Portret (af W. 
Johannsen). 

Ravn, F. Kolpin. Haven 1907, S. 193—194, Portreet. 

Rostrup, Frederik Georg Emil. Nekrologer findes saa godt som i 
alle Landets Dagblade for 17. Januar eller folgende Dage 1907, samt 
i folgende Tidsskrifter: B. T. 281. 1907, S. 185—198, Portreet (af 
L. K. Rosenvinge). — Haven 1907, S. 25—28, Portr. (af A. Madsen). 
=~ G. T:° 1907;.S; 17—20, Portr; (af Alft. Braun): —« Tidsskest. 
Landskonomi 1907, S. 153—158, Portr. (af H. Hertel). — V. L. 
1907, S.54—59, Portr. (af K. Hansen). — D. L. 1907, S. 42-—43, 
Portr. — Landmandsblade 1907, S. 483—45. — U. L. 1907, 8. 51 
—52, Portr. — Landbobladet 18. Jan. 1907, S. 17—18, Portr. — 
Hedeselsk. Tidsskr. 1907, S. 21—-22. — Andelsbladet Nr. 4, 25. Jan. 
1907, S.81-—82, Portr. — Archiv f. Pharm. og Chemi 1907, 3 S. 
Portr. (af S. Riitzou). — Farmacevt-Tidende 1907, S.29—30, Portr. 
(af J. Lund). — Folkeskolen Nr. 5, 31. Jan. 1907, S. 39, Portr. (af RB. 
K. Mortensen). — Illustreret Tidende Nr. 20, 11. Febr. 1906, Portr.; 
Nr. 17, 27. Jan. 1907, Portr. —- Hver 8. Dag Nr. 17, 27. Jan. 1907, 
Portr. — Norsk Landmandsblad Nr. 5, 1. Febr. 1007, 8. 57—58 (af 
N. Wille). — Finska Traidgardsodlaren Nr. 2, 2. Febr. 1907, S. 30 
(af Ossian Lundén). —- Desuden i ,Politiken* 28. Jan. 1906, Portreet 
og ,kstrabladet* 27. Jan. 1906, Portr. 

Storch, V. Tidsskrift f. Landskonomi 1907, S. 441—453, Portret (af 
Fr. Weis). 

Vaupell, Chr.: Medd. fra dansk geol. For. Nr. 13, 1906, S. 43—44, 
Portret (af N. Hartz). 


Korte Biografier af en lang Rekke danske Botanikere findes 1: 


Per Axel Rydberg: Scandinavians who have contributed to the know- 
ledge of the Flora of North America. Contributions from the New 
York Botanical Garden Nr. 100. New York 1907. 49 S. 


4. Anmeldelser og Referater ved Danske. 


I Botan. Centralblatt har C. Ostenfeld, O. Paulsen og Kolpin Ravn 
refereret danske Arbejder. 

I Just’s Botan. Jahresbericht har H. E. Petersen refereret danske Arbejder. 

I Centralblatt f. Bakteriologi har A. Klocker refereret danske Arbejder. 

I Botanisk Tidsskrift har Mentz, O. Paulsen, H.E. Petersen, Raun- 
kiwr og Rosenvinge anmeldt enkelte Verker. 

I ,Berlingske Tidende* har C. Ostenfeld og i ,Politiken* F. Weis 
anmeldt dansk botanisk Litteratur. 


— 185 — 


C. Udenlandske Forfatteres Arbejder, udgivne i Danmark. 


Becker, W.: Se Ostenfeld. 

Briquet, J.: Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Plants col- 
lected in Asia—Media and Persia by Ove Paulsen. VII. Labiatae. 
B. T. Bd. 287. 1907, S. 233—248. 9 Fig. 

Brotherus, V. F.: Lieutenant Olufsen’s second Pamir-Expedition. Musci. 
B. T. Bd. 277. 1906, S. 203—208. 

Bureau du conseil permanent international pour l’exploration 
de la mer: Bulletin trimestriel des résultats acquis pendant les 
croissieres périodiques intermédiaires. Partie D. Plankton. Année 
1905—1906, Nr. 1—4. 126 S.; Année 1906—1907, Nr. 1—3. 
S. 1—95. Copenhague (Hest). 1906—1907. — [Ogsaa udkommet 
i tidligere Aar.] 

Dahlstedt, H.: Se Ostenfeld. 

Domin, Karl: Danmarks Koeleriae, efter Undersogelse af Universitetets 
botaniske Museums danske Samling. B.T. Bd. 277. 1906. S. 221 
—294. 

Neger, F. W.: Ein Beitrag zur Pilzflora der Insel Bornholm. B.'T. Bd. 
97°. 1906, S. 361—370. 

Rosenberg, O.: Cytological Studies on the Apogamy in Hieracium. 
(Experimental and Cytological Studies in the Hieracia by C. H. 
Ostenfeld and O. Rosenberg Il). B. T. Bd. 28!. 1907, S. 143 
—170. 13 Fig. og 2 Dobbelttavler. 

Traaen, Carl: Nogle Bemerkninger om danske Roser. B.T. Bd. 281. 
1907, S. IX—XII. 

Wille, N.: Artikler i ,Salmonsens Leksikon*. 


Dansk Botanisk Forening. 


Ekskursioner i 1908 (Fortsettelse). 


Ekskursionen til Faaborgegnen og Als 17.—19. Juli 1908. 

Deltagere: Edm. Andersen, Frk. Inger Andersen, I. Chr. Clausen, 
J.C. Christiansen med Frue, Frk. M. Diederichsen, A. Feilberg, J. Keiding, 
Poul Larsen, Frk. M. Nielsen, Frk. Irene Pedersen, Frk. Ravnkilde, Frk. Suhr 
og Fr. Weis. Kun 10 deltog i hele Turen. 

Fredag Middag samledes 10 af Deltagerne paa Korinth Station. Efter 
Middag paa Kroen ned man Kaffen hos Pastor Clausen, der elskverdig 
havde inviteret Selskabet. Her diskuteredes Eftermiddagsturen. Det gs- 
regnede nemlig ved Ankomsten, og det havde det gjort fulde 12 Timer. 
Regnen holdt imidlertid nu op, og det besluttedes, trods Foret, at gennem- 
fore saa meget som muligt af Programmet. Paa Grund af Vejrforholdene 
lejedes en Vogn i Korinth og Pastor Clausen stillede desuden velvilligt 
sin Vogn til Raadighed. 

Turen gik ad Landevejen til Gjerup Skov, hvor man stod af Vognene. 
Forst besagtes Riitzous Findested for Blechnum spicant'), der fandtes i 





1) De latinske Navne er de samme som i M. L. Mortensen & C. H. Ostenfeld, 
Alfabetisk Fortegnelse over Danmarks Karplanter. 1905. 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 13 


— 186 — 


smukke Eksemplarer, hvorpaa Turen gik gennem Bogeskoven til Sorte Sg. 
Paa Vejen lagde man Merke til nogle useedvanlig smukke og hgje spredt- 
voxende Skovfyrre. Der noteredes endvidere: Pirola minor, Trientalis 
europea, Hypericum pulchrum, Vaccinium Myrtillus, Rubus Bellardii, 
Galium harcynicum, Monotropa hypopitys, Aspidiuim Phegopteris, Chame- 
nerium angustifolium. 

Sorte So er en dyb, mork Skovse, paa de fleste Sider omgivet af 
et bredt Sphagnumbelte. Her noteredes Drosera rotundifolia, Oxycoccus 
palustris, Molinia coerulea, Eriophorum polystachyum, Potentilla erecta, 
Aspidium thelypteris og cristata, Comarum palustre, Peucedanum palustre, 
Galium uliginosum, Carex panicea, Carex stellutata, Carex rostrata, Carex 
glauca, C. canescens, Viola palustris, Juncus conglomeratus og effusus, 
Rhyncospora alba, Cicuta virosa, Osmunda regalis, Empetrum nigrum. 
I lengere Afstand fra Sgen voxede Vaccinium Myrtillus, Lycopodium 
annotinum, Melampyrum -vulgatum, Trientalis europea og Corydalis 
claviculata, af hvilke den sidste for ovrigt overalt optraadte i stor Mengde 
og maa fremheves som en af Egnens mest karakteristiske Planter. 

Turen gik nu videre gennem Gjerup Skov til Kongehajen. Skoven 
er nu mest Naaleskov. Rubusvegetationen er her den mest karakteristiske 
og erobrer straks Terrainet, naar der feeldes. Som de almindeligste Arter 
noteredes Rubus radula, R. leucostachys, R. villicaulis, R. cesius, R. ideus. 
Endvidere fandtes Rubus mucronatus. Fra Kongehajen iagttoges den stor- 
slaaede Udsigt udover Kystlandet og det sydfynske Whav, samt indover 
Landet Wreso og Arreskovsa mellem skovkledte Bakker. Man hesteg nu 
igen Vognene. I Diernisse bemerkedes Rubus pyracanthus og Rubus 
mucronatus, men der kertes nu rask til, indtil man naaede Lystskoven 
Prices Have, hvor Vognene dimitteredes. 

Mellem Prices Have og Faaborg ligger den store Kermose ,Sundet‘, 
over hvilken der for nylig er fort en Vej. Denne fulgtes nu indtil Byen. 
Phragmites, Scirpus lacustris og Taberneemontani (nermest Byen) var de 
fremherskende Planter. Endvidere noteredes: Carex flava, C. vulpina, 
Aspidium thelypteris, Sturmia Loeselii, Epipactis palustris, Salix repens, 
Comarum palustre, Pedicularis palustris, Drosera rotundifolia, Galium 
palustre, Galium uliginosum, Hydrocotyle vulgare, Eriophorum polysta- 
chyum, Menyanthes trifoliata, Utricularia vulgaris, Berula angustifolia, 
Parnassia palustris, Cirsium palustre, Peucedanum palustre, Sagina nodosa, 
Lycopus europeus, Ranunculus sceleratus, Hydrocharis morsus rane, An- 
gelica silvestris, Cicuta virosa, Epilobium hirsutum, Typha angustifolia 
og T. latifolia, Rumex hydrolapathum, Alopecurus geniculatus, Roripa 
officinalis , Cineraria palustris, Convolvulus sepium, Alisma plantago, 
Glyceria plicata, Catabrosa aquatica, Bidens tripartita, Juncus obtusifiorus 
og Juncus compressus. 

Kl. 8 naaedes ind til Byen, hvor der toges ind paa Rasmussens 
Hotel. 

Neste Morgen, Lerdag d. 18., toges med Vogne til Dyreborg. I de 
levende Hegn paa Vejen hertil iagttoges Pieris hieracioides flere Steder. 
1 Dyreborg Skov saas Arum maculatum og Rubus cardiophyllus. 

Kysten fulgtes nu vestpaa til Sinebjerg Skov. Interessantest var den 
nordlige Kyst af det inderste af Knoldbugten. Her ved den lavvandede 
Bugt voxede Salicornia herbacea, Sueda maritima og Trifolium fragi- 


ae ee 


ferum. Af sjeldnere Planter fandtes Oenanthe Lachenalii, Limonium humile, 
Carex extensa samt i tallos Mengde Thrincia hirta. 

Endvidere noteredes Elymus arenarius, Festuca distans og thalassicu, 
Juncus maritimus, Gerardi og glaucus (paa lerede Skreenter ved Kildeveeld), 
Sagina maritima, Calamintha acinos, Artemisia campestris, Trifolinwm 
striatum, Dianthus superbus (meget sparsom), Melitotus dentatus og 
Cirsium acaule. 

Ud for Sinebjerg Skov bliver Strandbredden bredere og her fandtes 
en smuk Elymusvegetation med Carex arenaria og Calamagrostis 
Epigejos. 

Sinebjerg Skov er en af de talrige Kratskove, hvorpaa Sydfyu er saa 
rigt, formodentlig Levninger af Underskoven fra Fortidens Egeskove, over- 
vejende bestaaende af Hassel og Tjorn. Her noteredes desuden: (Gale- 
obdolon luteum, Listera ovata, Paris quadrifolia, Campanula latifolia, 
C. trachelium, Acer campestre, Allium oleraceum, A. scorodoprasum, 
Brachypodium silvaticum, Bromus ramosus, Carex silvatica, Hordeum 
europeum, Sanicula europea, Hypericum hirsutum, Poa nemoralis, 
Melica uniflora, Lathyrus niger, Melampyrum vulgatum, Hypericum 
quadrangulum, Mercurialis perennis, Melandrium rubrum, Festuca qi- 
gantea, Angelica silvestris, Crepis paludosa, Primula acaulis, Filipendula 
ulmaria, Cirsium palustre, Aira cespitosa, Platanthera bifolia, Vicia 
sepium, Euonymus europeus, Arum maculatum, Pirus malus, Crategus 
oxyacantha, Orchis maculata, Epilobiwm montanum, Myosotis silvatica, 
Rumex sanguineus, Crepis biennis, Moehringia trinervia, Gnaphalium 
silvaticum, Circea lutetiana, Cirsium oleraceum, Equisetum maximum, 
Scrophularia nodosa, Polygonatum multiflorum, Hedera helix, Populus 
tremula, Vicia hirsuta, Holcus mollis, Stellaria graminea, Asperula 
odorata. 

Med Vognene tog vi saa tilbage til Faaborg, hvorfra der 2°° toges 
til Sonderborg, hvor der overnattedes. I Regnvejr til Dybbol, fra hvis 
Skanser vi ned den smukke og stemningsfulde Udsigt over Alssund og 
Als. Efter Regn hele Natten fulgte Sondagen med smukt Vejr, men 
bagende varmt. Om Morgenen toges med Jernbanen til Augustenborg. 
| Parken her noteredes: Ulex europeus, Bromus commutatus, Calama- 
grostis epigejos, Asparagus officinalis, Stellaria nemorum, Petasites alba, 
Bryonia alba og Hedera helix. 

Efter en udmerket Frokost paa ,e Hjornkro‘ toges med Toget til 
Asserballe. Herfra ad Landevejen til Fyenshav. Langs Vejen bemerkedes 
Lappa tomentosa, var. albiflora, Spirodela polyrrhiza, Catabrosa aquatica 
og Geranium pyrenaicum. 

Nordskoven var desverre en altfor vel drevet Skov til, at man kunde 
vente at finde Rariteter. Her noteres kun Dipsacus silvestris og Crambe 
maritima ved Stranden, og inde i Skoven fandtes Cerastium glomeratum, 
Veronica montana og Lysimachia nemorum. 

Paa Vejen herfra til Elstrup Station noteredes Rubus egregius og 
Rosa rubiginosa. 

Herfra med Toget til Nordborg, hvor der spistes til Aften i det 
smukke nye danske Forsamlingshus, hvor vi blev modtaget med aabne 
Arme. 

Paa Aftenturen langs Nordborg So noteredes: Roripa amphibia, 


13* 


+ tee 


Senecio aquatica, Sium latifolium, Butomus wmbellatus, Lysimachia 
thyrsiflora, Echinodorus ranunculoides. 
Med Nattoget til Sonderborg, hvor Ekskursionen sluttede. 


A. Edm. Andersen. 


Svensk Botanisk Forenings Ekskursion til Bohuslens Skergaard 6.—S. 
August 1908. 

Svenska Botaniska Foreningen i Stockholm havde vist vor Forening 
den store Elskverdighed at indbyde vore Medlemmer til at deltage i dens 
Ekskursion til Bohuslens Skergaard, og der blev i Overensstemmelse der- 
med udsendt Meddelelse til vore Medlemmer om denne Ekskursion. 

Desverre var Deltagelsen fra vor Side kun ringe, thi der mgdte ikke 
mere end to af vore Medlemmer, nemlig Frk. Agnete Seidelin og 
Lerer K. Andersen. Fra den forstnevnte af disse er der indgaaet 
efterfolgende korte Beretning om Ekskursionens Forieb: 

Den 6. August om Morgenen tog Deltagerne fra Géteborg ud i Sker- 
gaarden med Damper, som snart ombyttedes med Motorbaad, der sejlede 
fra @ til O, til Findestederne for de forskellige interessante Planter, der 
giver Ekskursionsterrenet Serpreg (Glaucium flavum Crantz,  Sten- 
hammaria maritima (L.) Rehb. o. fl.). Om Aftenen naaedes Marstrand, 
hvor der overnattedes. 

Neste Dag fortsattes, efter en tidlig Morgentur til Kodn lge over for 
Byen (bl. a. Rhodiola rosea), Rejsen nord paa med Damper til Fjall- 
backa; undervejs passeredes paa Afstand den marin-biologiske Station 1 
Kristineberg. 

Efter Middag i Fjallbacka botaniseredes 1 den smukke Omegn (Ligu- 
strum vulgare L. i Blomst). Ud paa Aftenen gav Professor R. Sernander, 
som sammen med Docent Dr. O. Rosenberg ledede Ekskursionen, en Over- 
sigt over den besegte Egns Nutids- og Fortidsflora. 

Folgende Formiddag foretoges, atter fra Motorbaad, Landgang paa 
forskellige Steder i Skergaarden. LEkskursionen sluttede med en Middag, 
hvor bl. a. udtaltes O@nsker om fortsat og oget Samkvem, specielt ved 
Fzellesekskursioner, mellem svenske og danske Botanikere. 


A. Seidelin. 


Ekskursionen til Gurre 20. Sept. 1908. 


Deltagere: Hans Andersen, Frk. Barfoed, Frk. Baumann, Boysen- 
Jensen, Frk. Branner, Claudi-Hansen, Dorph-Petersen, H. F. Feilberg, 
Ferdinandsen, Hesselbo, Jac. Hoyer, Fr. V. Jorgensen, Lind, Ostenfeld, 
O. Paulsen, Frk. Plum, Raunkier, Kolpin Ravn, Frk. Ravnkilde, Frk. H. 
Roed, Rosenvinge, Frk. Schurmann, Frk. Sehested, Warming, Winge og 
som Gzester Fru Ostenfeld, Frk. S. Petersen, Frk. M. Roed og Fru 
Sidenius. 

Selskabet tog med Toget til Kvistgaard Station, hvorfra man gik 
gennem Krogenberg Hegn til Marianelund. Herfra gik man efter Frokost 
mod Vest gennem Gurre Vang og tilbage mod @st langs den sydlige Bred 
af Gurre Se. Fra Gurre Ruin, som nogle besaa, gik man forbi Nyrup 
Hegn og Kjelderis Hegn tilbage til Kvistgaard Station. 

I Krogenberg Hegn fandtes et rigt Flor af Svampe; serlig almindelige 


— 189 — 


var Amanita mappa Fr., Lactarius vellereus Fr., Russula eyanoxantha 
(Schaeff.) Fr. og R. ochroleuca (Pers.) Fr. samt af Cortinarius-Arter C. 
iliopodius (Bull.) Fr. og C. rigens (Pers.) Fr.; under Lerketreer voksede 
bestandig Boletus elegans Schum. Af spredte Fund fortjener folgende at 
fremheeves: Boletus badius Fr., B. strobilaceus Scop., Lactarius pallidus 
(Pers.) Fr., Lepiota lenticularis Lasch., Pholiota caperata Pers., Polyporus 
Schweinitzii Fr. (i Granskov ved Marianelund; denne Svamp er tidligere 
kun kendt fra 4 Lokaliteter i Danmark), Russula puellaris Fr. og Tri- 
choloma virgatum Fr. 1 Marianelunds Have fandtes Polyporus igniarius 
(L.) Fr. paa Hassel samt Hydnum mucidum Fr. paa et gammelt Atbletree. 

I Gurre Vang var Svampefloret ret fattigt paa de afdrevne Arealer 
(opvoksende Ege- og Bogekulturer mellem spredte, gamle Ege). De fleste 
Arter og iseer det storste Individantal fandtes i Bagehojskov og i Birke- 
bevoksning, navnlig i den Bremme af Birkeskov, der strekker sig langs 
Gurre Soe’s sydlige Bred. Paa denne sidste Lokalitet noteredes talrige 
Tricholoma stiparophyllum Fr. og endvidere de serlig til Birk knyttede 
Arter Boletus scaber Fr. og Lactarius turpis Fr. I meget aaben Ege- 
bevoksning fandtes mellem Gres Collybia platyphylla Fr. Af ovrige Fund 
er der kun Grund til at fremheve: Monotropa Hypopitys og Pellia en- 
diviaefolia (med unge Frugter) i Krogenberg Hegn, og 1 Gurre Vang: 
Lycopodium Selago, Blasia pusilla, den ovenfor nevnte Pellia, og paa 
aabne Partier Calluna, de tre Vaccinium-Arter og Cornus suecica sam- 
men. Ved Gurre So’s Sydkyst fandtes efter nogen Segen Lobelia Dort- 
manna og Isoétes echinosporum,. endvidere Myriophyllum alterniflorum 
og Ranunculus reptans, Preissia commutata i Mengde sammen med 
Bryum pseudotriquetrum og Hypnaceer, og Racomitrium aciculare i 
ringe Mengde paa en Sten. 

Ved Gurre Ruin fandtes Myxomyceten Lamproderma columbinum. 


Ekskursionen til Kege 4. Oktober 1908. 


Deltagere: Hans Andersen, Carl Christensen, Claudi-Hansen, Axel 
Lange, Lessoe-Engberg, J. Lind, Frk. Hempel, C. H. Ostenfeld, Henning 
E. Petersen, F. Kolpin Ravn, L. Kolderup Rosenvinge, Frk. Schurmann, 
Frk. Seidelin, R. H. Stamm, @. Winge og som Geter Frk. Harder og 
Fru Ostenfeld. 

Fra Koge Station spadserede man igennem Byen og ud ad Koge- 
Lellinge Landevej. Man -passerede lige udenfor Byen over Koge Aa, og 
kort herefter viste Hr. Leessoe-Engberg os, at de gamle stevnede Piletreer 
langs Landevejen husede en usedvanlig frodig ,Epifytvegetation*. | nogle 
af dem fandtes ret store Birketreer, som gjensynlig havde sendt deres 
Redder igennem Pilens ca. 2'/2 Meter hoje Stammes hule eller raadnede 
Indre ned i Jorden og nu var bleyne til ordinere Jordbeboere; det storste 
af disse Birketreeer var vel nok mindst '/4 Meter i Diameter. Foruden 
Birk (Betula verrucosa ?) noteredes som Epifyter Lonicera axylosteum, 
Acer pseudoplatanus og Corylus avellana, men merkelig nok ingen 
Sorbus aucuparia; desuden var der ogsaa adskillige Urter, ft. Eks. Urtica 
dioica. 

I en rolig Vig af Aaen ved Landevejen lidt for Gamle Kogegaards 
Have fandtes Enteromorpha intestinalis i Mengde sammen med sed- 
vanlige Ferskvandsplanter, som <Alisma plantago, Hippuris, Callitriche 


— 190 — 


verna, Potamogeton alpinus, P. crispus o. fl.  Potam. crispus bestod 
paa dette Sted (et Vandingssted for Kreaturer?) udelukkende af unge 
Planter spirede frem af ,Vinterknopper*; gojensynlig er de saakaldte 
, Vinterknopper*, som saa ofte hos denne Art, blevne dannede i Juni— 
Juli, hvorefter de er blevne lasnede, og Moderplanten er deet bort 1 den 
hedeste Sommertid (= den ugunstige Aarstid), medens_, Vinterknopperne* 
har ventet, indtil Efteraaret bragte en mere passende Temperatur; da har 
de spiret saa godt, at de allerede nu havde dannet Planter med vand- 
rette Rhizomer og 10—15 cm. lange oprette Lovskud. 

Kort herfra drejede man af fra Landevejen og gik igen over Aaen, 
ved Gamle Kogegaard. Aaen har her et ret raskt Lob og er beskygget 
af Elletreer; dens Bund er stenbelagt og paa Stenene iagttoges Hilden- 
brandia rivularis i Mengde og Blaagroanne Alger, hvoraf en, der fandtes 
paa Kalksten og som aad sig ned i Stenen, gjorde sig bemerket ved sin 
ejendommelige maling-agtige blaagronne Farve. 

Gennem Gamle Kogegaard naaede man nu ind i Skoven paa Koge 
Aas, hvor vi efter at have spist Frokost fulgte Aasens Nordside ud efter 
til Skovens vestlige Ende (Danehoj) og vandrede tilbage dels Jangs Aasens 
Sydside, dels paa dens Ryg. Svampene, som var EKkskursionens Hoved- 
formaal, var kun tilstede i ret ringe Mengde og mest i gamle Eksem- 
plarer. Af sjeldnere Svampe kan nevnes Cordyceps ophioglossoides, men 
forevrigt meddeler stud. mag. O@. Winge nedenfor lidt om de mere inter- 
essante Svampe. — Skoven paa Koge Aas er meget vekslende i sin 
Sammensetning; der er ren storstammet Bageskov og ren Granskov, og 
der er meget sammensat Blandingsskov; Jordbunden paa Aasen er jo 
det rene Sand, men til begge Sider er der federe Jord. Store Partier 
var dekkede af en over mandshoj Bevoksning af Ornebregner (Péeridiwm 
aquilinum), og paa et enkelt Sted saas store Ener (Juniperus). I en 
Lavning paa Nordsiden findes en typisk, ret udstrakt Skovmose ind- 
rammet af og delvis bevokset med Birk (Betula pubescens?). Sphagnum- 
Arter var Mosens dominerende Vekster, hvortil af Fanerogamer kom 
Molinia som Karakterplante, endvidere Vaccinium uliginosum, Vace. oxy- 
coccus, lidt Calluna og Eriophorum polystachyum, samt sjeldnere Drosera 
rotundifolia og Gentiana pneumonanthe; af Mosser var ogsaa Gymnocybe 
palustris almindelig. 

Paa Hjemvejen lagde man i Skoven Merke til, at der pletvis var 
useedvanlig megen Lind (Tilia cordata) blandt Skovtreerne. Turen, der 
var begunstiget af Solskin og en for Aarstiden usedvanlig hoj Varme, 
endte med en rask Spadseretur tilbage til Koge, hvorfra man efter en 
lille Forfriskning med Jernbanen tog tilbage til Kobenhavn. 

C. H. Ostenfeld. 


Det meerkedes straks paa Svampene, at Vejret i nogen Tid havde 
veret tort. Navnlig i Naaleskovene laa mange hentorrede eller raadne; 
fugtigere Lokaliteter gav lidt bedre Udbytte. Af Agaricaceer noteredes 
ialt 74 Arter, af hvilke nedenfor skal nevnes de, der vil have storst 
Interesse. Desuden noteredes spredte Fund af mere interessante Svampe 
uden for Agaricaceernes Familie. 

I Lovskov fandtes Mycena citrino-marginata Gill., M. metata Fr., 
Clavaria stricta Pers., Fistulina hepatica (Schaeff.) Fr. ved Grunden af 


Mo 


et Egetre, Polyporus frondosus (Fl. Dan.) Fr. ved en Bogestub, Peziza 
leporina Batsch og meerkeligt nok Hjortetroflen, Klaphomyces granulatus 
Fr., der indiceredes af sin Snylter Cordyceps ophioglossoides (Ehrh.) Link; 
den holder sig ellers som Regel til Naaleskov. Paa Bogelov stod en af- 
vigende Form af Hygrophorus olivaceo-albus Fr. og i et fugtigt Ellekrat 
Entoloma nidorosum Fr. og Mycena lineata (Bull.) Fr. — 1 Granskovene 
var Treerne sterkt hergede af Polyporus radiciperda (Hart.) Fr. og 
Naaledekket i det vaesentlige bevokset af Clitocybe inversa (Scop.) Fr., 
Cl. nebularis (Batsch) Fr. og Tricholoma personatum (Pers.) Fr., der 
alle tre dannede store Hekseringe; desuden Psalliota arvensis (Schaeff.) 
Fr., Ps. haemorrhoidaria (Kalchbr.) Fr. og Lepiota rhacodes (Vitt.) Fr. 
Sidstnevnte var paa en i@jnefaldende Maade Veertplante for Sporodinia 
grandis Link, der dog nermest synes at forholde sig som Saprophyt. 
Derimod var nogle sammesteds voksende Mycena-Arter alle som een an- 
grebne af Spinellus fusiger (Link) van Tiegh., der end ikke skaanede de 
yngste Individer. Grunden til den store Udbredelse af disse Skimmel- 
svampe maa tildels soges i den forudgaaende Uges Mangel paa Regn. — 
Her noteredes endvidere Lactarius helvus Fr., der stod paa en fugtig 
greskledt Grofteskreent, Lepiota clypeolaria (Bull.) Fr. og Marasmius 
androsaceus (l.) Fr. — En Birkemose indeholdt som sedvanlig Lactarius 
turpis (Weinm.) Fr., Boletus scaber Bull. og Scleroderma vulgare Hornem., 
sidstnzevnte af uszdvanlig Storrelse (indtil 14ctm. brede), og 1 den ovenfor 
nevnte tilstadende Sphagnum-Mose Galera Hypnorwm (Batsch) Fr., G. 
Sphagnorum (Pers.) Fr., Omphalia Epichysium (Pers.) Fr., O. integrella 
(Pers.) Fr., Hygrophorus miniatus (Scop.) Fr. og Lactarius rufus (Scop.) 
Fr. — Molinia coerulea var overalt angrebet af Claviceps. 
®. Winge. 


Ordiner Generalforsamling d. 80. Januar 1909. 


Kontorchef O. Jansen valgtes ‘til Dirigent. 

Formanden, Prof. Warming, aflagde Beretning om Foreningens 
Virksomhed i 1908. Der var afholdt 14 Moder med 24 Foredrag af 15 
Foredragsholdere; desuden var Foreningens Medlemmer med Damer ind- 
budte af Naturhistorisk Forening til at oververe v. Waldheims Fremvisning 
af Schilling’ske Lysbilleder. — Af Tidsskriftet udsendtes Bd. 28, 3. Hefte og 
Bd. 29, 1. Hefte. — Medlemsantallet var: 3 AZresmedlemmer, 34 korre- 
sponderende og 249 ordineere Medlemmer (deraf 123 indenbys, 93 uden- 
bys og 33 udenlandske). I Aarets Lob var afgaaede ved Deden fhv. Se- 
minarielerer H. Mortensen, Prof. Areschoug i Lund, Prof. Stenbeek, Kom- 
munelege Stockfleth og Trafikinspektor Toussieng. — Tidsskriftet udsendtes 
i 1908 til 100 Institutioner og Foreninger; nye var folgende Byttefor- 
bindelser: 1) Naturwissenschaftlicher Verein in Hamburg; 2) Sencken- 
bergische Naturforschende Gesellschaft, Frankfurt a. M.; 3) Naturforschende 
Gesellschaft zu Freiburg i. Br.; 4) Bayerische Botanische Gesellschaft, 
Miinchen; 5) Naturforschende Gesellschaft bei der k. Universitat, Jurjew; 
6) Société Imp. des Naturalistes de St. Pétersbourg; 7) Schweizerische 
naturforschende Gesellschaft. — Der var afholdt 4 Exkursioner (se S. 90 
og 185), og Medlemmer af Foreningen deltog efter Indbydelse i Svensk 
botanisk Forenings Exkursion til Bohusliins Skiargaard (S. 188). — Fra 


192 — 


Oversigt over Dansk Botanisk Forenings Indtegter og Udgifter 











i 1908. 

Indtegt: Kr. Gre | Udgift Kr. Ore 
Kassebeholdning fra 1907 .. 198. 46 | TIGSSECITet tm. oe ee ee sone ae 9305. 18 
Indkomne Restancer...... BS Ae | OMGMER eo pert cactone ke cme 150. 32 
Medlemsbidrag ......... 1322. 00 | HEskursioner’ <5. a6 s06 5 203. 76 
Diistlardaicas stabenenseateansen: a 1200. 00 | Topograf.-bot. Undersogelse. . 70. 20 
Sale ‘al Tasskriftet wes... <<< 190. 16 | Tilskud til Udvalget for Natur- 

Salg af alfab. Liste over Kar- [i RUS CLINT: Se wpe ert cee er ete 25. 00 
planter 0: Sects > Sarde 6. 00 | Administrationen 0.a.Udgifter 155. 50 
Andet Bogsale cen feces 0s 180. 75 | Kassebeholdning........ 260. 11 
Sale af Pilledern.. fo.0..2. 4. 00 | 
Tilskud fra Grundfonden... 20. 00 | 
Indvundne Renter....... 10. 45 | ait 
3170. 07 3170407 
Status d. 1. Januar 1909. 

Aktiva: Kr, Ore Passiva: Kr. Ore 
Kassebeholdning ........ 260. 11 | Geld til Bogtrykkeren..... 318. 00 
FNEStANCET Me vercietct cen ieee cde 56. 00 | 
Balances satssers 3 eel soak AL 89 | me 

318. 00 | 318. 00 
Grundfonden. 

Indtegt: Kr. Gre | Udgift: Kr. Gre 
Kassebeholdning fra 1907... 339. 99 | Udbetalt til Dansk Bot. Foren. 
Medlemsbidrag’. 5. <v-.ccr)s (ty: 24-00). 1 Kasse: .rshaisoats viva oleate 20, 00 
Bopsales ta. create 1. 50 | Kassebeholdning ........ 401. 29 
CE adis (a SEA Geet Gets eee OM 50m 
Renter af Kreditforen. Obl. . 40. 00 

— + Sparekasse ..... 15; 30 | 

491. 99 49. 99 

Grundfondens Status d. 1. Januar 1909. ‘aE 
Tr. re 
1000 Kr. Kgbenhavns Kreditforeningsobl. 4°%o ...........-.-. 1000. 00 
Kassebeholdning, 1 Landmandsbanken. 2215p eee eee 400. 43 
Kontant ‘hos’ Kassereren |...) 00.2 5 ah, Sea ae ee 0. 86 
1401. 29 


Januar 1909. 


Axel Lange, 


f. T. Kasserer. 


— 193 — 


Udvalget for Naturfredning var indsendt en Aarsberetning, som opleestes 
(se nedenfor). 

Kassereren, Gartner A. Lange, fremlagde det reviderede Regnskab 
og Budgettet for 1909, som godkendtes. 

Exkursioner i 1909. Bestyrelsens Forslag om Exkursioner 1) i 
Juni til Mogens Klint, og 2) i Juli til Rold Skov, vedtoges. Paa Forslag 
af Frk. A. Seidelin vedtoges det at indbyde Svensk Botanisk Forenings 
Medlemmer til Deltagelse i Exkursionen til Mogens Klint. 

Ved de stedfundne Valg til Bestyrelsen genvalgtes Neestformanden, 
Dr. Kolderup Rosenvinge, og Gartner Lange og Prof. Weis som Med- 
lemmer af Bestyrelsen. Denne har derefter folgende Sammensetning : 
Professor, Dr. E. Warming, Formand; Docent, Dr. L. Kolderup Rosen- 
vinge, Nestformand; Gartner A. Lange, Kasserer; Museumsinspektor, 
Dr. C. H. Ostenfeld, Sekreter; Museumsassistent, Mag. O. Paulsen, 
Arkivar; Prof., Dr. F. Weis. 

Efter Generalforsamlingen gav Dr. Kolderup Rosenvinge Beretning 
om Botanisk Rejsefond. 


Megder i 1908 (Slutning). 
Medet d. 7. November 1908. 


Cand. pharm. J. Lind gav et Referat af nyere Undersagelser over 
vertskiftende Rustsvampes Udviklingshistorie. 

Hertil knyttedes Bemerkninger af Dr. Rosenvinge, Prof. Ravn, Dr. 
Ostenfeld og Stud. mag. Winge. 

Museumsinspektor Dr. €. I. Ostenfeld talte om en Plankton- 
Diatomé’s (Biddulphia sinensis’s) pludselige Tilsynekomst 1 Nord- 
sgen og dens massevise Optreden dér i 1903—07. (Trykt i 
Meddelelser fra Kommissionen f. Havundersogelser, Ser. Plankton 1,6, 1908). 

I Anledning af Foredraget gjordes mindre Bemerkninger af Prof. 
Warming, Doc. Raunkier, Kunstmaler Wiinstedt, Prof. Ravn, Mag. O. 
Paulsen og Prof. Weis. Dr. Kolderup Rosenvinge henledede Op- 
merksomheden paa Forekomsten af Gigartina mamillosa paa_ Thisted 
Havnemoler, hvortil den i nyere Tid maa vere fort med Skib, da denne 
Havalge ikke vides at vokse andre Steder ved Danmarks Kyster og ikke 
kan antages paa anden Maade at have fundet Vej ind gennem de 
snevre Lob. 

Ved Begyndelsen af Medet fremlagde Formanden Foreningens Portret- 
album og opfordrede Medlemmerne til at skenke deres Billeder til dette. 
Foreningen vilde ogsaa med Tak modtage Amaterbilleder tagne paa Ex- 
kursionerne; det vilde vere af Interesse at have en Samling af saadanne. 


Medet d. 21. November 1908. 


Formanden, Prof. Warming, holdt forst en Mindetale over Fore- 
ningens nys afdede Avresmedlem fhv. Seminarielerer H. Mortensen. 

Prof. Fr. Weis meddelte nogle Undersogelser over Salpeter- 
syrens Forekomst og Dannelse i Muld og Mor. (Trykt i Det 
forstlige Forsegsvesen II.). 


= He 


Til Foredraget knyttedes Foresporgsler og Bemerkninger af Proff. 
Johannsen og Warming, Landbrugskand. Harald Christensen og Museums- 
assistent Sarauw. 


Medet d. 5. December 1908. 


Stud. mag. €. Verdinandsen gav Meddelelse om Undersogelse 
og Kortlegning af et mindre Omraade af Borris Hede, fore- 
taget i Fellesskab med Stud. mag. @. Winge. . 

Til Foredraget knyttedes Bemerkninger af Dr. Rosenvinge, Prof. 
Warming og Museumsassistent J. Sarauw, hvilken sidste omtalte Mulig- 
heden af at bestemme Heders og Klitters Alder ved Hjelp af Archeologien 
(Stenalder-Grave paa hedekledt Indsande-Klit 0. s. v). 

Froken Agnete Seidelin) gav en Meddelelse om sine experi- 
mentelle morfologisk-anatomiske Undersogelser over nogle 
Marchantiaceer. 

Hertil gjordes mindre Bemerkninger af Museumsassistent Sarauw, 
Cand. pharm. Hesselbo og Dr. Rosenvinge. 


Medet d. 19. December 1908. 


Mag. sc. Henning EK. Petersen fremsatte: Bemerkninger om 
Chytridineernes Slegtskabsforhold. 

I den efterfalgende Diskussion deltog Dr. Rosenvinge, Stud. mag. 
Ferdinandsen og Prof. Warming. 

Museumsinspektor Dr. €. H. Ostenfeld fremviste en Del sjeld- 
nere danske Blomsterplanter, fundne i de sidste Aar og indsendte 
ul Botanisk Museum, delvis ved den topografisk-botaniske Undersegelse 
af Danmark. 

Hertil knyttedes Bemerkninger af Gartner A. Lange, Prof. Jul. Lassen, 
Apotheker Hempel, Cand. pharm. J. Hartz, Prof. Warming og Kunst- 
maler Wiinstedt. 


6te Beretning fra Komiteen for den topografisk-botaniske 
Undersogelse af Danmark. 
(Afgivet paa Dansk Botanisk Forenings Generalforsamling d. 30. Januar 1909.) 


Paa Dansk Botanisk Forenings Generalforsamling i Februar 1908 
blev der afgivet en kort Beretning om Komiteens Virksomhed i 1907, og 
denne Beretning blev senere trykt 1 ,Botanisk Tidsskrift* som den 4de 1 
Rekken. I denne Beretning blev der meddelt, at Komiteen agtede at 
udsende Spergeskemaer til Deltagerne i den nermeste Fremtid. Disse 
Skemaer blev ogsaa udsendte i Februar og i Lobet af nogle Maaneder 
indlob der ca. 100 Besvarelser paa vore Foresporgsler, hvilket foranledigede 
os til at sammenstille en Oversigt over, hvad der udrettedes eller var ud- 
rettet 1 hvert enkelt Distrikt. Denne Oversigt med samt nogle andre Be- 
merkninger blev straks trykt som 5te Beretning fra Komiteen og blev 
udsendt til Deltagerne i Efteraaret 1908. Der kan derfor for en stor 
Del af den i Aarets Lob forefaldne Virksomhed henvises til denne Beret- 


— 195 — 


ning. lalt 85 Deltagere besvarede Sporgeskemaerne bejaende, d. v. s. de 
meddelte, at de foretog Undersggelser af Floraen paa et nermere betegnet 
Omraade af meget forskellig Storrelse. Det vides, at ca. 25 Deltagere 
foruden disse arbejder for Undersogelsen, altsaa ialt ca. 110 Deltagere; 
men om Resten — godt Halvdelen — vides intet. Desverre maa man 
vel for de flestes Vedkommende regne med, at de intet har gjort og intet 
agter at gore; deres gode Vilje har veret storre end deres Evne. 

Indsendelsen af Planter til Revision eller Bestemmelse har i 1908 
omfattet 1418 Eksemplarer, hvoraf GO8 er indgaaede i Universitetets bo- 
taniske Museums Herbarium. Storre Indsendelser er komne fra Lerer 
A. E. Thomsen (Distr. 39), Fru Anna Olsen (15 og 16), Botanisk Gartner 
A. Lange (22, 32, 44, 45), Lerer F. Michelsen (7, 11) og Pastor G. 
Thaning (19). De 1418 Planter har veeret fordelt paa 65 Fovespgrgsler, 
som neesten alle er blevne besvarede af C. H. Ostenfeld, medens M. L. 
Mortensen som sedvanlig har besorget den ovrige Korrespondance, deri 
indbefattet Udsendelsen af Sporgeskemaerne. 

Fra forskellige af Deltagerne er indsendt Plantelister. 


* 
* 


I 4de Beretning omtaltes det, at Komiteen havde anmodet Dansk 
Botanisk Forening om at sage Statstilskud til Undersggelsens Fortsettelse, 
Udvidelse og Afslutning, men at det ikke i 1907 naaedes at faa indsendt 
et Andragende til Kultusministeriet. I Sommeren 1908 indsendtes der- 
imod et motiveret Andragende, men desverre er Sagen ikke optaget paa 
Finanslovforslaget for 1909—10. Ved en Forespgrgsel hos Ministeren i 
afvigte Efteraar blev imidlertid Dansk Botanisk Forenings Formand op- 
fordret til at gentage Ansogningen til neste Aar; det er derfor Hensigten 
at sege igen i den kommende Sommer, og forhaabentlig vil vi da 
have mere Held med os. Imidlertid betyder det i gunstigste Tilfselde, at 
der kan vere Penge til Raadighed i Sommeren 1910, og det er derfor 
blevet nodvendigt at lade Undersogelsen vedblive paa den nuverende 
Maade lengere end oprindelig paateenkt (i Sporgeskemaerne fra Foraaret 
1908 tales om to Somre 9: 1908 og 1909), hvorfor Komiteen i December 
i Fjor udsendte et Cirkulere om, at Undersggelsen agtedes fortsat, i alt 
Fald i 1909 og 1910. Saalenge vi ikke paa en eller anden Maade har 
faaet pekunizre Hjzlpemidler til Disposition, vil det vere umuligt at paa- 
begynde det store Arbejde, det vil blive at samle Listerne og sigte 
dem, uddrage det brugelige af den store og spredte Litteratur og af alle 
disse Kilder forme en brugbhar Oversigt over hver enkelt Karplantes Ud- 
bredelse her i Landet samt muligvis kortlegge denne. 

Der er imidlertid Arbejde nok at gore ude i Landet for de kom- 
mende Aar, og vi kan slutte denne Beretning som de foregaaende med 
Opfordring til at skaffe mere og stadig mere undersegt, thi der mangler 
endnu store Strekninger, hvad der noksom fremgaar af forrige Beretnings 
Oversigt. 


— 196 — 


Mindre Meddelelser. 


Atropis suecica Holmberg, en ny Gresart for vor Flora. 


I ,Botaniska Notitser* for 1908 har Otto R. Holmberg givet en 
Meddelelse om en ny svensk Art af Slegten Atropis, d.v.s. de Festuca- 
Arter, som er beslegtede med F. distans (L.) Kunth (= Glyceria distans 
We.) og F. thalassica Kunth (= Glyceria maritima (Huds.) Weg.). Den 
nye Art har veret kendt og rigtig opfattet af de eldre svenske Botanikere, 
men er i Tidens Lob bleven misforstaaet og sammenblandet med F’. distans 
og F. thalassica, saaledes at den egentlig ganske var forsvundet af Bo- 
tanikernes Bevidsthed. Nu har Holmberg atter bragt den frem for 
Dagens Lys og givet en udferlig Beskrivelse af den, samt oplyst dens 
Historie fra, da den i 1798 blev beskrevet af Svenskeren Liljeblad og 
indtil Nutiden. Det synes at vere en ret sjeldent og spredt forekom- 
mende Art, som har hjemme langs det sydlige Sveriges Kyster; Holmberg 
anforer den fra Skaane, Bleking, Smaaland, @land og Gotland, samt 
muligvis fra Halland. Han angiver, at der i det svenske Riksmuseum 
og i Lunds botaniske Museum ikke fandtes noget Eksemplar af denne 
Art fra andre Lande end Sverige, saaledes at dens Udbredelsesomraade 
maa vere ret begrenset; imidlertid antyder han, at den kunde findes paa 
de danske Wer. Dette viser sig ogsaa at vere Tilfeeldet, idet jeg ved at 
gennemgaa vort Herbarium iblandt F. distans fra 37 Lokaliteter fandt 
Eksemplarer af Holmberg’s Art fra to Lokaliteter, nemlig: Stranden paa 
Fejo, Nord for Lolland (C. Christensen, 1898), og Strand ved Kalk- 
breenderive} i Kobenhavn (Samsge Lund, 1867; her sikkerl forleengst for- 
svunden). Rimeligvis vil den kunne findes adskillige andre Steder (omend 
efter dens Sjzeldenhed i Forhold til den nerstaaende F. distans at domme 
neppe almindelig), og jeg giver derfor et Uddrag af Holmberg’s 
Beskrivelse, idet jeg opfordrer vore Florister til at se efter den til Som- 
mer. Den skal vokse paa bled Strandeng (,dyiga straéndar“) omtrent i 
Vandlinjen og gaa lengere ud end dens to Slegtninge. 

Atropis suecica Holmberg, 40—60 cm. hoj, uden Udlobere. 
Straaene oprette eller nedliggende, temmelig myge; Bladene langt til- 
spidsede, ofte slatne; Skedehinde tvert afskaaret, noget opslidset (hos 
F. distans mere afrundet). Toppen med tynde udstaaende og senere 
nedadbgjede lange Grene. Smaaaks graagrgnne med svagt violet Anstreg, 
nesten trinde, siddende mere spredt end hos F. distans, 4 Gange lengere 
end brede, lost-blomstrede, bestaaende af 5—7 Blomster. Yderavner 
kortspidsede, Inderavne 3—3!/2mm. lang, noget tilspidset og 1 
Spidsen lidt frynset (hos F. distans 2—2'/2 mm., but, neesten tveert 
afskaaret). Stovknapper knap 1 mm. lange, tykkere end hos F. distans. 
Frugt lengere og smallere. C. H. Ostenfeld. 


Jens Bangs Have i Aalborg. 


Jens Bang, fadt 1580 ded 1644, en af sin Tids rigeste og megtigste 
Kobmend, byggede 1623 det saakaldte ,Jens Bangs* Stenhus (nuveerende 
Svane Apothek) paa Osteraagade, og 1637 endvidere ,Jens Bangs Stiftelse* 


— 197 — 


uden for Aalborg Vesterport. Stiftelsen, som har veeret anvendt til Bolig 
for Fattige, blev nedreven i 1900. Til denne Stiftelse horte i sin Tid 
en Have, som senere blev Prestegaardshave, men siden 1878 ejes af 
,Aalborg Pigehjem*. Haven er ca. 2000 ()-Alen stor og har Facade mod 
Ladegaardsgade. Den har veret lejet ud til forskellige Familier, i de 
sidste 6 Aar til Undertegnede. 

Da Haven fra 1909 skal benyttes af Pigehjemmet og den af den 
Grund skal moderniseres til Parkanleg, giver det mig Lejlighed til et 
Par Mindeord. En megtig Juglans regia og 4 megtige Aesculus hippo- 
castanum vidner om Havens Atlde. Der er ganske fortrinlig Muldjord 1 
Haven, og dette har da begunstiget Fremkomsten af adskillige Ukrudts- 
planter, som det neesten ikke har veret muligt at faa udryddet. 

En serlig Grund til at jeg for min Part har veret noget skaansom 
overfor disse Ukrudtsplanter er den, at Haven i de 6 Aar har givet 
Apothekerdisciplene rig Lejlighed til at felge disse Have-Ukrudtsplanter. 

Hvad der serlig karakteriserer Haven, er Mereurialis annua.  \folge 
Langes Flora fra 1864 angives denne fra en Have i Aalborg, og siden 
den Tid, ja maaske lenge forinden, har den altsaa haft sit Hjemsted der, 
vistnok det eneste Sted i Jylland. Planten findes mellem Jordber, Kar- 
tofler og Porrer, paa Jord, som det ene Aar efter det andet bliver gravet 
om. I de Partier af Haven, hvor Jorden ikke saaledes aarlig omgraves, 
findes den ikke. I Aar (1908) er der szerlig mange Eksemplarer, i Hundredevis, 
men der er ej heller gjort noget synderligt for at odelegge dem, og der 
er i @jeblikket Eksemplarer paa 1 a 11/2 Alens Hojde, Hanplanter saa- 
velsom Hunplanter. Jeg har indsamlet en Del til eventuelle Lysthavende, 
eftersom der er al Sandsynlighed for, at Planten for Fremtiden er ud- 
ryddet herfra. 

Af andre Ukrudtplanter, som har vist sig, kan nevnes: Urtica wrens, 
Polygonum aviculare, Chenopodium album, Ficaria verna, Anemone ne- 
morosa, Chelidonium majus, Viola tricolor vulgaris, Euphorbia helioscopia 
og Huphorbia peplus, Aegopodium podagraria, Aethusa cynapium, Ana- 
gallis arvensis, Convolvulus sepium, Solanum nigrum, Verbascum phlo- 
moides, Veronica agrestis, Plantago major, Lamium album, Campanula 
rapunculoides, Galium aparine, Artemisia vulgaris, Bellis perennis, Senecio 
vulgaris, Lampsana communis, Sonchus asper 0. Ss. v. 

Der har hvert Aar veret en rig Flora af neevnte Ukrudtsplanter, og 
for mange Gartneres Vedkommende vil det vere noksom bekendt, at det 


ikke er seerlig kerkomne Gester at have tilhuse. — Nu er den Herlighed 
snart forbi. 
Budolfi Apothek, Aalborg. A. Jacobsen. 





Udvalget for Naturfredning 


har til Bestyrelsen for Dansk Botanisk Forening indgivet folgende Be- 
retning for 1908: 

For at fremme Fredningsbestrebelserne her i Landet og give Offent- 
ligheden Oplysning om, hvad der allerede er fredet, og hvad der maatte 


= 98 = 


onskes fredet, agter Udvalget at udgive en illustreret Brochure om Natur: 
fredningen 1 de forskellige Lande og specielt 1 Danmark. 

Magister A. Mentz, der havde paataget sig dette Arbejde, har i Aarets 
Lob indsendt sit Manuskript, som har cirkuleret hos samtlige Udvalgets 
Medlemmer og er godkendt af disse. Bogen vil — forhaabentlig med 
Understettelse fra Carlsbergfondet — blive trykt i den nermeste Fremtid. 

Som neevnt i Beretningen for 1907 lykkedes det Udvalget at faa ud- 
lagt ca. 10 Tdr. Land af Klegbanken i Ringkobing Fjord til absolut Fred- 
ning. Arealet er i Sommerens Leb. — paa Foranledning af Udvalget og 
paa dets Bekostning — blevet opmaalt, Fuglelivet og Vegetationen under- 
segl, og et detailleret Kort over Arealet og dets Bevoksning er udarbejdet. 
Endnu mangler kun Statens Billigelse af den udstukne Grenselinje, samt 
en permanent Afspeerring. 

Af Hensyn til Bevarelsen af Orkideerne i Alindelille Skov er der, 
efter Forhandling med Skovrider Mundt, Sore, og Udvalget, udlagt flere 
mindre Arealer, der enten ganske unddrages forstlig Behandling, eller 
hvor denne i alt Fald foretages med fornodent Hensyn til Bundvegetationen. 

En Fredlysning af de ejendommelige Krat- og Skovpartier ,F reer 
Purker* og ,Skindbjerglund* under Grevskabet Lindenborg vilde vere af 
stor Verdi. Udvalget har derfor om denne Sag indledet Underhandlinger 
med Grevskabets Besidder. 

Da Udvalget erfarede, at Eskildstrup So ved Sora rimeligvis skulde 
udterres, og da en Bevarelse af Seen maaske var onskelig i botanisk og 
ornitologisk Henseende, besggte to af Udvalgets Medlemmer Sgen. De 
gav imidlertid om dens Dyre- og Planteliv saadanne Oplysninger, at disse 
i Forbindelse med de store Vanskeligheder ved Sagens Gennemforelse 
foranledigede Udvalget til at afstaa fra Forsog paa Fredning. 

En Fredning af det lille ,Norbjerg Krat* ved St. Vildmose, serlig 
ejendommeligt ved Forekomsten af Smaabladet Lind, synes at skulle lykkes 
ved Hedeselskabets Memmelkomst. 


Botanisk Rejsefond. 


Indtegten har i 1908 veret 472 Kr. 54 @., deraf 76 Kr. som aarlige 
Kontingenter, 14 Kr. 58 Ore som Gaver. Der er blevet uddelt 300 Kr. 
til botaniske Rejser, deraf 150 Kr. til Stud. mag. C. Ferdinandsen til 
Undersggelse af Borris Hede, 75 Kr. til Cand. pharm. A. Hesselbo til 
bryologiske Rejser til Bornholm og Vendsyssel, og 75 Kr. til Kunstmaler 
K. Wiinstedt til Undersegelse af Horsensegnen. I 1909 vil der kunne 
uddeles 300 Kr. til Rejseunderstettelser. 


Ny Litteratur. 


C. Wesenberg-Lund: Plankton Investigations of the Danish Lakes. 
General Part. The Baltic Freshwater Plankton, its 
Origin and Variation. Copenhagen (G.B.N.F.) 1908, I. Tekst 
(389 pp.), Il. Appendix (46 Tavler). 

I 1904 udkom den forste — specielle — Del af Dr. C. Wesenberg- 

Lund’s ,Studier over de danske Seers Plankton‘. Allerede den var et 


— 199 — 


stort Verk paa over 200 megtige Kvartsider, men den nu foreliggende 
afsluttende Del er neesten dobbelt saa stor. 

Den storste Plads indtages af Zooplanktonet og vedkommer saaledes 
ikke et botanisk Tidsskrifts Referater, men de forste Kapitler samt Partier 
af Kapitlerne XI til XVII vedrgrer Planktonets botaniske Del, Phytoplank- 
tonet, og om dem skal her siges et Par Ord. Forf. gor i Indledningen 
Rede for Udgangspunkterne for sine Planktonstudier. Hans Arbejdsteori 
har veeret, at Seson-Variationerne hos Plankton-Organismerne er Tilpas- 
ninger til de varierende ydre Kaar, og ud herfra har han sogt at udfinde, 
hvorledes de iagttagne Seson-Variationer stemmer med de iagttagne Varia- 
tioner i Kaarene, d. v. s. Vandets kemiske og fysiske Forhold, hovedsagelig 
dets Temperatur og den dermed vekslende Evne til at bere svaevende 
Organismer oppe. 

Disse Spergsmaal soger W.-L. at besvare ved variations-statistiske 
Undersogelser over de vigtigste Planktonorganismer, af hvilke han har 
faaet et enormt Materiale ved 14 Dages-Indsamlinger i flere danske Seer 
igennem flere Aar. Derimod har han ikke anstillet direkte Forsog for at 
lose Sporgsmaalet, idet hans Arbejdsforhold ikke har veret godt egnede 
dertil. Et stort Kapitel (II er viet til Diatoméernes Variations-Statistik. 
W.-L. gor serdeles indgaaende og udforligt Rede for den store og spredte 
Litteratur over Diatoméernes Udviklingshistorie og Biologi og viser, at alt 
i alt er det saaledes lidt man véd derom, specielt om Planktondiatoméernes 
Udviklingshistorie. Resultatet af de mange Maalinger — ca. 30000 Maa- 
linger, som alle er udforte af Mag. sc. Kinar Larsen — er, at de for- 
skellige Storrelsesgrupper, som iagttages i de af Maalingerne konstruerede 
Kurver, er ikke Seson-Variationer, men skyldes Lovene for Diatoméernes 
Vekst. Ifelge disse aftager en Arts Storrelse ganske langsomt og jxvnt 
ved den seedvanlige Celledeling; naar Formindskelsen er naaet til et vist 
Punkt, optreeder der pludselig en ny, meget storre Form, og dennes Til- 
synekomst skyldes antagelig overalt Auxosporedannelse, uagtet man kun 
i et Faatal af Tilfeelde kender en saadan. Ejheller W.-L. har veret saa 
heldig at finde Auxosporer hos de vigtigste og almindeligste Plankton- 
diatoméer (Asterionella, Fragilaria crotonensis, Tabellarie). For nogle 
Arters Vedkommende er det klart at der gaar flere Aar, inden den kri- 
tiske Storrelsesgreense er naaet; for Furesoens Vedkommende synes saa- 
ledes Asterionella at kreve ca. 5 Aar. 

De i Planktonet optredende Diatoméer kan deles i tre biologiske 
Grupper: 1) Tycholimnetiske Arter, som egentlig horer til ved Bredden 
og paa Bunden, men som af Vind og Bolger fores ud i Vandet og holder 
sig svevende dér en Tid. 2) Neritiske Arter, der veksler mellem et 
fastsiddende Stadium og et Planktonstadium; det sidste optreeder gerne i 
Foraarstiden, og da har de et kortvarigt, men udpreget Maximum. Sam- 
tidig med Overgangen fra det fastsiddende til det pelagiske Stadium sker 
der forskellige Forandringer, hvormed deres Sveveevne forgges (f. Eks. 
Kolonidannelse). 3) Limnetiske Arter, som lever hele deres Liv sve- 
vende i Vandet, eller som i alt Fald har ringe eller ingen Forbindelse 
med den littorale eller abyssale Region. De har i Almindelighed tynde 
Skaller og optreder nesten alle i Kolonier (Stjerner, Baand o. s. v.); 
oftest har de en Maximumsperiode om Foraaret og én om Efteraaret. 
Hos de fleste af de limnetiske Arter kendes Auxosporer ikke, ejheller 


— 200 — 


Hvilesporer eller andre Hvilestadier; men W.-L. mener, at Arternes Maade 
at optreede paa kun kan forklares ved at forudseette saadannes Kksistens. 

Et kortere Kapitel omhandler Ceratium hirundinella’s Udviklings- 
historie og Biologi, studeret ved Hjzlp af Variations-Statistik. Denne 
Peridiné, der optreder hos os som en Sommerplante, spiller en meget 
stor Rolle i mange af vore Sgers Plankton. 

Her kan ikke blive Lejlighed til at gaa nermere ind paa de andre 
Kapitler om Planktonet i Almindelighed, men lidt af dens rige Indhold 
skal lige antydes. Saaledes giver W.-L. en fyldig Oversigt over, hvad vi 
for Tiden véd om hele Jordens Ferskvands-Plankton, og deler det 1 forskellige 
geografiske Omraader; Danmark og omliggende Egne kommer ind under 
Begrebet ,det Baltiske Ferskvandsplankton*. For hvert af disse Omraader 
geres Rede for Planktonets Sammensetning, dets Kaar og dets Tilpasninger. 
Som almindelige Resultater kan anfores, at Ferskvandsplankton er useed- 
vanlig kosmopolitisk, idet Planktonsamfundene overalt indeholder de samme 
Typer og neesten overalt de samme Arter; de maa antages at vere blandt 
Jordens weldste Samfund af levende Veesener. 

Med Hensyn til Ferskvandsplanktonets Oprindelse mener Forf., at 
kun meget faa af dets Organismer er direkte indvandrede fra Havets 
pelagiske Region til Seernes; Hovedparten maa betragtes som Bred- og 
Bundformer, der har tilpasset sig til et pelagisk Liv. En vigtig 
Rolle med Hensyn til det baltiske Ferskvands-Planktons Udformning og 
Omdannelse spiller efter Forf.s Opfattelse Istiden og dens Opher. Han 
giver en kort Skildring af, hvorledes han tenker sig vore Sgers Plankton 
udvikle og forandre sig i Tiden fra Istiden og til nu, og omtaler derneest 
de forskellige Planktonsamfund, der findes i vore ferske Vande, forskellige 
efter Vandenes forskellige Karakter: egentlige Seer, Hedesger, Damme, 
Mergelgrave 0. s. Vv. 

Det store Verk, der vidner om Forf.’s enestaaende Arbejdsevne og 
Interesse og om hans store Kerlighed til og Forstaaelse af sin Videnskab, 
vil vere en Milepzel for alle Studier vedrorende det ferske Vands levende 
Vesner, serlig dets Plankton. Man maa vere Carlsbergfondet taknem- 
melig, fordi det med rund Haand har understettet Forf. og gjort Ud- 
givelsen af dette Veerk mulig. C. H. Ostenfeld. 


Personalia. 


Fhy. Seminarielerer H. Mortensen, Foreningens Atresmedlem, er 
afgaaet ved Doden den 13. November 1908 i en Alder af 83 Aar. 

Undergartner ved Botanisk Have A. Becker er udnevnt til Docent 
i gkonomisk Havebrug ved Landbohgjskolen fra 1. December 1908. 

Landbrugskandidat E. Lindhard er beskikket til Bestyrer af For- 
sogsstationen ved Tystofte fra 1. April 1909. 

Assistent ved Universitetets plantefysiologiske Laboratorium P. Boysen 
Jensen har siden Januar 1909 studeret Plantefysiologi hos Prof. Pfeffer 
i Leipzig; senere agter han sig til Ziirich for at studere hos Prof. Schulze. 
Studierejsen foretages med Understottelse af Carlsbergfondet. 

Mag. sc. CG. Christensen har i Februar 1909 opholdt sig i ca. 3 
Uger i Stockholm med Understettelse af Carlsbergfondet og Vetenskaps- 
akademien for at undersege Riksmuseets Bregner. 


Notes on the Shore Vegetation of the 
Danish West Indian Islands. 


A Supplement to my earlier paper on the Halophyte vegetation of 
the Islands. 


By 
F. Borgesen. 
(With Plate III—VI.) 


During the winter 1905 —06 I visited the Danish West Indian 
Islands for the third time, for the purpose of investigating the 
algal flora, but on my many excursions I naturally had ample 
opportunities of observing the land-flora, and having on these ex- 
cursions seen some things, that may perhaps be of interest and 
in a different way may supplement my earlier description of the 
vegetation along the shores, I have collected my observations in 
this paper, which has to be regarded as supplemental to the de- 
scription of the halophytic vegetation given by me in a paper: 
“Om Vegetationen paa de dansk-vestindiske Mer”, Kjobenhavn 1898 *). 

I may be permitted here to render my thanks to the Direc- 
tion of the Carlsberg Fund, for the grant towards the re- 
production of the many pictures and the English translation. 

Finally I offer my best thanks to Docent Raunkier for 
having determined my collections of the flowering plants. 


In my earlier paper I have divided the halophytic vegetation 
into the following 5 sections: the seagrass vegetation, the 
sand strand vegetation, the rocky coast vegetation, the 
mangrove vegetation and the marsh land vegetation 
near lagoons and salt ponds. 


1) As to the literature mentioned here and afterwards see List of Literature. 


Rotanisk Tidsskrift. 29. Bind, 14 


— 202 — 


In consequence of my latest observations I think the coastal 
halophytic vegetation may be most naturally divided in the fol- 
lowing way: 

A. The hydrophyte vegetation. 
I. The muddy and sandy soil vegetation *). 
1. The seagrass (and alge) formation. 


B. The halophyte vegetation. 

I. The muddy soil vegetation. 
1. The mangrove formation. 
2. The Salicornia formation. 
3. The Conocarpus formation. 

Il. The sand strand vegetation. 
1. The Pes capre formation. 
2. The Tournefortia formation. 
3. The Coccoloba-Manchineel formation. 

Il]. The rocky coast vegetation. 


With regard to the associations included under the formations, 
[ may refer to the more special sections. 

Regarding the section III, the rocky coast vegetation, one can 
naturally also separate it into several formations e. g. a lichen 
(and alge) formation, a Chasmophyte formation etc. I have not 
made sufficient observations however, to permit such divisions. 


Before proceeding to the description of the formations | wish 
to give some few remarks on the external conditions affecting the 
halophilous vegetation. 

As to the soil the shores of the Danish West Indian islands 
differ very much. In some places we have sandy or rocky shores, 
open to the whole power of the sea, in others, the coast is shel- 
tered by off-lying coral-reefs, allowing the deposit of mud and clay ; 
and such altered conditions often differ at a very short distance, 
and thus lead to a very different development of the vegetation, 
in connection with the other, more or less, altered conditions of life. 

To understand the following it must be emphasized, that the 
tide is scarcely perceptible, or in any case, of very slight signifi- 
cance in the Danish West Indies and the else, somewhat arranging 
and dividing influence of the tide on the vegetation is thus ab- 
sent here, and produces the effect that the boundaries, between 


1) The lithophyte vegetation I do not deal with here. 


— 203 — 


the formations at the level of the sea, are more effaced, and each 
particular formation therefore sometimes more difficult to keep 
apart. 

A factor, which highly marks the West Indian coast vegetation, 
is the wind, where no special conditions prevent it from affect- 
ing the vegetation. In my earlier paper I have emphasized how 
trees and bushes in the Coccoloba-Manchineel formation, on account 
of the strong trade-wind blowing always from the same direction, 
are cut off quite slopingly and the branches dead on the wind- 
blown side. In the West Indies the wind is blowing essentially 
from the East, especially North-East, but often too in a little more 
southern direction, with the result that its influence on the shape 
of the trees is particularly distinct, as the stem and the crown, 
when much exposed, are bent away from the wind: on the north 
side of the islands in a south western direction, and on the 
southern side of the islands distinctly, though more slightly, in 
western direction. In particularly exposed localities, not only 
bushes but even a tree so hardened against the wind as the 
manchineel (Hippomane mancinella L.) can be laid prostrate on 
the ground. I will discuss this point later on. 

In my earlier paper I have already mentioned the burning 
heat and the glaring light of the coasts, and I have emphasized 
that the vegetation in the fresh trade-wind, and in connection with 
these factors, is liable to a very strong transpiration and is there- 
fore in various ways protected against it. 


A. The Hydrophyte Vegetation. 
I. The muddy and sandy soil vegetation. 


1. The Seagrass (and Algz) formation. 
(Cfr. Borgesen, 1898, p. 3; 1900, p. 2.) 


About this formation I have not much to add, beyond what 
I have already mentioned in my earlier paper. It consists of the 
following 5 sea~phanerogams: Cymodocea manatorum Aschers., Halo- .. 
dule Wrightit Aschers., Thalassia testudinum Sol., Halophila Baillonis ~ 
Aschers. and Halophila Aschersonii Ostenf. 

What in my earlier paper was called Halophila Engelmanni 
Aschers., has, after Ostenfeld’s examination, turned out to be 

14* 


— 204 — 


a new species, which he has called Halophila Aschersoni*) yet 
closely related to H. Engelmanni, which is known from Florida. 

A good many alge are growing in connection with these 
Phanerogams, partly creeping species belonging to the genus Caw- 
lerpa, in their mode of growth imitating the sea-phanerogams, 
partly species belonging to the genera Penicillus, Udotea and 
Halimeda, which by means of numerous fine rhizoids growing out 
from the base of the stem-like part of the thallus, are fastened 
into the mud and the sand. Both these peculiar forms of algee 


PE LIRRT REET NTE LIS ENTE ENS ES ERS 





Fig. 1. Seagrass formation on the shore at Fair plane on the south coast of 
St. Croix. (F. B. phot.) 


are, as | have pointed out in earlier papers, characteristic of the 
warmer seas”). 

On the south coast of St. Croix just west of Krausse’s lagoon, 
outside the coast of Fair plane, I have noticed a singularly beautiful 


1) Ctr. Ostenfeld, C. H., Hulophila Aschersonii, n. sp. (Botanisk Tidsskrift. 
Bind 24, Kgbenhavn 1902). 

») Borgesen, F., A contribution to the knowledge of the marine Algze 
vegetation on the coasts of the Danish West-Indian Islands (Botanisk 
Tidsskrift, Bind 23, 1900, p. 49). 

— —, An ecological and systematic account of the Caulerpas of the Danish 
West Indies (Kgl. danske Vidensk. Selsk. Skrifter, 7. Reekke, naturv. og 
mathem. Afd. IV. 5. Kgbenhavn 1907). 


— 205 — 


seagrass formation. [I visited the locality several times during my 
last stay on the islands, and on one occasion the water was so 
low that a part of the formation was laid dry, as shown in fig. 1. 

The picture is looking towards the west, so that Krausse’s 
lagoon is behind the observer. The bottom consists of soft mud 
mixed with sand, and is covered with a dense vegetation. As far 
as I could see, and judging from the specimens which a negro 
waded out and fetched for me, the vegetation essentially consisted 
of Thalassia testudinum Sol., further some Cymodocea manatorum 
Aschers. and Halodule Wrightii Aschers. were found. Great quan- 
tities of algae were growing among these Phanerogams. As the 
most common must be mentioned Udotea flabellata Lamour., and 
especially several Halimeda-species such as forms of Halimeda in- 
crassata Lamour. and H. Tuna Lamour., which at several places 
covered the bottom quite densely, and lastly great numbers of 
Penicillus capitatus Lam. And between these and the sea-phane- 
rogams numerous Caulerpas were found creeping, especially forms 
of the species Caulerpa sertularioides (Gmel.) Howe, C. cupressoides 
(Vahl) Ag., C. crassifolia (Ag.) J. Ag. var. mexicana, and C. prolifera 
(Forsk.) Lamour. Here and there some young, newly rooted, 
Rhizophora-seedlings appeared above the mud; and in the middle 
of the picture is seen a larger Rhizophora-plant, showing that the 
mangrove vegetation of Krausse’s lagoon spreading further west will 
be likely to take possession of this ground soon. 

Halophila-species | did not see here, probably because the 
locality is a little too exposed, as the sea can at some times be 
rather turbulent with southern and western winds. Halophila, on 
the contrary, are commonly found in bays and lagoons with fresh salt 
water, e.g. in Christianssted’s lagoon on the north side of St. Croix. 
Here they often grow in shallow water extensively covering the 
soft and muddy bottom with their delicate pale-green leaves. The 
thin thread-fine rhizome creeps on the bottom, though often covered 
by a thin layer of sand or mud. 

In Christianssted’s lagoon Cymodocea manatorum Aschers. also 
grows in great numbers. Its rhizome is altogether buried in the 
mud, so that it is often only the uppermost part of the cylindric 
leaves which appears above the mud. Thalassia testudinum Sol. 
is likewise found here although more rarely. Between the sea- 
grasses several species of Caulerpas are commonly found, especially 
C. cupressoides (Vahl) Ag., C. crassifolia (Ag.) J. Ag. f. mewxicana, 


— 206 — 


C. racemosa (Forsk.) W. v. B. var. letevirens, C. sertulartoides (Gmel.) 
and others. Of the fixed mud alge, VPenicillus capitatus Lam. 
appears in great numbers, and often grows so densely that it 
covers the bottom altogether with its spherical heads, forming pure 
Penicillus-associations. Here and there, but far less numerous, 
species of Halimeda, e. g. H. incrassata Lamour. and H. Tuna 
Lamour., are found growing in the same way. Halimeda Opuntia 
Lamour. is often found lying on the bottom in large tufts and 
between its entangled ramifications organic remains and mud gra- 
dually accumulate to such an extent that the Halimeda sometimes 
forms mound-like banks rising above the bottom; these are con- 
stantly growing at the margin as the Halimeda grows new shoots 
especially at the periphery. It may also be mentioned here that the 
calcified alge, and especially perhaps the Halimeda-species, contri- 
bute greatly, not only to the sand of the strand, which sometimes 
consists almost entirely of fragments of Halimeda-joints, but also 
to form deposits, both in lagoons as in the sea, in deeper but 
sheltered localities where the bottom sometimes consists almost 
entirely of Halimeda-gravel. This is the case for instance in the 
Whites Bay near the south-west end of St. Croix, where at a depth 
of 5 fathoms my dredge was over and over again filled to the 
brim with Halimeda-joints. 

The seagrass formation grows down to a depth of 5—6 fathoms 
probably deeper. On the west coast of St. Croix outside Frederiks- 
sted I have thus seen it at this depth and I noticed here Thalassia 
testudinum Sol., Halodule Wrightit Aschers., Cymodocea manatorum 
Aschers. and Halophila Baillonis Aschers., which by growing at 
this depth were protected against the beating of the waves in this 
open exposed locality. Of algee were found here as usual a number 
of creeping Caulerpas and of attached Penicillus pyriforme Gepp 
and several Halimeda-species. 

The Algze formation on soft or sandy bottom extends to a far 
greater depth, at least to 20—30 fathoms, consisting of Caulerpa- 
species and of species belonging to the genera Penicillus, Udotea 
and Halimeda. 


— 207 — 


B. The Halophyte Vegetation. 
I. The muddy soil vegetation. 


1. The Mangrove formation. 
(Cfr. Borgesen, 1898, p. 27; 1900, p. 95.) 


In the Danish West Indies this consists of the three species, 
Rhizophora mangle L., Avicennia nitida Jacq.'!) and Laguncularia 
racemosa G. each species of which forms belt-like associations, in 
such a way that the Rhizophora-association grows outermost, at 
the lowest level, the Avtcennia-association in the centre on some- 
what higher ground, and the Laguncularia-association innermost 
on the highest and driest ground. 

As already mentioned in my earlier paper, the mangrove 
formation is commonly present on the coasts of the islands where 
it is sheltered. It further often, but far from always, fringes the 
salt-ponds, lakes with shallow more or less brackish and often 
stinking water, which rarely or never is renewed, as the sea only 
exceptionally is capable of washing over the low sand-dunes which 
shut off the ponds from the sea. 

The soil, on which the mangrove vegetation is growing, is 
commonly fine, soft mud and clay, sometimes mixed more or less 
with sand, but mangroves growing on gravel are also to be found; 
just as Rhizophora is to be found growing on rocky coast, where 
it attaches itself to the rock in cracks and crevices, as Johs. 
Schmidt (1903, p. 4) mentions may also be the case in Siam. 

In the Danish West Indies the mangrove grows either in the 
sea itself in shallow water at not more than 1—1!/2 metres, or in 
the immediate proximity of the level of the sea where the bottom 
is often covered by only a few inches of water; but long stretches 
of mangroves can also be seen growing so high that for long 
periods they are laid dry and in any case only occasionally washed 
over, when the sea is very high, 

Schmidt has (I. c. p. 4—5) given the following definition of 
the mangrove in Siam. ‘The mangrove is the formation of tree- 
like evergreen plants which live on the sea-coasts, and at the 
mouths of the rivers, and which normally are only found where 
the soil is either constantly washed over, or at all events regularly 





1) Eggers (1879 p. 84) also locates Avicennia tomentosa Jacq. to St. Croix. 


— 208 — 


at times washed over with salt or brackish water’. If this defini- 
tion had to be applied to the Danish West Indies, not only Lagun- 
cularia- and Avicennia-growths, but even those of khizophora have 
often to be excluded from the mangrove formation, as all 3 species 
as explained above, are found rather often where the bottom is 
quite laid dry. As the tide is of no practical significance in the 
Danish West Indies, the ground of the mangrove formation, what 
the English call ‘tidal forests’, is considerably diminished. More 
often the three above mentioned species are growing in shallow water, 
and then Rhizophora outermost in deepest water to which it is 
particularly well adapted through its root-system, inside it Avicennia, 
of which the pneumatophores are comparatively long, often more 
than ‘'/2 metre, then Laguncularia with shorter pneumatophores 
growing innermost on the almost, or quite, dry soil. This is 
the rule, to which of course there are many exceptions. As the 
ground is rising gradually below the mangrove formation, partly 
from deposits from the sea, partly from material brought from land 
and sometimes assuredly also by upheaval of the earth-crust, and 
is at last laid dry, it is therefore far from always the case that 
the Rhizophoras are excluded to give place to Avicennia and 
Laguncularia. The most luxuriantly developed Rhizophora-forest 
which, as far as I have seen, is to be found at present in the is- 
lands, namely the one growing at the head of ‘Great Cruzbay” on 
St. Jan, and of which the accompagning plate III shows a little 
part, is thus growing on quite dry firm soil, only quite near the 
sea was still found a little lagoon filled with water, which as well 
as the whole Rhizophora ground was shut off from the sea by a 
rather high sand-bank. Possibly the waves with very high sea 
can wash over this sand-bank, but certainly a long time can pass 
without this being the case. 

We may therefore in the Danish West Indies define the man- 
grove as a formation of tree-like evergreen plants 
growing on the sheltered shores, partly in shallow, salt 
or brackish water, partly on low-lying soil which is 
comparatively rarely, sometimes perhaps never co- 
vered by salt or brackish water. 

That the mangrove formation may be found on quite dry 
soil makes it more difficult to distinguish between the mangrove 
vegetation and the transitional vegetation, which Schimper in 
Asia has called the Nipa-formation, and to which, with respect 


= 1909. — 


to Brazil, he refers the two species also occurring in the West Indies: 
Conocarpus erecta L. and Anona palustris L. I have in my earlier 
paper, though with some doubt, included the two last-mentioned 
species in mentioning the mangrove formation, as they commonly 
occur among the Laguncularias inside the mangrove vegetation. 
According to my last observations I consider it more natural to 
keep them apart from the true mangrove formation, and to refer 
them, along with some other species, to a special formation, to 
which I shall return later on. 

While the conditions of the level are of great consideration 





Fig. 2. Saltriver Bay on the north side of St. Croix. (F. B. phot.). 


for the placing of the species belonging to the mangrove vegeta- 
tion, I cannot, in any case with respect to the Danish West 
Indies, agree with Schmidt (I. c. p.8) when he writes that it is not 
especially the consistency of the soil, but the conditions of the 
level, which mark the boundary between the mangrove and the 
sandy shore vegetation. In the West Indies it is firstly, more or 
less, the exposure of the locality which is the deciding factor as we 
never find any of the representatives of the mangrove on the ex- 
posed, but only on the sheltered coasts. And as on the exposed 
coasts, the rocky shores excluded, we have only the white coral- 
sand beach where the sand vegetation grows, and jonly muddy soil 
on sheltered coasts, the consistency of the soil will in any case 


— 910 — 


have marked significance. I may further point out that in the 
localities of the Danish West Indies where the sand vegetation and 
the mangrove vegetation are growing together, the sand vegeta- 
tion is growing outermost towards the sea, and then sheltered by 
it the mangrove or Conocarpus formation. 


As mentioned before, the habitat proper of the mangrove is 





Fig. 3. Young Rhizophora-bushes growing on rocky coast in the bay behind 
Christiansfort in Cruzbay at St. Jan. (F. B. phot.) 


the muddy shores, especially at the head of fiords and bays which 
are protected by off-lying coral-reefs against the open sea (see 
fig. 2) but as pointed out the mangrove plants are also found 
growing, not only on sandy soil but also on the bare rock. Strictly 
speaking I suppose the development to be, that the mangrove 
vegetation begins on rocky or sandy substratum and gradually as 
it increases in growth and produces stagnant water between its 


— 21 — 


numerous roots the mud is deposited. Young mangrove plants are often 
seen growing in the West Indies on coral reefs where the water 
is quite clear and fresh. This I have seen at its best at the en- 
trance to Road Harbour on Tortola. And in the Saltriver Bay on 
the north side of St. Croix Rhizophora was found growing on 
the bare rock without any mud whatever. 

Fig. 3 shows a young Rhizophora-tree growing on rocky sub- 
stratum in the little bay behind Christiansfort on St. Jan; below 


a ey 
ae 3H, 


Z oe 
ey eV) 





Fig. 4. Rhizophora-vegetation in the Saltriver Bay on the north side of St. Croix. 
(F. B. phot.) 


on the left the rock is seen. But as the edge of the mangroves 
gradually grows in breadth more mud is deposited among the 
roots. 

Fig. 4 shows such a somewhat more advanced stage in the 
Saltriver Bay, on St. Croix. The rocky coast itself is not shown 
in the picture, but it is at a short distance from the left side of 
the picture. The Rhizophora-vegetation as yet consisted only of a 
single or some few rows of trees, but these extend more and 
more into the water, while, as is shown in the picture, vigorous 
roots which descend vertically, or almost vertically, are growing 


— 912 — 


down from the overhanging branches, at the same time as the !root- 
system of bow-shaped roots, which issue from the base of the 
main stem, is constantly increasing in breadth by the formation of 
new root bows. 

The development of this increase of land, which is taking 
place everywhere where the mangroves occur, is proceeding, as 
is shown above, from the shores, as the mangrove vegetation first 
extends along these, slowly working itself outwards. Often the 





Fig. 5. The small salt pond on Sandy Point. St. Croix. (F. B. phot.) 


nerease of land takes place most vigorously at the mouth of the 
fiords, as most material has been supplied by the sea, such as 
sea-weeds and sand, and in consequence of that a tongue is formed 
from both sides, which gradually shuts off the bay behind from 
the sea. In this way we get a lagoon, a water-area more or less 
shut off from the sea, with which it is only connected by a com- 
paratively narrow opening with shallow water.') As more ma- 
terial is gradually deposited this is closed and a lake with brackish 


1) A.S. @rsted has earlier mentioned this development of the mangrove 
vegetation (1. c. p. 565) and also Eggers 1878 (p. 11—14). 


water is formed. By means of this activity the mangrove vegeta- 
tion is gradually preparing its own destruction. The water in these 
lakes shut off from the sea becomes namely more and more foul 
and stinking and these localities become at last uninhabitable for 





Fig. 6. Interior of the Rhizophora-forest of Great Cruzbay, St. Jan. (F. B. phot.) 


even the mangrove vegetation. First of all Rhizophora disappears ; 
only in one ‘single salt pond left by the sea have [ found some 
few Rhizophoras growing, namely in the small salt pond on Sandy 
Point (see fig. 5); but the dominant species round the salt pond 


— 214 — 


were Avicennia and Laguncularia, but even these species seem 
gradually to be obliged to retire from these localities, often quite 
devoid of any vegetation whatever, or only inhabited by some 
smaller marsh shrubs. 

However, it is not always that the development takes this 
course; often the heaping up of the deposits takes place more 
evenly over the whole region, and when the ground is simultaneously 





Fig. 7. Avicennia-association at the head of Christianssted’s Lagoon, St. Croix. 
Numerous pneumatophores are seen rising from the mud. (F. B. phot.) 


rising, the result will be a low-lying flat dry land; and on this 
land the mangrove vegetation seems to thrive better. As already 
mentioned very vigorous Rhizophora-forests are to be found on a 
quite dry soil, e.g. the above mentioned one in Great Cruzbay on 
St. Jan, of which the accompagnying picture (Fig. 6) gives a view 
of the interior. But no doubt it is Avicennia and especially 
Laguncularia which are most adapted to these habitats. 

At the head of Christianssted’s lagoon, where almost dry 
stretches are found, a luxuriant Avicennia-forest (fig. 7) is present 


a Oe = 


where the ground is widely covered with the well-known asparagus- 
like grey pneumatophores. 

Here on an old Avicennia-tree (fig. 8) numerous aerial roots 
were descending from the main stem and from the under-side of 
the branches. hese roots were much branched, foot long, in their 





Fig. 8. An old Avicennia-tree with aerial roots, from Christianssteds Lagoon. 
(F. B. phot.) 


ramifications very similar to those of Rhizophora. As in the case 
ot Rhizophora, the main root ceases to grow and new side branches 
arise a little above its point; they only seem to grow very slowly, 
and scarcely ever reach the ground. 

On St. Jan in the mangrove vegetaticn of Great Cruzbay, I 
have seen another Avicennia-tree (fig. 9) with quite similar aerial 
roots (fig. 10). Professor V. A. Poulsen has examined the anatomical 


— 216 — 


structure of these roots, and found that they very much resembled 
the vertically growing pneumatophores of which I have men- 
tioned the anatomy in my earlier paper (I. c¢. p. 37). 

As is well known, the pneumatophores of Avicennia and Lagun- 
cularia have horizontal roots, creeping close below the surface of 
the mud. On the gravelly clayish shores of the Hurricane Island, 
in the harbour of St. Thomas, I succeeded in digging up some 
young Avicennia of which fig: 11 represents a plant in */s nat. size. 





Fig. 9. Avicennia nitida with aerial roots. From Great Cruzbay, St. Jan. 
(F. B. phot.) 


The figure shows how, from the base of each pneumatophore, a 
vigorous food-supplying root emerges descending into the mud, 
and besides the root itself, has several larger or smaller suckers. 
On a still drier soil, and at a longer distance from the sea, 
Laguncularia occurs, often forming quite forest-like associations. 
Thus on the north side of St. Croix below “Blue Mountain”, in the 
neighbourhood of the plantations “Rust op Twist” and ‘‘La Vallée’, 
on old lagoon substratum, we have a regular forest of Lagun- 
cularia (fig. 12) with rather thick trunks, 40—50 feet in height. 
The grayish humid soil is a sticky, clayish mass of rather firm 





Fig. 10. A single aerial root from the Avicennia-tree shown in Fig. 9. 
(Thornam del.) (about */s nat. size.) 





Fig. 11. Young plant of Avicennia nitida Jacq. (Thornam del.) 


(about "Ns nat. size.) 
Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 15 


consistency, and quite devoid of vegetation; it is only covered by 
falling leaves and branches, among which the short, thick club- 
shaped pneumatophores emerge, and here and there crusts of 
bluish-green algae. From the base of the stem, at a height of 
about ‘4/2 meter above the surface, roots in great number are 
sent down into the mud. This Laguncularia-forest passes gra- 





Fig. 12. Laguncularia-forest near the plantation Rust op Twist on the 
north side of St. Croix. (F. B. phot.) 


dually further landwards into an Acacia Farnesiana-thicket which 
is here growing in wide stretches on similar, low, old, lagoon sub- 
stratum, but where the mangrove trees have gradually disappeared. 


In the preceding I have mentioned the change which gradually 
takes place in the mangrove vegetation, as by degrees the condi- 
tions of the soil change, and in addition to this I should like to 


a 


mention the strange alteration in Krausse’s lagoon when I last visited 
it in January-February 1906, in comparison with its appearance 
during my earlier visits in the years 1892 and 1896. 

Krausse’s lagoon is situated on the south side of St. Croix and 
is an alluvial formation, produced partly by material brought from 
land by heavy showers, partly by deposits from the sea retained 
by the iangrove vegetation. Along the south side of St. Croix, 
and almost parallel with the coast-lme at above 1—3 mile’s distance, 
is an almost continuous coral reef, sheltering the coast against the 
open sea; and between the land and the reef is a rather low 
strait of which the depth is about 2—3 fathoms. Under ordinary 
conditions, even with a rather vigorous trade-wind, there is but 
little sea, yet sufficient enough so that localities where the coast 
looks towards the south-east, thus more exposed to the trade- 
wind, have sandy coast with sand vegetation, whereas localities 
looking towards the south-west and thus sheltered, have muddy 
soil with mangrove vegetation. 

In Krausse’s lagoon we have too along the south-eastern side 
a sand dune with the vegetation common to it, sheltering the in- 
side, low-lying lagoon. In the south-western end of the lagoon 
the mangrove vegetation passes directly into the sea, here only 
separated by a shorter, shallow stretcht of water, with seagrass vegeta- 
tion and some scattered young Rhizophoras, from the mangrove 
vegetation which fringes ‘‘Kingshill’s Gut” at “Fair plane”. 

On my previous journeys I had as earlier mentioned visited 
Krausse’s lagoon a couple of times. Seen from the land the lagoon 
then appeared as a great number of more or less mangrove-grown 
islands with adjacent open shallow channels or bare flats (see pl. 
5 in my earlier paper). Especially at the eastern end these were 
of rather wide extent, as I have mentioned in my paper (1898, 
p. 56, pl. 8 and 9, 1900, p. 52).. Along the edge landwards, at all 
events near the plantation ‘“‘Anguilla” a rather abundant mangrove 
vegetation occurred, which [ have described (1898, p. 28, 1900, 
p. 25) in this way: “The largest lagoon on the Danish islands is 
Krausse’s lagoon, which seen at a distance from the heights inland 
makes a splendid show with its numerous larger and smaller is- 
lands. Here I have seen the most extensive mangrove vegetation. 
In the neighbourhood of a little rivulet in the western part of the 
lagoon was found a forest entirely consisting of Rhizophora, grow- 
ing here (at least when [ visited the locality in February 1892), 


15* 


— 220 — 


on black mud and forming a rather high, shady forest below the 
foliage of which was only seen, as far as eye could penetrate, 
aerial root close to aerial root. The mud was almost without 
vegetation, here and there a Herpestis Monnieria Kth. was seen 
creeping, or specimens of the tall fern Acrostichum aureum L. 
(Chrysodium vulgare) were growing”’'). 

With this picture still fresh in my memory, it is easily under- 
stood that at first I could not make out where I was, when in 
January 1906 I visited the same locality together with Mr. Raun- 
kizer. Already at a distance from the more elevated inland the 
appearance of the lagoon had astonished me. While earlier, as 
above mentioned, the lagoon seen from the heights had looked 








Fig. 13. Krausse’s lagoon seen at a short distance from the plantation Blessing. 
(F. B. phot.) 


splendid with its numerous wood-grown islands, it now looked most 
like a large, pale, gray plain with scarcely any vegetation at all. 
The above photograph (Fig. 13) shows the lagoon in 1906; 
it has been taken at almost the same place as the above men- 
tioned (pl. 5) in my earlier paper. One could form some notion 
of the change which had taken place on comparing the two photo- 
graphs. Not a trace of the above mentioned mangrove forest at 
“Anguilia” was left, all had vanished. Directly below the more 
elevated land a clayish flat without almost any vegetation appeared, 





*) In connection with this it may also be of interest to quote what Eggers 
(1878, p. 119) writes of this lagoon in his excellent description of “The 
nature of the Danish West Indian Islands”: “In larger lagoons e. g. the 
above mentioned Krausse’s lagoon on St. Croix, the mangrove-vegetation 
is often forming beautiful parts resembling a quiet lake in woody coun- 
tries, often with small green islands scattered here and there over the 
face of the water, where the leafy crowns are hanging quite down to the 
surface of the water” and (p. 20) in the same paper Eggers describes 
Krausse’s lagoon as “densely overgrown with mangrove wood”. 


— 221 — 


which had an almost imperceptible slope downwards and at last 
in about the middle of the lagoon was covered with shallow water, 
and not until here, in the neighbourhood of the water, was there 
a belt with salt-bushes, partly Batis maritima L. partly Salicornia 
ambigua Mich. Out in the shallow water some quite young Avi- 
cennia and Rhizophora were growing scattered here and _ there. 
What has been the cause of this great change? 

In talking with the owner of the plantation “Anguilla”, Mr. 
Lunney, to whom the western end of Krausse’s lagoon belongs, 
some light was thrown on the subject. St. Croix was in the year 
1899 ravaged by a serious hurricane, and after this the forest had 
died, and then Mr. Lunney had cleared the dead forest and used 
it as fuel for his sugar-mill. 

But why did the forest die? 

On a later visit to a locality in the eastern end of Krausse’s 
lagoon which I had visited in 1895 I believe I found the explana- 
tion. At this locality the marsh-like plains mentioned by me were 
earlier found. Scarcely anything was left of these or of the 
vegetation then existing. The ground was everywhere covered by 
sand and gravel, and not until at the depth of several inches was 
clayish soil found. According to my view the forest has died for 
the simple reason, that the sea, which during the hurricane has 
been naturally in violent agitation, has washed up great quantities 
of sand and gravel’) into the lagoon. The former muddy soil has 
thus become firmer and drier, and the vegetation then existing has 
not been able to accomodate itself to so sudden a change, but has 
died. In the western direction of the lagoon we have a large 
wide plain, extending over the whole interior of the lagoon, quite 
down to the above mentioned land at Anguilla; but while as 
earlier mentioned the dead forest had disappeared from this loca- 
lity, some remains of it were seen here in the eastern part of 
the lagoon. The picture (fig. 14) shows a part of the dead forest; 
this seems especially to have consisted of Avicennia, but some 
Rhizophoras were also found. The ground was firm and rather 
dry so that as a rule one’s feet would not sink in and was 





') The gravel consisted to a great measure of Halimeda-joints, which are 
light and of comparatively large bulk and therefore easily washed up by 
the sea. As mentioned p. 206 this Halimeda-gravel in some places is 
found abundantly deposited in the sea. 


— 229 — 


covered by coarser and finer sand, sometimes mixed with clay; 
the darker parts shown in the figure are coarse-grained gravel and 
snail and mussel-shells. In low-lying spots, covered with water, 
here and there a growth of young Rhizophora and Avicennia 
slowly made its appearance; sometimes these low lying spots, 
especially in the eastern part of the lagoon, were covered by 
Ruppia maritima L. 

Seawards in the eastern exposed end of the lagoon, a rather 
high sand-dune appears with the ordinary sand-vegetation, which 





Fig. 14. The dead mangrove forest in the eastern part of Krausse’s lagoon. 
St. Croix. (F. B. phot.) 


landwards is intermingled with Conocarpus erecta L., and gradually 
as the ground falls, evenly passes into a Laguncularia and Avi- 
cennia vegetation, in the innermost part of which Batis mari- 
tima L. often occurs in great numbers. This sheltering sand vegeta- 
tion was in full vigour, as is seen on the picture of the lagoon 
(see fig. 13). 

Passing from the plantation ‘Anguilla’, down towards the 
lagoon, one first traverses a slightly sloping sugar-field, and then 
reaches an almost even, imperceptibly sloping grass plain, a Sporo- 
bolus-field, almost exclusively consisting of Sporobolus virginicus 
(L.) Kth. The soil which is only lying some few feel above the 


— 993 — 


surface of the sea was firm and dry and of clayish consistency. 
The vegetation which was dense and low, this being due to 
the grazing, consisted of Sporobolus, which formed by far the 
most predominant part, also of a Chloris-species and of Evolvolus 
mucronatus Sw. crawling among the grass and some few other 
species; on the lowest-lying part closest to the lagoon Batis was 
commonly intermingled. Scattered on the grass-field Conocarpus 
erecta L. appeared as low roundish bushes at about a man’s height, 
and now and then an Opuntia was to be seen among the grass 
(fig. 21). This belt of the vegetation belongs to the Conocarpus- 
formation and is no doubt old, raised lagoon substratum, which 
has gradually become too dry for the regular mangrove-plants. 

If this grass plain is passed, one reaches a short slope often 
quite steep, a few feet high, probably produced by the erosion of 
the sea during a hurricane, and now standing before the almost 
bare flat, consisting of a humid, clay and sand mixed soil. I sup- 
pose that the above described luxuriant mangrove forest lay here- 
abouts in 1892, and no trace of it was found now, except 
some few scattered stubs. While at that time one was met by an 
insufferable stench from all the organic deposits between the aerial 
roots of the mangrove, the trade-wind was now blowing fresh and 
cool from the sea and made the stay here particularly agreable. 
Nearest to the more elevated land grown with Sporobolus, some 
Sesuvium portulacastrum L. and Batis maritima L. were found, but 
the surface soon became quite devoid of any vegetation at all; the 
uppermost crust was to a great extent dried by the sun into a 
mosaic (see fig. 15). Quite slightly, almost imperceptibly, the 
ground sloped down towards the centre of the lagoon, which was 
here covered with shallow water. Close to it a border with salt 
shrubs, especially Seswvium, Batis and Salicornia arose and ex- 
tended somewhat into the shallow water, and further out, some 
young mangroves appeared, especially Avicennia but also Rhizo- 
phora. Probably the mangrove vegetation will gradually again take 
possession of the ground. 

This flat is, as above mentioned, in the whole eastern part, or 
perhaps further, divided from and sheltered against the sea by a 
sand-dune with its characteristic vegetation. On the remaining 
western part of the lagoon where the coast looks towards the south- 
west and is thus sheltered against the trade-wind, the mangrove is 
growing directly out to the sea. [f one now goes for a row, one 


discovers that the outermost vegetation consists of larger and 
smaller isle-shaped groups of Rhizophora. This mangrove is outer- 
most growing in rather deep water about 2—4 feet. The bottom 
is formed by fine mire on which is uppermost a layer of blue-green 
alge but otherwise it is without any vegetation; not until further 
out where the bottom is firmer and more sandy, do we find the 





ae 








Fig. 15. View from the centre ‘of Krausse’s lagoon. The vegetation 
bordering the water consists of Salicornia, Sesuvium etc. In the water 
young mangrove plants are seen emerging. (F. B. phot.) 


alga vegetation of Cauwlerpa, Halimeda, FPenicillus, Udotea and 
others, besides sea-grass species common on such localities (comp. 
fig. 1). Here and there some young seedlings of Rhizophora are 
seen emerging from the water, the outermost pioneers of the ad- 
vancing mangrove vegetation. Towards land these mangrove is- 
lands become larger and gradually grow together, and the water 


— 995 — 


becomes more shallow, sometimes the bottom is laid quite dry, 
and then it is often covered by salt-weeds especially Batis. In one 
of these channels with shallow water, growing on mangrove-roots 
and fallen branches, Batophora Orstedi J. Ag., which Orsted found 
here during his stay on the islands, occurred?in great numbers. 

On this part of the coast a considerable increase of land is 
evidently taking place, as all material brought in by the sea or 
from land by watercourses is deposited between the roots of the 





Fig. 16. A Rhizophora-tree broken by the hurricane. The south-western end 
of Krausse’s Jagoon. (F. B. phot.) 


mangrove in the stagnant water. What greatly adds to the deposit, 
especially of the finer mire, is the dense luxuriant growth of richly 
branched algae which cover the roots of the mangrove; if one 
touches such a root with its alga vegetation the water directly 
becomes turbid. 

This part of the mangrove forest had evidently survived the 
hurricane, without suffering any greater harm yet unmistakable traces 
of it were seen in many places, especially upturned trees of which 
fig. 16 shows one. The trunk was quite broken but borne up 
by numerous aerial roots and was now growing vigorously. On 


— 226 — 


the whole it was only somewhat rarely that dead trees were found 
on this part of the lagoon. 

This luxuriant mangrove forest extends as far towards the east as 
shelter is found, it is broadest in the western end, and at the 
same time as the land gets more exposed and mixed with sand 
it gradually narrows. Rhizophora mangle becomes more rare and 
disappears altogether, while Avicennia and especially Laguncularia 
still continue growing. Gradually the sand vegetation more and 
more predominates though intermingled with Conocarpus inside 
towards the lagoon, where too a border with Laguncularia, Batis, 
Wedelia and others occurs. This border-vegetation thus fringed 
the almost bare flat inside the lagoon. 

Even if this description of the present state of the lagoon is 
in many regards far from adequate, yet it may possibly be able 
to give some information in the event of a later examination of 
its vegetation. As to how the development will take place it is 
difficult to offer any opinion, but most likely a greater part of the 
interior will be covered by Avicennia and Laguncularia, while 
there is less probability that Rhizophora-forest will arise like those 
which were found here before the hurricane. 


2. The Salicornia formation. 
(Cfr. Borgesen 1898, p. 56, 1900, p. 52.) 

Closely connected with the mangrove formation, and growing 
inside its limit especially often in company with its innermost part, 
a vegetation of salt-bushes is found in marshy localities on the 
highest-lying grounds along with the Laguncularia association. After 
one of its most characteristic species it may be called the Salicornia 
formation. 

This salt-bush vegetation, which in my earlier paper I have 
mentioned in direct connection with the mangrove vegetation in a 
special section: “Saltholdige Lersletter” (1898, p. 56; “végétation des 
plaines argileuses salines”, 1900, p. 52), occurs partly and especially 
on the wide marsh-like flats which lie in the. interior of Krausse’s 
lagoon (cfr. fig. 15, and pl. 8 and 9 in my earlier paper), partly 
it also encircles the lagoons and salt ponds, where the mangrove 
vegetation is absent. 


With the right of the strongest, the mangrove vegetation quite 
excludes the salt-shrubs, so that these are only found, either where 


the mangroves are quite absent or where they are growing scat- 
tered. In the shade of the mangrove vegetation even where this 
is growing on quite dry or almost dry soil the salt-shrubs are 
not found, evidently as it is here too dark for the highly light- 
loving salt-bushes. 

The West Indian Salicornia formation closely corresponds with 
the Salicornia formation of the Danish shores, and the West Indian 
species and Salicornia herbacea L. are also nearly related, after 
Raunkier') even perhaps the same species. 


——S 





Fig. 17. Salicornia ambigua Mich. A rooting branch from the outside of a larger 
bush. The dotted line indicates the surface of the ground. About 1/2 nat. size. 


Of the species which compose this vegetation attention may 
first be called to the above-mentioned Salicornia, S. ambigua Mich. 
As already said it greatly resembles Salicornia herbacea L., but is 
somewhat more slender and has almost evenly thick, cylindric 
branches (fig. 17). The branches are sometimes erect (c. '/2 meter 
high), sometimes lying, rooting, and from the latter numerous side- 


1) Raunkier, C., Vegetationsbilleder fra dansk Vestindien: Krausses lagoon. 
Botanisk Tidsskrift. 28. Bd., p. IN. Kobenhavyn 1907, 


— 298 — 


branches emerge in such great number that dense tufts arise. The 
colour is dark-green sometimes with a reddish tinge. This species 
has only been found on these marsh-like localities in Krausse’s 
lagoon, whereas the species yet to be mentioned can also occur in 
other halophyte formations. 

Of other species occurring in such localities Batis maritima L. 





Fig. 18. Batis maritima i. A small part of a prostrate, rooting branch 
(about 4/2 nat. size.) 


is the most common; it has long, prostrate, rooting main branches 
often almost straight as a line, from which at each internode two 
opposite branches, the one more vigorous than the other, emerge 
upwards, and a similar number of, roots descend towards the 
mud (fig. 18). The plant is commonly fresh green and has thick, 
fleshy, glossy, erect leaves. 


— 229 — 


Commonly intermingled among these are also Sesuvium portula- 
castrum L. (Fig. 19) and Philoxerus vermiculatus (L.) R. Br. both 
with prostrate, rooting branches. Here and there Bacopa monniera 
(L.) Wettst. is also found forming small, low, pale-green tufts. Of 
Graminez Stenotaphrum americanum Schrank. is particularly often 
seen with foot-long rooting branches. 

The vegetation is commonly very scattered, the clayish soil 
everywhere being visible between the plants; it is rare that 
larger areas are covered with a more continuous growth. Especially 
Batis but also Salicornia often form nearly the whole vegetation, 





Fig. 19. Sesuvium portulacastrum L. Part of a prostrate, rooting branch 
(about 7/3 nat. size.) 


growing often belt-like in such a way that we have a distinct 
Batis or Salicornia association. 

Besides on these larger marsh-like plains, this vegetation is also 
common inside the mangrove vegetation where it commonly occurs 
together with Laguncularia, where this is growing more scattered. 
It is especially Batis which is found here, and which, overshadowed 
by Laguncularia, becomes more erect than on the open localities; 
but in dense Laguncularia-forest Batis disappears altogether; here 
the ground is quite bare and the same is the case below the 
Rhizophoras, which is easily understood where this is growing in 
deep water but even where the bottom is nearly laid dry I have 
not seen any vegetation of salt-bushes below Rhizophora, and the 
reason is certainly that it is too dark here. 


— 230 — 


I may also add, that I have not found Salicornia ambigua 
growing directly close to the sea; this we could not expect where 
the mangrove-vegetation is present, but in the western corner of 
Krausse’s lagoon sheltered muddy shores were found without any 
mangrove whatever and where Salicornia was also absent; it only 
occurred inside the lagoon. Thus Salicornia is of no importance 
in the Danish West Indies with regard to the increase of land. 


3. The Conocarpus formation. 
(Cfr. Borgesen, 1898, p. 49—51; 1900, p. 45—47.) 

In my earlier paper | have, though with some reservation, re- 
ferred Conocarpus erecta L. and Anona palustris L. to the man- 
grove vegetation. But as I have already stated in mentioning this 
formation, it seems to me, according to my renewed examinations, 
more natural to refer these species, together with others, to their 
own formation, and Docent Raunkizr, with whom I worked 
out the question during our visit to Krause’s lagoon in January 
1906, also agreed with me. This formation can then be called 
the Conocarpus formation after the species commonly occurring in 
the Danish West Indies. 

With this classification we agree better with Schimper’s 
division of the Indo-Malayan strand flora, as this formation, in 
any case partly, corresponds with Schimper’s Nipa formation, 
but only partly, for, as Schimper himself says, the Nipa 
formation is an ‘“Uebergangs- und Mischformation” composed of 
species which make very different demands on the surrounding 
conditions of nature, as some of the species referred here are able 
to grow on very humid, even water-covered substratum, e. g. Nipa 
fruticans Wurmb. and others on quite dry soil; evidently this 
formation of Schimper does not form a natural whole. The Nipa 
growth itself, which has given the name to the formation, is most 
correctly, it seems to me, to be considered as a river and swamp 
vegetation, consequently a freshwater vegetation, and Johs. Schmidt 
also emphasizes this as being his opinion (I. c. p. 6). Schimper, 
however, mentions some species growing on drier soil related to 
the same vegetation, and most likely it is next to these that 
the West Indian vegetation corresponds. As corresponding with 
the Nipa formation Schimper also locates to Brazil Conocarpus 
erecta L. and Anona palustris L. among other species. Of course 
it would be most natural to separate this vegetation occurring on 


— 931 — 


drier soil, from the Nipa formation proper, with which a probably 
quite corresponding vegetation consisting of Bactris spec. (cfr. 
Schimper, l.c. p.68) occurs in tropical America e.g. on Trinidad. 

The soil upon which the Conocarpus formation occurs is cer- 
tainly almost always old lagoon substratum, from which the man- 
erove vegetation has disappeared, as the soil has gradually grown 
drier and less saline. The Conocarpus formation therefore is most 
often found right behind the mangrove formation on its landward 
side, or at the head of bays and creeks, where the flat land 





Fig. 20. Maho Bay seen from America Hill. Tortola in the background. 
(F. B. phot.) 


behind is often sheltered against the sea by a higher sand- 
dune. Fig. 20 shows such a locality in Maho Bay on St. Jan. 
Behind the border of white coral-sand the sandy shore-forest is 
seen, which shelters the lower-lying land, partly cleared and culti- 
vated, but where remains of the Conocarpus formation are yet 
found, e. g. Anona palustris, Acacia Farnesiana and others. 

The land is throughout lying so high above the level of the 
sea that it can only be reached by the latter with very high seas, 
or not at all. Commonly the soil is clayish, of a greyish colour, of 
more or less firm consistency, depending on the degree of dryness, 


a BAG 


occasionally mixed with sand forming an even transition to the 
sandy shore, or it becomes still more firm and dry, passing evenly 
to the dry soil which further inland gives place to the xerophilous 
copses. The Conocarpus formation has simply to be regarded as 
a transitional formation from the mangrove to the sandy shore 
vegetation, and partly too to the inland vegetation. 

Besides Conocarpus erecta L., which is a small tree, or more 
often only a bush (fig. 21), I may refer to this formation of charac- 





Fig. 21. Conocarpus erecta L. growing on a dry Sporobolus plain 
near Krausse’s lagoon. In the foreground an Opuntia-tuft is seen. 
(F. B. phot.) 


teristic plants Anona palustris L. (fig. 22), which is also a larger 
bush, and Bucida Buceras L., which can be an even rather tall 
tree. Further, the stout fern Acrostichum aureum L. must be classed 
with this formation. 

Conocarpus erecta L. often occurs on damp soil, but it is also 
to be found on even rather dry soil as well as on sandy or rocky 
substratum. Thus it was found as low scattered bushes on a dry 
Sporobulus-grass plain on the innermost side of Krausse’s lagoon, form- 
ing here a Conocarpus association (fig. 21). On page 223 I have given a 


description of this vegetation. A very similar vegetation Coker 
(.£c.) seems to have found in the Bahama Islands (cfr. his PI. 
XLVI, fig. 2). 

Anona palustris L. is found partly on rather swampy ground 





Fig. 22. Anona palustris L. growing on dried lagoon soil in Saltriver 
Bay, St. Croix. (F. B. phot.) 


in the vicinity of Laguncularia, partly on drier and more 

sandy soil. With its large dark-green leaves it has a rather 

conspicuous appearance (fig. 22); it has large, firstly green, later 

on yellow uneatable fruits, the so-called “monkey apples’. Anona 
Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 16 


— 234 — 


palustris does not seem to be very common on the Danish islands; 
I have found it on St. Croix at Saltriver, on St. Thomas at Bovoni 
Lagoon and on St. Jan at the edge of the cultivated lagoon-like low- 
land below “America Hill”. 

Bucida Buceras L. is, as earlier mentioned, a larger tree which 
likes damp soil near the outlets of the watercourses. 

We can further class with these species the large beauti- 
ful fern Acrostichum aureum L., which seems to be distributed in 
all tropical regions on a similar soil. It may be found in the 
mangrove formation but seems most likely to belong to the Cono- 
carpus formation, where it is found sometimes on damper, some- 
times also on quite dry soil. 

Covering the ground where this formation grows Bacopa mon- 
niera (L.) Webst. is found, which with its rooting branches is 
creeping over the soft ground, further Heliotropium curassavi- 
cum L. with bluish-green rather thick leaves, just as the little bush 
Corchorus siliquosus L. is of frequent occurrence here; and Batis 
maritima L. and several other saltbushes also occur, besides different 
Cyperaceze, such as Cyperus elegans L. and C. ochraceus Vahl and 
Gramineae e. g. Dactyloctenium aegyptium (L.) Willd., the above- 
mentioned Sporobolus and several others, all species which are not 
entirely characteristic of the Conocarpus formation alone but also 
are more or less common to the other halophilous formations. And 
in the same way several other species frequently and often in 
great numbers join this formation, several of which are common, 
and even have their proper home in the dry copses. This is e. g. 
the case with the Acacia Farnesiana (L.) Willd. a species, which 
Schimper also refers to the Nipa formation. It is a tall, thorny, 
in the dry season leafless bush, which often covers wide areas of 
old lagoon ground as a dense copse-wood. In this formation, espe- 
cially on St. Thomas and St. Jan, Bromelia pinguin L. frequently 
occurs in great numbers; and even plants so decidedly xerophilous 
as Cactaceze make their appearance (cfr. fig. 21). When the soil 
begins to get more sandy, several species from the sandy shore 
especially the splendid tree Terminalia Catappa L. imported from 
Asia and sometimes too Cocos nucifera L. also appear. 

An area with such a vegetation is e. g. found at the head of 
the large Nordside Bugt (Magens Bay) on the north side of St. 
Thomas. On the rather damp, clayish, gray, somewhat sand- 
mixed soil grows a luxuriant Acacia forest with numerous Bro- 


— 335 — 


melia pinguin and large Acrostichum aureum as a scattered under- 
vegetation on the otherwise bare soil, which on the other hand houses 
numerous land-crabs which are the cause of the numerous holes 
and mole-like heaps scattered over the whole. Here and there 
some groups of Conocarpus are growing, and further towards the west 
where the ground is more sandy some cocos-palm and a Terminalia 
forest make their appearance. 

A quite similar area occurs on St. Jan on both sides of 
“America Hill” in “Cinnamon Bay” and “Maho Bay” (fig. 20) and 
is covered with a rather similar vegetation, Anona palustris also 
occurring here. 





—— 


Fig. 23. Bucida Buceras L. Anatomy of leaf. a, transverse section; scleren- 

chyma-cells are seen between the palisade-cells. 5, epidermis of the upper 

surface. c, epidermis of the underside. d, horizontal section of palisade-cells 
with sclerenchyma-cell. (F. B. del.) 


As I have not given the anatomy of the leaf of Bucida Buceras in 
my previous paper and as it is also not mentioned by Warming 
in ‘“Halofyt-Studier”, I may here give a short description of it 
(fig. 23). 

The leaf is dorsiventral. The epidermis of the upperside (6) 
has large cells with a rather thick cuticula but without stomata; 
seen from the surface the cells are rounded-polygonal with some- 
what undulated walls. 

The palisade-tissue consists of one layer of long cylindrical cells. 

The spongy-parenchyma has in transverse section rounded- 
polygonal cells, in horizontal section they appear to be more star- 
shaped. 

The epidermis of the underside (c) has smaller and lower cells 

16* 


ze OSR 


with undulated walls; the stomata lie in the same plane as the 
surface of the epidermis. 

Round the vascular bundle a large sheath of sclerenchyma is 
present and from this single sclerenchyma-cells escape and are to 
be found round in the tissue of the leaf (cfr. a and qd). 

Large crystals of oxalic chalk are also present. 

Long hairs occur scattered over the underside of the leaf. 


Il. The sand strand vegetation. 
¢ (Cfr. Borgesen, 1898, p. 4; 1900, p 3.) 


This is found on open sandy coasts exposed to the wind and 
naturally groups itself into the 3 formations: 


1. The Pes capre formation growing outermost nearest the 
sea on the freshest soil and consisting particularly of herbaceous plants. 

2. The Tournefortia formation right inside on somewhat more 
elevated and older soil consisting of bushes, and lastly innermost 

3. The Coccoloba-Manchineel formation growing on the oldest 
most elevated ground and consisting of larger bushes and trees, 
which may develop into a regular forest. 


As already mentioned in my earlier paper, the sand of the 
West Indian coasts is commonly so coarse-grained that it cannot 
be carried by the wind. It mainly consists of chalk-gravel, partly 
and especially of coral-chalk but also several calcareous alge, 
especially Halimeda but Corallina, Penicillus, Udotea, Litho- 
thamnion and others greatly contribute to it, sometimes as already 
mentioned above, the sand almost entirely consists of remains from 
the alge. That this course-grained sand is too heavy for trans- 
port by the wind is quite natural, and proper dunes are thus not 
found on our islands, but in some localities finer sand is to be 
found, and where this is the case, e. g. on the north-west side of 
St. Croix at the plantation “Northside”, I have found a certainly 
very small beginning of a formation of dunes (fig. 24). The 
sand was here comparatively fine'). Sheltered by stones and rocks 
quite low mounds of sand were heaped up, on which several plants 
of the Pes capre formation especially Sesuviwm portulacastrum L. 





*) Docent Boggild has most kindly told me that it consisted of 93 °/o chalk- 
grains, 6°/o slate and 1 °%/o quartz. 


— %37 — 


were growing abundantly. The sand was deposited between its 
closely growing and erect leaves and more or less covered these; 
sometimes the plant was quite overwhelmed by blown sand, but 
then numerous young lateral shoots emerged from the buried shoots, 
quickly growing erectly to the surface. Everywhere in such locali- 
ties leaves and the tips of the shoots were seen emerging from the 
sand, whereas no long runners which elsewhere creep over the 
surface were seen here. In its whole mode of growth it here very 
much resembled Halianthus peploides of our shores. It has to be 





Fig. 24. Low dunes covered by Sesuvium portulacastrum L. near the planta- 
tion “Northside” on St. Croix. (F. B. phot.) 


emphasized however, that there is no question here of larger sand- 
drift, as only quite small areas of sand occur on this otherwise 
rocky shore. 


As in my earlier paper I include in the Pes capre formation 
firstly the herbaceous plants of the sea-shores, which are distinguished 
by their long, creeping, most frequently rooted tendrils, namely 
Ipomea pes capre (L.) Sw. and further, to mention the most 
important: Canavalia obtusifolia (Lam.) P. DC., Philoxerus vermi- 
culatus (L.) R. Br., Sesuvium portulacastrum 1, Stenotaphrum 
americanum Schrank, Sporobolus virginicus (L.) Kth. and other 


— 238 — 


grasses, besides the rare Diodia radicans Ch, et Schl. which I have 
found on “Water Island‘, but which on my last visit I tried in 
vain to find again. Of other plants I have further included the 
semi-bush like species Cakile lanceolata (W.) O. E. Schulz. (= C. 
equalis L’Hér. in my earlier paper), Huphorbia buaifolia Lam. 
and Heliotropium curassavicum L. 

On the other hand it seems to me most natural to refer to a 
special formation, the Tournefortia formation, the main part of 
the bushes, which I have earlier included in the Coccoloba-Man- 
chineel formation, as most of them properly have their main 
occurrence outside the Coccoloba-Manchineel formation and only 
more rarely, sometimes not at all, occur in this. 

Of species referable to this formation may firstly be mentioned 
Tournefortia gnaphalodes R. Br., which commonly occurs near the 
sea on the most exposed localities, where by means of its dense, 
erect, spatulate, thick, grey-felted leaves it forms almost compact, 
white-greyish broad growths, reaching to a height of 3—4 feet. 
Next to it may be mentioned Borrichia arborescens D. C. with 
yellow flowers and thick, erect, obovate-oblong leaves which most 
often are smooth, but sometimes silvery-hairy'). It grows gre- 
gariously often in rather dense, 2—3 feet or more high bushes 
on even rather exposed localities and has rooting branches. This 
is also the case with Scevola Plumieri L. of which the snake- 
like bent branches take root where they come in contact with the 
sand; in contrast to the otherwise commonly occurring narrow 
shape of the leaves of the bushes found here, it has broad oval, 
entire leaves, which are erect, very thick and only have a slightly 
prominent midrib. 

Moreover we find the large, beautiful, densely-leaved bush 
Suriana maritima L. of which the thick, narrow, spatulate, dull and 
hairy leaves are quite erect and placed at the top of the branches, 
Ernodea littoralis Sw. also with erect smooth and glossy, oblong- 
elliptic leaves, Bontia daphnoides L. with smooth dark-green 
lanceolate leaves, Dodonwa viscosa L. with fresh-green obovate- 
lanceolate leaves, Dalbergia hecastophyllum (L.) Taub. with dark-green, 
leathery, slightly hairy leaves and of which the long somewhat 
hanging shoots are liable to wind wherever they find proper sup- 
port, and some few other species. 


*) Such specimens I saw in great number on the sandy sea-shore at the 
west-end of Tortola. 


= 


But it holds good for the last-mentioned species that they also 
occur in common with Coccoloba uvifera and thus very closely 
correspond with the Coccoloba-Manchineel formation. 

Lastly behind the bushes of the Tournefortia formation follows 
the Coccoloba-Manchineel formation, yet there may be cases where 





Fig. 25. Coccoloba association adjoining the sea. Only in the foreground 

a badly developed Pes capre formation is seen consisting of scattered 

growing Sporobolus together with a few Ipomea pes capre and Canavalia 

obtusifolia. View from the head of Store Nordsidebugt (Magens Bay) 
on the north side of St. Thomas. (F. B. phot.) 


the Tournefortia formation is wanting, sometimes even also the 
Pes capre formation, so that the Coccoloba-Manchineel formation 
immediately descends to the bare, sometimes water-covered shore. 


— 240 — 


This is the case especially on the exposed north coasts of St. 
Thomas and St. Jan. (Fig. 25). 

The Coccoloba-Manchineel formation firstly consists of the two 
species which have given it its name, namely Coccoloba uvifera (L.) 
Jacq. often forming an association nearest the sea, and Hippomane 
Mancinella L. inside it; both species have been described and fig- 
ured in my earlier paper. In addition to this I may only add 
that while the Coccoloba is evergreen Hippomane according to Eggers 
is deciduous, as for a short time in the month of March it is 
said to be without any leaves, though I for my part have never 
seen this during my stay on the islands. Whereas Terminalia 
Catappa L. is quite leafless in February and March. 

On St. Croix Coccoloba and Hippomane as a rule occur in com- 
pany, whereas the Manchineel-tree is more rare on St. Thomas and 
St. Jan, so that there is often found here an almost pure Coccoloba 
association, or the Manchineel is replaced by the beautiful tree T’er- 
minalia Catappa L. imported from the Asiatic sea-shore and 
peculiar for its growth. And in addition to these species several 
others appear, firstly several of the above-mentioned bushes from 
the Tournefortia formation, and besides some others of which a 
more detailed description is to be found in my earlier paper. This 
littoral forest is also the home of the cocoanut-palm and in several 
places the littoral forest has been cleared and replaced by cocoanut- 
palm forest. 

The littoral forest is often highly marked by the wind (cfr. 
Plate 4 in my earlier paper); it is of great importance as giving 
shelter to the land inside. 


Referring to my earlier description, | need only describe here 
some photographs, which I hope will be better able to illustrate 
the conditions. 

Plate IV thus shows the Pes capre formation beautifully deve- 
loped. It has been taken on the outermost point of Sandy Point, 
the sandy south-west Point of St. Croix. On account of the condi- 
tions of the currents, a stream running in a western direction along 
the south side of St. Croix and another in a southern direction 
along the west end of St. Croix, there have gradually been deposited 
at the south-west point, where the currents meet, large masses of 
sand, which extends as a sand bank out into the sea in a south- 
western direction. On the broad sandy shore a well developed 


— 241 — 


Pes capre formation is found. Ipomea pes capre (L.) Sw. had 
here long runners 15—20 metres or more in length, lying on the 
sand; they bear short erect lateral shoots, from the base of 
which emerge numerous roots, and also long shoots similar to 
the mother-shoots, and when the latter are developed in great 
numbers and cross tendrils of other plants, a perfect network 
is formed, which altogether covers the sand. The thick fleshy 
leaves are as the photograph shows obliquely erect, and the two 
lobes are bent towards each other at almost right angles; the rain 
falling on the leaves thus flows down to the foot supplying roots 
emerging from the axil. The tips of the creeping shoots are some- 
what turned upwards perhaps an adaptation against being over- 
whelmed by sand. If the plant should be overwhelmed by blown 
sand, to which it is not very exposed here in the rather coarse- 
grained sand, its quick growth will soon enable it to send out 
new shoots to the surface. For the rest, I may refer to Warming’s 
description (l.c. p. 178) where its anatomy is also given. 

Scattered among [pomea large bush-like tufts formed by Cakile 
lanceolata (W.) O. E. Schulz appear, a species which in growth and 
appearance is very like Cakile maritima Scop. While according to 
Schimper no Cruciferze should be represented in the tropical sandy 
shore vegetation, not only in India but on the whole not in the 
Tropics in contrast to the sea-shore vegetation of the northern 
coasts, we have here a characteristic representative of this family. 
The plant forms bush-like low tufts and has erect slightly den- 
tated, lanceolate leaves, which as well as the branches are slightly 
glaucous. The anatomy is mentioned by Warming (I. c. p. 201). 

Canavalia obtusifolia (Lam.) P. DC., of which the tendrils 
partly run over the sand partly wind round bushes and the like, 
occurred here and there, and also a few grasses especially Sporo- 
bolus virginicus (L.) Kth. with two-rowed, setaceous, folded, erect 
leaves on short shoots emerging from the long shoots buried in the 
sand, further Cenchrus echinatus L. and Euphorbia buxifolia Lam. 
The vegetation is scattered and one can see the white sand every- 
where. 

The copse in the background of the picture consists of Cocco- 
loba and Manchineel more or less overgrown by Dalbergia hecasto- 
phyllum (L.) Taub., forming together a somewhat higher insular 
part of the here low Coccoloba-Manchineel formation, which we 
meet right inside the Pes capre formation. 


— IAQ — 


The Coccoloba-Manchineel formation where it starts is as above- 
mentioned very low and open on this dry and wind-exposed locality. 
Fig. 26 shows the outermost edge of this formation. ‘To clearly 
understand the locality, it must be understood that the globe-shaped 
copse seen in the background of the Plate IV is the same as is 
found here in the background at about the centre. It is seen that 
the beginning of the Coccoloba-Manchineel formation is made by 
Coccoloba uvifera (L.) Jaeg., which more or less espalier-like 





Fig. 26. Coccoloba wvifera L. together with Sporobolus, Canavalia etc. creeping 
on the beach at Sandy Point, St. Croix. (F. B. phot.) 


covers the soil in large expanses and which by means of its dry, 
stiff, broad, erect leaves shelters the vegetation growing behind; 
only exceptionally as e.g. above on the left side of the picture the 
Coccoloba is somewhat higher. A low sandbank, behind which was 
a broader depression, was as a rule found where the vegetation 
started and sheltered it; this is not clearly shown however in the 
picture. Intermingled between Coccoloba was outermost besides 
a few Ipomea and Canavalia especially Sporobolus virginicus, 
but soon some other species appeared such as Ernodea littoralis 


— 943 — 


Sw., a little bush which outermost is not more than a foot high, 
with dense, short, crooked, erect branches. What greatly adds to 
the rugged and stunted appearance are the persisting stipules, 
which on account of the very slow growth and the consequently 
short intervals are quite dense; under favourable conditions the 
internodes may be 4—5 cm. or more long, here they are often 
only a few mm.; the stiff, dry, glossy, elliptic-linear leaves the ana- 
tomy of which is mentioned by Warming (I. c. p. 195) are almost 
vertical and tend to give the plant a strongly xerophilous character. 





Fig. 27. View of the inland vegetation at Sandy Point. The small tree to the 

left is Hrithalis fruticosa L., that in the background Tecoma leucoxylon L.. to 

the right and in the foreground Coccoloba wvifera L. The copses in the 
middle are Ernodea littoralis Sw., Croton, Lantana etc. (IF. B. phot.) 


Frequently the plant is almost quite overgrown by the parasitic 
Cassytha americana Nees which like Cuseuta with its yellow thread- 
like intermixed branches often forms a quite dense network round 
the host-plant. Among Ernodea were further Euphorbia linearis 
Retz., a little erect bush of which the branches emerge at a very 
acute angle from the main stem, bearing linear, erect glaucous 
leaves and Rhacoma crossopetalum L. a low bush with small ovate 
leaves. A few species from the Croton-bushes also appear, such as 


— 244 — 


Corchorus hirsutus L., Helicteres jamaicensis Jacq. and Croton-species, 
proving how dry and hot the locality is. 

More landwards the vegetation becomes higher and gradually 
takes the appearance of a xerophilous copse-wood, formed by small 
trees and bigger bushes (fig. 27), Among the most characteristic 
species we meet here KErithalis fruticosa L. a little tree at 
about the height of a man or more, richly ramified, with a 
very characteristic appearance on account of its leaves which like 
rosettes are placed at the top of the branches. The leaves are 
broadly obovate, with decurrent margins, they are leathery and 
rather thick and shining. The anatomy of the leaf is mentioned 
by Warming (lI. c. p. 234). Tecoma leucoxylon L. which makes 
its home in dry copses is also common. Coccoloba uvifera (L.) 
Jacq. is now larger and sometimes occurs as a rather tall bush, 
but even here at a rather great distance from the sea it is often 
decumbent and low, as seen in the front of the picture. Manchineel 
occurs only rarely or is sometimes altogether wanting. Moreover 
Chrysobalanus Icaco L. occurs in these copses; it is a smaller tree 
or large bush with broadly obovate leaves sparsely-placed upwards 
on the branches, and several others. As one gradually leaves the 
coast, the vegetation passes more and more into common copse- 
wood, as the halophytic plants are gradually replaced by inland 
plants from drier places. On the whole the vegetation seems to be 
very xerophilous, and can therefore perhaps be compared with the 
“Graa Klit’” (gray dunes) occurring in our dunes’). This dryness 
is perhaps the reason why the Manchineel is almost wanting and 
the Coccoloba so badly developed. 

As mentioned in the description of Krausse’s lagoon this is on 
the side turned towards the south-east separated from the sea by a 
sometimes narrower sometimes broader sand-bank with sandy sea- 
shore vegetation. Plate V shows a part of this vegetation’ on a 
projecting point. In the foreground some species of the Pes capre 
formation are seen, consisting especially of Sporobolus virginicus (L.) 
Kth. and a few Ipomea pes capre L. Inside was found a luxuriant 
vegetation rich in species consisting of the densely hairy, gray, thick- 
leaved Tournefortia gnaphalodes R. Br. here and there forming 
close, low, compact growths, Suriana maritima L. a bush often 





1) Cfr. Warming, Eug., Dansk Plantevekst. 2. Klitterne, Iste Halvhd. 
Kap. 6. Den graa Klit; Kap. 7. Busk-Klit. Kobenhavn 1907. 


high as a man or more with fresh-green thick erect leaves and 
yellow flowers, and Scevola Plumieri L. with broad, obovate, entire, 
thick leaves and rooting branches. Dodonea viscosa L. with fresh- 
green obovate-lanceolate leaves and Dalbergia hecastophyllum (L.) 
Taub. with its leathery, slightly hairy, dark-green leaves and some- 
what hanging shoots. This lower bush-vegetation evenly passes, as 
is seen to the right of the pictures, into the Coccoloba-Manchineel 
formation, consisting of Coccoloba uvifera (L.) Jacq. intermingled with 
Lantana involucrata L. with mauve flowers luxuriantly growing in 


as 
et: 
ee 


¢ 





Fig. 28. Sandy beach near the plantation Longford on the south side of 
St. Croix. In the middle of the picture low dense grayish growth of 
Tournefortia gnaphalodes R. Br., the bush in the foreground is Suriana 
maritima L. surrounded by Sporobolus virginicus and a few Ipomea. In 
the back-ground the Coccoloba-Manchineel formation. (F. B. phot.) 


large groups and Hippomane Mancinella L., besides a few Cono- 
carpus erecta L., recalling the vicinity of the lagoon behind. 
Here and there Guilandina Bonducella L. was seen climbing by 
means of its numerous, backwards bent thorns on the branches 
and leaves. 

Fig. 28 shows a part of the sandy shore further to the east 


— 246 — 


on the south side of St. Croix, almost directly south of Christians- 
sted on the plantation Longford. The foreground of the picture 
shows the Pes capre formation which appears as a border along 
the coast in front of the bushes; it mainly consisted of Sporobolus 
virginicus (L.) Kth., Stenotaphrum americanum Schrank, Cenchrus 











Fig. 29. Forest of Hippomane mancinella L. near the plantation “Rust 
op Twist” on the north side of St. Croix. (F. B. phot.) 


echinatus L., Dactyloctenium cegyptium (L.) Willd., besides here and 
there Euphorbia buxifolia Lam. and Heliotropium curassavicum L. 
and a few tendrils of I[pomea pes capre Sw. and Canavalia obtusi- 
folia (Lam.) P. DC. 

The bush in the foreground is Swriana maritima L., and behind 
it are large, dense, grayish growths of Tournefortia gnaphalodes 


— 947 — 


R. Br. Daibergia hecastophyllum (L.) Taub. was also found and 
several others. The dark belt of wood in the backgroundfisjthe 
Coccoloba-Manchineel formation, in front consisting of (Coccoloba, 
behind of Hippomane mancinella L. On this belt of wood the wind 





Nee ok Sf Nae 
p> hy, 





Fig. 30. Guilandina Bondweella L. climbing on manchineel, Coccoloba 
etc. in the strand forest near the plantation Rust op Twist, St. Croix. 
(F. B. phot.) 


had evidently left its traces, as the crowns of the trees were in- 
clined towards the sea as if they had been cut artificially. 

In the hitherto mentioned localities the manchineel has not been 
particularly vigorously developed; on the other hand, I have seen a 
beautiful manchineel vegetation on the north side of St. Croix, on 


= Of 


the sandy coast south of Hams Bluff near the plantation ‘‘North- 
side’ and on the north coast from the plantation “Rust op Twist’? 
in westerly direction as far as the sandy shore extends. Here a 
regular forest with imposing old manchineel trees is to be found, 
through which winds the north-side road. Fig. 29 shows a part 





Fig. 31. Terminalia Catappa L. at the head of Store Nordsidebugt on 
the north side of St. Thomas. (F. B. phot.) 


of this forest in the neigbourhood of the plantation Rust op ;Twist. 
The trees here certainly reach to a height of at least 60 feet. 
They have a very dense roof of foliage, and the ground is there- 
fore without any vegetation, only just at the sea, where the vegeta- 
tion is more scattered, some other species are found intermingled, e. g. 
Coccoloba uvifera and Guilandina Bonducella L. which as a roof-shaped 
cover spreads over for example Coccoloba and other smaller trees 


— 249 — 


and bushes (see fig. 30). This manchineel forest reaches landwards 
to the lower-lying lagoon-like stretches with Laguncularia forest 
which is mentioned under the mangrove vegetation. 

In the sand vegetation of the north side of St. Croix is often 
found Thespesia populnea Cav. and Terminalia Catappa L. imported 
from Asia and common in the Barringtonia formation. They are 
also common in St. Thomas, in any case Terminalia Catappa, 
which at several places e.g. at the head of Magens Bay almost 
forms a forest-like vegetation (see fig. 31). 


As I have not 
mentioned the ana- 
tomy of the leaf of 
the following spe- 
cies in my _ paper 
and as Warming 
in “Halofyt-Stu- 
dier’’ also does not 
mention the subject, 
I may give here a 
short description of 
them. 


Dalbergia hecasto- 
phyllum (L.) Taub. 

The leaf is dor- 
siventral. The epi- 
dermis of the upper- 





Fig. 32. Dalbergia hecastophyllum (L.) Taub. Anatomy 
; of the leaf. a, transverse section of leaf. b, epidermis of 
side (fig. 32,6) con- the upper surface. c, epidermis of the underside. d, stoma. 
sists of rounded- 


polygonal, low cells, with a rather thick cuticula; it lacks stomata. 

Beneath the epidermis we have a rather large-celled hypoderm 
(fig. a), then follows the palisade-tissue, consisting of two—three layers 
of cells, of which the uppermost are cylindrical, while the under- 
most are short, barrel-shaped. The cells of the spongy-parenchyma 
have in transverse section a rounded-subquadrate form, with rather 
large intercellular openings. 

The epidermis of the underside (fig. ¢) bears numerous thick- 
walled papille, divided by a wall parallel with the surface into 
two cells; occasionally also a vertical wall occurs. The stomata, pro- 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 17 


— 250 — 


tected more or less by the papillee (fig. 32d), are lying nearly in the 
plane of the epidermis and have two guard-cells. 

Crystals are found in the mesophyll. Scattered, stiff, dagger- 
like hairs occur, and further a very few gland-hairs. 

A short description of the anatomy was earlier given by F. 
Ko6pff?). 

Dodonea viscosa L. 

The leaf is dorsiventral. The epidermis of the upperside has 
rather large polygonal cells, with a rather thick cuticula, and no 
stomata (fig. 33 a, b). 

The palisade tissue consists of two layers of cells, of which 
the uppermost has narrow cylindric cells, the undermost, on 

the contrary, more irregu- 
larly shaped cells. The 
spongy-parenchyma has in 
transverse section irregu- 

b larly shaped cells, the under- 
most layer being somewhat 
lengthened. 

The cells of the epi- 
dermis of the underside are 
also polygonal, but much 
smaller than those of the up- 
perside. The stomata reach 

c a little over the surface. 


On b sides of the 
Fig. 33. Dodonea viscosa L. Anatomy of ou rete 
leaf. a, transverse section. b, epidermis of leaves large, flat, somewhat 


the upperside. c, epidermis of the underside. depressed gland-hairs occur. 





II]. The rocky coast vegetation. 
(Cfr. Borgesen, 1898, p. 27; 1900, p. 24.) 

Nearest the sea a lichen-belt will certainly be found every- 
where on the rocky shores; and close above highest water mark 
in localities inaccessible to the sun are also to be found a few 
species of algee e. g. Bostrychia-species, Lithothamnion, Enteromorpha, 
Chetomorpha antennina, Ralfsia besides bluish-green algze and 
others, a vegetation very similar to what I have already described 


1) Kopff, Fr., Ueber die anatomischen Charactere der Dalbergieen, Sophoreen 
und Swartzieen. Diss. Miinchen 1892. 


— 251 — 


with respect to the Faerées'), and which Warming has mentioned 
in his Danish vegetation”). But in comparison with the FaerGese 
vegetation, the West Indian is of much more modest extension. 
Thus the alge scarcely reached more than a foot above highest 
water mark and only in localities most protected from the sun; 
the halophilous lichens*) reach most probably somewhat higher and 
pass evenly into the non-halophilous rock lichens growing higher up. 

Unfortunately I have not had the opportunity of making any 
collections on the most exposed shores, as, at the times I tried, it 
was impossible to land on account of the surf. In some more 
sheltered localities e. g. on St. Jan in Cruzbay at Christiansfort, a 
very rich lichen vegetation is growing right down to the sea and 
something similar I have seen several times on the coasts of St. 
Croix and St. Thomas in some more sheltered localities e. g. in 
Magens Bay. This lichen belt is broader or narrower according to 
the condition of the coast, on particularly exposed coast on the 
north side of the islands the phanerogamous vegetation does not 
begin until at a height of many feet above the sea level, whereas 
higher plants on sheltered rocky coast can go almost right down 
to the highest water mark. 

While the lichens and alge are able to attach themselves to 
the naked, steep rocky wall, flowering plants demand some cracks 
or depressions with earth or some other loose material, or, what 
can only be the case on slightly sloping or almost horizontal rocks, 
a layer of earth on this. 

One of the first occurring Phanerogams on more sheltered 
coast is Sesuvium portulacastrum L. (cfr. fig. 39), with often more 
than metre long branches, which entangled into each other in 
long garlands hang down the lichen-grown rocks, attached to 
cracks, or earth and sand-filled depressions. It often here ap- 
pears in a somewhat more xerophilous form than on the sandy 
shore, thus the leaves are smaller, often nearly half as long, some- 





1) Borgesen, F., The alge-vegetation of the Feréese coasts (Botany of 
the KFerées, Part III, Kobenhavn 1905, pag. 711: The Hildenbrandia- 
Formation). 

2) Warming, Eug., Dansk Plantevekst. 1. Strandvegetation. Kobenhavn 
1906, pag. 5: Klippekystens Planteveekst. 

8) I assume that special halophilous lichens are found here as well as along 
the northern coasts, but what species they are, Dr. Wainio who is most 


kindly determining my lichens, has not yet been able to tell me. 
il 


— 952 — 


times they are almost quite roundish (fig. 34). The colour of the 
plant also differs, as the rocky-form is deeply red-coloured in 
contrast to the fresh green colour of that of the sandy shore. 
At the base the stem is surrounded by a thick uneven cork-like 
mass. 

Philoxerus vermicularis (L.) R. Br., of which the mode of growth 
quite corresponds with that of Seswviwm, often occurs together with 
this; further, Huphorbia buxifolia Lam., Stenotaphrum americanum 
Schrank, Paspalum distichum Sw. and several other species may 
be found on rocky coast. As will be seen it is chiefly the same 
species as found on the sandy shore. 

Inside these lower herbaceous or only partly ligneous species 
several larger and smaller bushes gradually make their appearance. 
At Judiths Fancy on the north side of St. Croix, a very exposed 





Fig. 34. Sesuvium portulacastrum L. from rocky shore (about 1/2 nat. size.) 


locality where the foam of the surf is often tossed far into the 
land by the trade-wind, Borrichia arborescens D. CG. was thus found. 
It was growing in cracks of the rock with a little clay and gravel 
into which its rooting branches could fix themselves. It has small, 
fresh-green, obovate-oval, thick leaves and was here only 1—2 feet 
high; further, Jacquinia armillaris L. was found; it was about 
1 foot high and had stiff erect, folded yellow-green leaves and 
white flowers. Also Tournefortia gnaphalodes occurred here on 
rocky coast and several other bushes, e. g. Scevola Plumieri, from 
the sandy beach. 

Further west at Saltriver the shore slopes up more or less 
sharply from the sea, and the rocks are here covered by a rather 
low but extremely dense copse vegetation (fig. 35). The North- 
side Road here winds through the copse, so that there were ample 
opportunities of examining its composition. Nearest the sea but 
yet at some distance from it Coccoloba uvifera occurred, as the 
first outpost. Shaped like an espalier it expands itself prostrate on 


= Hoe = 


the rocks, rooting and attaching itself to crevices in these. Land- 
wards it gradually gets taller, giving shelter to a great many 
species. Of other Coccoloba-species are here present Coccoloba 
diversifolia Jacq. with broadly obovate, leathery, dark-green leaves; 
and Coccoloba microstachya Willd., a richly and densely ramified 
bush, of which the leaves in the most exposed localities are quite 
small and oval scarcely more than a few centimetres long, in 
more sheltered localities turning lanceolate and 10—12 cm. long. 





Fig. 35. Dense copse vegetation from the rocky coast on the north side of 
St. Croix, west of Saltriver Bay. (F. B. phot.) 


By means of the exceedingly rich ramification and the close, 
small, leathery, stiff leaves, it forms a quite compact mass through 
which the wind cannot penetrate (cfr. fig. 35). The central part 
of the picture is essentially this species. 

Among these larger bushes and small trees were found Bac- 
charis dioica Vahl a little bush, with close ramification and erect 
branches and small obovate, erect, smooth and glossy leaves, 
Jacquinia armillaris L., Eleodendron xylocarpum DC. and Plu- 
mieria alba L., the latter being partly leafless from February 
to March, and with its stiff thick branches standing out in 
the air appearing strange and different from the other vegeta- 


— 254 — 


tion. Euphorbia linearis Retz. was often seen below and among 
the higher bushes, and further Croton flavens L., Anthacanthus 
spinosus Ns., Heteropteris purpurea (L.) H.B.K., Piscidia piscipula 
(L.) and many other species. Even if several of the just-mentioned 
species may also be found further landwards and thus cannot ab- 
solutely be considered as halophytic, they are all here stamped by 
the effects of the proximity to the sea. With a vigorous trade-wind 
the spray of the sea can reach far up the rocks, and rather far 
into the country where this is open. However it is especially the 
effect of the wind which makes itself felt, as trees and bushes are 





Fig. 36. Low, tufty vegetation on the rocky, stony coast at Hams Bluff, St. Croix. 
(F. B. phot.) 


everywhere as if artificially cut, evenly sloping upwards towards the 
land and forming a dense roof of foliage. 

On almost horizontal or only slightly sloping rocks, where these 
are covered by a layer of earth, and where the locality is so ex- 
posed that a higher tree-like vegetation is wanting, a strange, low, 
tufty vegetation occurs almost resembling the flora of a mountain-field. 

Such a vegetation I have observed partly on the above-men- 
tioned much exposed rocky coast at Judiths Fancy, partly also at 
Hams Bluff, the north-eastern wind-blown promontory of St. Croix 
(fig. 36). The effect of the wind is most noticeable especially at 
Judiths Fancy. The coast here turns in a north-western direction 
so that the north-east trade-wind has full play, often sending the 


— 95 — 


fine spray from the sea far over the land. On the stony clayish 
beach, where now and then rocks emerge, the vegetation consists 
of a quite low dense dark-green cover 1—3 inches high. The 
greater part of the vegetation is Dactyloctenium cgyptium (L.) 
Willd., with quite short 1—2 cm. long, pruinous, long-haired 
leaves, and intermingled with it Sporobolus virginicus (L.) Kth. 
Among these grasses were growing low, dense mounds of Pectis 
humifusa Sw. with fresh-green, small, smooth, rather thick, stiff 
leaves and yellow flowers and Tephrosia cinerea (L.) Pers. with 
grey-felted unevenly pinnate leaves. Scattered among the grass the 
thick-leaved Portulacca oleracea L. with prostrate stems appeared 
and Talinum triangulare (Jacq.) Willd. with thick tuberous roots, 
and fleshy linear leaves, and lastly, Lippia nodiflora Rich. with its 





Fig. 37. Croton flavéens L. A wind-blown specimen from Judiths Fancy, 
St. Croix. (F. B. phot.) 


rooting branches was creeping here and there among the grass. 
In a few places where the soil was more sandy, there occurred 
some small stunted tendrils of I[pomea pes capre with enormously 
thick leaves, or a small Opuntia-mound was prominent. 

This vegetation reaches rather far into the country, and passes 
gradually into low Croton-copse. At first the Croton-bushes are 
quite espalier-shaped, adhering tightly to the ground with all the 
branches turning the same way, like a banner blown away by the 
wind. Fig. 37 shows a photograph of such a Croton-bush. 

And not only are these smaller bushes stamped by the enormous 
power of the wind, but the Coccoloba and the manchineel are also 
bent to the ground by it. Here and there on the slightly sloping flat 
were found some scattered growing specimens of these species 
which were all more or less lying tightly pressed against the ground. 


— 256 — 


Fig. 38 shows such a manchineel tree. The knotted trunk directly 
faces the wind, while the flatly spread crown turns away from the 
wind in a south-western direction. The trunk was 15—20 cm. in 
diameter and the crown almost 10 metres long and where it was 
highest 1/2 meter high; the roof of foliage was quite dense though 
several dead branch-tips were emerging. Similar flat mounds were 
also to be seen of Coccoloba. 

On stony clayish soil along Hams Bluff a vegetation very similar to 
that of Judiths Fancy occurred (fig. 36). The locality is also here highly 
exposed, and the spray from the sea is tossed far into the country. 





Fig. 38. Manchineel tree bent to the ground by the wind. From Judiths Fancy, 
St. Croix. (F. B. phot.) 


The vegetation nearest to the sea is scattered, consisting of Peetis 
humifusa Sw. which finds shelter behind the here frequently occur- 
ring stones. In addition to it appear some grasses such as Dacty- 
loctenium cegyptium (L.) Willd., Sporobolus virginicus (L.) Kth. 
and Stenotaphrum americanum Schrank. Further, Lithophila mu- 
scoides Sw. with very small, linear or slightly spatulate leaves, 
Desmodium triflorum (L.) DC. with small ternate leaves, Alysicarpus 
nummularifolius (L.) DC. with small ovate-oval leaves, Portulacca 
oleracea L. var. parvifolia Griseb. with small, thick fleshy leaves. 
All these species form a quite low, dense cover which only at a 
considerable distance from the sea passes into copse. 

If we now turn our attention to St. Thomas and St. Jan, the 


— 257 — 


coasts of which are mostly rocks, we should probably meet most 
of these species, but in addition to these a great many succulent 
plants, common on these rocky islands, especially Agave- and 
Cactus-species. 





Fig. 39. Rocky coast on the east side of Magens Bay, St. Thomas. Below 
to the left Seswviuwm portulacastrum, in the middle Opuntia and also 
Cereus and Agave. (F. B. phot.) 


On the east side of Magens Bay on the north side of St. Thomas 
the rocky coast consists: partly of stationary rocks partly of larger 
and smaller blocks of stones, as the above picture shows (fig. 39). 
Nearest the sea bluish-green algze were growing on these rocks, and 
now and then in dark crevices Hnteromorpha- and Bostrychia-species 


— 258 — 


were also seen, but further up the rocks were covered by lichens. 
Sesuvium portulacastrum L. and Philoxerus vermicularis (L.) appeared 
as the first flowering plants and intermingled with them well- 
developed Cereus- and Opuntia species, which here at so short a 
distance from the sea may be washed over by it. 

On the south side of St. Thomas and on the islands round 
the harbour of Charlotte Amalie the Agaves were often growing 
right down to the sea. The accompanying picture (fig. 40) has 





Fig. 40. Agaves, Plumieria, Cereus etc. growing on rocky coast near the en- 
trance to the harbour of St. Thomas. (F. B. phot.) 


been taken at the east side of the entrance to the harbour near 
the Quarantine station; it shows the Agaves on the steep rock al- 
most down to the level of the sea. With their huge yellow in- 
florescences, which like a luminous torch often stand 20—30 feet 
or more out into the air, they made a splendid show and per- 
haps more than anything else gave pronounced proof of what a 
tropical climate even in this dry and sparse locality can produce. 

On the north side of St. Jan one also meets a little Thrinaz- 
species'), growing among Agaves and Cactaceze often rather 


1) What species it is, I cannot tell, most probably several species occur on 
the islands. A specimen which I have brought home, found on the heights 


— 959 — 


near to the sea. It was thus particularly abundant on the steep 
rocky coast of the little island Loango but also at other places, e.g. 
Whistling Gay and on the north side of St. Jan; thus, a great many 
of this elegant little palm were growing on Mary Point. As just 
mentioned, it is only on the north side of the islands that Thrinax 
was found, on the far drier south side this palm was absent. 





List of litterature most referred to. 


Borgesen, F. and Ove Paulsen, Om Vegetationen paa de dansk-vestindiske 
Mer. Kobenhavn 1898, 

— — La Végétation des Antilles Danoises, Extrait de la “Revue géné- 
rale de Botanique”, Paris 1900. 

Coker, William, C., Vegetation of the Bahama Islands. The Bahama Islands, 
edited by G. B. Shattuck. New York 1905. 

Eggers, H.F.A., St. Croix’s Flora. Videnskabelige Meddelelser fra den natur- 
historiske Forening. Kjobenhavn 1876. 

— Naturen paa de dansk-vestindiske Wer. Tidsskrift for populere Fremstil- 
linger af Naturvidenskaben. Femte Rekke, Femte Bind. Kjobenhavn 1878. 

— The Flora of St. Croix and the Virgin Islands. Bulletin of the United 
States National Museum. No. 18. Washington 1879. 

Schimper, A. F. W., Die indo-malayische Strandflora. Jena 1891. 

— Pflanzen-Geographie auf physiologicher Grundlage. Jena 1898. 

Schmidt, Johs., Bidrag til Kundskab om Skuddene hos den gamle Verdens 
Mangrovetreer. Disp. Kobenhavn 1903. 

Warming, Eug., Plantesamfund. Grundtrek af den okologiske Plantegeografi. 
Kjobenhayn 1895. 

— Halofyt-Studier. Kgl. danske Vidensk. Selsk. Skr. 6. Rekke, naturvid.- 
mathem. Afd. VIII, 4. Kobenhavn 1897. 

Orsted, A. S., Om Vegetationsforholdene. Dansk Vestindien i physisk-geogra- 
phisk og naturhistorisk Henseende. (Bergsoe, Den danske Stats Stati- 
stik, 4. Bd.) 

of St. Thomas at Magensbay estate, and now placed in the Botanical Mu- 
seum, Copenhagen, has been described by Beccari as a new species, 
Coccothrinax Sancti-Thome Becce. (O. Beccari, Le Palme Americane della 
Tribu delle Corypheae. Firenze 1907, p. 303). 


183—4—1909. 


Studier over danske Hedeplanters Qkologi 
(I. Arctostaphylus-Typen). 


Af 


Blandt Lyngplanterne paa danske Heder kan Arctostaphylus uva 
ursi (L.) Spr. og Vaccinium vitis idaea L. ved Feellesskab i Organisa- 
tion naturligt henfores til samme Livsform: Arctostaphylus- 
Typen. Ligesom for den tidligere omtalte Genista-Types Vedkom- 
mende (24)') afhandles hver af disse to Arter for sig; til Slutning 
sammenfattes Typens Ejendommeligheder i en kort Oversigt. 


Arctostaphylus uva ursi 


er som bekendt en hgjnordisk-alpin Art; de veesentligste Facta m. H. t. 
dens Verdens-Udbredelse er nylig samlede af C. Schroeter (36). 

Til Danmark er den formodentlig indvandret snart efter Is- 
tidens Ophor. Efter E. Warming (46) horer den til de af Tundra- 
markens Planter, som indfandt sig i vort Land i den sénglaciale 
Tid. Siden hen gik den sammen med andre Lyngplanter over i 
Hedesamfundet, hvoraf den nu, som sikkert tilforn, danner en 
meget veesentlig og karakteristisk Bestanddel. At den her optraeder 
som Overlever fra hint antagne eldgamle Plantesamfund, Tundra- 
marken i Danmark, er sandsynligt nok, selv om Arctostaphylus uva 
urst endnu ikke er paavist i Jordaflejringer fra hin Periode med 
samme Sikkerhed som i Skandinavien; jvfr. Hartz (11) og G. 
Andersson (2). 

Indenfor Danmarks Grenser er Arctostaphylus uva wrsi alene 
udbredt i Jylland (derunder Lesg)?). Og i Jylland er den ngje 


1) Tallet her og videre frem henviser til Litteraturlisten i Afhandlingens 
Slutning. 

*) Hornemann angiver den i sin Flora fra Tisvilde-Egnen, men den er 
ikke senere genfunden der; jvfr. H. Mortensen (25). 


— 261 — 


knyttet til Hedeegnene; den forekommer derfor neesten overalt, 
hvor Heden overhovedet har nogen Udstrekning, baade mod @st 
og mod Vest, men hyppigst i Midt- og Vest-Jylland, saaledes som 
allerede J. W. Hornemann (14, S. 174) har bemerket om Mel- 
beerriset, ,den eneste Plante, som paa nogle Steder prover at gigre 
Lyngen Pladsen stridig“. 

I sin hele Optreden viser Arctostaphylus uva ursi sig dog langt 
mere begrenset end dens nere Slegtninge: Calluna og Erica tetralix 
og Empetrum nigrum, med hvilken den i flere Henseender har 
okologisk Lighed. Denne Begreensning i Optreden vil fremgaa af 
det folgende. 

Det er saaledes szrdeles karakteristisk, at Arctostaphylus forst 
meget sent synes at indfinde sig paa unge eller yngre Heder, spe- 
cielt Klithederne, hvor Jordbunden dog er af den Art, at den meget 
vel maa kunne tilfredsstille de Fordringer, som Melbeerriset stiller 
i denne Retning, og hvor de 3 ovenfor nevnte ,Lyngplanter* stedse 
vil indvandre, saa snart Forholdene er gunstige nok. Jeg skal 
senere vende tilbage til dette Forhold, blot her bemeerke, at jeg 
ingensinde har set Arctostaphylus som ,Klitdanner‘, saaledes som 
Cowles skildrer den optreedende i Klitterne ved Lake Michigan 
(4, S. 188 0. a. St.). 

Alligevel er Arctostaphylus ikke alene knyttet til diluviale 
Heder*), men den treeffes ogsaa paa Alluvialbund, der er forholdsvis 
gammel. Eksempelvis kan det neevnes, at den i Mengde vokser 
paa Rimmerne mellem Hals og Seeby; efter Ostenfeld (29) ses 
den i Rendborg Hede, og efter M. L. Mortensen (26) er den 
Karakterplante paa Klitheden mellem Altonahuse og N. Elkeer. 
Endnu nordligere bliver den vistnok sjzeldnere; i den nordligste Del 
af Skagens Odde er den i Folge E. Warming set ved Bunken (45) 
og i Mengde ved Jerup (48, S. 162, hvor det neevnes, at denne 
Plante er ,sjelden i de egentlige Klitheder‘). 

Ligesom Calluna og Empetrum o. a. Hedeplanter stiller Arcto- 
staphylus uva ursi ganske sikkert meget beskedne Krav til Jord- 
bundens Indhold af Neringsstoffer. Som den nu optreeder i Heden, 
er den en udpreeget Morbundsplante, men den maa jo oprindelig 
antages at have indfundet sig paa mineralsk Bund, navnlig paa Sand- 
bund, hvor den ogsaa nu, om end forholdsvis sjzldent, kan treeffes, 





) CG. Raunkier (32) regner den til de Planter, der serlig holder sig til 
Rullestenssandets Heder. 


— 262 — 


t. Eks. i Meengde i Torsted Sande (Hedens Indsande synes iovrigt 
at vere ugunstig Jordbund for dens Trivsel). I Sammenheng 
hermed kan det nevnes, at den indenfor den diluviale Hede fore- 
kommer saavel paa Bakkeger som paa Flader. 

Overfor Jordbundens Fugtighedsforhold viser Arctostaphylus 
en mere konstant Optreden end Flertallet af vore indenlandske 
,Lyngplanter*. Ti den lever som Regel kun i den torre Cal- 
luna-Hede, undgaar Erica-Heden og vokser aldrig i Hedens Keer 
eller i Lyngmoser; at den undgaar Moserne, er allerede neevnt af 
Focke (7). Ofte angiver den slaaende smukt Greenserne for de 
to Formationer, hvor Lynghede og Lyngmose mgdes. Saaledes i 
det ovenfor nevnte Terreen: Ulsted Rimmer og Ulsted Mose. Her 
veksler lave, hedekleedte Rimmer med lyngmosefyldte Dobber; ofte 
er Forskellen i Niveauet mellem de to Formationer meget ringe, 
og Vegetationsdeekket, som i saa mange Henseender er ens for 
Rimmer og Dobber i denne Egn, synes ved forste Ojekast ikke at 
give noget Holdepunkt for Adskillelsen. Men meget hurtig vil man 
finde, at man ved Hjelp af Arctostaphylus kan orienteres i For- 
holdene, idet den vokser i Mengde paa alle Rimmer, just til 
Greensen mellem Rimmer og Dobber, og ganske mangler i Dob- 
bernes Lyngdeekke. 

Arctostaphylus uva ursi er ubetinget lyselskende; den fore- 
kommer derfor ikke i Jyllands naturlige eller kunstige Skovsamfund. 
Baade Lovskove (derunder Krattene) og Naaleskovene undgaar den. 
End ikke i de lyse Fyrreskove synes den at forekomme, f. Eks. ikke 
i Fyrreskov-Partierne ner Silkeborg, der omtales lidt narmere 
senere hen; disse Plantninger er aabenbart for tette, meget mindre 
aabne end de Fyrreskove, hvori den optreder i vore Nabolande 
mod Nord og Syd. Efter Graebner (10, t. Eks. S. 239) slutter 
den sig oftest til Fyrreskoven. Han siger: ,Nicht selten allerdings 
begegnet man ja kleineren Bestanden der Barentraube auch auf 
offenem Gelinde; aber diese Vorkommnisse treten doch so zuriick 
hinter dem massenhaften Auftreten unter Kiefern, dass diesem als 
den typischen der Vorzug zu geben ist. I Danmark er den der- 
imod i Nutiden knyttet til den skovlose Hede, og fra dens Op- 
treeden her er der nu intetsomhelst, der berettiger til en Slutning 
som Graebner’s, at den ,liebt . . . . einen gewissen Windschutz 
und leichte Beschattung durch buschige oder vereinzelte Kiefern“ 
(S. 153). Maaske har Forholdet veret et andet, da Skovfyrren 
levede her i Landet; det er jo muligt, at den dengang har veeret 


— 263 — 


en konstant Ledsager af Fyrren paa ,Fyrreheder*. Efter Fyrrens 
Forsvinden har den i saa Fald holdt Stand i Heden, ganske upaa- 
virket af Mangelen paa Beskygning. I alt Fald Lovskovene har 
Arctostaphylus ingensinde sggt. ‘Ti sammenlignende lagttagelser 
dels fra Heder nzer Lovskov (og Rester deraf), dels fra Heder, hvor 
Skove nu mangler eller maaske aldrig har staaet, kunde tyde paa, 
at den nu raadende Udbredelse af <Arctostaphylus staar i et vist 
Afheengighedsforhold til Preeeksistensen af Lovskov. — For den vege- 
tative Udvikling af Arctostaphylus synes Ekspositionens Art at vere 
uden Betydning. 

Paa de (ikke talrige) Kimplanter eller ganske unge Planter, jeg 
har fundet i Naturen, ses det, hvorledes Primroden vokser kraftig 
til, og et Par Cm. under Jordens 
Overflade sender meget svagt 
positivt geotropiske Rodder ud 
til alle Sider. Medens disse Rod- 
grene breder sig lige i Overfladen 
af Jorden, trenger Primroden 
betydelig lengere ued; den er 
ganske vist lenge ]2vende, men 
har neeppe nogen sy.derlig Be- 
tydning for eldre Individer, hvis 
lange krybende Skud hurtig for- 
synes med Adventivradder. Disse 
dannes, som omtalt af Warming 
(44, S. 46), ikke i nogen stor 
Meengde; i det man forsgger at 
lgsrive Grenene fra Jorden, meer- 
kes dette let — lange Stykker fjzernes uden synderlig Modstand. 
Adventivradderne er oftest temmelig korte og holder sig kun til 
Lyngskjolden; undtagelsesvis gaar de dybere. De giver altsaa ogsaa 
deres Bidrag til Humuslagets Opbygning. 

Mykorrhizadannelsen er paa Adventiv-Rgdderne seerdeles livlig, 
men fremkommer forgvrigt ogsaa paa Kimplanternes Primrod i 
deres forste Leveaar. Mykorrhizerne er ca. 1 Mm. lange, i Spidsen 
koralformet grenede og naturligvis forholdsvis steerkt opsvulmede 
(se Fig. 1); de minder ikke lidet om de buskede og dikotomt for- 
grenede Mykorrhizer hos Bjzergfyr, der er beskrevne af P. E. Miller 
(27, S. 16, Fig. 2). Saa vidt mig bekendt, er Mykorrhizerne hos 
Arctostaphylus uva ursi ikke tidligere omtalte; hverken Frank 





Fig. 1. Mykorrhiza af Arctostaphylus 
uva ursi. Ca. 35:1, 


— 264 — 


(9) eller Héveler (15) neevner dem; jeg tillader mig derfor at 
anfore en lidt skematiseret Figur af Tveersnittet af en Mykorrhiza- 
Gren (Fig. 2). Heraf ses det, at Hyferne danner en tep Kappe 
wu eller Skede udenom selve Rodlegemet, 
og at kun Epidermis, der igvrigt er ret 
volumings, er fyldt af Hyfetraade i en 
' kompakt Masse. Som hos Diapensia 
lapponica, hvis Mykorrhizer er fundne og 
beskrevne af H. Hesselman (12, S. 25), 
er Mykorrhizerne her hverken egentlig 
endotrofe eller helt ektotrofe, men, som 
Pig. ys sLy@esnlb Senne eh eed etn ai angiver det for Diapensia’s 
Gren af Mykorrhiza af Arcto- 
staphylus uva ursi. K, Hyfe. Vedkommende, nermest paa Overgang 
Kappe. S,Epidermis. C,Cen- mellem de to Former. Hyfekappen synes 
traleylinder. Ca.170:1. — endda her betydelig sverere end hos 
Diapensia (jvfr. Tav. 1, Fig. 8 hos Hesselman). — Mykorrhizer 
treeffes ingenlunde altid hos Arctostaphylus, men saavel paa humgs 
som paa afgjort sandet Bund. 

Voksemaaden hos Arctostaphylus uva 
urst er delvis skildret af E. Warming 
(44, S. 46), senest paa Grundlag af Ma- 
teriale fra arktiske Egne (47, 5.39). Han 
opforer den blandt de_ ,overjordisk van- 
drende Veexter med lenge levende Prim- 
rod.“ Et og andet kan anfores til Sup- 
plering af Warming’s Fremstilling. 

De af mig fundne, lidt eldre Kim- 
planter!) har alle forgrenet sig i andet 
eller tredje Aar, og Dannelsen af Side- 
skud synes stedse at vere rigelig. Under- 
tiden ser man, at Hovedskuddet af en 
eller anden Grund er dget bort; i saa 
Fald vil de fremkomne Sideskud_ hurtig 
give Erstatning. Men hvis Hovedskuddet 
persisterer, vil man finde, at det meget 
snart (i andet eller tredje Aar) bojer sig 








Fig. 3. Toaarig Kimplante 
; ; af Arctostaph. uva ursi, svagt 
horisontalt; det er utvivlsomt transversalt formindsket. 





1) Omtale af Kimplanter har jeg kun fundet hos N. Sylvén (39) og E. War- 
ming (47, SJ39). 


— 265 — 


geotropisk (Fig. 4). Paa samme Maade forholder ogsaa Sideskud- 
dene sig; deraf den krybende Voksemaade. Dog er Spidsen af 
Skuddene geerne svagt opad bgjet. 

De vegetative Skud fortseetter monopodialt deres Veekst; des- 
uden dannes der, iseer fra de g@verste Bladhjorner, et eller oftest 
flere, sjalden mere end 10 Cm. lange Sideskud, som alle vokser 
omtrent lige kraftig til. Derved fremkommer den vifteformede 





Fig. 4. Aldre Kimplante af Arctostaphylus uva ursi; lidt form. 


Forgrening, der er saa karakteristisk for Arctostaphylus (smlgn. 
Fig. 5). Denne i Forening med den krybende Veekst giver den Karak- 
teren af Espalierbusk. Raunkizer (33) regner den til de ,aktive 
Jordfladeplanter* ; Warming til de egentlige Krybplanter (49). 
Den serlig kraftige Udvikling af den unge Plantes Hovedskud 
eller af et af dens Sideskud vil ofte fremkalde en steerkt ensidig Veekst, 
som sikkert i mange, vel de fleste, Tilfeelde er betinget af Plads- 
forholdene paa Stedet; dér, hvor den omgivende Planteveekst er 
mest aaben, vil Arctostaphylus let kunne bane sig Vej med sine 
Skud. Men i den af kraftig og tet Calluna lukkede Hede vil den 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bd. 18 


— 266 — 











Fig. 5. Grensystem af Arctostaphylus uva ursi. Ca. 4s. 


have mindre Chance for at brede sig; og Evnen til en mere opret 
Veekst (som hos Himpetrum) ejer den ikke. 
Hvor Pladsen derimod er fri, vil Avctostaphylus vokse alsidig 


— %67 — 


henover Jorden, idet Sideskuddene hurtig naar samme Dimensioner 
som Hovedskuddet. Med Hovedstammens Ombgjningssted som 
Midtpunkt straaler de talrige Grene ud til alle Sider. Og Mellem- 
rummene mellem zldre Planters Grensystemer udfyldes af andre 
Planter, ofte af Likener, iseer Cladonia rangiferina; Melbeerrisets 
teette og smukt morkegronne Lovmasse danner en ejendommelig 
Kontrast til Lavernes graa eller brune Toner. Ogsaa andre Arter, 
Kryptogamer saavel som Fanerogamer, kan godt forliges med Arcto- 
staphylus’ Veekst, saa at sige vokse i dens Favntag; dette geelder 
Vaccinium vitis idaea og iseer Empetrum, der i Voksemaade har saa 
megen Lighed med Melberriset. 

Warming (44) siger meget treeffende om <Arctostaphylus: 
.tuen har en centrifugal Veext, omtrent som en Liken, hvis Thallus 
voxer i sin Periferi, medens Centrum dor bort.* Paa Steder, hvor 
en Hedebrand har afsvedet Vegetationsdekket, saaledes at de tyk- 
kere og mere modstandsdygtige Grene er blevne tilbage, ses tyde- 
ligst den straaleformede Forgrening henover Jordfladen. 

Ofte antager de enkelte Individer betydelige Dimensioner. Som 
Eksempel kan anfores, at et enkelt Forgreningssystem af et Individ 
paa Hesselvig Hede maalte mere end 2,50 M. i Leengde fra Plantens 
Midtpunkt til Grensystemets Spids, medens andre Systemer, der ud- 
zik i alle Retninger, havde en lignende, om end lidt ringere Leengde ; 
Diameteren af den Flade, Planten dekkede, var gennemsnitlig mindst 
4. M.; Hovedstammen maalte ved Grunden 2 Cm. i Tveermaal. Det 
er dog ret sjeldent at finde Individer af saa stort et Omfang. 
Graebner (10) nevner, at et Eksemplar formaar at dekke en 
kredsrund Plet af flere (2 til 4) M. i Gennemsnit. 

Ved at folge et enkelt storre Grensystem fra dets Spids mod 
dets Grund, vil man oftest se, at den Forbindelse med en Hoved- 
stamme, man paa Forhaand formodede maatte findes, ikke lengere 
eksisterer, og at den bageste Del af Systemets Stamme selv gaar i 
Forraadnelse. Det hele System er en naturlig Aflegger. Denne 
Afleggerdannelse, som Warming har iagttaget og omtalt (44, 
S. 46), spiller utvivlsomt en stor Rolle for Arctostaphylus’ Formering 
og Udbredelse; den bliver derved vandrende, om end langsomt 
vandrende. I Forbindelse hermed kan det neevnes, at man ikke 
saa sjelden ved Gravning i Lyngskjolden steder paa gamle, tykke 
og nu dode Stammer et Par Cm. nede i Skjolden, hvor de har 
bevaret deres Form saa godt, fordi de er overdekkede af de 

18* 


— 968 — 


humgse Kester. Stammer, der maaler 3—4 Cm. i Tveermaal, har 
jeg fundet begravne i Overfladen af Heden paa Ulsted Rimmer. 

Foruden de lange, vegetative Skud, der iseer er Grundlaget for 
de langt krybende Grensystemer, fremkommer der, tildels som 
Adventivskud fra de eldre Dele af Stammerne, en stor Mengde 
korte og mere eller mindre skraat opad rettede Skud, der i hoj 
Grad bidrager til Tzetheden af den espaliermeessigt voksende Busk ; 
de opstaar naturligvis szrlig paa Punkter af Stammerne, hvor 
Pladsen er den gunstigste i alle Forhold. 

Normalt dannes aarligt kun ét Seet Skud, dels vegetative, dels 
florale. Men enkelte Gange har jeg fundet en rig Dannelse af 
Skud, der snarest kan betegnes som Host-Skud, fordi de frem- 
kommer i Lobet af Efteraaret og saa sent som ind i Oktober 
Maaned. Det er dels Endeknopper, dels Sideknopper, der vokser 
ud til Hastskud i samme Aar, som Moderskuddet er dannet. Og 
ikke alene er disse Skud vegetative, men ogsaa florale; man faar 
altsaa det Sersyn, at der i samme Aar fremkommer to Seet florale 
Skud, begge endelig udviklede i det folgende Aar (se nedenfor). 
Hvad der betinger denne Dannelse af Hgstskud, er vanskeligt at 
udrede, men det synes, som om den kun finder Sted, hvor Arcto- 
stuphylus vokser i Udkanterne af Heden, saaledes iser langs Veje, 
med Plads til at brede sig, med rigelig Adgang af Lys og mulig- 
vis andre gunstige Betingelser for Velveere. Lignende Skud er paa 
samme og andre Lokaliteter iagttagne hos Vaccinium vitis idaea, 
men i meget mindre Grad udviklede. 

Ret almindelig finder man Skudspidserne af Arctostaphylus 
deformerede ved Angreb af en Phytoptus (se S. Rostrup, Vidensk. 
Medd., 1896). 

Hvor Heden slaaes eller tyndt skrelles, kan Arctostaphylus nok 
til en Begyndelse have god Lejlighed til at brede sig paa Lyngens 
Bekostning. Dog kan en gentagne Gange fortsat eller dyb Skreel- 
ning seette den sterkt tilbage, medens Calluna, tildels ved sin 
meget rigelige Fr@formering, holder Stand. Jeg er tilbgjelig til at 
tro, at denne idelige og i saa mange Henseender skadelige Skreel- 
ning af Lyngskorpen i Hederne, der ogsaa er skeebnesvanger for 
Vaccinium vitis idaea, i meget hgjere Grad end Brande bidrager 
til at mindske Tallet af Arctostaphylus o. a. af Hedens karakteri- 
stiske Buske og til at gore Heden endnu mere ensformig. Thi efter 
Brande restituerer Arctostaphylus sig forholdsvis hurtig og energisk ; 
det beror naturligvis i hgj Grad paa, hvor dybt Branden har grebet 


= O69 = 


ind i Hedeplanternes Livsvirksomhed. Efter hvad jeg mangfoldige 
Gange har haft Lejlighed til at se paa de af Branden ganske sort 
svedne Heder, hvor al levende Planteveekst forelobig er totalt 
hemmet, dannes der nye Skud i stort Antal fra de mere eller 
mindre afsvedne og delvis breendte Stammer, i hvilke alt Liv paa 
Forhaand skulde synes udslukt. Skuddene fremkommer for det 
meste paa den mod Jorden vendte Side af Stammerne eller fra 
Flankerne; de legger sig straks fladt henover Jorden, straalende til 
alle Sider. Ofte har saadanne Rosetter af Skud en skuffende Lig- 
hed med Kimplanter, en Omstendighed, der muligvis har forledt 
A. Meier (23, S. 516) til at sige, at <Arctostaphylus indfinder sig 
,besonders gern‘ efter Brande. Den modstaar dem derimod godt, 
ihvorvel E. Warming (45, S. 57) naturligvis har nogen Ret i, at 
Brande kan seette den tilbage. — 

I hvilken Alder Arctosta- 
phylus begynder at blomstre, har 
jeg paa Grund af unge Pianters 
Sjeldenhed aldrig haft Lejlighed 
til at folge noje, men det synes, 
som om Blomstringen forst ind- 
treder i en forholdsvis frem- 
rykket Alder. Florale Skud frem- 
kommer paa eldre Planter i de 
overste Bladhjorner af de lange, 
krybende Skud eller (monopo- 
dialt) i Spidsen af de korte Skud fra Stammen. De florale Skud 
kan bere det samme Antal Lavblade som vegetative; der findes 
altsaa hos Arctostaphylus ingen udpreeget Arbejdsdeling mellem 
vegetative og florale Skud. Disse er aabenbart lidt anderledes stemte 
overfor Tyngden, idet de er bajede skraat opad, bort fra Jordover- 
fladen, i deres storste Leengde; kun den yderste Del af Skuddet, 
den egentlige Blomsterstand, er bgjet, nikkende, en Stilling, som 
bevares gennem forste Aar saavel som under Blomstringen. Blomster- 
standen anlegges nemlig meget tidlig; allerede i Juli Maaned er 
den Stand, der skal blomstre i det folgende Aar, ret vidt frem- 
skreden (Fig.6) og i hvert Fald igjnefaldende nok, hvilket er iagt- 
taget og omtalt af E. Warming for gronlandske Forholds Ved- 
kommende (47, S. 39). Den unge Blomsterstand er medio Oktober 
3—A4 Millim. lang; dens Akse er krummet saa steerkt i Forhold til 
den svrige Del af det florale Skuds Akse, at den er ganske parallel 





Fig. 6. Arctostaphylus uva ursi, Juli. 
Foroven den nikkende Blomsterstand 
for det folgende Aar. 1/1. 


— 270 — 


dermed. Blomsterstandene er mere eller mindre godt skjulte af 
Plantens Lovverk, hvilket maaske i den lange Periode inden 
Blomstringen kan forgge den Beskyttelse, som de lidet omfangsrige 
Dekblade giver. Nye vegetative Skud fortseetter Forgreningen af 
de florale Skud fra et af de overste Bladhjorner. — 

Anatomien af Steenglen hos Arctostaphylus uva ursi er delvis 
omtalt af P. Segerstedt (37), hvis Undersggelse i det veesentlige 
stemmer overens med, hvad her skal anfores. Den endnu urteagtige 
Steengel, hvis 'veersnit er ganske cirkelrundt, er bekledt med 
temmelig lange, fine Dekhaar, som imidlertid tidlig feeldes, saa at 
kun de afbrudte Basaldele sidder tilbage i Hasten. Overhuden har 
steerkt fortykkede og kutiniserede Yderveegge, og Kutiniseringen 
streekker sig, ligesom hos Genista pilosa (24, S. 171), ned langs 
Sideveeggene og med Udlobere ind under Inderveeggene (Fig. 7). 

Spalteaabninger mangler. Den _ pri- 


hs I Sere - meere Bark bestaar yderst af ca. 3 
ATES 


| om peas = Lag Celler, der er ret tykvaggede, 
ey Cees kollenkymatiske og uden eller med 

3 ce Car >) meget smaa Intercellularrum; derinden- 

for treeffes flere Lag Celler, ligeledes 
Fig. 7. Brudstykke af Stenglens afryndede, men sterre og mindre tyk- 
Bark. De kutiniserede Lag er : 
Oriel onede) Ga: 2604. veeggede; den inderste Del af Barken 
er ikke skarpt sondret fra Central- 
cylindrens yderste. Barken er, som af Segerstedt fremheevet, 
mindre assimilerende end beskyttende; den er, i alt Fald om Efter- 
aaret og Vinteren, rig paa Garvestoffer. Karrene er meget sneevre, 
kun 0,01—0,015 Mm. vide. Marvstraalerne er enlagede, og den 
homogene Marv bestaar af tykveeggede og por@se Celler. 

I det tredje Aar finder der, i alt Fald paa den nederste Del af 
Skuddene, en meget livlig Korkdannelse Sted, efter at Barkcellerne 
allerede tidligere er begyndt at skilles fra hverandre, og efter at 
der hist og her er fremkommet lokale Forkorkninger i de yderste 
Barklag, antagelig paa Steder, hvor den yderste Bark og Overhuden 
af en eller anden Grund er bristet. Den egentlige Korkdannelse 
foregaar fra Pericyklen; undertiden ses dog de ydre lokale Kork- 
partier forbundne med de indre ved Korklag, der gaar paa skraa 
gennen: Barken. I Forhold til Centraleylindren er Korken paa de 
unge Stengler ret omfangsrig. 

En 6—7-aarig Gren berer yderst Kork; den primere Bark er 
feeldet, og kun Rester deraf heenger endnu ved Korkens Overflade. 


— 271 — 


En meget rigelig Meengde Garvestoffer farver Korken brun. Paa 
alle eldre, iser naturligvis paa gamle Stammer, dannes Korken af 
talrige, papirtynde og teet liggende Lag, der er spaltede paa langs 
og saa godt som fuldsteendig losnede indbyrdes; de feldes som 
lange, hveelvede (svagt tagrendeformede) Flader, men vil forgvrigt 
vanskeligt kunne feeldes, da Stammerne er krybende, og som oven- 
for neevnt, let tildekkes af henfaldende Plantedele. Indenfor Barkens 
mange Lag treeffes ved Udgangen af hver Vekstperiode en ny 
sekunder Bark, bestaaende af ca. 15 Cellelag; den rent overvejende 
Del heraf er Korkveev, hvis yderste Cellelag er skilt fra det en 
Aargang eldre Lag af sekundzer Bark ved Oplgsning af de radiale 
Veegge; dets Yderveegge er udad hveelvede. 

I eldre Ved er Karrene en Del storre end i de forste Aar; i 
i radial Retning er de 0,045—0,07 Mm., i tangential Retning 0,038 
Mm. vide; ofte ligger de to eller tre sammen. Om andre Enkelt- 
heder i Vedbygningen findes Oplysninger hos O. G. Petersen (31). 
— Om Aarringene se nedenfor. 

Paa vore af adskillige Indgreb steerkt forstyrrede Heder er det 
forholdsvis sjeldent at finde Materiale til Bestemmelse af den maksi- 
male Alder af Arctostaphylus uva ursi. Dertil kommer, at det selv paa 
forholdsvis urgrte Heder ikke er almindeligt at treeffe paa store og 
sammenheengende Individer af en anselig Alder, da Arctostaphylus, 
som ovenfor neevnt, er tilbgjelig til Vandring ved Oplosning af For- 
bindelsen mellem Hovedstamme og Skudsystemerne derfra. Skgnt 
mit Materiale af Stammer af en mere anselig Alder fra danske 
Heder af ovennzvnte Grunde kun er ringe og ingen Oplysning 
giver om den maksimale Alder, skal jeg dog anfore nogle Eksempler 
fra Hedeegne, som aabenbart i lange Tider har veret i Ro. 


Storste Mindste 
Alder Radius Radius Aarringsvidde 
(opad) (nedad) 

Ulsted Rimmer Nr. 1. x + 60 Aar 16 Mim. — Mm. fra 0,4 —O0,15 Mm. 
= — - 2. x+60 — 12 — + - 0,55—01 — 
_ — - 3. Ca. 2% — 5 — 2 — - Of —O1 — 

Hesselvig Hede - 1. 27 — 5 — 95 — - 03 —0O1 — 

-_- — - % Ca. 45 — S| ee > — - 0,6 —0,07 — 

Hede Ost for Tim.. Ca. 28 — 6,5 — 3 — - 0,4 —015 — 


Alderen er vanskelig at bestemme, dels fordi Dele af Veddet 
er mere eller mindre under Oplgsning, dels fordi Greensen mellem 
Aarringene i den senere dannede Del af Stammen er utydelig. De 


= 'O702- 


krybende Stammers Dorsiventralitet aabenbarer sig i de anforte 
Tilfselde ved, at Tilvaeksten er ulige, storst mod Oversiden (Stam- 
merne er epinastiske); sammenlign ogsaa Rosenthal (35). Aar- 
ringenes Vidde varierer i ikke ringe Grad; storst og tydeligst af- 
greensede er de i den wldre Del af Stammerne. Den storste fundne 
Vidde af Karrene i disse eldre Stammer er 0,05 Mm. 

Ved Sammenligning med Kihlman’s Maalinger fra Russisk 
Lapland (18, S. 231), vil man finde, at Vidden af Aarringene (og 
dermed Radius) gennemgaaende er en Del storre i Danmark end 
paa Kola-Halvgen. Det samme er, i Folge Rosenthal (35), Til- 
feeldet i Alperegionen. 

Bladenes Form, der i Danmark ikke synes mig at vere meget 
varierende, og deres lederagtige Konsistens er vel kendt. Deres 
Orientering i Forhold til Lyset er lidt forskellig efter Alderen. Efter 
Lovspringet er de nogen Tid sammensluttede, opad rettede og stil- 
lede med en spids Vinkel i Forhold til hverandre; derefter bgjer 
de sig mere ud. Paa de krybende Skud er Bladene — i Overens- 
stemmelse med Skuddenes Tendens til Dorsiventralitet — ensidig 
vendte, i det alle Bladpladers Overside ved Drejninger af de korte 
Stilke orienteres saaledes, at Lyset falder lodret paa den, og, bort- 
set fra Bladpladernes seedvanlige svage Krumning paa langs, staar 
de altsaa nogenlunde horisontalt. Bladene er i Skuddenes 3dje 
Veekstperiode for Storstedelen feeldede. 

De i Efteraaret 1—2 Mm. lange, vegetative Knopper er lukkede, 
og Bladanleggene er vel beskyttede af talrige Knopskel, der er 
fast sluttede om hverandre. Lovspringet sker i Slutningen af Maj 
eller forst i Juni Maaned — altsaa efter Blomstringen. 

Bladene er neermest dorsiventralt byggede. Overhudens Yder- 
vegge er paa Oversiden steerkt fortykkede og kutiniserede, paa 
Undersiden mindre sveere. Kun langs Randen findes lange Deek- 
haar; ellers er Pladen glat og blank. Spalteaabningerne, der alene 
forekommer paa Bladets Underside, har en ret ejendommelig Byg- 
ning, der minder om den, man finder hos Rhododendron; se for- 
evrigt Fig. 8. Palissadeveevet bestaar af 4—6 Rekker temmelig 
korte Palissader; jeg har aldrig fundet et saa ringe Tal som det af 
Henning E. Petersen (30, S. 114) angivne, der sikkert ikke er 
normalt. Ovenover og iseer nedenfor Karstreengene findes mekanisk 
Veev af storre og mindre Kollenkymeeller, der naturligvis er mest 
udviklede under den midterste Karstreeng; iovrigt har Bladet som 


— 973 — 


bekendt ingen fremspringende Nerver. Saavel hos Schréter som 
hos Henning E. Petersen findes Figurer af Bladets Bygning. 

I Lobet af Oktober antager Bladene, i alt Fald de for Lyset 
mest udsatte, en lysere eller mgrkere rod Tone, undertiden bliver 
de helt roadbrune; de deekkede Blade holder sig grgnne, endog hele 
Vinteren. Den rode Tone, der skyldes en periodisk Optreden af 
Anthocyan i Gronvevet, holder sig langt ind i Foraaret, dog ikke 
saa lenge som hos Calluna. 

Forskellen mellem Bladene fra sidste og foregaaende Veekst- 
periode synes at vere indskrenket til en Forggelse af Tykkelsen 
af Overhudens Yderveegge og en svag Strekning af Palissade- 
cellerne; gennemgaaende er foregaaende Aars Blade nok saa mgrke 
som den sidste Veekstperiodes. 





Fig. 8. Spalteaabning fra Undersiden af Bladet af Arctostaphylus uva ursi. 
Til venstre i Tversnit; til hojre set ovenfra. Ca. 260: 1. 


Omkring Midten af Maj blomstrer Arctostaphylus uva ursi paa 
vore Heder, tidligst paa sydlig eksponerede Voksepladser og rige- 
ligst, hvor den har god Lejlighed til at brede sig ud over frie 
Flader, langs Grefter, Veje o. s. v. 

Bestovningen sker, saa vidt jeg har set, ved Insekters Hjelp, 
og Fremmedbestovning synes fremherskende; m. H. t. Blomster- 
biologien henvises til den indgaaende Omtale hos E. Warming 
(47, 5. 39), der giver instruktive Afbildninger af Enkelthederne i 
Blomsterbygningen, og anforer den herhen horende Litteratur. Ogsaa 
C. Schréter (36, 5. 152) omtaler ret udfgrlig Blomsterbiologien 
(det kan dog bemerkes, at hans Fig. 52,1 giver en ganske fejl- 
agtig Forestillmg om Blomsternes Orientering). 

Af Klasens 5—6 Blomster kommer kun 2—3 i Frugt, de nederste. 
Frugterne holder sig friskt rode Vinteren over, men er naturligvis 
endnu tgrrere end i Dannelsesaaret. 

Om Spiringsforholdene har jeg intet at meddele. Sjzeldenheden 
af Kimplanter kunde tyde paa, at Spiringsenergien er ringe. Skont 
det maaske kunde antages, at Kimplanterne vilde have en Chance 


— 274 — 


for at komme frem paa aabne Flader i Heden, saa finder man dog 
yderst sjeldent saadanne paa den ,nye Jord“, der fremkommer 
ved Grusgravning eller lignende Arbejder, og hvor Calluna, Em- 
petrum eller Sarothamnus scoparius kan findes 1 stor Mengde. I 
det hele maa det vistnok siges, at den vegetative Formeringsmaade 
er overvejende. Den sene Indvandring af Arctostaphylus paa al- 
luvial Sandbund') i Jylland maa kunne settes i Forbindelse med 
‘denne Antagelse. 


Vaccinium vitis idaea. 


Med det betydelige Vokseomraade, Vacciniwm vitis idaea har, 
er den dog, ligesom Arctostaphylus uva ursi, udpreget nordisk- 
alpin. C. Schréter, som har samlet Oplysningerne om dens 
geografiske Udbredelse (36), neevner, at den i Mellemeuropa viser 
tydelig Tilslutning til Skovfyrren m. H. t. Udbredelsen, men at den 
paa alle Punkter gaar udover dennes Grense. Dette gelder de 
store Heder i Nordvest-Tyskland (jvfr. Graebner), og det geelder 
som bekendt ogsaa Danmarks Heder. 

Vaccinium vitis idaea mangler neppe i Egne af vort Land, 
hvor naturlige Humusarealer af en vis Torhed har videre Udbre- 
delse. Den horer til Hedernes mest karakteristiske Planter, ind- 
finder sig paa Moser, hvis Overflade er tilstreekkelig udtorret, og 
danner en ejendommelig Bestanddel af Bundvegetationen.i lyse 
Skove (af Skov-Fyr, Eg og Birk). Det er hermed givet, at den 
navnlig er udbredt paa den jydske Halvo, paa Bornholm og i 
Nordsjeelland. 

I meget hojere Grad end de to andre danske Vaccinium-Arter 
er V. vitis idaea Hedeplante. Baade paa bakkede Heder og Hede- 
flader er den yderst almindelig, naturligvis steerkt vekslende efter 
Voksepladsens Beskaffenhed og den Udvikling, dens Konkurrenter, 
iseer Calluna, har naaet. 

Hvad for det forste Voksepladsen angaar, kan de Fordringer, 
V. vitis idaea stiller for sin Trivsel, nogenlunde let erkendes paa 
Grundlag af Iagttagelser af dens Optreeden i Naturen. Om den er 
kalkflyende, saaledes at den ikke taaler storre Meengder Kalk i 
Jordbunden, har jeg ikke ved lagttagelse kunnet afgore, men den 


1) Hverken Arctostaphylus eller Vaccinium vitis idaea gaar ind under den 
Regel, som S. Birger (3), stottet paa forskellige Eksempler, anforer: over- 
alt, hvor Planterne indfinder sig paa ny Jord, er de med Ber forsynede 
Arter forholdsvis rigelig reprasenterede. 


— 975 — 


er sandsynligvis kalkflyende; under alle Omstendigheder er den, 
paa Grund af sin hele Voksemaade, absolut uskikket til at leve 
paa Overfladen af fast Kalkgrund (saa lidt som af andre Sten- 
arter). Den kreever udpreeget humgse Aflejringer eller i det mindste 
en humusblandet Jordbund; uden en saadan vinder den ikke ret 
Indpas. Den foretreekker endvidere en vis Lashed i det humgse 
Jordsmon, hvilket fremgaar af dens ypperlige Udvikling paa den 
torre og last smuldrende Torv i Overfladen af sterkt afvandede 
Lyngmoser, paa Skraenter med vekslende Hede og Skov eller i det 
blode Mosdeekke paa Bunden af Fyrreskove (se nedenfor). 

I Heden treeffes Vaccinium vitis idaea saa vel paa de torreste 
Lokaliteter som paa fugtigere, men den hgrer dog i langt hgjere 
Grad hjemme i Calluna-Heden end i Erica-Heden; den taaler bedre 
Hedebakkernes Torhed end den fugtige Hedes mere eller mindre 
stagnerende Vand, og den gaar, saa vidt jeg har set, aldrig ud i 
Hedekeerene (Grimmia-Keer o. lign.). [ Moser forekommer den, som 
allerede neevnt, kun paa Steder, hvor Overfladen er i tilstreekkelig 
Grad udtorret, i alt Fald til en vis Tid af Aaret. 

Som bekendt stiller V. vitis tdaea saa moderate Krav til Lys- 
forholdene, at den befinder sig fortreffeligt paa lyse Skoves Bund, 
hvorom nedenfor, medens den paa den anden Side i saa ringe 
Grad er Skyggeplante, at den trives vel ude i den ganske aabne 
Hedes Lys. Den synes desuden ikke, som den meget mere fal- 
somme Vaccinium myrtillus, at vere afhengig af Ekspositionen paa 
den aabne, bakkede Hede; ti den trives med samme vegetative 
Frodighed paa sydlig som paa nordlig eksponerede Heelder. 

I Konkurrencen med Hedens ovrige Planter har V. vitis idaea 
gode Betingelser for at bevare sin engang erobrede Plads og brede 
sig over nyt Terreen. En hoj og tet Calluna-Vegetation vil dog 
sveekke eller udelukke den, medens et lavt og aabent Lyngdekke 
ikke hindrer dens Lysskud i at komme frem. Ogsaa forliges den 
godt med de karakteristiske Vegetationer af <Arctostaphylus, Em- 
petrum og Likener; frem af det teette Plantedeekke stikker Tytte- 
beerrets Lysskud ofte i stor Mengde. Det ses dog undertiden, at 
Cladonia rangiferina, hvor den forekommer i serlig meegtige Be- 
voksninger, aabenbart bereder V. vwitis idaea Vanskeligheder og 
endog ganske kveler den. Derimod drager den i hej Grad Fordel 
af et anseligt Mosdekke; paa mosrige Heder forholder den sig 
neesten som i den mosrige Skovbund, hvor den opnaar sin storste 
vegetative Frodighed. 


= tie = 


Ligesom V. vitis idaea synes helt at undgaa Sandfladerne i 
Hedernes Indsande — man ser den stedse vokse ud til Randene 
af Indsandene, ikke ind paa Fladerne — saaledes mangler den, 
efter min Erfaring, ogsaa i Klithederne, szrlig i den vestlige Del af 
Jylland, og den vil vistnok indvandre meget langsomt over disse 
Arealer, hvor Humusdannelsen endnu er svag og foregaar med 
yderst ringe Hastighed. Paa Klitsletter eller alluviale Heder, som 
ved Tilplantning med Skoy-Fyr helt har zndret Karakter, har V. vitzs 
idaea dog bedre kunnet indfinde sig. Herpaa tyder i alt Fald For- 
holdene i den nordligste Del af Hornbek Plantage (lige Syd for 
Hornbeek By), hvor der findes en mere end hundredaarig Fyrre- 
Bevoksning. V. vitis idaea danner her i Forening med Hylocomium 
parietinum og H. proliferum et 8—10 Cm. megtigt Deekke af levende 
og dode Planter, der hviler paa Sand, og i hvis nederste Lag 
findes tydelige Rester af Carex arenaria. Iovrigt ses Calluna, Em- 
petrum, Polypodium vulgare og enkelte andre Fanerogamer og 
Kryptogamer, men alle i ringe Antal i Forhold til de 3 nevnte 
Planter. Naturligvis er det langsomt formuldende Mos, Blade og 
Steengler af V. vitis idaea m.m. sammenspundet af et rigt Svampe- 
mycelium. Dette fuldsteendig torveagtige Humuslag, Tyttebeerterven, 
gennemkrydses af Rizomerne af V. vités idaea, som her i dette tykke 
Mosteeppe har naaet en ypperlig, vegetativ Udvikling. 

Paa samme karakteristiske Maade optreder V. vitis idaea i 
andre Fyrreskove, saaledes i Silkeborg Nordskov nedenfor Ulve- 
hoved og umiddelbart Nord for Jeernbanelinjen Silkeborg—Skander- 
borg. Her treeffer man rene Plantninger af Picea excelsa Side om 
Side med Bevoksninger af Pinus silvestris; hvor disse grenser op 
til hinanden efter lige Linje, trader Skovbundens forskellige Karakter 
indenfor de to Bevoksningsarter overordentlig slaaende frem. Medens 
i Granskoven det seedvanlige enstonige Mosteppe af iseer Hylocomium 
proliferum og H. parietinum er saa godt som ganske eneraadende, 
og al Underskov er udelukket, saa er Mos-Bunden i Fyrreskoven 
okkuperet af en rig Vegetation af Dvergbuske: Vaccinium vitis 
idaea, V. myrtillus, Calluna og Empetrum, og Underskoy af Gran, 
Bog, Eg, Ene- og Torstetree bryder frem mellem Fyrrens Stammer. 
Mosdeekket i Fyrreskoven er sammensat af de samme Arter som i 
Granskoven, dertil Hylocomium triquetrum og Dicranum scoparium 
samt muligvis andre, som dog er uden Betydning; det er i Forening 
med det underliggende Morlag (Greensen mellem Mos- og Morlag 
er selvfalgelig ikke skarp) ca. 10 Cm. megtigt. Blandt Dverg- 


— 277 — 


buskene er nu Vaccinium vitis idaea i ganske seerlig Grad frem- 
treedende, beherskende store Partier af Bunden med sit vakre, 
merkegronne Lov. Mindre lyskreevende end Calluna har den her 
ganske Magten over denne, der er ret tilbagetreengt. 

Det er af Interesse at betragte V. vitis idaea’s Optreeden 1 
Fyrreskovene i Nutiden, fordi vi derved, selv i de i Danmark frem- 
elskede Fyrreskove, faar et Indtryk af, hvorledes Skovbunden i tid- 
ligere Tiders Fyrreskove har taget sig ud, og fordi man derigennem 
forstaar den ovenfor citerede Udtalelse af C. Schréter, at V. 
vitis idaea i sin Udbredelse er ngje knyttet til Skov-Fyrren. Men 
dens Greenser streekker sig dog langt udover Fyrrens. Ogsaa i vore 
Lovskove treffes V. vitis idaea, iseer naturligvis i de lyse Skove af 
Eg eller Birk, medens den i Bggeskoven kun vokser i Lysninger 
eller langs Veje (t. Eks. i Grib Skov i Nord-Sjeelland). Kun i jydske 
Skove og Krat af Eg har jeg fundet den i storre Mzengde; her kan 
den fremkalde en meget kraftig Mordannelse, saaledes i Hald Kge- 
skov paa den sydlige Side af det kratagtige Parti. I Birkeskove 
maa den mange Steder kempe en alvorligere Kamp med Calluna 
end i Fyrreskoven og Egeskoven, fordi Calluma her paa Grund af 
det rigeligere Lys er meget mere talrig og livskraftig end indenfor 
de to andre Skovformer. 

M. H. t. Tiden for Tyttebzerrets Indvandring til vort Land vil 
det ligge ner at antage, at den er sket i Fyrretiden, da saa mange 
andre Plantearter er naaede hertil (jvfr.Gunnar Andersson, 2); 
imidlertid tyder Blytt’s og Holmboe’s Paavisning af den fra 
Birkezonen (13) paa, at Indvandringen er sket endnu tidligere, og 
Kk. Warming regner den (ligesom Vaccinium uliginosum) ifolge 
Analogier til Tundramarkens Planter, der indvandrede paa den af 
Isen forladte Jordbund (46); Fund fra Danmark af Vuecinium vitis 
idaea mangler dog endnu. — 

Da jeg aldrig trods mangeaarig og grundig Eftersogning har 
fundet Kimplanter eller unge Planter, og gentagne Spiringsfors@g ikke 
er faldne gunstig ud, kan jeg intet meddele om det primzre Rod- 
system. N. Sylvén (38) omtaler kun en enkelt ung Plante; han 
bemeerker, at Hovedroden synes at vere lenge levende(?). Det 
sekundzere Rodsystem bestaar af Birodder, der fremkommer i 
Hjornerne af Udlobernes Skeelblade, '/2—1 Mm. ovenfor Aksel- 
knoppen, en Afstand, der ved Anleeget synes bestemt af den Plads, 
som selve Roden og Akselskuddet med Tiden vil kunne kreve. 
Redderne er lengere og kraftigere og tillige som Regel mindre steerkt 


— 978 — 


forgrenede i Bladhjorner, hvor der foruden Roden udgaar en Ud- 
laber, medens de, hvor denne mangler, er svagere, ofte korte og 
traadfine samt rigere forgrenede. Ogsaa fra Lysskuddets nederste 
Del udgaar saadanne Redder, ofte i Mengde. 

Mykorrhizer og Mangel paa Rodhaar er hos V. vitis idaea 
konstaterede af Thomas (42) og A. B. Frank (9); ingen af dem 
beskriver dem dog ngjere. Senere er Mykorrhizerne neevnte af 
Hoéveler (15), hos hvem man ogsaa forgeeves soger neermere 
Besked, og hos Ch. Ternetz (41), der beskriver en Mykorrhiza- 
dannende Svamp (Fhoma radicis Vaecinii) paa Rodderne af JV. vitis 
idaea, men ikke giver nermere Oplysninger om Maaden, hvor- 
paa den forekommer. Og senest har Henning KE. Petersen (30, 
S. 123) givet den meget lakoniske, men interessante Meddelelse, at 
han paa Materiale fra Hovmose 1 Gadevang ved Frederiksborg har 
fundet baade endotrofe og ektotrofe Mykorrhizer. Jeg har gentagne 
Gange undersggt Redderne af V. vitis idaea, og skont jeg langtfra 
er kommen til noget tilfredsstillende Resultat med Undersggelsen 
af dette vanskelige Objekt, saa maa jeg dog anfore, hvad jeg har 
set. Koralformede Mykorrhizer, som hos Arctostaphylus uva ursi, 
findes ikke. Derimod har jeg fundet, at Redderne ganske mangler 
Rodhaar (ogsaa angivet af Héveler), at mange fine Redder, 
serlig af dem, der udgaar fra Lysskuddenes nedre Partier ind i et 
endnu levende Mosdekke, er svampefri, men at Flertallet af Rod- 
derne dog er i ngje Forbindelse med Svampemycelier. Man finder 
svampekleedte Rodder, hos hvilke Myceliernes Traade lober langs 
ned ad Re@dderne omtrent helt ud til deres Spids og snoende sig 
om Rodderne paa ofte besynderlige Maader; disse Traade er brun- 
lige og har ganske korte Sidegrene, som, saa vidt jeg kan se, 
trenger ind gennem Overhudscellernes Veegge. Og endelig finder 
man mere normale Svampergdder med en tydelig og forholdsvis tyk 
Heette omkring Rodspidsen, dannet af overordentlig tynde Mycelie- 
traade uden Spor af brunlig Tone; ovenfor Rodspidsen med dens 
Heette optreeder saa de brune, paa langs gaaende Mycelietraade, som 
ovenfor er omtalte. Mykorrhizerne hos V. vitis idaea o. a. Vakcinier 
kan treenge til en serlig Undersggelse. — Forgvrigt frembyder 
Rodens Anatomi intet af Interesse. 

Om den forste Forgrening hos V. vitis idaea, Primskuddets 
Skebne, ‘Tiden for Udlobernes Fremkomst o. s..v. kan jeg intet 
meddele; hos den af N. Sylvén (38) omtalte Plante optreeder Ud- 
lobere i det 3. Aar. 


— 279 — 


De vidt om vandrende Udlobere, der med uregelmeessige Mellem- 
rum sender Lysskud op over Jorden, er i den forreste Del ligesom 
opsvulmede og ganske lyse af Farve, hvide eller svagt redlige. Bag- 
til bliver de, ofte ret pludselig og faa Cm. fra Spidsen, dels noget 
sammenskrumpne, dels lyst brunligt farvede. De udgaar uden be- 
stemt Orden, men er talrigst i Plantens forreste Del. Leengden er 
noget forskellig, alt efter Voksepladsens Beskaffenhed; i los og bled 
Humus bliver de lengst, kvarterlange eller deromkring. Spidsen 
er afrundet og fast. I Heder med en kraftig og (i alt Fald lenge) 
urgrt Lyngskjold holder Udloberne sig altid til Skjolden, men til 
den nederste Del deraf, ret ner det underliggende, humusfarvede 
Sand. Forringes Skjolden i Tykkelse, t. Eks. ved Skrzlning, for- 
andres dermed den Dybde, hvori Udlaberne forlober, og dette har 
da en ret gennemgribende Indflydelse paa hele Plantens Habitus 
(se herom senere). — Unge Udlobere fremkommer enten paa eldre 
eller paa Lysskuddenes under Jorden veerende 
Del. Skeelbladene er smaa, hindeagtige og 


yderst hurtig forgeengelige. ewe) 

I den forreste, yngste og lyst farvede Go) atin IOC 
Del af Udloberen er Barken et ret megtigt bad i lily fe 
Veev af tyndveeggede og afrundede Celler sia 
med Intercellularrum; det er denne Bark, Fig. 9. Epidermis og 
der giver Udloberen dens ,kodede* Praeg, Hypodermis af Udlobe- 
‘ ren hos V. vitis idaea. 
Medens Overhuden i Udlaberens forreste Del Ca. 200 : 1. 
er tyndveegget baade udadtil og indadtil, 
bliver dens Celleveegge bagtil noget fortykkede, mest de inderste 
(tangentiale) Vaegge (se Fig. 9). Mellem Overhud og Bark findes 
en 1-laget Hypoderm. En sluttet Ring af mekanisk Vev udvikles 
omkring Centralcylindren, men er sikkert som Regel kun svag og 
uden synderlig Betydning. Veddelen er meget mindre fremtreedende 
end i Lysskuddet, Karrene gennemgaaende lidt videre (ca. 0,017 
Mm.), men Marven er storre, dens Vegge porgse. Efterhaanden 
skrumper den omfangsrige Bark ind — i meget forskellig Afstand 
fra Udloberens Spids. Den eldre, brune og faste Jordstengel 
beerer yderst Kork og derindenfor den ovrige sekundere Bark. | 
Veddet, der nu er vel udviklet, er de storste Kar 0,025 Mm. vide. 
Marven er i det mindste fra Eftersommeren ganske fyldt med 
Stivelse. 

Lysskuddene udgaar, som neevnt, fra Udloberne; sjeeldnere er 
de dannede af selve Udlobernes opad bajede Spids. Deres storste 


— 280 — 


Hojde opnaar de paa mosrig Skovbund, 20—30 Cm., regnet fra 
det Punkt, hvor Biroddannelsen paa den af Jord eller Mos tildeek- 
kede Del begynder. Paa Hederne er Lysskuddene dog hetydelig 
lavere: ca. 10 Gm. Under alle Omstendigheder er Hojdeveeksten 
og Skuddenes hele Livsvarighed altsaa steerkt begreenset; og i For- 
hold til de andre Vaccinium-Arter opnaar Skuddene kun en meget 
ringe Tykkelse og Styrke. Deres hojeste her i Landet naaede Alder 
er vistnok 5—6 Aar; paa Hederne dog som Regel kun 3—4 Aar.') 
EK. Warming (49, S. 75) benzevner denne (og andre) ,Udlober- 
busk*, hvis Steengler efter faa Aars Forleb dgr, ,rimeligvis i Kor- 
relation med Forekomsten af underjordiske Udlabere, ved Hjzelp af 
hvilke Planterne udbrede sig steerkt.“ 

Forgreningen er szedvanligvis monopodial, indtil florale Skud 
fremkommer; derefter sympodial. Naar den af Voksepladsen betingede 
Hojde er naaet, kan der, baade mens de o@verste Skud endnu er 
levende og efter deres Dod, fremkomme Foryngelsesskud fra Lys- 
skuddets zldre Stzengelled; og disse Skud kan forgrene sig videre 
paa ganske samme Maade som Hoved-Lysskuddet (Fig. 10), men 
har dog vistnok oftere en endnu mere begreenset Levetid end selve 
Hovedskuddet og dets forst dannede Dotreskud. 

Ligesom hos Arctostaphylus uva ursi kan der under gunstige 
Forhold fremkomme Hgstskud, der dog er korte og ret svage; jeg 
har i flere Aar paa forskellige Lokaliteter fundet saadanne Skud. 

Forringes Humuslagets, specielt Lyngskjoldens, Tykkelse, t. Eks. 
ved Skreelning, vil Lysskuddenes Udvikling derved hemmes i be- 
tydelig Grad. Den underjordiske Del deraf bliver neeppe mere end 
1—2 Cm. lang, og den overjordiske Del 2—3 Cm.; Bladene bliver 
meget mindre og faar en lysere, neesten gulgron Farvetone; Heem- 
ningen skyldes de endrede Fugtighedsforhold og Erneeringsbetingelser 
(Fig. 11). Disse heemmede Former har en paafaldende Lighed med 
den fra arktiske Egne vel kendte Form pumilum Horn. Se saa- 
ledes den korte Omtale og Afbildningen, som F. R. Kjellman 
(19, S. 507) giver denne Dvergform! M. L. Fernald (6) omtaler 
fra Amerika foruden den almindelige Form en ,small-leaved variety‘, 
der vokser ,on bare slopes and dry plains,“ hvor ,the branches 
are very short and often prostrate, and the plant forms close mats 


1) Rosenthal (35) angiver fra Alpelokaliteter baade 9 og 14 Aar. Det er 
jo muligt og endda rimeligt, at Alderen i Alpeegne gennemgaaende bliver 
storre; noget saadant antydes ogsaa af Kanngiesser (17) m. H. t. Vac- 
cintum myrtillus. 


— 981 — 





Fig. 10. Grensystem af Vaccinium vilis idaea. Skuddenes Folge angives 
9 


af Tallene. 3 er et Foryngelsesskud. Eksemplar fra Skovbund, ea. 1Js. 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 19 


= OH) bes 


rising only 3 or 4 centimeters above the surface of the ground.‘ 
I en lignende Tilstand har jeg ofte fundet Vaccinium vitis idaea 
paa skrellet Hede. Og hvor Heden er gentagne Gange skreellet, 
kan Planten lide saa steerkt, at den ganske der bort, idet de vand- 
ret gaaende Jordsteengler, der, som ovenfor neevnt, befinder sig i 
de dybeste Lag af Skjolden, blottes eller maaske helt fjaernes. 

Et meget afvigende Ydre antager Vaccinium vitis idaea ogsaa, 
hvor den lejlighedsvis i Heden vokser i Sand, t. Eks. langs Veje, 
og der er bleven udsat for en svag Tilsanding. Lysskuddene 
forgrenes i dette, ivrigt sjeeldne, Tilfeelde meget stzerkere end van- 





Fig. 11. Vaccinium vitis idaea fra skrellet Hede. 4/1. 


ligt, og Blade saa vel som ogsaa Blomster bliver meget mindre end 
under normale Forhold i Heden (Fig. 12). 

Hvor Hedevegetationen ved Brande er fuldsteendig afsveden, 
vil Vaccinium vitis idaea, hvis Jordsteengler er vel beskyttede af 
Lyngskjolden, hurtig restitueres; de breendte Skud er naturligvis 
dreebte, men fra Jordsteenglerne bryder meget snart nye Skud 
frem, og det viser sig som Regel, at V. vitis idaea faar et betyde- 
ligt Forspring paa de afsvedne (,breendte“) Heder fremfor de fleste 
andre Hedeplanter, der dog nogenlunde let kommer til Kreefter 
igen, saasom Calluna, Erica o. s. v. Alligevel naar V. vitis idaea 
ikke let den Frodighed, den kan have t. Eks. paa lyngkleedte Bakker, 
idet Mosdeekket fuldsteendig er afbreendt ved almindelige Brande 
og kun restitueres overordentlig langsomt. 


— 383 — 


Lysskuddene (Fig. 13) er uden Kanter. De fra sidste Veekst- 
periode (enaarige Skud) er forsynede med temmelig lange, vortede 
og tet siddende Haar.') Overhuden har steerkt fortykkede Yder- 
vegge (i hgjere Grad end hos V. myrtillus og V. uliginosum) og en 
vel udviklet Kutinisering af disse Veegge saavel som af Sideveeggene. 
Spalteaabninger mangler. Den primere Bark bestaar yderst af 
3—4 Lag afrundede Celler, hvis Storrelse ikke afviger steerkt, og som 








Fig. 12. Vaccinium vitis idaea, efter at vere tilsandet. 111. 


alle er klorofylforende (Fig. 13 Y). Derefter folger den mere volu- 
mingse, indre Del af Barken, som er bygget dels af mindre, af- 
rundede eller sammentrykte og klorofylferende Celler, dels af store 
og mere tyndveggede Celler, der ganske mangler Klorofylkorn (se 
Fig. 14). Den primeere Bark er altsaa assimilerende, om end i 
mindre Grad end hos V. myrtillus, og tillige maa den antages at 


1) Anatomien af Lysskuddene er, paa enkelte Punkter uklart, beskreven af 
P. Segerstedt (37); ogsaa kortelig omtalt af Tedin (40). 


19* 


— 2984 — 


fungere som en Art Vandvev. I Vinterens Lob er den primere 
Bark rig paa Garvestoffer. I den yderste Del af Pericyklen findes 
en neesten  sluttet 
Ring af mekanisk 
Veev. Karrene er 
meget snevre, ca. 
0,015 Mm. Marven 
er homogen, ret 
tykveegget. 

I det andet Aar 
forholder Lysskud- 
det sig veesentlig 
som i det forste; 
kun er en ny Aarring 
naturligvis under 
Fremvekst. Forst 
i Skuddenes tredje 
Aar begynder Dan- 


Fig. 13. Tveersnit af Lysskuddet af V. vitis idaea; nelsen af Kork, der 
skematiseret. Ov, Overhud, Y, Yderbark. Va, Vand- opstaar i Pericyk- 
vev. M, Mekanisk Vev. JB, Blodbast. Ve, Veddel. ; ; 

len indenfor Ringen 


Ma, Marv. (Ca. 30:1. 
af mekanisk Veev, 
men ikke er ret intensiv forend i det fjerde Aar. Overhovedet 
naar Korken ingen ret volumings Udvikling, da Skuddenes Alder 
jo kun er ringe (se ovenfor). Karrene er indenfor det zldre Ved 
ca. 0,025 Mm. vide. — 










QOB290C002c., 
=550css Ssso 









Bladene er i Form og navnlig i Stor- Saocsue=e : 


relse ret variable. Hvad Formen angaar er 
Bladene snart helt ovale, snart smallere og 
mere tilspidsede mod begge Ender, iseer mod 
den korte Stilk. Storrelsen af Bladpladen 
staar i Forhold til Voksepladsen.  Sterst. 
iser efter Leengden, er Bladene paa Skygge- 
bund, i Skove og Plantager; de bliver her 
2,5—3,5 Cm. lange, i alt Fald for det over- eo os Ae iplee 
vejende Antals Vedkommende. Paa aabne Ca. 80° 1. 
Heder naar Leengden neeppe stort over 2 og 
1,5 Gm. Under serlige Forhold, paa skrallet Hede eller i Sand, 
er Lengden af Bladet kun 1 Cm. eller derunder. 

Af Konsistens er Bladene som bekendt tykke og lederagtige, 


— 285 — 


udvoksne paa Oversiden ganske blanke og glatte. Langs Randene 
er de som oftest ombgjede. Undersiden er bekleedt med lange, 
kolleformede Kirtelhaar, der i det forste Aar er mindre frem- 
treedende, men i det folgende, naar de er sammenfaldne, viser sig 
tydeligere for det blotte @je, nemlig som morke Prikker. Disse 
Kirtelhaar er af A. N. Lundstrom angivne som Opsugningsmidler 
for Regn og Dug (21); Haarene persisterer og svulmer op, naar 
de efter Indskrumpning atter kommer i Be- 


et, 

roring med Vand. Ogsaa Kerner har for- 
klaret Haarene som Vandsamlere. a ir 
Fuldt udviklede er Bladene mere eller ANY (yy 


mindre horisontalt orienterede i Forhold til == 
Lyset. 
Bladene lever 3, hojst 4 Veekstperioder. SCHOO 
De vegetative Knopper er i Efteraaret is Lae 
betydelig mindre end de florale, ca. 1 Mm.; mae c 
de unge Bladanleg er beskyttede af fast Fig. 15. Spalteaabning af 
sammensluttede Knopskeel. Lovspringet sker ace. v. idaea, set fra 
i Slutningen af Maj. hits aon 
Bladene er dorsiventralt byggede. Over- Gh 
sidens Epidermisceller er mindre end hos Vaccinium myrtillus og 
V. uliginosum og uden eller med svagt bolgede Sideveegge; Yder- 
veeggene er sterkt fortykkede og kutiniserede; Spalteaabninger 
mangler. Undersidens Overhudsceller 
har belgede Sideveegge; Yderveeggene 
er mindre fortykkede end Oversidens 
og har meget fine Kutikularlister (se 
Fig. 15). Spalteaabninger findes i 
meget rigeligt Antal (Angivelsen hos 
P. Maury neppe rigtig gyldig). 
Palissadeveevet er vel udviklet og 
bestaar af 5 Reekker forholdsvis korte 
Celler (Fig. 16). Det er 1 a 2 Celle- 
lag hojere i Solblade end i Skygge- 
blade; Stahl (88) finder i Skygge- 
blade 3 Lag Palissader, ligesom han 
angiver, at Forholdet mellem Sol- 
blade og Skyggeblade i Henseende til Tykkelse er som 1 til 0,6. 
Mekanisk Veev findes langs Bladets Rande og langs Karstreengene; 
serlig langs den midterste tiltager det steerkt i Bladenes andet Aar. 





Fig. 16. Tversnit af Bladet af 
Vaccinium vitis idaea. Ca. 80:1. 


— 286 — 


Bladene bevarer deres Farve Vinteren igennem, og det friskt 
gronne Lov fremkalder en smuk Kontrast til den rgdbrune Lyng. 

M. H. t. Forskelligheder mellem Bladene fra sidste Veekstperiode 
og eldre Blade har O. Rosenberg (34) hos V. vitis idaea o. a. 
Smaabuske med vintergrgnne Blade paavist, at Spalteaabningerne 
arbejder mere treegt hos eldre end hos de yngste Blade; hans For- 
sgg viser, at de wldre Blades Spalteaabninger endnu er langt fra 
at veere lukkede, ,wenn die Transpiration der diesjahrigen Blatter 
bis auf ein Minimum aufgehért hat. — 

De florale Knopper er allerede tidlig udviklede. I Oktober 
maaler den nedad bgjede Knop (det folgende Aars Blomsterstand) 
9—3 Millim. i Leengden. Ogsaa fuldt udviklet er Blomsterstanden, 
den terminalt stillede Klase, nikkende. Undertiden findes for@vrigt 
2 Blomsterstande paa samme Akse — foruden den terminale en 
lateral, der er fremkommen lidt senere end den forste. 

Vaccinium vitis idaea blomstrer i Danmark 1 Lobet af Juni og 
ind i Juli Maaned. Desuden blomstrer den senere; man kan langt 
hen paa Efteraaret nu og da finde den i Blomst baade i Skov og 
paa Hede; i Slutningen af August og midt i September har jeg 
fundet den blomstrende ved Hornbzek; senest i fuld Blomstring 13. 
Oktober ved Silkeborg. Denne dobbelte Blomstring er oftere om- 
talt i Litteraturen, saaledes af W. O. Focke?), M. Staub?) o. a. 
1] Folge Areschoug mangler den sene Blomstring i Sydsverige. 

Blomsterbiologien hos Vaccinium vitis idaea er saa hyppig og 
indgaaende omtalt af mange forskellige Forf., at den ikke bergres 
her*). Kun skal bemezerkes, at Blomsterne efter mine lagttagelser 
ogsaa paa vore Heder viser sig at vere entomofile. 

Som Regel giver alle Klasens Blomster Frugt. Frugterne kan 
blive siddende meget lenge; jeg har fundet dem saa sent som i 
sidste Halvdel af December; maaske kan de bevares endnu lengere. 
Jo fugtigere Eftersommeren og Efteraaret er, des hurtigere falder 
Berrene. I Overensstemmelse med den rigelige Fremveekst paa 
breendte Heder er Tytteberplanten ogsaa paa saadanne Lokaliteter 
steerkt fruktificerende. Der neevnes ikke sjeelden Eksempler paa, at 
man afsvider Hedearealer for at forage Tyttebeerhgsten (sammen- 


1) Abh. d. naturwiss. Ver. (Bremen); III, S. 551. 

2) Oesterr. bot. Zeitschr. 1875. S. 216. 

3) Se E. Warming (47), hvor Litteraturen anfores, og de dér gengivne Fig. 
illustrerer Biologien. 


2 ORR 2. 


lign det ovenfor sagte, S. 282). Hedens Fugle forterer formentlig 
en stor Meengde Beer (jfr. S. Birger, 3). 

Den Mangel paa Kimplanter, som efter min Erfaring er raa- 
dende paa vore Heder, tyder paa, at Spiringsenergien er yderst 
ringe. Det samme synes at fremgaa af Ch. Ternetz’ Forsog (41). 
Og det maa for denne Plantes Vedkommende bestemt udtales, at 
den vegetative Formering uden al Tvivl er den eneste effektive. 
Og ud fra denne Forudszetning er det saa meget des mere rimeligt 
at betragte V. vitis idaea som virkelig Overlever fra de Tider, da 
den forst optraadte i vort Land (jvfr. W. O. Focke’s Advarsler 
mod en for ensidig Betragtning, 8). 


De to ovenfor omtalte Planter, <Arctostaphylus uva ursi og 
Vaccinum vitis idaea, danner tilsammen et meget karakteristisk 
Element i danske Heders Vegetation. I Modsvetning til Genista- 
typens Arter, Genista-Arterne og Sarothamnus scoparius, der er 
sydligere Egnes Bidrag til Hedefloraen i Danmark, er de to Planter, 
der her henregnes til Arctostaphylus-Typen, udpreget nordiske. De 
forekommer endnu paa Nordtysklands Heder som _ karakteristisk 
Bestanddel af Plantedeekket, men paa de store Heder i Sydvest- 
frankrig, de egentlige Landes, mangler de ganske — forst ret hojt 
oppe i Bjergene, t. Eks. i Pyreneerne, treffer man dem igen — 
medens i alt Fald nogle af Genista-T'ypens Arter findes ispreengte 
de franske Heders Evicetum. Meget tidlig har begge Planter ind- 
fundet sig i vort Land. Og de har bevaret deres store Udbre- 
delse veesentlig i Kraft af, at de er Hedeplanter; i alt Fald er 
Arctostaphylus uva ursi absolut knyttet til Hederne, medens Vac- 
cintum vitis idaea tillige har hjemme i Ly af visse Former af Skov- 
samfund. 

Begge Arter er rent fortrinsvis knyttede til den hum@se Bund 
og til den mere torre Del af Heden, til Calluna-Heden. Medens 
Arctostaphylus uva ursi er lyselskende og derfor ikke forekommer 
i vore Skove, taaler V. vitis idaea i hojere Grad Beskygning, 
omend den i kraftig Calluna-Hede kan heemmes i ikke ringe Grad. 
Ekspositionen er uden Betydning for begge Planters vegetative 
Trivsel. 

Rodsystemet. Primroden spiller aabenbart ingen stor Rolle, 
selv om den vel er lenge levende hos Arctostaphylus ; men Adventiv- 


— 288 — 


rodder, der ikke hindrer disse Planters Optraeden paa alholdige 
Heder, har saa meget des storre Betydning for begge Arter. Rod- 
derne mangler Rodhaar, men berer Mykorrhizer af forskellig Type. 

Skuddet og Voksemaaden. Begge Arter er Dvergbuske 
med Vandringsevne. <Arctostaphylus uva ursi har transversalt geo- 
tropiske og rodslaaende Skud, hvorved den bliver kort overjordisk 
vandrende, og hvorved en vegetativ Formering finder Sted. Denne 
er i langt hgjere Grad udviklet hos Vaccinium vitis idaea, hvis 
underjordiske Udlobere utvivlsomt er det virksomste Middel for 
Artens Opretholdelse. M. H. t. Skuddenes Alder er Lysskuddene 
kun kort levende hos V. vitis tdaea, men lenge levende hos 
Arctostaphylus. — Det endnu urteagtige Skud er karakteriseret ved 
en med tykke Yderveegge udstyret Overhud og ved Mangel paa 
Spalteaabninger; Barken er af forskellig Bygning hos de to Arter; 
den egentlige Korkdannelse begynder hos begge i Pericyklen; Karrene 
er meget sneevre; Marven ret tykveegget. 

Bladene er overvintrende (og lever i %, 3, hojst 4 Veekst- 
perioder), et veesentligt feelles Trek for Typens Organisation; i 
Overensstemmelse dermed er de udpreeget laderagtige af Konsistens. 
De er fuldt udviklede gennemngaaende horizontalt orienterede og 
dorsiventralt byggede. Overhudens Yderveegge er paa Bladets Over- 
side tykke og kutiniserede; Spalteaabninger findes kun paa Under- 
siden. — Knopperne er lukkede, idet Bladanleggene er beskyttede 
af fast sammensluttede Knopskeel. 

Det fremgaar af Detajlbeskrivelsen, at begge Arter er kserofilt 
organiserede; i Folge deres Bygning er de vel skikkede til at op- 
trede som Karakterplanter paa den aabne og relativt torre Hede. 

M. H. t. Blomstring, Frugtsastning og Fr@enes Spireevne hen- 
vises til det ovenfor kortelig meddelte. 


Litteratur. 


1. Andersen, Hj. och Ernst Kallstrém: Folia Uve Ursi och nagra deras 
forvixlinger. Nord. Farm. Tidskrift. 1896. 

2. Andersson, Gunnar: Svenska vaxtverldens historia. 1896. 

Birger, Selim: Ueber endozoische Samenverbreitung durch Vogel. Sv. 

bot. Tidskrift. 1. 1907. 

Cowles: The ecological relations of the vegetation on the sand dunes of 

Lake Michigan. Bot. Gazette. 27. 1899. 


co 


i 


or 


190) 


=. Ose =. 


Drude, O.: Ericaceae i Engler & Prantl: Die nattirlichen Pflanzenfam. 
Fernald, M. L.: The variations and distribution of American Cranberries. 
Rhodora. IV. 1902. 

Focke, W. O.: Untersuchungen tiber die Vegetation der nordwestdeutschen 
Tieflandes. Abh., herausg. vom natuarwiss. Ver. zu Bremen. 2. 1871. 

—: Die Herkunft der Vertreter der nordischen Flora in niedersaichsischen 
Tieflande. Abh..... Bremen. 11. 1890. 


. Frank, A.B.: Ueber neue Mycorrhiza-Formen. Ber, d. deutschen bot. Gesellsch. 


5. 1887. 

Graebner, P.: Die Heide Norddeutschlands. 1901. 

Hartz, N.: Bidrag til Danmarks senglaciale Flora og Fauna. Danmarks 
geologiske Undersogelse. JI. Reekke. Nr. 11. 1902. 

Hesselman, H.: Mykorrhizabildningar hos arktiska vixter. Bihang t. 
K. Sv. Vet.-Akad. Handl. 26. 1900. 


. Holmboe, Jens: Planterester i norske torvmyrer. 1903. 
. Hornemann, J. W.: Bemerkninger angaaende Forskielligheden af Vegeta- 


tionen i de danske Provindser. Vid. Selsk. phys. Skr. 1821. 


. Héveler, W.: Ueber die Verwerthung des Humus bei der Ernihrung der 


chlorophyliftihrenden Pflanzen. Pringsheim’s Jahrb. 24. 1892. 
Irmisch, Th.: Bemerkungen iiber die Inflorescenzen der einheimischen 
Vaccinium-Arten. Flora. 1851. 


. Kanngiesser, Fr.: Uber Lebensdauer der Striucher. Flora. 1907. 


Kihlman, A.: Pflanzenbiol. Studien aus Russ. Lappland. 1890. 
Kjellman, F. R.: Ur polarvaxternas lif. (Nordenskidld, Studier och 
Forskningar). 

Lidforss, B.: Die wintergrtine Flora. 1907. 

Lundstrém, A. N.: Pflanzenbiol. Studien. I. 1884. 

Maury, P.: Sur les variations de structure des Vaccinium de France. 
Journal de Botanique. I. 1887. 

Meier, A.: Die Heiden Norddeutschlands. Burckhardt, Aus dem Walde. V. 
Mentz. A.: Studier over danske Hedeplanters Okologi. I. Genista-Typen. 
Bot. Tidsskrift. 27. 1906. 

Mortensen, H.: Tisvilde Hegn. Festskrift, udg. af Botanisk Forening. 
1890. 

Mortensen, M. L.: Klitterne i det nordlige Vendsyssel. Botanisk Tids- 
skrift. 26. S. LXXXII ff. 


. Miller, P.E: Om Bjergfyrrens Forhold til Rodgranen i de jydske Hede- 


kulturer. Tidsskrift for Skovbrug. Supplement-Hefte. 1903. 


. Niedenzu, F.: Ueber den anatomischen Bau der Laublitter der Arbu- 


toideae und Vaccinoideae in Beziehung zu ihrer systematischen Grup- 
pierung und geographischen Verbreitung. Englers Jahrbiicher. XI. 1890. 


. Ostenfeld, C. H.: Trek af Vegetationen i Omegnen af Frederikshavn. 


Botan. Tidssk. 25. 1902. 

Petersen, Henning E.: The structure and biology of arctic flowering 
plants. I. 1. Ericineew. 2. The biological anatomy of the leaves and of 
the stems. Medd. om Gronland. XXXVI. 1908. 

Petersen, O. G.: Diagnostisk Vedanatomi af N. V. Europas Treer og 
Buske. 1901. 


. Raunkier, C.: Vesterhavets Ost- og Sydkysts Vegetation. 1889. 
. —: Planterigets Livsformer, 1907. 


40, 


41. 


42, 
43. 


— 290 — 


Rosenberg, O.: Ueber die Transpiration mehrjaihriger Blatter. Medd. 
fran Stockholms Hégskola. 1900. 


5. Rosenthal, M.: Ueber die Ausbildung der Jahresringe an der Grenze des 


Baumwuchses in den Alpen. Diss. Berlin. 1904. 


3. Schréter, C.: Das Pflanzenleben der Alpen. 1904—08. 
7. Segerstedt, P.: Studier é6fver buskartade stammars skyddsvafnader. Bi- 


hang till K. Sv. Vet. Akad. Handlingar. XIX. Afd. III. 1894. 

Stahl, E.: Ueber den Einfluss des sonnigen oder schattigen Standortes auf 
die Ausbildung der Laubblatter. Jenaische Zeitschr. ftir Medicin und 
Naturwissenschaft. 16. 1883. 

Sylvén, N.: Om de svenska Dikotyledonernas férsta forstarkningsstadium 
etc, 1906. 

Tedin, H.: Ueber die primire Rinde bei unseren holzartigen Dikotylen. 
deren Anatomie und deren Function als schtitzendes Gewebe. Bot. Central- 
blatt. 1889. 

Ternetz, Gharlotte: Uber die Assimilation des atmosphirischen Stick- 
stoffes durch Pilze. Pringsheims Jahrbticher. 1907. 

Thomas, F. i Irmischia. 1885. (Kun kendt gennem Referat). 

Vesque: Memoire sur l’anatomie comparée de l’écorce. Ann. des sciences 
nat. 1876. 


. Warming, E.: Om Skudbygning, Overvintring og Foryngelse. Naturhist. 


Foren.s Festskrift. 1884. 
—: Exkurs. til Skagen i Juli 1896. Botan. Tidsskrift. 21. 1897. 


3. —: Den danske Planteverdens Historie efter Istiden. 1904. 
. —: The structure and biology of arctic flowering plants. I. 1. Ericinee. 


1. Morphology and biology Medd. om Gronland. XXXIV. 1908. 


. —: Dansk Plantevekst. 2. Klitterne. 1907. 
. —: Om Planterigets Livsformer. 1908. 


d—5—1909. 


On Stigmatopteris, a new genus of ferns 
with a review of its species. 
By 
Carl Christensen. 


The vast genus Dryopteris, which includes, as confined in 
my “Index Filicum’’, almost 1000 species, is together with the still 
larger genus Polypodium, the crux of all pteridologists. But while 
Polypodium can easily be divided into partly well limited subgenera, 
the majority of which I now consider good genera, the numerous 
species of Dryopteris seem to show only a slight variation as to 
the generic characters generally accepted. In my “Index Filicum” 
the genus was, it is true, divided in several subgenera, but at least 
two of these, Phegopteris and Leptogramma cannot be upheld, if 
we by the term “subgenus” are to understand an aggregation of 
really related species. 

The proposed groups of the species of Dryopteris are more or 
less unnatural, as they, as a rule, are based on a single character. 
As far as I have seen by studying the American species of the 
genus, no single character is sufficient as base of such a grouping. 
Whether one or another character is chosen as base it is quickly 
found that it will be necessary to unite into the same group species 
of evidently remote alliance and vice versa. I have myself com- 
mitted the same error in my revision of the American species of 
Dryopteris of the group of D. opposita'), in using the character 
“lamina decrescens” as an absolute mark of the group. To the 
group of D. opposita some few other species (D. caespitosa and 
others) must be referred, although they have not a decrescent 
lamina, and a species as D. Thomsonii (syn. D. Stiibelit) is a near 
ally of D. decussata, the type of another group, Glaphyropteris. 





1) Vid. Selsk. Skr. VI. 4. 1906. 


— 999 — 


A natural grouping of the species is, however, possible, and the 
American species can naturally be united into well defined groups 
(subgenera or even genera), the peculiarities of which are found in 
a row of common characters; some of these seem to be of small 
importance, but their stability is without question. 

In a later paper I shall try to group the American species of 
Dryopteris, here I shall only point out, how minute and very often 
overlooked characters may be used as generic marks, when several 
of them constantly occur together. Among the American species of 
Dryopteris 1 find a little series of species, which are so uniformly 
different from all others that I am convinced that they must be 
separated from Dryopteris and referred to a new genus, which I 
have here the pleasure to propose. Below I shall in some details 
mention the generic characters, which are not, as will be seen, 
characters, which hitherto have been considered of generic value. 


Stigmatopteris gen. nov. 
Phegopteris § Stigmatopteris Mett. msc. in Hb. Berol.) 
9% S g P 


Genus Dryopteridearum soris superficialibus dorsalibus, globosis 
vel parum oblongis, exindusiatis; venis liberis vel irregulariter ana- 
stomosantibus marginem non attingentibus apicibus supra promi- 
nulis clavatis. Lamina pilis omnino destituta sed ad _stipitem, 
rachin costasque -- squamosa, pellucido-punctata. Sporangiis longe 
pedicellatis, sporis ovalibus vel subreniformibus, maturis anguste 
episporiatis. 

To this short diagnosis I shall add the following remarks. 

All species of the genus, known to me, are exindusiate, thus 
belonging to the old genus Phegopteris. In some andine forms are 
found, however, a “false’’ indusium, a lacerated scale, in structure 
like those of the coste, but fixed laterally to the receptacle and 
protruding beyond the sporangia. Sodiro, who mentions this 
pseudo-indusium (Cr. vase. quit. 295, under P. ichtiosmum), com- 
pares it to the inferior indusium of Cystopteris, which however is 
a true indusium covering the sporangia before maturity, which is 
not the case in Stigmatopteris. In S. Michaelis the receptacle 
bears a number of articulated, brown paraphyses, which are 
longer than the sporangia. These paraphyses have fully the aspect 
of being undeveloped or rudimentary sporangia. The sporangia 
are furnished with a long, articulated pedicel, and they show a 


— 293 — 


characteristic peculiarity; when the mature sporangium falls, the 
capsule is loosened from its pedicel, which remains fixed to the 
receptacle; in a mature leaf the receptacles are, therefore, hidden 
by a cluster of headless pedicels. In species of Dryopteris the 
pedicels of the sporangia are adherent to the capsules and the 
whole sporangium loosened from the receptacle. 

The receptacle is generally a little oblong, dorsal and super- 
ficial on the vein. In the most developed species (S. ichtiosma and 
others) it appears to be apical on a short anterior branch from 
the tertiary vein, but this branch is occasionally (in other species 
normally) lengthened and then the sori are seen to be dorsal. This 
kind of forking of the veins is a character common in the genus 
Folypodium but unknown within Dryopteris (see fig. 15, 14). 

The venation in Stigmatopteris is an important generic cha- 
racter. The ultimate veins are generally free but in several species 
they show a pronounced inclination to anastomosing. In S. alloé- 
optera anastomosing veins almost is the rule; here the veins are 
united very irregularly forming irregular areoles often with included 
free veinlets (fig. 11a, b). In most other species with lobed pinne 
a similar anastomosing of the veins may be found occasionally. 
The veins never reach the margin as in Dryopteris but end in a 
clavate apex, which is seen on the upper surface as a raised 
brownish protuberance (‘‘hydathode‘),. 

All species examined are absolutely without hairs; even the 
coste above and the margins are quite glabrous, which in species 
of Dryopteris nearly always are more or less hairy. On the con- 
trary scales occur in all species along stem, rachis, coste and 
costule beneath. The structure of the scales is rather uniform 
within the genus. They are very thin, yellowish-brown with 
fringed or papillose edges; the cell-walls are very thin and often 
flexuose, the lumina large and clear. The long, hair-formed fringes 
often (or normally?) end in a capitate gland. 

In all species the lamina is pellucid-punctate by immersed, 
yellow glands, much as in Hypericum perforatum. In some species 
these glands are seen as large pellucid dots, in others they are 
very small but then very numerous. They are only seen when 
held between the eye and light. 

In all species the pinne are terminating in a long, acuminate 
apex, which is sharply serrate to the very point (fig. 1). In other 


= OG A, 


ferns with similarly shaped leaves the pinnz terminate in an en- 
tire apex. 

To these morphological characters a remarkable physiological 
peculiarity must be added, which seems to be of great importance, 
as a proof of the validity of the genus. While tropical 
ferns rarely are found infected by parasitic fungi a 
large number of specimens of different species of Stig- 
matopteris are injured by a black, incrusting fungus 
which in a following paper will be described by Messrs. 
Ferdinandsen and Winge. 

Besides these characters, it may be stated that all 
species examined have a short, erect rhizome with 
fasciculated, not articulated stipes. The leaf has a 
long stem and a lanceolate or subdeltoid lamina with 
pinnatifid apex; the texture is as a rule thinly herba- 
ceous. All species are from tropical America. 

The position of the genus in the system must be 
in the suborder Dryopterideae, although in some re- 
spects it approaches Polypodiwm, especially its subgenus 

1 Goniophlebium. ‘The nearest allied genus is, in my 
Fig. 1. Apex Opinion, not Dryopteris, but Phanerophlebia, which 
of pinna of has some characters common with Stigmatopteris, thus 
ae the quite hairless fronds, the shape of the lamina and 

Were partly the venation. Still the species of Phanerophlebia 

are not pellucido-punctate, their lamina has a terminal 
pinna, the veins are free or anastomosing regularly and their apex 
not clavate. 

The type of Stigmatopteris is Polypodium flavopunctatum KIf., 
which seems to be the same as Aspidium rotundatum Willd. (Plum. 
t. 38). The 8 first mentioned species are closely allied and can 
only with difficulty be distinguished from each other. Each species 
varies extraordinarily, and their limitation I have found more diffi- 
cult to determine than that within other groups of Dryopterideae. 
My attempt here published is not quite satisfactory. The figures 
will give an idea of the most common form of each species. Of 
the next species (9—13) the same can be said. They seem to be 
widely different from the first species, but they are as a fact closely 
related to them and intermediate forms are found. In Brazil S. 
prionites is connected by intermediates with S. caudata, in Andes 
S. nephrodioides with S. ichtiosma. 








— 295 — 


In the following key the most important characters of each 
species are mentioned. The remarks under each species contain 
mostly comparative notes. 

As in my former papers on ferns I have used the following 
abbreviations : 


HB = Herbarium Berolinense. 
HC -= Herbarium H. Christ, Basle. 
HH -= Herbarium Hauniense. 


HRg = Herbarium Regnellianum, Stockholm. 
HW = Herbarium of the U.S. National Museum, Washington. 


Key to the species. 


I. Pinne nearly entire, serrate or lobed not more than ‘/2 of 
the way down to the midrib, seldom a little more. 
A. Only the uppermost pinne with a short decurrent base. 

1. Pinne linear, slightly lobed; lobes broader than long, 
oblique, as a rule faintly crenulate or obtusely dentate. 
Veins 2—5, 

a. Pinne 25 cm. long by 2'/2 cm. broad; veins 4—5 on 
each side of the costule, rather patent; sori medial; 
immersed glands normally distinct, but not very large 
or numerous; texture thin; colour generally light- 
Nc ee ee a Ess ie Ore 1. S. rotundata. 
b. Pinne 12—18 em. long by 13/4—2 cm. broad; veins 
2—4, more erect, often very short and distant; sori 
small, near the costule; immersed glands indistinct, 
very numerous and small; texture rather thin; colour 
dark-green or grass-green. Brazil......... 9. S. Carri. 

2. Pinne linear or lanceolate, lobed !/s—t/2 of the way 

down; lobes generally longer than broad. Veins 5—7. 
a. Pinne lanceolate, 12—18 cm. long, 3 cm. broad at 
the middle. Lobes quite entire, falcate, close; veins 
6—7; sori medial, often somewhat oblong; immersed 
glands small, not very distinct; texture firmly her- 
baceous; colour generally light-green. Brazil. 3. S. téjuccana., 
b. Pinnz linear or lanceolate, lobes more or less den- 
tate or repand; colour dark-green. 
g. Pinne narrow-linear, 15 em. long by 1!/2—2 cm. 
broad; lobes patent with open sinuses between; 
veins about 5; sori near the costule or at least 


— 296 — 


distinctly inframedial; immersed glands very large 

and distinct, irregular. Brazil.. 4. S. prionites. 
3. Pinne linear-lanceolate broadest at the middle; 

lobes falcate, rather close. Andine species. 

I. Pinne 15—18 cm. long, 2'/2 cm. broad, 
scarcely incised '/2 of the way down; lobes 
faleate, more or less dentate; veins 5—6; 
sori medial without paraphyses; immersed 


elanidsdistinich: 2.02 sian. slam 5. S. nephrodioides. 


Il. Pinne ce. 15 cm. long 21/2—3 cm. broad, in- 
cised 2/3, the upper decurrent; lobes falcate, 
narrow repand; veins 6—7; sori inframedial 
with articulated paraphyses; immersed glands 
very numerous and small, indistinct. 

6. S. Michaelis. 
B. Most pinne with a long decurrent base, those of the upper 
‘/s of the leaf connected by a broad wing to the rachis. 
Andine species (see also S. Michaelis). 
1. Pinne approximate, linear, about 15 em. long, 2'/2 cm. 
broadsserrateret rarest cgactccr tethers 7. S. longicaudata. 
2. Pinne distant, broad-lanceolate or broad-linear, about 
15 em. long, 3—4 em. broad, subentire or irregularly 
crenate or slightly lobed; veins frequently anastomosing. 
8. S&S. alloéoptera. 
lI. Pinne incised to a narrow wing to the costa; segments gene- 
rally toothed or lobed. Rachis often with small, appressed, 
peltate scales. 
A. Sori without indusium-like, inferior scale. 

1. Segments generally toothed throughout, separated by 
broad, open sinuses, often spathulate, i. e. somewhat 
contracted above the widened base, seldom more than 
6—7 mm. broad, acute. Lower basal segments of 
most pinne considerably abbreviated. Brazil. 

9. S. caudata. 
Segments close, c. 1 em. broad, sharply toothed at their 


bo 


apex, edges faintly crenate. Andes. 12. S. pellucido-punctata. 


B. Most sori with an inferior, indusium-like scale. Andine 
and West Indian species. 

1. Lower basal segment of most pinne abbreviated. Seg- 
ments patent or oblique, not contracted above their base; 
cost and costule beneath rather scaly. 10. S. ichtiosma. 

2. Basal segments both much enlarged (excepting perhaps 


— 297 — 


those of the lowest pair of pinne); sterile:leaves tripinna- 
tifid, fertile ones .with nearly. entire, narrow segments; 
coste with few scales beneath......... 11. S. contracta. 


1. Stigmatopteris rotundata (Willd.) — fig. 2. 


Syn. Aspidium rotundatum Willd. spec. 5: 247. 1810; Dryopteris 
rotundata C. Chr. Ind. 289. 1905. Polypodium flavopunctatum Kf. 
Enum. 108. 1824. 

This species was founded by Willdenow on Plumier tab. 38, which 
illustrates a plant from Martinique and no doubt is the same species as 
Pol. flavopunctatum KiIf., based on Sieber FI. Martin. n. 350, gathered 
in the same island. With this specimen, the accepted type of the species, 
agree the following West-Indian specimens. 

Montserrat, Ryan (HH). ~ 

Martinique, Sieber n. 350 (HB), .Isert (HH), Pére Duss n. 8 
(HC), L’Herminier n. 115 (HB), Holm n. 37 (HB), Richard, Bot. Bélang. 
n. 821 (HB). 

Dominica, Imray n. 865 (HB), Eggers n. 668 (HB). F. E. Lloyd 
1903 n. 902 (HW). 

St. Vincent, H. & H. Smith n. 659 (HB), Checkley n. 7 (HB), 
Eggers 6869 (HW). 

Guadeloupe, Duschassaing (HB), L’Herminier (HB, HC). 

Grenada, Mt. St. Catharina, 2200', Eggers n. 6164 (HW), R. V. 
Sherring n. 141 (HW). 

Trinidad, Hillebrand n. 355 (HB). 

The specimens from Guadeloupe differ from the type by rachis and 
especially coste being densely clothed beneath with light-brown, ovate, 
fringed scales; in the type the scales are very few. 


var. trinidadensis n.. var. 

Trinidad, Fendler n. 98 (HB, HW), Hart 3707 and 6259 (HC), 
Hb. Trin. Bot. Garden 337 and 1236 (HW). 

Upper pinne nearly entire, the lower ones with a cuneate base, ir- 
regularly lobed; rachis rather scaly, the scales with papillose margins. 
Veins irregular, very short or long and then sometimes connected. 

In southern Brazil a long series occur of forms, which probably are 
all specifically distinct from S. rotundata. Intermediate between this 
species and S. Carrii is the form described as Phegopteris heterocarpa 
Fée, Crypt. vase. Brésil 1: 100 tab. 30 fig. 2. 1869, Glaziou n. 2401 
(HH, HRg). It resembles the former in general habit, the latter in its 
more distant and more erect veins and in its sori being distinctly infra- 
medial, From 8S. tijwecana it is distinguished mainly by. its short lobes. 
To this form I refer the following specimens in Hb. Christ. 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 20 


== 99S) = 


Sta. Catharina: Blumenau, Moeller 1891, Serra de Jaragua, 
Schwacke n. 13329, Blumenau, H. Schenck n. 794. 


2. Stigmatopteris Carrii (Bak.) — fig. 3. 

Syn. Polypodium Carrii Bak.:Fl. bras. 17: 597. 1870. Dryopteris 
Carrii CG. Chr. Ind. 257. 1905. 

Type from Rio Janeiro, leg. Carr, not seen. To this species I refer 
the following specimens from Brazil, which agree very well with the 
original diagnosis. 

San Paulo prope Barra Mansa, c. 1000 m., Wettstein & Schiffner 
1901 (HC = Aspidium alloeopteron Christ, Denkschr. Akad. Wiss. Wien 
79: 16. 1907, which species does not occur in S. Brazil). 

Sta. Catharina, Serra do Jurapé, Schwacke n. 13204 (HC) — 
Joinville P. Sehmalz, Rosenstock, Fil. austr. bras. n. 106 (HB) — 
Blumenau, Passo Mansa, F. Haerchen, Rosenstock, Fil. austr. bras. n. 106 
(HRg) — Pabst n. 799 a (HB). 

This species can be distinguished from S. rotundata by its short 
pinne (12—18 em.) which are lesser incised, by its few (2—4) distant 
and erect, generally very short veins and by the sori being placed near 
the costule. The stem, rachis and coste beneath rather squamose. Lamina 
with numerous, but very small, pellucid dots. 

Like the next species scarcely specifically distinct from S. rotundata, 
connected with it by intermediate forms as Phegopteris heterocarpa Fée, 
mentioned above. 


3. Stigmatopteris tijuccana (Raddi) — fig. 4. 

Syn. Polypodium (tyucanum) Raddi, Opusc. sci. Bol. 3: 288. 1819; 
Pl. bras. 1: 25 tab. 37. 1825; Dryopteris tijuccana C. Chr. Ind. 298 
— Phegopteris tenuis Fée, Cr. vasc. Br. 1: 99 tab. 30 fig. 1. 1869. 

The type of this species was collected by Raddi in Mt. Tijuca, near 
Rio. The following specimens agree very well with Raddi’s figure: Rio, 
Martius (HB), Glaziou n. 7245 (HB, HH), 3333 (HH), Riedel (HRg) — 
S. Paulo, Santos, Mosén n. 3090 (HRg, HH). 

This species differs mainly from S. rotundata by its shorter and 
broader pinne with deeper lobes, which are close, faleate and entire, and 
by more (5—7) and longer veins. The pellucid dots are numerous, 
small, not very distinct. Texture generally firmer. 


4. Stigmatopteris prionites (Kze.) — fig. 5. 
Syn. Polypodium prionites Kze. Flora 1839: Beibl. 29; Dryopteris 
prionites C. Chr. Ind. 286. 1905; Polypodium rotundatum Bak. Fl. bras. 
17: 499 tab. 63. 1870. 


— 299 — 


Type from Brazil, Herb. Fl. Bras. Martii n. 305 (HB), which is very 
well figured in Flor. Bras. tab. 63. Other specimens: Bahia, Luschnath 
n. 120 (HB), Rio, Dr. Géldi (HC) — Riedel (HW). 

In its typical form a very distinct species, distinguished by its nar- 
row-linear pinne (15 >< 11/2 cm.), incised about 1/2 to the coste with 
broad, patent, obtuse and obtusely dentated lobes with broad, open 
sinuses between, by its dark-green colour, its large sori placed near to 
the costule, and especially by its numerous and very large irregular pel- 
lucid dots. Veins about 6, rather long. Scales few. 

A moré developed form is 


var. denticulata (Fée) — fig. 6. 
Syn. Phegopteris denticulata Fée Crypt. vasc. Brés. 1: 100 tab. 32 
fig. 2. 1869. 


Glaziou n. 2400 part. (HH), Riedel (HH) — Minas Geraes, prope 
Ouro Preto, Schwacke n. 14599 (HC), prope Juiz de Féra, Schwacke n. 
14793 (HC). Parahyba, Géldi (HC) — Rio, Géldi (HC). 

Pinne broader (2—31/2 cm.) with longer, dentate and acute lobes; 
sori more removed from the costule. The broadest form of this variety 
approches very much S. caudata, from which it can be distinguished by 
its large immersed glands. 

Phegopteris brevinervis Fée, Crypt. vasc. Br. 1: 243 tab. 77 fig. 2. 
1869, Glaziou n. 2400 part. (not n. 3333, which belongs to S. tijuccana) 
is a form of this variety with almost entire lobes and occasionally ana- 
stomosing veins. (fig. 7). 


5. Stigmatopteris nephrodioides (Kl.) — fig. 8. 


Syn. Polypodium nephrodioides Klotzsch, Linnaea 20: 384. 1847. 

Type from Colombia, Dr. Karsten n. 9 (HB). Similar plants from 
Costa Rica, Wercklé 1904 (HC, HW) and Caracas, Lenormand n. 
411 (HB). 

A very critical form, which seems specifically distinct from the 
Brazilian species, although it shows no good character by which it can 
be distinguished. It differs from S. tijuwecana by its distinctly pellucid- 
punctate lamina, rarely quite entire lobes and dark-green colour. From 
S. prionites var. denticulata, which it resembles in general habit, it 
differs by its oblique-falcate lobes and medial sori. 

A form intermediate between this species and S. ichtiosma was col- 
lected by H. v. Tiirckheim: Guatemala: Alta Verapaz, Cubilquitz, n. II. 
1432 (HW); it may be a new species. 

20* 


— 300 — 


6. Stigmatopteris Michaélis (Bak.) — fig. 9. 

Syn. Polypodium Michaelis Baker, Journ. Bot. 1877: 164; Sodiro, 
Cr. vasc. quit. 293. 1893; Dryopteris Michaelis C. Chr. Ind. 277. 1905. 

Type from Ecuador, Sodiro (HC). 

Not unlike the former species in size and colour, but pinne lobed 
2/3 of the way down with long, narrow, somewhat falcate and crenate 
lobes. Sori near the costule -with long, brown, articulated paraphyses 
between the sporangia. Immersed glands very small and numerous. 


7. Stigmatopteris longicaudata (Liebm.) — fig. t0. 


Syn. Polypodium longicaudatum Liebmann, Mex. Bregner 57. 1849. 

Type from Mexico: Vera Cruz, Baranca de Huitamalco, Liebmann 
1841 n. 739 (HH, HB). 

Other typical specimens are: 

. Mexico: Chiapas, S. Cristobal, G. Munch (HC). — Vera Cruz, 
Cordova, Hugo Fink n. 67!/2 and 123 (HW). 

Guatemala, Alta Vera Paz, near the Finca Sepaquité, O. F. Cook 
& R. F. Griggs 1902, n. 178 and 613 (HW). Purulha 1800 m., v. Ttirck- 
heim n. Il. 1691 (HW). 

Costa Rica, Wercklé 1903 (HC). 

Peru, Spruce n. 4012 (HB); St. Gavan, Lechler n. 2492 (HB). 

It is a pleasure to me to restore another of Liebmann’s many for- 
gotten species. This is really a very fine species, certainly very like S. 
rotundata in size, colour and texture, but at once distinguished from that 
species by its most pinne having a long decurrent base; in the upper 
third of the lamina the pinne are confluent by a broad wing to the 
rachis; the next following pinne (excepting the 2—3 lowest pairs, which 
are shortly petiolate) are sessile with a long decurrent, cuneate wing. 
The pinne are as a rule only serrate with oblique, sharp teeth. Veins 
not rarely united, especially in the specimens from Peru. Scales very few. 


8. Stigmatopteris alloéoptera (Kze.) — fig. 11a, b. 


Syn. Polypodium alloéopterum Kze. Linnaea 23: 748. 1853; Dryo- 
pteris allocoptera C. Chr. Ind. 251. 1905. 

Type from Colombia, Galipan, Wagner n. 460 (not seen). To 
this species | refer the following specimens. 

Colombia, Schlim n. 856 (HC), Santa Marta, H. H. Smith n. 
1045 (HC), Coteje, Lehmann n. 8951 (HB), Ocana Schlim n. 596 (HB). 

Venezuela, Merida, Engel (HB). 

Costa Rica, Carl Hoffmann (HB). 

I have some doubt of this species being really distinct from S. 
longicaudata. It agrees with it in the rachis being winged above and in 





10 lla | 1lb 


Fragments in nat. size of normal pinne of — 2. S. rotundata. 3. S. Carrii. 

4. S. tijuccana. 5. S. prionites. 6. S. prionites var. denticulata, 7. f. brevinervis 

of the same. 8. S. nephrodioides. 9. S: Michaélis. 10. S.longicaudata. 11a. 8S. 

alloéoptera (bases of middle pinne). 11b. a form of S. alloéoptera with more 
copiously anastomosing veins. 


— 302 — 


the decurrent pinne. Most of the specimens mentioned differ, however, 
considerably from the former species by its shorter lamina, fewer and 
much broader pinne with irregularly lobed or only faintly crenate or 
repand edges, and by its frequently irregularly anastomosing veins (fig. 
11). It is possible that the original specimen belongs to true S. longi- 
caudata, and that the form, here called alloeoptera, is a variety of that 
species with broad pinne. 


9. Stigmatopteris caudata (Raddi) — fig. 12. 


Syn. Polypodium caudatum Raddi, Opuse. sci. Bol. 3: 288, 1819, 
Pl. Bras. 1: 25 tab. 39. 1825; Kaulf. Enum. 113. 1824; Dryopteris 
caudata CQ. Chr. Ind. 257. 1905. 

Type from S. Brazil, described both by Raddi and Kaulfuss 
under the same name. The species was very well figured by Raddi, and 
the plant of Kaulfuss is, as shown by an original specimen, leg. Mertens 
(HH) a narrower form of the same. Although considerably varying in 
size and in breadth of the lobes, which are deeply toothed in their whole 
length or only faintly toothed in their outer third, the following specimens 
from S. Brazil must all be referred to this well-known species. 

Rio. Glaziou n. 395, 2396, 6414 (HH, HC), Mosén n. 2694 
(HRg, HH), Regnell n. 254 (HRg, HC), J. W. Webb 1878 (HW), U.S. 
Expl. Exp. 1838—42 n. 23 (HW). 

Sta. Catharina, Serra do Jurapé, Schwacke n. 13209 (HC). 

Generally the lamina is distinctly pellucido-punctate; the immersed 

glands are in some specimens few, in others numerous, but varying con- 
' siderably in size in the same leaf. 

S. caudata is recorded also from the Andes and from the West 
Indies. The specimens seen from these localities belong, however, to the 
following species. 


10. Stigmatopteris ichtiosma (Sodiro) — fig. 13. 


Syn. Polypodium ichtiosmum Sodiro, Recensio: 59. 1883; Cr. vase. 
quit. 294, 1893; Dryopteris ichtiosma C. Chr. Ind. 271. 1905.  Poly- 
podium caudatum Jenman, Bull. Dept. Jamaica n.s. 4: 130 and authors 
as to andine specimens. 

Type from Ecuador, Sodiro (HC); in the same country gathered 
by Stiibel n. 797 (HB). 

Colombia, Schlim n. 1683 (HC). 

A larger species than S. cawdata with pinne sometimes more than 
30 cm. long, 4—5 cm. broad; segments patent or a little oblique, sepa- 
rated by rather narrow sinuses sharply toothed in the outer third, rather 


— 303 — 





of normal pinne of — 12. S. caudata. 13. S. ichtiosma 


nat. size 
a. S. contracta, middle of lower sterile pinne 


of middle fertile pinn 


gments in 


Fra 


14b. S. contracta, 


a. 15. Segment of S. pellucido-punctata. 


14 


—_ 304 — 


obtuse. Coste and costule beneath rather densely squamose. Veins 
10—12 or more, simple or with a very short anterior branch, on which 
the sori appear to be apical. Sori about medial, generally with an in- 
ferior, indusium-like scale. Lamina distinctly pellucido-punctate by numerous, 
rather large immersed glands. 

To this species I refer the West-Indian fern hitherto determined as 
P. caudatum; the specimens seen agree, as to the essential characters, 
very well with the andine type, although they very much resemble S. 
caudata by their acute, oblique segments, which are toothed throughout. 

Jamaica, near Cuna Cuna Pass, 2000—2700', rich wooded slope, 
Maxon n. 1738 (= Underwood n. 2696) — Second Breakfast Spring, 
below Tweedside, 2000’, Underwood n. 1613 — near Bath 300—500 
m., very wet forest slope, Maxon n. 2388 — Hart n. 200 (all HW). 

Cuba, Wright n. 1053 (HW). Doubtful. 


11. Stigmatopteris contracta (Christ) n. sp. — fig. 14a, b. 

Syn. Aspidium caudatum var. contractum Christ, Bull. L’Herb. 
Boiss. II. 6: 162. 1906. 

Type from Costa Rica, Navarro, leg. Wercklé 1905 (HC, HW). 

A near ally of D. ichtiosma, from which it may be distinguished by 
1) its size, 2) its subdimorph leaves and 3) its sessile pinne with the 
basal segments both considerably larger than the other ones. Leaf pro- 
bably more than 11/2 m. high; lower pinne of sterile leaves up to 5 
dem. long by 10 em. broad, unequal-sided, incised to a narrow wing to 
the costa. Segments patent, the posterior ones much the largest, sub- 
acuminate and lobed more than 1/3 of the way down with the veins 
pinnate in the lobes. — Fertile leaves with narrower more distant seg- 
ments, which are almost entire or obtusely serrate, falcate and separated 
by broad, open sinuses. Veins about 10, rarely forked, indistinct. Sori 
inframedial with inferior, indusium-like scale. — Leaves firm, rather thick, 
dark-green, distinctly pellucido-punctate. Scales few. 


12. Stigmatopteris pellucido-punctata C. Chr. — fig. 15. 
Syn. Polypodium macrophyllum Hook. sp. 4: 241. 1862 (non Mett.); 
Dryopteris pellucido-punctata C. Chr. Ind. 283. 1905. 
Type from Peru, Tarapota, Spruce n. 4720. 
Of this I have seen only two segments of the type specimen (HB). 








25—d—1909. 


Mycological Notes II. 
By 
C. Ferdinandsen and O. Winge. 


A. Danish Fungi. 
Phycomyceteae. 


Cladochytrium Myriophylli Rostr. 
Myriophyllum verticillatum L. 


Our material of the above fungus, described by Rostrup in ,Myk. 
Medd.‘ IX, Bot. Tidsskr., 26. Bd., p. 305, was collected by Mag. N. 
Hartz in a slough near Holte, Sealand (Sept. 1908)*) and sent to 
the Botanical Museum in Copenhagen. We placed the Myriophyllum- 
plant in question with its turions and tumours, occasioned by the Clado- 
chytrium, in a cylinder-glass by room-temperature for the purpose of 
studying the development of the fungus, which was not further investi- 
gated by Rostrup. — In the following our observations are given in 
chronological order. 

1908 Sept. 17. — On macroscopic examination of transversally cut 
young tumours are seen figures, occasioned by the enclosed spores; the 
spore-filled parts namely are brown and_ thereby distinct from the sur- 
rounding tissues. Microscopically the structure of the tumours is the fol- 
lowing (transverse section): The epidermis consists of one cell-layer, 
beneath which is seen a ,cortex* of slightly thick-walled, somewhat tangen- 
tially stretched cells, stuffed with starch. Beneath this cortex lays a thin- 
walled, amylaceous parenchyma with vascular bundles. In this tissue the 
mycelium of the fungus appears, being outmost slender and perishable, 
"2—I1 yw thick; it pierces the thin cell-walls and produces numerous 
swellings. The mycelial swellings consist either of a single, terminal 
vesicle or of two, the proximal one of which is thin-walled and_peri- 
shable, sending out a number of filaments, while the distal one becomes 
big and stuffed with oil-drops (either small and regular drops of equal 





1) All the plants of Myriophyllwm, growing in the slough, were infested by 
the fungus. 


— 306 — 


size or unequal ones) and by and by developes a brown, thickened 
membrane. 

The following stage is drawn in fig. 1, a, which corresponds to 
Rostrups figures. The double-swellings, before mentioned, are namely 
now emancipated from the mycelium; the inferior one, the Nebenzelle of 
the German authors, is hyaline with poor and partly destroyed contents, 
while the superior one, the young resting spore, appears stuffed with oil 





Fig. 1. Cladochytrium Myriophylli Rostr. 
a and }: Resting spores with their appendicular cells; ¢ and d: Spores germinating with hyphae; 
e: A spore being about the metamorphosis into sporangium; f: A sporangium exhausting the 
ripe zoospores; g: An evacuated sporangium; h—/: Supposed young zoosporangia on hyphae, 
which have been developed by vegetative germination of the resting spores (a—I: 9/1). 


and provided with a brownish membrane. At this stage the thickness 
of the membrane hardly reaches 1 yz’). 

Octob. 26. — The knots on the stems become mouldering and begin 
to decay. Several of the internodia with knots have sunk to the bottom 
of the glass. The resting spores unchanged. 

Novbr. 1. — Most part of the material is now lying on the bottom of 
the glass; the decaying stems put forth a pair of fresh buds. — On the 





1) The ,sporangia‘ with ,endospores‘, mentioned and figured by Rostrup 
correspond to this stage. The closely packed oil-drops, which are often 
fully equal in size, have really also a striking likeness with spores. 


— 307 — 


surface of the water is only seen a single fragment of a stem, having 
also some fresh buds. On the microscopic examination of a knot the 
resting spores appear fully unchanged. The starch in the knots is de- 
generated. 

Novbr. 26. — The turions on the decaying stems fully fresh. The 
resting spores essentially unchanged; their contents however is differen- 
tiated in a more dense, parietal layer rich with oil and a homogeneous central 
part of a less dense consistence. Rarely is seen an inwardly irregularly 
limited thickening of the membrane, reaching upon the whole not more 
than 2 w. On our later examination of the material at hand of the 
Museum we have found that resting spores of this type only occur as a 
rare exception — and a thickness of the membrane like that mentioned 
by Rostrup — 4 # — has never appeared in our material. The placing 
of the oil-drops in a parietal layer seems to be normal‘), 

Dec. 21. — All the material sunk. The resting spores are fully 
unchanged, having the aspect as shows fig. 1, a. The appendicular cells 
with their remnants of hyphe (in a number of until 6) are still persisting 
in many cases. 

1909 Jan. 15. — The resting spores unchanged. The thickness of 
the membrane is on an average 1*/2 ~. The turions are looking fresh 
and viable. The wall of the glass is covered with a thick layer of dia- 
toms, which keep the water fresh. For this reason Bacteria and Cyano- 
phyceae are sparingly occurring. 

Febr. 10. — Resting spores unchanged, still with appendicular cells 
in many cases. At this time the turions begin to stretch. The lower 
leaves are being expanded and take up a much recurved position. 

March 4, — Germinating resting spores for the first time observed. 
(In order to avoid giving a fragmentary picture of the germination we 
prefer to report the whole progress under this date). On examining many 
samples of our material at short intervals we have found that the spores 
are germinating during a pair of months — March till the beginning of 
May — according to the fact that the turions of Myriophyllum verticilla- 
tum begin to stretch about the midst of February and are developing 
side-branches towards the beginning of May. 

In a very few cases we have observed a germination by hyphae, 
as it is pictured in fig. 1, ¢ and d. The hyphae, which go out from 





1) The same character occurs in Cladochytrium Hippuridis (Rostr.) De Wild. 
In ,Annales de la Société Belge de Microscopie‘ tome XVII, pag. 46 De 
Wildeman states that the spores of this species have a ,portion centrale 
hyaline et réfringente, entourée d’une bordure de protoplasme granuleux 
et plus dense‘. 


— 308 — 


two opposite points of the spore, are often much ramified and _ pro- 
duce — partly intercalarly, partly terminally on side-branches — swel- 
lings, the further development of which we have not happened to follow; 
after analogy from other species however (cfr. Cladochytrium tenue Nowak.) 
they will most likely develop into zoosporangia. A germination of this 
type is evidently occurring as an exception; the principal rule is that the 
wintered resting spore itself is becoming a sporangium. This process 
goes on rapidly, for even on examining a great quantity of material at 
short intervals it is difficult to come across spores on the germinative 
stage. Either they are seen entirely unchanged or the germination has 
finished, and the evacuated burst exospores are only remaining. We 
have happened, however, to find different stages of the metamorphosis of 
the resting spores, and we are able to ascertain that the course of 
development is as follows: When the resting spore is approaching its 
metamorphosis into sporangium, its contents become somewhat nebulous 
and are soon divided into polygonal fields with thin dissepiments; each of 
these fields represents a zoospore on the point of formation. At this 
stage the exospore begins to vault forth (fig. e). Soon the young z00- 
spores are becoming rounded, and coincident with the shooting forth of 
the endospore in a collum the zoospores are emancipated as globose or 
ellipsoidal bodies, 6—8 yp diam., with an excentric oil-drop. They are 
pressed forth through the collum, which is soon bursting. 

When having in the above report always mentioned the spores being 
formed in the sporangium as zoospores, we ought to point out that we 
have not happened in any case to see their flagellum or to observe 
surely their swarming-stage. After analogy from other Cladochytriwm- 
species with swarming spores, which lying in the sporangium have quite 
the same aspect as ours, we are allowed to conclude that our fungus 
really has zoospores, the more so as it is very difficult to observe swarming 
stages at all. 

March 6. — In a pond. in the Botanical Garden are collected turions 
of Myriophyllum verticillatum. These are on an average 4—5 cm. in 
length having 4—5 whorls of leaves expanded (with roots at the lower 
ones). Some of the turions were still fastened to the decaying stem of 
the mother-plant, while other ones were anchored to the bottom by means 
of mire, lying around the lower recurved leaves. The plants fished up 
are placed in two wide cylinder-glasses, in the first one 23 plants to- 
gether with a great quantity of the wintered resting spores, in the second 
one 10, which are to be control-plants and are let free from infecting- 
material; for the rest Cladochytrium has never occurred in the very 
luxuriant growth of Myriophyllum, which is at hand in the above 
named pond. 


— 309 — 


In a’ separate glass are placed the turions wintered in culture after 
having been cleaned of the adhering part of the mother-plant. These 


plants have almost the same appearance and size as the above experi- 
ment-plants, wintered in nature. 

April 22. — The Myriophyllum-plants are now c. 40—50 cm. in 
length and have begun to develop side-branches; the most part of these 
are still on a quite young stage. 

May 1. — The first outcome of an infection observed. One of the 
plants in the infected culture appears curled in the top, and in the axil 
of a single leaf is developed a swelling of hardly 1 mm. across. On 
microscopic examination the slender mycelium with many vesicles rather 
rich in oil is seen in the interior of the swelling; the periferic parts of this 
is free from the mycelium and rich in starch. 

May 15. — On the whole 12 plants are infested by the fungus in 
the infected culture. Especially the side-branches are often infested (cp. 
also Rostrup |. c¢.). By a single infection is produced either a single 
swelling, or more are developed near each other by wandering of the 
mycelium. This can thus be more or less extended, but the probability 
of wintering (in the rhizomes or turions) is @ priori little, the mycelium 
being very slender and perishable; in good accordance to this is the fact, 
that our turions, wintered in culture, though coming from very violently 


infested mother-plants, on growing forth appear entirely sound. — The 
control-plants are all fully normal. 
Early in June. — In the past ca. 3 weeks no more plants have been 


infested in the infected culture; the attack of the fungus has thus ended. 
The plants wintered in culture are constantly sound. The control-plants 
fully normal. 


Myriophyllum alterniflorum D. C. 


In the fall 1908 we collected in the lake Gurre So in northern 
Sealand some specimens of Myriophyllum alterniflorum for the purpose 
of trying the infesting power of Cladochytrium against this plant — and 
further to study the wintering of this species, not sufficiently known by 
the botanists. 

We placed the plants, c. 60 cm. in length, in a cylinder-glass in a 
room with a temperature somewhat lower than the normal 18° C. Towards 
winter the leaves were decaying and sunk to the bottom, while the 
stems kept green. In January all the leaves were putrified. The stems 
still kept green and were spun over by Beggiatoas. In March axillar 
shoots began to grow forth, and we then placed some shoots in a glass 
together with a great infecting material of Cladochytrium, whose infecting 
power is at its full in this and the following month. On the first of May the 


— 310 — 


young shoots, in a number of c.25, had reached a length of c. 6 ctm., 
and roots, 4—5 cm. in length, had developed at their base. The 
plants were looking entirely fresh. Having in the beginning of June a 
length of c. 15 em. and a quite normal and sound aspect, the plants will 
evidently not be infected by the fungus, and it must thus be considered 
as proved that Myriophyllum alterniflorum cannot at all be infected by 
Cladochytrium Myriophylli Rostr. 


As to the systematic place of the fungus, its development shows that 
it must be referred to the family Cladochytriaceae, and the supposition 
of P. Magnus (Rostrup 1. c.) that the fungus in question should be 
allied to the Ustilaginaceae has thus turned out not to be right. The 
generic name Cladochytrium can be upheld, when it is taken sensu latiori. 
The fungus however represents a particular type (ep. the germination), 
which is not fully congruent to that of any subgenus existing. 


Protobasidiomyceteae. 


Sebacina caesia (Pers.) Tul. 


In the fall 1908 we found this species on a soaky road through a 
wood near Gurre in northern Sealand, where it covered the soil 
over ca. 10cm. in length as 
a grayish blue waxy crust. 
By microscopical examination 
of the material we found an 
interesting character, which 
— as far as we are aware 
— is not stated in the my- 
cological literature, this name- 
ly, that the hyphae of the 
hymenium by — sympodial 
growth perpetually are for- 
( ming new basidia and thereby 

Fig. 2. Sebacina caesia (Pers.) Tul. working out a gradual thicke- 

Basidia on different stages of development (5/1). ning of the crust. The lower 
basidia in such a sympodium are always seen to be decaying, the middle 
ones are about the maturity and the upper ones still unpartited and 
without sterigmata (see the fig.). 

As it was interesting to know, whether the same occurred in Seba- 
cina incrustans (Pers.) Tul., we examined some specimens of this fungus, 
collected by E. Rostrup (on Rubus caesius L. from Skaarup, Funen, 





— 3il — 


8. 9. 1877). It was really found to be the 
fact, though we found here only three basidia 
connected to a sympodium. 

That this peculiarity has not formerly 
been mentioned in literature is evidently 
due to the fact that Sebacina caesia is very 
rare, while the sympodium by S. incrustans 
is of a less conspicuous shape. 

There is no doubt that our material 
belongs to S. caesia, though the bluish colour 
only by moist weather is glaring. In a dry 





Fig. 3. Sebacina incrustans 


state the fungus becomes fragile and takes (Pers.) Tul. 
i i (Basidia on different stages of develop- 
a more grayish tinge. Seis On a net a Onde 
Discomyceteae. 


Beloniella biseptata Ferd. et Wee. 


In our diagnosis of this fungus (Bot. Tidsskr. 28. Bd., p. 252) it 
is stated to grow upon Veronica agrestis L. from the heath at Borris 
in Jutland. The host-plant however was hardly determinable (entirely 
withered), and as after this time we found the fungus on a specimen of 
Veronica serpyllifolia L. on sandy ground near the above heath, it be- 
came probable that the original hostplant belonged to this species. A 
more exact examination of the material also confirmed this to be the fact. 


Galactinia saniosa Schrad. 


In the wood Marselisborg Skov near Aarhus we found (Aug. 
1907, July 1908) many individuals of this fungus on different stages of 
development upon a somewhat clayey gravel-slope in deep beech-shade. 
The eldest individuals were plate-shaped and entirely pressed to the soil. 
When it is always stated in literature (Cooke, Rehm, Saccardo, 
Schroeter) that the species becomes at most | em. in diameter, this 
measure is evidently being too little; our greatest specimens had namely 
a diameter of 3 cm., and a statement by Boudier (Histoire et classifica- 
tion des Discomycétes d’Europe 1907, p. 48) also shows that the measures 
commonly given are too small. At their fullripe stage the spores had 
the proportions, which are normal for the species (15 >< 7,5 w); the 
spore-membrane however was not more smooth — as commonly stated 
— but undulate-warty. 

The milk, which is said to be violet or brownish-violet, was, at least 
in the young specimens, lively prussian-blue. The secretion of the milk 


is 


is bound to a ramified system of hyphae, 6—12 m broad, which as .well 
grows through the small-celled tissue of the hypothecium as through the 
loose big-celled pseudoparenchyma in the interior of the fungus. 

This rare and interesting fungus has probably also been found at a 
distance of ca. 6 km. from the named locality. At all events Mr. P. 
Larsen, Aarhus, communicates to the authors that in the year 
1904 he has found, in the wood Riis Skov, ,a Peziza with blue milk.‘ 


Stictis Arctostaphyli Ferd. et Wee. 


Syn.: Coccomyces quadratus (Sch. et Kze.) Karst. var. Arctostaphyli 
Rehm (nomen nudum), Ann. Myc. V, p. 281. — Nuaemacyclus Penega- 
lensis Rehm, Verh. Bot. Ver. Prov. Brandenb. 1908, p. 34. 


The first diagnosis of this fungus is given by the authors in Bot. 
Tidsskr. 28 Bd., p. 253 (Dec. 1907). Our specimina were found upon 
Arctostaphylos uva ursi L. m the heath at Borris in Jutland. After 
this Rehm has described the fungus under the name Naemacyclus Pene- 
galensis (see above!) after having published the nomen 
nudum (Jan. 1908) in the ,Fungi selecti exsiccati* 
edited by Jaap. The Rehm/’ian specimina are found 
on the same host-plant in Penegal (Tyrol). 

The fungus is very common on Arctostaphylos 
everywhere at the heath at Borris, and the area of 
the fungus seems upon the whole to be large. Thus 
we have found it in the herbarium of the Bot. Mu- 
seum in Copenhagen from heaths at Hjerting in 
southern Jutland (leg. Warming, Juli 1886) 
and from Mélhede in northern Jutland (leg. 
M.L.Mortensen, 7.8. 1905); further from Hvammer 
and Breidibolstadur in West-Iceland (leg. Helgi 
Jonsson 1897). 


Pyrenomyceteae. 


Barya lichenophila sp. n. — fig. 4. 


Peritheciis in sicco corneis, dense gregariis, liberis, 
bysso argillaceo-subroseolo insidentibus eoque primum 
Fig.4. Barya licheno-  VeStitis, dein subnudis, conicis, parum ventricosis, succi- 





phila sp. n. neis vel demum fuscidulis, 350—500 y alt., 250 
a: Perithecia sitting on : : 
a thallus-fragment of 38504 lat., ascos maturos per apicem pertusum eja- 


Cladonia; b: A single € deat . c 
perithecitim; ¢. An as- CcUlantibus. Peridio pseudoparenchymatico, parvi-cellu- 
ith res. U4, . . . . . . 

SFA Mp aoe ge BO, '» lari, oleoso, sub vitro diaphano. Filamentis byssi sub 


— 313 — 


vitro hyalino-fuscidulis, crebre septatis, guttulis oleosis repletis, ad 7 y lat. 
Ascis angustissime cylindraceis, apicem versus lenissime ‘attenuatis, globulo 
terminali circ. 4 diam. instructis, postice leniter sensimque attenuatis, 
sessilibus, 165—175 w >< 5—5t/2 uw. Sporidiis ascos adaequantibus, oc- 
tonis, aseptatis, filiformibus, */4  lat., hyalinis. 

Ad thallum subputridum Cladoniae sub Calluna humi jacentem in 
calluneto prope Borris Jutlandiae mense Augusto 
1907. 


Fenestella subvestita sp. n. — fig. 5. 


Peritheciis denis—vicenis in cortice exteriori 
circinnato-confertis, ostiolis disciformi-conglutinatis per 
peridermium pustuliformiter levatum erumpentibus, 
flocco flavidulo parce obsessis, zonula flavo-brunnea, 
e substantia mutata corticis formata, 11/2—2'/2 mm. 
diam., cinctis. Ascis cylindraceis, superne applanato- 
rotundatis, parte sporifera 100—125 uw long., 8— 
10*/2 w lat., pedicello cire. 25 » long. instructis. 
Sporidiis octonis vel rarius quaternis, monostichis, 
ellipsoideis, transverse crasse 3-septatis, loculo uno ex 
duobus mediis interdum septo longitudinali obliquo 
instructo, ad septa vix constrictulis, 15—19 px 
7'/2—81/2 w, griseolo-brunneis, irregulari-guttatis. Para- 
physibus numerosis, filiformibus, guttulatis, 3 yu crass., 
ascos parum superantibus. — Pyenidiis parietibus an- 
fractuosis spurie vel omnino multilocularibus, sporulas 
in basidiis e basi ramosis, 15—20 y long., solitarie 
acrogenas, oblongo-bacillares, 2—3 » > */4 w, hya- pig. 5. Fenestella 











linas foventibus. subvestita sp. n. 
Ad ramos siccos corticatos Alni glutinosae L. in “' aid Liens t 

palude Lyngby Mose dicta prope Hafniam mense sae Caan onan 

Februario 1909. sera ee ear ee 


Gnomonia conformis (Berk. et Br.) Ferd. et Wge. comb. nova. 


Syn.: Sphaeria conformis B. et Br., Curr. Spher. Hook. — Meta- 
sphaeria conformis (B. et Br.) Sace., Miscel. Myc. I, p. 6. — Calosphaeria 
alnicola Cooke et Massee, Grev. XVI, p. 47. — Massarina alnicola (Cooke 


et Massee) Berl., Icon. Fung. I, p. 118 cum tab. CXXIIl, fig. 3. 

The above fungus is for the first time found here in Denmark 
by Mr. P. Larsen on Alnus glutinosa L. in the neighbourhood of Aar- 
hus and by this inquirer referred to the family Gnomoniaceae. At the end 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 21 


— 314 — 


of the year 1908 Mr. Larsen called our attention to the fungus, and we 
happened to find it again in different localities, partly in the neigh- 
bourhood of Aarhus (Jan. 09), partly near Lyngby, Sealand (Febr. 
09), in both places on Alnus glutinosa and in company with Ditopella 
fusispora De Not. By studying the fungus we also came to the result that 
it is to be classed into the family Gnomoniaceae, but we did not happen 
to find the fungus described under this family. As the above list of syno- 
nyms indicates, it is however well known by the mycologists, having. been 
referred to different families under two special names. The name con- 
formis has the priority, and under this name the fungus is referred by 
Saccardo to the genus Metasphaeria (see above!). In a critical note 
Saccardo remarks |. c.: ,Eximia species perperam ab auctoribus ut 
forma Ditopellae fusisporae habita. Characteres Metasphaeriae, sed natura 
potius Calosporae, tamen vere simplex.‘ 

As to the microscopic characters the fungus is really very like a 
Calospora and it comes therefore quite natural, when Gooke and Massee 
have taken it for an undescribed species of the named genus. Later 
on examining the Cooke’an originals Berlese has found that the 
fungus is without stroma, wherefore he has transferred it to the genus 
Massarina under the Cooke’an species-name (see the synonyms!). 

In examining our rather rich material of this disputed fungus we 
have come, however, to the result that its right place is under the genus 
Gnomonia. The wall of the perithecium is namely thin, and paraphyses 
are quite wanting; further the young asci are lacking the characteristic 
structure, which is peculiar for the Pleosporaceae, and at the ripe stage 
the apex of the asci is thickened (about 5 yz) and distinctly pierced by a porus. 

As commonly stated the fungus has macroscopically a striking like- 
ness with Ditopella fusispora De Not., in company with which it is very 
often occurring. At fullripe stage both fungi have a characteristic con- 
cave bottom of the perithecium, and a slightly developed clypeus can be 
found in both species (also after P. Larsen). The perithecia of 
Ditopella are however somewhat smaller (1/2—?/3 mm. while ?/4—1 mm. 
for the Gnomonia), according to which this fungus by piercing the periderm 
is forming a less conspicuous rupture. 


Sphaeropsidaceae. 
Diplodina Junci Oud. 


Syn.: Stagonospora juncicola Rostr., Bot. Tidsskr. Bd. 26, p. 312. 

Diplodina juncicola (Rostr.) Lind, Ann. Myce. V, p. 276. 

In comparing type-specimina of this species from herb. Oudemans, 
benevolently committed to us by prof. Moll at Groningen, with the 


— 315 — 


Rostrup’ian originals of Stagonospora juncicola Rostr. it became evident 
that the two species are identic. The diagnosis of Oudemans being 
the first given (Contr. XX Mycol. Pays-Bas in Ned. Kruidk. Arch. 1904, 
p. 1109) the name Diplodina Junci Oud. has the priority, and the names 
published respectively by Rostrup and Lind are in future to be regarded 
as synonyms. 


List of Fungi new to the Danish flora. 


The following fungi are hitherto not cited as found in Denmark, 
though many of them owing to their frequency are probably observed. 
The species marked with * are found only in the named locality. As 
to the others they have been found several times by us, but only a single 
locality is given as an example. The list contains but a little contribution 
to the Danish flora of micromycetes, which in future surely will be aug- 
mented with many species. 


Discomyceteae. 


*Ascobolus Crouani Boud. — Brittled wood, Bagsverd, Sealand 17. 10. 07. 

Cenangium furfuraceum (Roth) De Not. — Alnus glutinosa (L.); Hornslet, 
Jutland 26. 12. 08. 

*Trochila Craterium (D. C.) Fr. — Hedera Helix L.; Constantinsborg, 
Aarhus 27. 12. O07. 


Pyrenomyceteae. 


Diaporthe Dulcamarae Nke. — Solanum Dulcamara L.; Lyngby, Sealand 
6,2. O89: 

D. Laschii Nke. — Euonymus europaeus L.; Mosgaard, Aarhus 3. 1. 09. 

*D. Pardalota Nke. — Polygonatum multiflorum Moench; Mosgaard, Aar- 
hus 19. 8. 07. 

D. scobina Nke. — Fraxinus excelsior L.; Constantinsborg, Aarhus 20. 1. 

D. sorbicola Bref. — Sorbus Aucuparia L.; Hareskov, Sealand 3. 2. 07. 

D. sulfurea Fekl. — Corylus Avellana L.; Frederiksdal, Sealand 6. 2. 09. 

D. syngenesia (Fr.) Nke. — Rhamnus Frangula L., Hornslet, Jutland 26. 
12, °08: 

D. velata Nke. — Tilia intermedia D. C.; Constantinsborg, Aarhus 20. 1. 07. 

Didymosphaeria brunneola Niess| — Rubus fruticosus Hayne; Marselis- 
borg, Aarhus 30. 12. 07. 

Massaria foedans Fr. — Populus sp.; Constantinsborg, Aarhus Jan. 07. 

Massariella bufonia (B. et Br.) Speg. — Quercus pedunculata Khrh., Mar- 
selisborg, Aarhus 30. 12. 07. 

*M. vibratilis (Fckl.) Sacc. — Cerasus (cultiv.); Mosgaard, Aarhus 3. 1. 09. 


21* 


— 316 — 


*Nectria Fuckelii Sacc. — Xanthoria parietina (L.); Constantinsborg, Aar- 
hus 27. 12. 07. | 


N. Magnusiana Rehm — Diatrypella pulvinata Nke. Near Skanderborg, 
Jutland 1903. 


*Otthia Aceris Wint. — Acer sp. (? Pseudoplatanus L.); Aarhus 2. 1. 09. 


Pleomassaria siparia (B. et Br.) Tul. — Betula verrucosa Ehrh.; Constantins- 
borg, Aarhus 27. 12. 07. 

Pseudovalsa profusa (Fr.) — Robinia Pseudacacia L.; Marselisborg, Aar- 
hus, 9,1.509: 

*Rosellinia ligniaria (Grev.) Fckl. — Alnus sp.; Frederiksdal, Sealand 
6,2. 09: 

*Sphaerella Equiseti Fckl. — Equisetum hiemale L.; Ruderskov, Sealand 
jee EO Fe 

*Stigmatea Clymenia (Sacc.) Schroet. — Lonicera Periclymenum L.; @r- 
holm, Sealand 18. 10. O08. 

*Valsa Massariana De Not. — Sorbus americana Marsh.; Botan. Garden, 


Copenhagen March 09. 


Fungi imperfecti. 


*Ceuthospora Liriodendri Westend. — Liriodendron tulipifera L.; Copen- 
hagen 14. 12. 06. 


*Diplodia subtecta Fr. — Acer Pseudoplatanus L.; Marselisborg, Aarhus 


30, 125 07. 

*Hendersonia piriformis Otth — Fagus silvatica L.; Marselisborg, Aarhus 
12; 1.908; 

Heterosporium Laburni Oud. — Cytisus Laburnum L., Frederiksdal, Sea- 
land 3. 2, 07; 

*Dendrodochium epistroma v. Héhn. — Diatrypella favacea (Fr.) Ces. et 
De Not.; Marselisborg, Aarhus 06. 

Macrophoma Fraxini Delacroix — Fraxinus excelsior L.; Marselisborg, 
Aarhus 26. 1. 07. 

*Oedocephalum glomerulosum (Bull.) Sacc. — Picea excelsa Link; Grib 
Skov, Sealand 22. 10. 05. 

*Placosphaeria Genistae Brun. — Genista anglica L.; Flyndersé, Jutland 
Sept. 07 (leg. Ostenfeld). 

Prosthemium betulinum Kze. — Betula verrucosa Ehrh.; Bagsverd, Sea- 


land 6. 2. 09. 





— 317 — 


B. Three new foreign species. 
Ophiobolus Rostrupii sp. n. — fig. 6. 


Peritheciis amphigenis, primo tectis, dein epidermidem pustuliformiter 
levatam perforantibus, lenticulari-globosis, 300—400 y diam., vix ostio- 
latis, poro circ. 30—40 % diam. pertusis, submem- 
branaceis, atris. Ascis cylindraceis, apice rotun- 
datis, deorsum attenuatis, sessilibus, 130—140 yp 
>< 14—16 yp, juvenilibus membrano valde incras- 
sato, maturis apice modo leniter incrassatis, poro 
nullo. Sporidiis octonis,  filiformibus, flexilibus, 
seepius parallele fasciculatis, septis 6—7 genuinis, 
nonnunquam paucis spuriis instructis, ad septum 
tertium vel quartum profondius constrictis, ceterum 
vix constrictulis, 115—135 w long., ad constric- 
tionem profundam utrobique 41/2—51/2y lat., hine 
apicem versus lenissime, basim versus magis at- 
tenuatis, superne 3—4 y, inferne 1—2 y Ilat., 
hyalinis. Paraphysibus laxis, evanidis, tenuissime 
septatis, hyalinis, ascos superantibus. J +. 

Ad folia viva Brunellae sp. in insula Un- 
alaska Aleutarum mense Julio 1891. 

In studying the herbarium of E. Rostrup 
(in the Copenhagen Herbarium) cand. pharm. J. Lind 
has come across the above named fungus. On the 
label Rostrup has written Linospora Brunellae 
sp.n., which name however has never been published. 
Mr. Lind has referred the species to Linospora Fig. 6. Ophiobolus 
Brunellae Ell. et Ev. and cited as synonym to it Rostrupit sp. n. 

ae a: An ascus with spores and 
Hypospila Brunellae Ell. et Ev. On revising the oparasiyes pb: A seleepore. 
material we have found that this fungus moreover, 
having the spores twice as long as the above species, cannot at all belong 
to either of the two genera. As well the form of the asci and the spores 
as the presence of paraphyses refer the fungus to the genus Ophiobolus. 








Parmularia Stigmatopteridis sp. n. — fig. 7. 


Stromatibus primo simplicibus, punctiformibus, ambitu circulari, habitu 
fere Asterinae, mox autem compositis, margine lobato, denique crustuli- 
formi-confluentibus, plagulas nigras, irregulares, nunc minutissimas, nune 
ad 2 mm. elongatas, paginam inferiorem conspurcantes, formantibus. Peri- 
theciis rimoso-hiantibus, flexuosis, inter se maeandriformi-sinuatis, lente 


— 318 — 


etiam aegre conspicuis, raro subrectis, e centro sterili radiantibus. Ascis 
sessilibus, juvenilibus saccatis, apice valde incrassatis, maturis plerumque 
cylindraceo-clavatis, rarius clavatis vel irregularibus, 30—40 w >< 10—13 p. 
Sporidiis octonis, conglobatis, oblongo-clavatis vel clavatis, uno-, rarius bi- 
septatis, medio constrictis, 12—15 w» >< 5—6 yw, griseo-brunneolis. 

Ad paginam inferiorem Filicum, praecipue generis Stigmatopteridis 
C. Chr. in America tropicali et subtropicali. Omnino in speciebus 
Dryopteride patenti, Stigmatopteride alloeoptera, Carrii, caudata, ichty- 
osma, longicaudata, rotundata inventa. 





Fig. 7. Parmularia Stigmatopteridis sp. n. 


a: The fungus on a pinna of Stigmatopteris ichtyosma (Sod.) C. Chr., 6: Asci with spores 
c: Spores; d: Evacuated asci. (a: 4/3, b—d: %9/1). 


On revising the Filices in some European and American herbaria 
Mag. C. Christensen observed some black spots on the pinnae, which 
he supposed to be fungi and committed to us for determination. The fungus 
was found to be a new species of the genus Parmularia, differing from 
the hitherto known species‘) especially by the irregular structure of the 
stroma. 

- The area of the fungus is the tropical and subtropical America. 





1) For having benevolently committed to us type-specimens of some recently 
created Javanian species, we are here bringing prof. M. Raciborski our 
best thanks. 


— 319 — 


It is found only on Filices and is especially connected to the genus 
Stigmatopteris, recently created by C. Christensen. 
On the whole the fungus has been found upon the following 8 species: 


Dryopteris patens (Sw.) Kze. — Jamaica. Leg. Willm. Maxon 
1904, nr. 2536. 

Stigmatopteris alloeoptera (Mett.) C. Chr. — Venezuela, Merida. 
Leg. Engel. 

S. Carrii (Bak.) C. Chr. — St Catharina, Serra do Jurapé. 
18. 9. 1897. 


S. caudata (KIf.) C. Chr. — St* Catharina, Serra do Jurapé. 
18. 9. 1897. 

S. ichtyosma (Sod.) CG. Chr. — Ecuador. Sodiro: Specim. Flor. 
Ecuador., nr. 2616. 

S.. longicaudata (Liebm.) C. Chr. — Guatemala, Purulha. Leg. 
Tiirekheim 1907. — N. Granada, Rio Heche. Leg. Schlim, nr. 856. 

S. rotundata (Willd.) C. Chr. — Dominica. Leg. Eggers Dee. 
1881. — Martinique. Flora Martin. nr. 350. — St. Vincent. Collect. 
H. & G. Smith 189(4?). 

S. rotundata (Willd.) C. Chr. var. trinidadensis C. Chr. — Trinidad. 
Leg. A. Fendner 1878. 

S. sp. n.? C. Chr. (intermediate between S. ichtyosma (Sod.) C. Chr. 
and S. nephrodioides (Kl.) — Guatemala. Leg. Ttirckheim 1906. 


Pleospora tessellata sp. n. — fig. 8. 


Peritheciis per corticem erumpentibus, demum superficialibus, ap- 
planatis, depressis vel pezizoideo-collapsis, ambitu circulari vel parum 
elongato, 1/4—1/2 mm. diam., nigris. Ascis maturis ellipsoideo-saccatis, 
e pressione sporidiorum hine inde irregulariter bul- 
latis, p. sp. 120—140 w >< 60—75 yw. Sporidiis 
octonis, disticho-conglobatis conglobatisve, ovoideis, 
utrinque truncatis, medio parum constrictis, trans- 
verse constanter 7-septatis, septis longitudinalibus — 
in fronte qualibet sporidii ternis visis — regulariter Lt 
tessellatis, 40—50 w > 21—26 yw, obscure brun- Fig. 8. Pleospora 
neis, demum impellucidis, tunica mucosa persistenti, tessellata sp. n. 

5 ‘ Two spores (459/;), 
ad 4 w crass., hyalina indutis. 

Ad ramulos siccos corticatos Zygophyllacearum sp. in Chili (Herb. 
‘A. Lucae in the Copenhagen Herb. Legit Cuming). 





15—7—1909. 


Mindre Meddelelser. 


Motion au Congrés International de Botanique 
a Bruxelles 1910. 


Nous avons l’honneur de proposer la liste suivante de nomina con- 
servanda contenant des noms génériques de Chlorophycées, Pheophycées 
et Rhodophycées, en supposant que Linné Species plantarum 1753 soit 
le point de départ pour la nomenclature des Algues. 


Familie 


Dasycladaceze 


Desmidiacese 


Desmidiacez 


Desmidiaceze 


Hydrodictyaceze 


Mesocarpaceze 





Nomina conservanda | 


Chlorophycee. 


Acetabularia Lamour., Nouv. 
Bully “se:” Pimloms ty “Til 
(1812) p. 185. 


Bambusina Kiitz., Phyc. germ. 
(1845) p. 140. 


Closterium Nitzsch, Beitr. z. 
Infus. (1817) pp. 60 et 67. 


Cosmarium (Corda) Ralfs in 
Ann. Nat. Hist. XIV (1844) 
p. 391. 


Hydrodictyon Roth, Tent. 
Flor. Germ. III (1800) p. 
501. 

Mougeotia Ag. Syst. Alg. 
(1824) p. XXVI. (Non 
Mougeotia Humboldt, Bon- 
pland et Kunth, Nov. gener. 
et spec. V (1821) p. 362 = 





Melochia L.) 


Nomina rejicienda 


Acetabulum (Tourn.) Ludw., 
Boehmer, Definition. Gen. 
P]. (1760) p. 504. 


? Gymnozyga Ehrenb.in Berlin. 
Monatsber. 1840, p. 112; 
Jacobs. in Botanisk Tidsskr. 
8 (1876) p. 213: 


Echinella Achar. in Weber et 
Mohr, Beitr. z. Naturk. II 
(1810) p. 340. 


? Ursinella Turpin, Apere. or- 
gan. in Mémoir. Hist. Nat. 
XVI (1828) p. 316, et 
Kuntze, Rev. gen. pl. IL, 
p- 922. 


Reticula Adans., Fam. d. Plan- 
tes II (1763) p. 3, ex parte. 


Serpentina S. F. Gray, Nat. 
Arrang. Brit. Plants 1 (1821) 
p- 279 (Serpentinaria p. 
299) et Agardhia ibid. p. 
279 et 299. 


Familize 


Desmidiaceze 


Oedogoniacez 


Protococcaceze 


Zygnemacese 


Desmidiacez 


Cheetophoraceze 


Vaucheriacez 


Zygnemacee 


Zygnemacee 


Laminariacez 


Sporochnacez 


Fucacese 














— 321 — 


Nomina conservanda 


Netrium Liitkemiiller in Cohns 
Beitrag. VIII (1902) pp. 404 
et 407. 

Oedogonium Link in Nees 
Hor. Phys. Berol. (1820) 
D. 2s 

Ophiocytium Naegeli, Gatt. 
einz. Alg. (1849) p. 87. 


Spirogyra Link in Nees Horae 
phys. berolin. (1820) p. 5. 


Spirotaenia Bréb. (nomen in 
Dict. Univ. Hist. Nat. IV 
(1844) p. 711, in Ralfs 
Brit. Desm. (1848) p. 178. 

Stigeoclonium Kiitz., Phye. 
general. (1843) p. 253. 


Vaucheria De Candolle in 
Bull. Soc. Philom. t. Ill 
(801) -p: 19. 

Zygnema Ag. Syn. alg. Scand. 
(1817) p. XXXII tantum 
quoad sect. 2; S. F. Gray 
Natur. arrang. Brit. plants 
E(1821)) p. 296. 

Zygogonium Kiitz., Phycol. 
general. (1843) p. 280. 


Phzophycez. 


Alaria Grey. Alg. Brit. (1830) | 


pp. XXXIX, 25. 


Carpomitra Kiitz., Phycol. ge- 
neral. (1843) p. 343. 


Cystoseira Ag. Spec. alg. I 
(1821) p. 50. 








Nomina rejicienda 


? Pleurosicyos Corda in Alm. 
Carlsbad 1835 p. 178. 


Prolifera Vaucher, Hist. Conf. 
d’eau douce (1803) p. 14 
sec. O. Kuntze. 

Spirodiscus Eichwald in Bull. 
Soc. Mose. XX (1847) p. 
285 ex parte (sine descrip- 
tione generis). 

Conjugata Vaucher, Hist. d. 
Conf. d’eaux douce (1803) 
p. 64 ex parte (Conferve a 
spirales). 

Entospira Bréb, in Kiitz., Tab. 
Phyc. I (1847) p. 24, sine 
descriptione generis,tantum 
speciel. 

Myxonema Fries in Syst. Orb. 
veget. (1825) p. 343 ex 
parte (sec. Hazen 1902) 
(non Corda Icon. Fung. I 
(1837) p. 10, t. 2) 

? Ectosperma Vaucher in Mé- 
moir. d. Conferv. (1800) 
peo: 


? Lucernaria Roussel in Flore 
du Calvados (1806) pp. 20 
et 84, sec. O. Kuntze. 


? Leda Bory in Dict. class. 
Hist. Nat. 1 (1822) p. 595. 


Musefolia (um) Stackh. in 
Mém. soc. nat. Mose. II 
(1809) pp. 53 et 66; Or- 
gyia Stackh. Nereis Brit. 
Ed. 2 (1816) p. VIII. 


Chytraphora Suhr in Flora 
(1834) Il, p. 721. 


Gongolaria Ludw., Defin. gen. 
plant. (1747) p. 301; ed. 
Béhmer (1760) p. 503. 


Familie 


Desmarestiaceze 


Punctariaces 


Dictyotaceze 


Dictyo- 
siphonace 


Ectocarpaceze 


Elachistaceze 


Fucacese 


Fucaceze 


Fucacese 


Fucaces 


Laminariacese 


Encoeliacez 


Laminariacese 








— 322 — 


Nomina conservanda 


Desmarestia Lamour, Essai d. 
Thalassiophytes (1813) p. 
D2. 


Desmotrichum Kiitz, Phye. 
german. (1845) p. 244. 
Reinke Algenfl. westl. Osts. 
(1889) p. 56. 


Dictyopteris Lamour, Dissert. 
sur plus. espéces de Fucus, 
I (1805) p. 32. 


Dictyosiphon Grev., Alg. Brit. 
(1830) pp. XLII, 55. 


Ectocarpus Lyngb., Tent. 
Hydr. Dan. (1819) p. 130. 


Elachista Duby, Mém. Céram. 
IG@ts32) p. 19: 


Fucus (L. sp. plant.) Decne 
et Thur. Ann. sc. nat. III. 
sér. t. 3, 1845 p. 13. 


Halidrys (Lyngb. Tent. (1819) 
p- 37) Grev. Alg. Brit. 
(1830) pp. XXXIV, 9. 


Himanthalia Lyngb., Tent. 
Hydr. Dan. (1819) p. 36. 


Hormosira Endl., Gen. plant. 
(1839) p. 10. 

Laminaria Lamour. in Ann. 
du Muséum XX (1813) 
p. 40. 


Punctaria Grev., Alg. Brit. 
(1830) pp. XLII et 52. 
Saccorhiza De la Pyl., Flore 

Terre Neuve (1824) p. 23. 














Nomina rejicienda 


Hippurina Stackh. Mém. soc. 
nat. Mose. II (1809), p. 59. 
Hyalina Stackh. (1809) 
ibid. p. 88. 


Diplostromium Ktitz, Phye. 
gen, (1843) p. 298. 


Neurocarpus Web. et Mohr, 
Beitr. zur Naturk. 1 (1805) 
p. 300. 

Scytosiphon (Ag. Disp. Alg. 
Suec. (1812) p. 24) Duby, 
Bot. Gallicum (1830) p. 
957. 


Colophermum — Rafinesque, 
Précis des déc. somiol. 
(1814) p. 49. 

Opospermum Rafinesque, Pré- 
cis des déc. somiol. (1814) 
p. 48. 

Virsoides Donati, Storia nat. 
mar. (1750) p. 30. Virso- 
des O. Kuntze, Rev. gen. 
pl. If (1891) p. 929. 

Siliquarius Roussel, Fl. du Cal- 
vados (1806) p. 94. Sili- 
quaria Stackh. in Mém. 
soc. nat. Mose. II (1809) 
pp. 54 et. 67. 


Funicularius Roussel, Flore 
du Calvados, 2° éd. (1806) 
pact: 

Moniliformia Lamour., Dict. 
class. VII (1825) p. 71. 
Saccharina Stackh., Mém. soc. 
nat. Mose. II (1809) p. 65. 
Phycodendron Eg. Olafsen 
et B. Povelsen, Reise igien- 
nem Island. I (Sorge 1772) 
(edit. Germ.1(1774) p.234). 

Fasciata S. F. Gray, Nat. Arr. 
Brit. plants (1821) p. 383. 

Polyschidea Stackh., Mém. 
soc. nat. Mose. II (1809) 
pp. 53, 65—66. 


Familiz 


Encoeliacez 


Bangiacez 


Rhodomelaceze 


Spheero- 
coccacese 
Ceramiacez 


Rhody- 


meniacese 


Rhodomelaceze 


Delesseriacese 


Nemastomaceze 


Spheero- 
coccace 


Lemaneacese 





— 323 — 


Nomina conservanda 


Nomina rejicienda 


Scytosiphon (C. Ag. Disp. Alg. | Tubicutis O. Kuntze, Rev. III 


Suec. (1812) p. 24) Thuret 
in Ann. se. nat. III (1850) | 


vol. 14, p. 239. | 


Rhodophycee. 


Bangia Lyngb., Tent. Hydr. 
Dan. (1819) p. 82. 


Bostrychia Mont. in Ramon 
de la Sagra, Hist. de Vile 
de Cuba (1838) p. 39. 

Calliblepharis Kiitz. in Lin- 
nea, t. 17 (1843) p. 102. 

Ceramium (Roth) Lyngb., 
Tent. Hydr. Dan. (1819) 
p- 117, J. Ag. 1851. 


Chylocladia (Grev. in Hooker, 
Brit. Flora I (1833) p. 297) 
Thur. in Ann. sc. nat. IV 
td (1855) p18. 

Dasya Ag. Spec. Alg. 11(1828) 
p. 116 (Dasia Ag. Systema 
(1894) p. XXXIV (XXXII 
ex errore typogr.). 


Delesseria Lamour., Essai d. 
Thalassiophytes (1813) p. 
34, 


Furcellaria Lamour, Essai d. 
Thalassiophytes (1813) p. 
95. 

Gracilaria Grev., Alg. Brit. 
(1830) pp. LIV, 121. 





Lemanea Bory in Ann. du 
Muséum XII (1808) p. 181. 


(1893) p. 434. 


Diadenus (Pal. deBeauv.,Nouv. 
Dict. d’hist. nat. IX (1817) 
p. 378) Bory Dict. class. 
Whist. nat. V (1824) p. 447. 

Amphibia Stackh., Mém. soe. 
nat. Mose. II (1809) pp. 
58, 89. 

Ciliaria Stackh., Mém. soc. nat. 
Mose. II (1809) pp. 54, 70. 

Apona Adans., Fam. d. plan- 
tes Il (1763) pp. 2, 519. 
Kpisperma Rafin., Précis des 
déc. somiol. (1814) p. 48. 

Sedoidea Stackh., Mém. soc. 
nat. Mosc. II (1809) pp. 57, 
83. Sedodea O. Kuntze, 
Rev. gen. plant. II p. 921. 


Baillouviana Griselini, Observ. 
s. le Scolependre (1750) 
pp. 25—32, tab. II. Adans., 
Fam. d. pl. Il (1763) p. 13. 
Ellisius S. F. Gray, Arr. 
Brit. pl. I (1821) p. 333. 

Hydrolapathum Stackh., Mém. 
soc. nat. Mosc. IJ (1809) 
pp. 54, 67—68. Mem- 
branoptera Stackh., Mém. 
soc. nat. Mose. II (1809) 
pp. 57, 85. 

Fastigiaria Stackh., Mém. soe. 
nat. Mose. (1809) p. 90. 


Ceramianthemum Donati, 
Stor. mar. Adr. (1850) p. 
XXVIII. 


Polysperma Vaucher, Hist. 
Conf. d’eau douce (1803) 
pp. (90) 99. Polyspermum 
Kuntze, Rev. gen. pl. II¥ 
(1898) p. 422. 


Familiz 


Delesseriacez 


Rhodomelacez 


Squamariacese 


Gigartinaceze 


Rhody- 


meniaceze 


Rhizo- 
phyllidaceze 


Rhodomelaceze 


Bangiaceze 


Rhodomelacese 


Rhodo- 
phyllidaceze 


Rhody- 
meniacese 


Sphero- 
coccaceze 


Rhodomelaceze 





— 324 — 


Nomina conservanda 


| Nitophyllum Grev., Alg. Brit. 


(1830) pp. XLVI, 77. 


Odonthalia Lyngb., Tent. 
Hydr. Dan. (1819) p. 9. 


Peyssonnelia Decaisne, Arch. 
du Mus. If (1841) p. 59. 


Phyllophora Grev., Alg. Brit. 
(1830) pp. LVI, 135. 


Plocamium Lamour., Ann. du 
Muséum II (1813) p. 137. 


Polyides (C. Ag. Spec. Alg. I 
(1822) p. 390) Grev. Alg. 
Brit. (1830) pp. XLV, 69. 


Polysiphonia Grev., Flora Edi- 
nensis (1824) pp. LXVII, 
308. 


Porphyra C. Ag. Spec. Alg. I 
pars 2 (1822) p. 404, tribus 
gen. Ulve, Syst. Alg. Il 
(1824) p. 32. 


Rhodomela C. Ag. Spec. Alg. 
I (1822) pars 2, p. 368. 


Rhodophyllis Ktitz. in Bot. 
Zeit. 1847 p. 23. 


Rhodymenia (Mont. in Ann. 
sc. nat. II. t. XII (1839) 
p. 44) J. Ag.; Rhodomenia 
Grev., Alg. Brit. (1830) 
pp. XLVIII, 84. 


Spherococcus (Stackh., Ner. 
Brit. fase. I] (1797) -pp. 
XVI, XXIV) Grev., Alg. 
Brit. (1830) pp. LVII, 137. 


Vidalia (Lamour., Dict. class. 
V (1824) p. 387) J. Ag. 
Sp. gen. ord. Alg. II (1863) 
paddy: 





Nomina rejicienda 
Scutarius Roussel in Flore du 
Calvados (1806) 2° édit. 
pp. 91—92. Papyracea 
Stackh. Mém. soc. nat. 
Mose. II (1809) pp. 56, 76. 


¥imbriaria Stackh., Mém. soc. 
nat. Mosc. II (1809) p. 95. 


Pterigospermum Targ. Toz- 
zetti Bertoloni, Amoen. Ital. 
pp. 310—312. 


Membranifolia Stackh., Mém. 
soc. nat. Mose. Il (1809) 
pp. 55, 75. 


Nereidea Stackh., Mém. soc. 
nat. Mosc. II (1809) pp. 
58, 86. 


Fastigiaria Stackh., Mém. soc. 
nat. Mosc. Il (1809) pp. 
50, 90. 


Vertebrata S. F. Gray, Arr. 
Brit. pl. (1821) pp. 334— 
338. 


Phyllona Hill, Hist. of plants 
(1751),réimpression(1773) 
Dawu: 


Fuscaria Stackh., Mém. soc. 
nat. Mose. Il (1809) pp. 
59, 93. 


Bifida Stackh., Mém. soc. nat. 
Mose. II (1809) pp. 59, 97. 


Palmaria Stackh., Mém. soc. 
nat. Mose. II (1809) pp. 
54, 69. 


Coronopifolia Stackh., Mém. 
soc. nat. Mosc. II (1809) 
pp. 57, 85. 


Euspiros Targ. Tozzetti Ber- 
toloni, Amoen. Ital. (1819) 
peli: 


— 325 — 


Les nomina conservanda de la liste sont des noms anciens connus 
par tout le monde et qui ont été employés dés qu’ils furent établis, tandis 
que les nomina rejicienda, bien qu’ils datent d’une époque antérieure, 
nont pas été en usage pendant trés longtemps, au moins 50 ans, et 
sont en partie trés douteux. 

Nous ne jugeons pas nécessaire de nommer les noms Lamarckia 
Olivi 1792 (Codium Stackh. 1797) et Mamillaria Stackh. (Gigartina 
(Stackh.) J. Ag.), et peut-étre d’autres, parmi les nomina rejicienda, parce 
que les noms Lamarckia Moench (1794) et Mamillaria Haw. (1812) ont 
été insérés déja, en 1905, parmi les nomina Phanerogamarum conser- 
vanda. 

Si un terme postérieur & 1753 sera adopté comme point de départ 
pour un ou plusieurs embranchements d’Algues, Je comité de rédaction 
élu en 1910 doit étre chargé de démontrer les noms de notre liste qui 
doivent étre omis. 


F. Borgesen (Kobenhavn).  L. Kolderup Rosenvinge (Kobenhavn). 
O. Nordstedt (Lund). 





La motion ci-dessus a été approuvée par: 


Ed. Bornet (Paris). M. Mébius (Frankfurt a. M.). 

F. Brand (Miinchen). G. Nadson (St. Pétersbourg). 

A. D. Cotton (Kew). Oltmanns (Freiburg i Br.). 

G. B. De Toni (Modena). C. H. Ostenfeld (Kobenhavn). 
Falkenberg (Rostock). Henning Eiler Petersen (Koben- 
M. Foslie (Trondhjem). havn). 

A. Gepp (Kew). C. Sauvageau (Bordeaux). 

Ethel S. Gepp (Kew). Josef Schiller (Triest). 

M. Gomont (Paris). Herm. G. Simmons (Lund). 

H. H. Gran (Christiania). Nils Svedelius (Upsala). 

W. Heering (Altona). E. Teodorescu (Bucarest). 

E. M. Holmes (Sevenoaks). A. Weber van Bosse (Eerbeek). 
Harald Kylin (Upsala). N. Wille (Christiania). 

E. Larsen (Kobenhavn). Veit Wittrock (Stockholm). 

E. Lemmermann (Bremen). N. Woronichin (St. Pétersbourg). 


Aprés le terme fixé par le comité la motion a été approuvée en outre par: 


Frank 8S. Collins (Malden Mass., U.S. A.). 
W .G. Farlow (Cambridge Mass., U.S A.). 
I. Liitkemiiller (Baden, N. Oest). 
Schmidle (Konstanz). 





— 326 — 


Smaa Bidrag til den danske Flora V. 
Af 
Cs H.O'stentfelid: 


I et Foredrag i Dansk Botanisk Forening i December 1908 fremviste 
og omtalte jeg en Del Planter, der enten ikke var kendt tidligere her fra 
Landet eller i alt Fald herte til de for vor Flora sjeldne Arter. Et Ud- 
valg af disse er omtalt paa de folgende Sider. Jeg har delt Fundene i 
to Afdelinger, eftersom man maa antage, at Planten er oprindelig hjemme- 
herende i vor Flora eller er indslebt ved Menneskets Feerden. 

Adskillige af Angivelserne skyldes den topografisk-botaniske Under- 
sogelses Virksomhed. 

Jeg benytter Lejligheden til at sige Tak til Indsenderne af disse 
Planter. Alle de i det folgende nevnte Exemplarer har nemlig veret 
sendt ind til Universitetets botaniske Museum til Bestemmelse eller Revision, 
og i de fleste Tilfeelde er Exemplarerne overladte Museet som Gave fra 
Finderne. Jo mere almindeligt det bliver blandt vort Lands plante-interes- 
serede Almenhed at indsende til Botanisk Museum, hvad de anser for 
nyt, eller hvad de ikke kan klare, desto bedre bliver det muligt at folge 
hvert Fremskridt i Kendskabet til vor Flora og dens Forandringer. 


A. Hjemmehgrende, vildt-voxende Arter. 


1. Sparganium affine Schnitzl. Var hidtil kun kendt fra Raabjerg- 
Mile Sger og Laso, men er i de senere Aar fundet lengere syd paa i 
Jylland, nemlig i en nesten udterret So i Osterild Klit, Vester Han- 
herred (Juli 1905, E. Warming) og i Store @xe-Sg i Mosskov nord 
for Hobro (Aug. 1900, E. Warming). Den vil rimeligvis findes i flere 
Hedesger i Jylland. 

2. Holosteum umbellatum L. Fyn, Brahetrolleborg (1907, Svend 
Andersen); tidligere ikke kendt fra Fyn. 

3. Pulsatilla vernalis (L.) Mill. Dens Udbredelse i Vendsyssel, der 
hidtil omfattede Partiet Hjorring-Tolne, synes betydelig videre og vil rimeligvis 
vise sig at vere hele det gstlige, delvis lyngkledte Hajdedrag, der benzvnes 
»Jyske Aas*. Den er samlet paa Hede Vest for Dronninglund Stor- 
skov (April 1903, Otto Moller) og paa Hedebakker ved Gaarden Lunden 
i Hallund Sogn (1908, H. Jepsen). 

4. Anemone nemorosa L. x ranunculoides L. Loll., Berritzgaard 
_ ved Vejen Kogangen, og Guldborg-Saxkobing Landevej ved Tyvekrogen 
(Maj, 1908, H. Rosenkrantz)'), Landevejsgroft ved Odegaard syd for Guld- 
borg (1891, CG. H. O.), Merritskov ved Bandholm (1901, Aage Moller); 
Taasinge, i Mengde i Bregninge Skov (1908, N. Sorensen). 

5. Polygala amarellum Crantz (P. amarum L., ex pte). Jyll. ved 
Munkebjerg v. Vejle Fjord (1905, N. Hansen). 





1) Muligvis de samme Findesteder, der i Lange’s Rettelser og Tilfojelser, 
1897, p. 28 anfores som: flere Steder mellem Saxkobing og Guldborg (Dyr- 
lege Koch). 


— 327 — 


6. Thesium alpinum L. Denne Art af Thesium kendtes ikke tid- 
ligere her fra Landet; den adskilles fra J. ebracteatum Hayne ved sin 
4-tallige Blomst og sin stavnsbundne Vext (mange Stengler udgaar fra 
en ,mangehovedet Rod*). Kt Exemplar af denne Plante, der. forekommer 
i den gstlige Del af Mellem-Sverige (Blekinge, Smaland og Oster-Gétland) 
og det sydlige Mellem-Europa og Alperne, blev i 1907 indsendt af Mag. 
sc. J. A. Heilmann Clausen fra Holstebro-Egnen, hvor det var fundet 
paa Galgebakken syd for Byen i Udkanten af et Egepur. Uagtet gentagne 
Undersggelser, som Hr. Heilmann Clausen paa Opfordring foretog, lyk- 
kedes det ikke at finde mere end det ene Individ. Imidlertid ber der 
foretages Undersggelser paa Stedet ogsaa i andre Aar, for om mulig at 
faa mere at vide om denne interessante Plantes Stilling i den danske 
Flora. 


6. Pulmonaria angustifolia L. Denne smukke Lungeurt, som hid- 
til kun har veret kendt fra Charlottenlund Skov (nu for lenge siden for- 
svunden) og fra Jonstrup Vang (nu nesten fortrengt dér og ikke sét i 
de sidste Aar), mentes at synge paa sit sidste Vers som Borger i den 
danske Flora; men dette har heldigvis vist sig ikke at vere Tilfeeldet. 
Paa Dansk Botanisk Forenings Exkursion til det nordlige Langeland 
i Juni 1906 blev der i levende Hegn ner Frankeklint samlet en ejen- 
dommelig Pulmonaria, paa hvis Bestemmelse Deltagerne var usikker. Det 
var imidlertid P. angustifolia, ganske vist af lidt usadvanligt Udseende 
med meget store og lange, samt forholdsvis brede Grundblade. Ved at 
efterse Botanisk Museums Herbarium fandt jeg nu, at allerede i 1874 
havde KE. Rostrup samlet den paa Frankeklint og lagt Exemplarer i sit 
Herbarium med Paaskriften ,Pulmonaria officinalis ?*. Endvidere var en 
lignende bredbladet Form af samme Art samlet i 1898 ved Korsor af 
Hojskolelerer P. M. Pedersen; dog er dette Exemplar saa bredbladet, at 
det muligvis snarere bor tydes som Hybriden mellem P. officinalis og 
P. angustifolia, der igvrigt har voxet baade i Charlottenlund og i Jonstrup 
Vang. 

Endelig er et fragmentarisk Exemplar af P. angustifolia indsendt fra 
Tune Landbrugsskole af Havebrugskand. Andr. Madsen (1904). 


7. Brunella grandiflora Jacq. ‘Tidligere kun kendt fra Dybdals 
Kalkbakker ved Aalborg, hvor den er sterkt truet af opvoxende Beplant- 
ning. Et enkelt Exemplar er indleveret af cand. J. Hartz, som modtog 
det i 1903 af Hr. Axel Wenner med Opgivelse af, at det var taget paa 
en Brink ved Kyndby Strand i Hornsherred (Sjell.). Det vil vere 
serdeles gnskeligt, om dette Findested kunde blive nojere opklaret og 
efterset. 


8. Convolvulus soldanella L. Som omtalt af E. Warming (Den 
Danske Planteverdens Historie efter Istiden, Universitetets Indbydelselskrift 
1904, p. 13 og 97) blev denne smukke Klitplante, der findes ved Kysterne 
af den sydlige Del af Nordsgen og i Nordvest naar Skotlands Kyst, fundet ved 
Hanstholm i 1903 af Frk. J. Griiner og ved Vorupgr i 1904 af- 
Seminarist Sorensen. Denne sidste opgiver i Falge Meddelelser fra Hoj- 
skolelerer J. Jeppesen (Ranum), at den dannede en ret tet Bevoxning 
paa en lav Klit tet ude ved Stranden og paa flere Kvadratalens Storrelse. 
Ved Vorupesr er den senere genfunden af Frk. C. Dyrberg og Seminarist 


J. Ant. Jensen, ligeledes har Frk. Griiner atter i 1908 samlet den ved 
Hanstholm. 

Allerede i 1893 samledes et Par Kimplanter af den i Stranden ved 
Husby (Dansk Botanisk Forenings Exkursion, se Bot. Tids., XIX, p. XV); men 
der vides intet, om den ,slog an‘ deér eller ej. 

9. Sonchus oleraceus L.,. var. albescens Neum. I September 1907 
samlede jeg ved Skive en Form af Sonchus oleraceus med tilsyneladende 
usedvanlig blege Kurve. Ved nermere Eftersyn var Forholdet dette: alle 
Kronerne med Undtagelse af de yderstes blegviolette Underside var ganske 
hvide, men Stevknapperne var paa Grund af rigeligt Stov sterkt gule, og 
Griflerne var merkt grenne. Ved disse Farvers Blanding opstod den 
underlige bleggule Tone, som gjorde Formen kendelig allerede paa Af- 
stand. Denne Form er beskrevet af Svenskeren L. M. Neuman (Berattelse 
éfver en resa till Danmark ar 1888. — Sundsvalls Hégre Allmanna Liaro- 
verks arsredogérelse 1889) efter Exemplarer fundne her i Landet ved 
Berkop, og afdede O. Gelert angiver at have fundet den flere Steder ved 
Horsens (cfr. Medd. fra den botaniske Forening i Kebenhavn, Bd. 2. 1889, 
p. 178). Da det kunde have sin Interesse at prave denne Afvigelses Kon- 
stans, samlede jeg modent Fra af et Individ og saaede dette i 1908 i 
Botanisk Have. lalt ca. 25 Individer lod jeg komme til Blomstring, og 
de havde alle den samme ejendommelige Kronfarve; man tor vel deraf 
slutte, at Formen er konstant '). 

Neermere Oplysning om dens Udbredelse vilde vere serdeles gnskelig. 


B. Indslebte Arter. 


1. Artemisia scoparia W. & K. Afviger fra A. campestris ved at 
vere en- eller toaarig, at have opret Stengel og kuglerunde, nikkende 
Kurve. Jyll., Horsens Havn (1902, K. Wiinstedt). 

2. A. biennis Willd. En- eller toaarige, enkelt fjersnitdelte Blade, 
Kurve samlede i bladbzrende, sammenknebne (nesten ax-lignende) Stande. 
Fyn, Svendborg Havneplads (1906, P. M. Pedersen). 

3. A.annua L. En- eller toaarig, 2—3 Gange fijersnitdelte Blade, 
Kurve i aaben pyramideformet Top. Har ligesom foregaaende Art fertile 
Skiveblomster (som A. absinthium og A. vulgaris). Sjell., Lersgen ved 
Kebenhavn (1901, K. Wiinstedt). Tidligere fundet et Par Steder. 

4. Phyteuma nigrum F. W. Schmidt. Ligner P. spicatum, men 
har blaa Kroner. Fyn, Brahetrolleborg Park (1907, Andersen). Loll., 
Hardenberg, i Skoven (1909, Alfr. Carlsen). 

5. Androsaces septentrionalis L. (Primulacew). Denne lille, let 
kendelige Plante med lancetdannede, fjernt tandede Grundblade i Roset 





1, I Tilslutning hertil skal jeg nevne, at en saadan Dyrkningspr@ve altid bor 
gaa forud for Opstillelsen af nye Former, og skal som Exempel paa, hvor 
forsigtig man bor vere, omtale, at der blev indsendt til Museet et Par 
Exemplarer af Linaria Hlatine, hos hvilke alle Blade havde afrundet, 
hjertedannet Grund (ikke spydformet), med Opgivelse af, at alle Individerne 
paa samme Mark viste denne Ejendommelighed. Paa de indsendte Exem- 
plarer var nogle modne Frugter, hvis Fro jeg saaede, og her viste det sig, 
at hele Afkommet (ca. 30 Individer) var normalt — altsaa med spydformet 
Bladgrund. Afvigelsen var saaledes ikke konstant (skyldes maaske daarlig 
Ernering ?). 


— 329 — 


og lange, nogne Skafter med en opret Skerm af smaa, hvide Blomster 
herer egentlig til i Bjergegne, men optreder undertiden som Ukrudt i 
Gresmarker, og som saadant er den fundet paa Sjell. ved Nestved 
(1907, Otto Hansen), hvor den har holdt sig nogle Aar. 

6. Galium cruciatum (L.) Scop. Fleraarig, Bladene 4 i Kransen, 
bredt egdannede, Stzenglen stivhaaret. Blomsterne smaa, gule, vellugtende, 
i Smaablomsterstande i Bladhjornerne, Blomsterstilke efter Afblomstring 
tilbagekrummede. Hjemmehorende i Mellemeuropa og sydligere. I Gres- 
marker: Sjell., Forlev pr. Slagelse (C. Christensen, Maj 1904), Virum 
(M. L. Mortensen, Juni 1907); Taasinge, ved Troeuse (1905, P. M. 
Pedersen). 

7. Ajuga genevensis L. Uden Udlobere, Grundblade tidlig bort- 
visnende, langstilkede; Hojblade 3-lappede, -|- spidse, Blomsterstand temme- 
lig aaben. Gresmarker i Mellem-Europa. Sjell., ved Grholm (M. L. 
Mortensen, Juni 1907). 

8. Phacelia tanacetifolia L. (Hydrophyllacee). Blomster i tette 
Svikler, Frugten en Kapsel. Bladene 2 Gange fijersnitdelte med indskaarne 
Afsnit. Blomsterne helkronede, violette med langt fremragende Stovdragere. 
Hele Planten stivhaaret og +- filtet. Enaarig. Vestlige Nord-Amerika. Dyrkes 
ofte som Honningplante for Biavlere. Sjell., Landevejsgrofter v. Store 
Hedinge (Juni 1906, M. L. Mortensen). 

9. Nonnea pulla (L.) D. C. Nonnea afviger fra Anchusa ved 
aabent Svelg (ingen Sveelgskel). Arten er fleraarig og har morkbrune 
Kroner samt spidse Begerflige. Sjell., Kyndelose Mark (1906, D. E. 
Petersen); Jyll., Frederikshavns Havneterren (1904, Brandt). Tidligere 
fundet en Gang paa Fyn. 

10. N. rosea (M. B.) Lk. Butte Begerflige, Kronen lysergd. En- 
aarig. Sjel]., Haveukrudt i Roskilde (1903—04, Galschiott), Krogerup 
(1907, K. Dorph-Petersen). 

11. N.lutea (L.) Spidse Begerflige, Kronen gul. Enaarig. Sjell., 
Aldersro ved Kobenhavn (1905, M. Liihrs). 

12. Anchusa italica L. Kendes let paa den store, pregtig blaa Krone. 
Sjell., Kolholm i Roskilde Fjord (1907, indsendt af H. F. Feilberg). 


13. Turgenia latifolia L. Denne Skermplante, der minder om 
Caucalis, men kendes paa de mindre sterkt delte Blade med bredere Afsnit, 
har tidligere veeret fundet et Par Steder ved Byer; nu synes den at blive 
almindeligere. Sjell., Nykebing (1906, C. Steincke); Jyll., Aabybro 
(1906, L. N. Holst), Torring (1906, P. Jensen), Aarhus (1907, Brandt), 
Horsens (1904, K. Wiinstedt), Vejle (1907, H. Hess), Kolding (1909, 
L. C. Klinge). 

14. Melilotus indicus (L.) A. & G. Afviger fra vore andre gul- 
blomstrede Stenklover-Arter ved de meget smaa Blomster og de runde 
Belge. Fyn, Svendborg, Affaldsplads (1907, P. M. Pedersen). 

15. Melilotus wolgicus Poir. (M. ruthenicus M. B.). Hvidblomstret 
som M. albus, men har smallere Smaablade, lengere og navnlig mere 
fjernt blomstrede Klaser, lengere Blomsterstilke og mere aflange (g- 
dannede) Belge. Jyll., Horsens, Ruderatplads (1906--07, K. Wiinstedt), 
Sjell., Norrebro mellem Haraldsgade og Jagtvejen (1907, J. Keiding). 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 29 


— 330 — 


16. Erysimum crepidifolium Rehb. Ligner E. hieraciifolium, men 
afviger ved at have tvedelte Stjarnehaar (enkelte tredelte) paa Bladene, 
medens hin har lutter tredelte. Jyll., Horsens, Ruderatplads (1906, 
kK. Wiinstedt). 

17. Thlaspi perfoliatum L.. Fra vor almindelige 7. arvense L. af- 
viger denne og folgende Art ved glatte Fra og omvendt-egdannet-kile- 
dannet Skulpe. Denne Art er en- eller toaarig. Stengelblade exg- 
dannede (med hjertedannet, omfattende Grund), Kronblade hvide, Frugt- 
stand ret kort, Skulpe kortere end Stilken, 2—4 Fro i hvert Rum, Griffel 
meget kort. Sjell., Jernbanevolden mellem Vordingborg og Masnedsund 
i Mengde (April—Maj 1908, V. E. Olsen). 

18. T. alpestre L. Fleraarig. Stengelblade aflange eller lancet- 
dannede (med hjertedannet, omfattende Grund), Kronblade hvide eller 
lyserade, Frugtstand sterkt forlenget, Skulpe lige saa lang som eller 
lengere end Stilken, 4—8 Fro i hvert Rum, Griffel middel-lang. Sjzll., 
Klovermark ved Sorgenfrigaard (April 1905, K. Hansen), Klovermark ved 
Gentofte (1906, 5. Muus). 

19. Juncus tenuis Willd. har i mange Aar holdt sig til Silkeborg- 
Svernes Omegn, men er nu 1 den sidste Tid iagttaget flere andre Steder. 
Jyll., Konstantinsborg ved Aarhus (1905, J. Jeppesen), Redding ost for 
Viborg (1903, J. Lind); Fyn, Gamle Hestehave ved Svendborg (1902. 
P. M. Pedersen); Sjell., Sydbredden af Sallerad Se (1907, K. Wiinstedt). 


20. Cynodon dactylon L. (Graminew). Denne og folgende Plante 
herer til en Gruppe af Gresser, Chloridew, som udmerker sig ved, at 
Smaaaxene er sammentrykte og sidder i to, tet stillede Reekker paa Under- 
siden af en trekantet lang Axe; disse Axer er stillede sammen i en skerm- 
formet (fingret) Stand. — Cynodon har enblomstrede Smaaax uden Stak. 
Kt fleraarigt krybende Gres, som er vidt udbredt 1 varmt-tempererede og 
tropiske Egne. — Fyn, Ruderatplads ved Svendborg (1906, V. Langvad); 
Jyll., Molleengen (Ruderatplads) ved Aarhus (1908, J. Mathias Moller). 

21. Eleusine indica L. Et tuedannende fleraarigt Gres fra de 


varmere Lande. Adskilles fra Cynodon ved de flerblomstrede Smaaax. 
Jyll., Molleengen ved Aarhus (1908, P. Larsen og J. Mathias Moller). 





Optegnelser fra en Ruderatplads. 
Af 
K. Wiinstedt. 


I en Rekke af Aar (fra 1896 til 1908) veesentlig dog fra 1902 til 1908 
har jeg gjort Optegnelser over Floraen paa en Plads, beliggende paa det 
saakaldte Grenland i Horsens. Pladsen, der er cirka en Tonde Land stor, 
er oprindelig et paafyldt Stykke Brakvandseng ved ,Flaskens* (Fjordens 
inderste Vig) Nordbred og tilhorer Byens Dampmelle, der bruger den som 
Affaldsplads, Ruderat, idet Affaldet fra Mallen og dens Pakhuse kores her 
ud. De Planter, som fremkommer, skyldes saa godt som udelukkende 
Dampmgllens Kornimport, idet de af andre Faktorer indforte Planter ere 
ganske underordnede. Pladsen laa i mange Aar aaben og beferdedes en 


— 331 — 


Del, men blev i 1905 saaledes indhegnet, at den nu er ganske utilgenge- 
lig for Uvedkommende. Da det formentlig ikke ligger saa fjernt i Frem- 
tiden, at den bliver opdyrket eller bebygget, fremkommer jeg nu med 
mine Optegnelser, der vesentlig gaar ud paa at vise, hvilke indslabte 
Planter der her har kunnet holde sig og faa Borgerret. Mange af de 
fundne Arter ere vel allerede, og har lenge veret anerkendte som danske 
Borgere, og mine Optegnelser bekrefter da tidligere lagttagelser, men 
andre Arter mener jeg at kunne paavise som aspirerende til Borgerretten. 
Jeg tenker her iser paa folgende: Brassica elongata v. armoracioides, 
Sisymbrium Columnae, Potentilla intermedia, Turgenia latifolia, Amsinckia 
intermedia, Achillea nobilis og Anthemis ruthenica. 

De fleste af de i Danmark indslebte Planter horer som bekendt 
hjemme i et sydligere og varmere Klima end vort danske, og en af 
Grundene til, at etaarige Arter forsvinder igen efter eet Aars Optreden er, 
at de ikke naar at sztte modne Fruyter i vort koldere og barskere Klima. 
Den enkelte Sommers gode eller daarlige Vejr (hgjere eller lavere Tem- 
peratur) kommer derfor ofte til at spille en stor Rolle for Arternes Gen- 
komst paa Ruderatpladserne. Sommeren 1907, der var usedvanlig kold 
og regnfuld, satte saaledes sit Stempel paa Pladsen i Horsens, idet mange 
af de Arter, jeg kunde vente at genfinde 1908, udebleve, og Aaret op- 
viste det mindste Artsantal, jeg hidtil har kunnet notere. Af mere haand- 
eribelige Faktorer, der har kunnet indvirke paa Vegetationen, maa jeg 
nevne en Hests Afgresning paa et Stykke af Pladsen og en Hognse- 
floks Afpilning og Oprodning i Nerheden af Honsehuset. Navnlig de 
sidste, der holder meget af unge Knopper og al Slags modent Fre, har 
sikkert ofte gjort deres til at udrydde flere af de lave og smaa Arter. 
Men alligevel er disse Faktorers Indvirkning lille i Forhold til Pladsens 
Storrelse. 1 sit Udseende ligner Pladsen ikke saadanne i og ved Koben- 
havn, der altid der udviser en Rigdom og Yppighed af Chenopodiaceer, 
Urticaceer 0. s. v., men Grunden til Forskellen ligger vel i, at der paa- 
kores de kobenhavnske Pladser Fyld fra hele Byen, denne derimod kun 
fra eet bestemt Sted, og det aarligt ofte kun i to til tre Les, der er af 
en ganske anden Beskaffenhed, og Jordbunden forsynes ikke nevneverdigt 
med Gedningsstoffer. 

Det sker ofte, at en Art, som optreder et Aar og ikke naar at sette 
modne Frugter, og derfor skulde forsvinde, neste Aar alligevel findes. Det 
ligger i, at Affaldet stammer fra eet Firma og maaske fra samme Lad- 
ning Korn, der har samme Forurening, som udkores to Aar i Trek. Jeg 
har naturligvis ikke veret blind for dette, og har derfor merket mig de 
forskellige Arters Findesteder paa Pladsen, og tror nok med nogenlunde 
Sikkerhed at kunne konstatere, hvilke der virkelig har kunnet forplante 
sig fra det ene Aar til det andet, bortset fra deres En- eller Fleraarig- 
hed. Paa hosstaaende Liste har jeg medtaget alle Arter, som jeg anser 
for indslebte paa Pladsen som Froaffald, fraset om de ellers ere alminde- 
lige i vor Flora. Hvor mange Planter et enkelt importerende Firma kan 
indslebe i Lobet af faa Aar, og hvor betydelig en Faktor nu til Dags 
Kornimporten spiller for Floraen, faar man tillige et Begreb om gennem 
Listen. 

Nogle Optegnelser fra for 1896 skylder jeg Overlerer Valdemar 


Msterberg i Horsens. 
99* 


Bromus commutatus 
tectorum 
Setaria glauca 
viridis 
Vulpia pseudomyurus 
Amaranthus retroflexus 
Chenopodium hybridum 
Kochia scoparia 
Delphinium consolida 
Silene dichotoma 


5P ahie) (oP eet 0. 
aise ‘a Device orice 

©. 1e) ie he) a) eh ee fen a ous 
ENG e vie er leh al veale ate. 

S\ (eh wh ees /eie 
oe 6 -« fel. 
Gee ee 
a: dat foie olte toy tenets, co 


ayfee fe) othe) ehte 


noctiflora 


OP le} leldis) Se) bi 7a) Teife\ Ne. 10 


Vaecaria oparviflora. .0.4).\4i)\:). 4 
Barbarea praecox(?)........ 
Berteroa: meana ii 0) Fs 
Neslia paniculata .......... 
Sisymbrium Columnae 
Loeselii ....... 
sinapistrum ... 


— 


Brassica elongata v. armoracioides. 


B.Jleh es! ese let ©) (6) e) a ee 


Camelina dentata.......... 
Sulvestris aic/tiiatae % 
Erysimum cheiranthoides... . 
crepidifolium 
repandum 
Lepidium draba 


ee mye eis le Me) © ey © 


perfoliatum 


oe 8 6 ew 


virginicum 


— 332 — 


Forsvundet 1903. 
Holder sig og breder sig. 
(V. Osterberg). Ikke fundet senere. 
Holder sig og breder sig. 
og O04. Forsvundet 1905. 
og 03. Forsvundet 1904. 
Forsvundet 1903. 
og 03. Forsvundet 1904. 
Forsvundet 1906. 
til O08. Holder sig i enkelte Eksem- 
plarer. 
og 03. Forsvundet 1904. 
1905. Forsvundet 1906. 
1902 og 03. Forsvundet 1904. Igen 1906. 
Forsvundet 1907. 
1904. Forsvundet 1905. 
1896 til 1908. Er gerne tilstede i et enkelt 
Eksemplar hvert Aar. 
Forsvundet 1904. 
1903 til 1908. Holder sig. 
1894 (V.@sterberg). 1900 til08. Holder sig. 
1900 til 08. Holder sig. 
1896 til 1908. Holder sig. 
Forsvundet 1902. 
(V. Osterberg). — 1902. Forsvundet 
1903. 


Igen 


1900. 
1898 


Forsvundet 1903. 
til 1908. Holder sig. 
til O5. Forsvundet 1906. 
. Forsvundet 1907. 
til O4. Forsvundet 1905. 
(V. Osterberg). 1896. 
til 08. 
Forsvundet 1897. 
Forsvundet 1905. 
til 08. Holder sig. 


Igen 1904 
Holder sig. 
Igen 1903 og 
Igen 1908. 
1902 


(Andre Lepidium ruderale-Gruppen tilhorende er rimeligvis tilstede). 


Reseda lutea 


Weim elas 6) \e Glee fe ee 


Potentilla intermedia 
Melilotus albus 


ele « \s je fe ¢.« fe tehel te 


officmalis Willd... . 
— wolgicus 
Medicago falcata 

Vielasipanmomieay\). <1. 34 op Gt 
Trifolium striatum 
Caucalis daucoides......... 
holder sig noget fra 


je) Sayie) ‘= 1w. 48) 9) Fee! Ke 


1897. Forsvundet 1898. Igen 1904 og 
O05. Forsvundet 1906. 

1905 til O8. Holder sig i enkelt Eksemplar. 

1896 til 1907. Holder sig i enkelte Eksem- 
plarer. 

Altid tilstede. (M. arvensis Wallr. derimod 
ikke fundet). 

Forsvundet 1908. 
Forsvundet 1906. 


1906 og 07. 
1896 til 1905. 


1905. Forsvundet 1906. 
Altid tilstede. 
1904 og O05. Forsvundet 1906. (Men 


Pladsen ved Odderbanens Godsstation). 


— 333 — 


Bupleurum rotundifolium.... 1896. Forsvundet 1897. 
Scandix Pecten Veneris..... 1892 (V. Osterberg). Ikke fundet senere. 
Turgenmelauiolias.. 3.0). 4 1904 til 06. Forsvundet 1907. 
Lithospermum arvense...... Altid tilstede i faa Eksemplarer. 
Echinospermum Lappula.... 1896 til 1908. Holder sig. 
Amsinckia intermedia....... 1902 til 04. Forsvundet 1905. Igen 1906. 
Forsvundet 1907. 
Hyoscyamus niger ......... 1900. Forsvundet 1901. Igen 1906. For- 
svundet 1907. 
Plantago’ arenariave...2.)o2ist: 1905 og 06. Forsvundet 1907. 
Stachys! annuus s.) wie uly 1902. Forsvundet 1903. 
Marrubium vulgare......... 1903 og O04. Forsvundet 1905. 
Achilleas nobilis: 2. Dvie at 1896 (V. Osterberg). 1902 til O8. Holder sig. 
Anthemis ruthenica ........ 1902 til O8. Holder sig. 
Artemisia annua........... 1892 (V. Osterberg). Ikke senere fundet. 
Carduus acanthoides ....... 1896. Forsvundet 1897. 
> toy nutans: 9 Wilt uke 4 1892 (V. Osterberg). 1896 til 1900. For- 


svundet 1901. Igen 1906. Forsv. 1907. 
— nutans >< crispus.. 1904 til 1906. Forsvundet 1907. 

Lactuea. Scariolan.(s:. 4 6.6 1902 til 08. Holder sig. 

Matricaria discoidea........ 1896 til 1908. Holder sig og breder sig 
udenfor Pladsen. (Fandtes 1892 ved Havnen af V. Usterberg. Siden 
har den bredt sig over hele Byen og nermeste Omegn og vandrer 

~ nu med Privatbanerne ind i Landet, hvor den kan findes paa Stations- 


pladserne). 
Senecio Vernalis)...2.....'.. 1903. Forsvundet 1904. 
Silybum marianum......... 1903 til 05. Forsvundet 1906. 
Xanthium strumarium ...... 1903. Forsvundet 1904. 





Bemerkninger om Veeksten af Bladet hos Alaria 
esculenta paa Feergerne. 


AG 
R. Rasmussen. 


I det nylig afsluttede Verk: ,Botany of the Ferdes* Pg. 450 blev 
jeg opmerksom paa, at der mellem Fagmend herskede Uenighed om, 
hvorvidt Alaria esculenta skifter Bladet periodisk eller ikke. 

Jeg er ikke Fagbotaniker, men dette Sporgsmaal interesserede mig 
saa meget, at jeg benyttede den gode Lejlighed, jeg havde, til at under- 
sege Planten paa Voksestedet her tet ved min Bolig. 

1 1907 var Dr. Borgesen saa venlig at tilsende mig en lille Af- 
handling, han havde skrevet under Titelen: ,Note on the question 
whether Alaria esculenta sheds its lamina periodically or 
not*+). Heri har Forf. citeret et Brev fra mig til Dr. Ostenfeld, og 





1) Botan. Tidsskrift, Bd. 28, p. 199. 


— 334 — 


han tilfajer der, at dette helt ud stadfester hans foran givne Beskrivelse 
af, at Alaria esculenta ikke skifter Bladet periodisk (i alt Fald paa Fer- 
gerne). 

Mit omtalte Brev indeholdt ikke noget endeligt Resultat, men var 
kun en forelobig Bemerkning om, hvad jeg mente at have set. Og dette 
viser sig nu ved mere indgaaende 
Undersegelser at maatte modificeres 
lidt, saaledes som det vil fremgaa af 
det falgende: 

Alaria esculenta naar, som be- 
kendt, sin sterste Lengde 1 Lobet af 
Sommeren. Lengdeveksten aftager 
sterkt henad Efteraaret. Den spise- 
lige Midtribbe faar paa denne Tid en 
afskyelig salt Smag, saa ner som et 
kort Stykke ved Stilken, hvor den 
beholder sin sedlige Smag (et Tegn 
paa, at den paa dette Sted endnu er 
frisk). Hen 1 December er Leengde- 
veksten helt ubetydelig. Da det 
imidlertid paa Grund af urolig So er 
ret vanskeligt at komme til Stranden 
paa de udsatte Kyster hver Dag ved 
Vintertid, kan der ikke godt siges 
noget bestemt, om der overhovedet 
foregaar Vekst paa denne Tid; men 
saa meget er sikkert, at paa Grensen 
mellem Blad og Stilk er Midtribben 
af Alaria esculenta altid frisk. 

I Almindelighed bortslider Breen- 
dingen den storste Del af de lange 
Alariablade, saa at der ved Aarets 
Begyndelse kun findes forholdsvis faa 
Individer med ordentlige Blade; disse 
ere dog af ringe Lengde (ca. 10—50 
cm.) og meget forrevne. De eldre 
og storre Eksemplarer rives_lettest 
bort, saa at af dem sidder ofte ikke 

Formindsket til 4410. andet tilbage end den sorte Stilk; 

men naar Foraaret kommer, vokser 

der Blade paa Stilkene, dog bliver disse Blade ofte misdannede i Ferst- 
ningen. Bladet udvikles f. Eks. kun paa den ene Side af Midtribben. 

| Februarmaaneds forste og anden Uge tiltager Leengdeveeksten tem- 
melig pludselig, og da denne foregaar paa Greensen mellem Stilk og Blad, 
afder de ydre Dele af det lange Blad snart saa meget, at dets gamle 
Parti af Bladet bliver ubetydeligt. 

Paa Grund af den hurtige Tiltagen i Vekst skydes den Del af Bladet, 
der i Vinterens Lob har staaet og smaagroet, rask fremefter, og da der 
mellem den Hastighed, hvormed Veksten foregaar for og efter den forste 
Del af Februar, er meget stor Forskel, bliver Resultatet omtrent det 





— 335 — 


samme, som om der havde veret en fuldstendig Stillestaaen, for Veksten 
begyndte. 

Dette viser sig tydelig paa hosstaaende Billede ved en Indsnevring i 
Bladet. 

Spidsen ned til Indsnevringen er alt, hvad Braendingen har levnet 
fra forrige Veekstperiode (hvad det forrevne Udseende ogsaa tydelig viser), 
medens den Del, der ligger meilem Indsnevringen og Stilken, er ny. 
Planterne bleve tagne den 24. Februar og fotograferede Dagen efter. 

Indsnevringen er ikke lige tydelig hos alle Eksemplarer. Hos nogle 
viser der sig en eller flere Bojninger af selve Midtribben paa dens Sted. 

Medens Indsnevringen er tydelig nok i Bladets tynde Del, synes selve 
Midtribben at vere uforandret i sin Bredde; den er kun mere frisk neden- 
for end ovenfor Indsnevringen. 

Den hurtige Lengdeveekst fortseettes nu hele Foraaret og den forste 
Del af Sommeren, og Indsnevringerne, der ere det eneste synlige Tegn 
paa en Periodicitet i Bladets Veekst, slides bort af Braendingen, saa at de 
saa tidlig som i April ikke mere er til at finde. 

Mine Iagttagelser ere her fra Fagralid paa Bordgens Vestside, og jeg 
véd ikke, om de gelder for andre Steder end dem, der er ligestillede 
m. H. t. Stram og Brending. 

Hvorledes Forholdet er i de mere stille Fjorde og Sunde, kan jeg 
ikke sige noget om endnu; men det er sandsynligt, at det er lidt ander- 
ledes. 


Fagralid, den 10. Marts 1909. 








Dansk Botanisk Forening. 


Me@der i 1909. 


Medet d. 16. Januar 1909. 


Professor A. Oppermann holdt et Foredrag om Arvelighedsforsk- 
ningen i Skovbrugets Tjeneste. 

Jegermester L. Hauch gav supplerende Oplysninger, hentede fra 
Studiet af Egekulturer ved Bregentved og meddelte nogle Bemerkninger 
om Cieslar’s Grankulturer med Fro af forskellig Proveniens, som han 
havde haft Lejlighed til at bese i 1908. — Proff. Warming og Johann- 
sen gjorde et Par Bemerkninger og Sporgsmaal. 

Forud for Foredraget indledede Formanden Moedet med nogle Minde- 
ord over det nylig afdede korresponderende Medlem Prof. emer. F. 
Areschoug i Lund. 


Modet d. 30. Januar 1909. 


Professor E. Warming fremviste en Richardia ethiopica med 2 Hylster- 
blade og en stor, ejendommelig formet Pude af Statice Armeria, tilsendte 
fra Hr. Bang i Nykgbing. Jylland. 


— 336 — 


Professor E. Warming holdt derefter Foredrag om de arktiske 
Saxifragers Morfologi, som vil blive trykt i ,Meddelelser om Gron- 
land‘. Til Foredraget knyttedes en Bemerkning af Dr. Ostenfeld. 


Medet d. 12. Februar 1909. 


I Anledning af 100-Aarsdagen for Charles Darwins 
Fodsel holdtes et stort Fxllesmede af Biologisk Selskab, Dansk Botanisk 
Forening, Dansk Geologisk Forening og Naturhistorisk Forening, som over- 
veredes af c.250 Medlemmer af de fire Foreninger og adskillige svenske 
og danske Gester. Professorerne H. Jungersen, N. Y. Ussing og E. Warming 
samt Prosektor Y. Scheel holdt Foredrag om Darwins Betydning for hen- 
holdsvis Zoologien, Geologien, Botaniken og Pathologien, hvorefter Pro- 
fessor H. Heffding talte om hans Forhold til Filosofien. 


Medet d. 27. Februar 1909. 


Assistent Harald €. Christensen gav en Oversigt over de vigtigste 
Undersogelser vedrorende Binding af elementert Kvelstof 
ved fritlevende Mikroorganismer. (Vil blive trykt i Tidsskrift for 
Landbrugets Planteavl). 

Museumsinspektor Dr. €. H. Ostenfeld viste nogle Lysbilleder til Illu- 
stration af en Rekke engelske Undersogelser over Marskvegeta- 
tionen paa Bretagnes Kyst. 

Hertil knyttedes en Bemerkning af Doc. Raunkier. 


Medet d. 13. Marts 1909. 


Direktor for Dansk Froekontrol K. Dorph-Petersen talte om nogle Fak- 
torer, der vedrgrer Ukrudfrgs Spireevne. 

Efter Foredraget fulgte en lzngere Diskussion, i hvilken deltog Prof. 
Oppermann, Prof. Johannsen, Dr. Kolderup Rosenvinge, Dr. 
Ostenfeld, Konsulent M. L. Mortensen og Foredragsholderen. 

Docent Dr. L. Kolderup Rosenyinge gav dernest Meddelelse om Kon- 
serveringstilstanden af nogle Prover af Tommer fra Kri- 
stiansborg Slots Fundament (fra 1731). 

Samme foreviste derefter en Kautschuk-Plante fra Mexiko (Parthenium 
argenteum, Guayule). 


Modet d. 27. Marts 1909. 


Docent €. Raunkier: Vegetationsbilleder fra Dansk Vestindien. 2. Sandy 
Point (Sandstrandsvegetation). 

Efter Foredraget, der var ledsaget af Lysbilleder, fulgte en livlig Dis- 
kussion mellem Mag. sc. Henning E. Petersen, Stud. mag. C. Ferdi- 
nandsen, Stud. mag. 0. Winge og Foredragsholderen. En mindre 
Bemerkning gjordes af Dr. Kolderup Rosenvinge. 


Medet d. 17. April 1909. 


Stud. mag. I. Heide meddelte sine Undersogelser over Udvik- 
lingen af Ascidieranden hos Nepenthes. 


— 337 — 


Mindre Bemekninger til Foredraget gjordes af Prof. V. A. Poulsen, 
Prof. Ravn, Dr. Kolderup Rosenvinge og Dr. Ostenfeld. 


Meodet d. 1. Maj 1909. 


Professor Dr. F. Kolpin Ravn talte om Forholdet mellem Kaal- 
broksvampens Optreden og Jordbundens Beskaffenhed i 
Egnene mellem Aarhus og Silkeborg. 

I Diskussionen efter Foredraget deltog Prof. W. Johannsen, Dr. 
Kolderup Rosenvinge, Direktor Dorph-Petersen, Agronom J. 
Karlsson, Dr. Ostenfeld, Mag. O. Paulsen, Stud. mag. 0. Winge 
og Taleren. 





H. MORTENSEN. 


Dansk Botanisk Forening mistede d. 12. Novbr. 1908 et af sine Ares- 
medlemmer, Hans Mortensen. Han var sikkert ved sin Dod Foreningens 
eeldste Medlem, baade i Alder og som Medlem. Med Vemod se vi eldre 
ham gaa bort, vi, der har kendt ham saa godt og har Mindet om saa 
mange forngjelige Ture med ham, om hans Lune og Poesi, om hans 
Begejstring for Botaniken og hans utreettelige Forskning i Danmarks Flora. 

Han fodtes i Hesnes paa Falster d. 28. April 1825. Faderen var Fisker. 
- En af hans Sonner skrev til mig: ,Livet var for Fader et Eventyr, og han 
selv var til sin sidste Stund et Barn midt i Eventyret. Var der noget Sted 1 
Eventyret, som Faders Tanke gjerne dveelede ved, saa var det dette: en 
lille Hytte, gemt i Skoven, paa en Klint ved den brusende Strand; og 1 
Hytten en keerlig Moder, som det var ham en skerende H)jertesorg at 
miste. Det var til Barndomshjemmet paa Falster og til Barneaarene, 
som svandt der, at hans Tanke idelig og idelig vendte tilbage.* Den 
skonne Natur om Barndomshjemmet pregede ham for Livstid. Det var 
forst og fremmest Poesien i denne Natur, der greb hans stemningsrige 
Barndomssind, Gleden over det skonne, Beundringen for det mang- 
foldige, hellig Airbedighed for det storladne.* 

Saa kom han paa Jonstrup Seminarium. Paa sin Fod vandrede han 
fra sin Fadeo en stor Del af Vejen op til det Sted, som i senere Aar 
skulde blive hans Livs Virkeplads. Tyve Aar gammel (1845) dimitteredes 
han fra Seminariet med Karakteren ,Udmerket duelig*. Derefter blev 
han Huslerer paa Falster; fik saa Understottelse af ,Det Classenske Fidei- 
kommis* for at gennemgaa et Kursus ved Polyteknisk Lereanstalt (1847— 
1849) og tage en partiel Eksamen i Naturvidenskaberne. Her i. Koben- 
havn fik han bl. a. Steenstrup, hvem han beundrede, til Lerer, men 
blev iser dog knyttet til H. C. @rsted, efter hvem han opkaldte en af 
sine Sonner. | 1849 blev han Lerer ved den Classenske Agerbrugsskole paa 
Nesgaard; men Arbejdet her, der navnlig skulde gaa ud paa at lere Ele- 
verne, hvorledes de skulde faa det storste pekunizre Udbytte af Planterne, 
tiltalte ikke ham, der elskede Naturen for dens egen Skyld, og efter for- 
skellige aandelige Kampe forlod han Skolen og blev (1853) Skolelerer 1 
Overup paa Falster. Her blev han gift med Datteren af en Gaardejer 
i Stubberup, en kon og dygtig ung Pige, Birthe Pedersdatter, der var 
blevet indtaget i den unge, begavede Skolelerer, som skrev i Aviserne, 


— 338 — 


spillede Flojte ved Privatkoncerter 1 Nykobing, digtede Sange og holdt 
gode Lejlighedstaler. +) é 

Saa blev han faa Aar derefter (1856) Lerer ved Jonstrup Seminarium, 
og her levede han nu i 40 Aar, sysselsat med Undervisning af Eleverne, 
til forskellig Tid i Gymnastik og Svemning, Skrivning, Naturfagene, Mate- 
matik og Pedagogik; disse Fag jaa ikke alle sammen lige godt for ham, 
og det blev sluttelig alene Dansk Stil, Naturhistorie, Geografi og Fysik for- 
uden Pedagogik, 1 hvilke han underviste. 

Her i en af Sjellands allerskonneste Egne ved Sgnderso og Jon- 
strup Vang, ner Furesgen og Skovene deromkring blev han den Botaniker, 





H. Mortensen. 


som vi kende saa godt. Han fik det ordnet saaledes, at han havde Ler- 
dag fri, saa at han kunde gore botaniske Exkursioner. Han stod Joh. 
Lange ner og saa op til ham med Beundring; han blev en typisk Bo- 
taniker af den gamle, floristiske Skole, der kendte sine Planter, deres Ydre 
og deres Navne, og fandt han noget afvigende ved en eller anden, gav 
han vel ogsaa selv et nyt Navn. Han var en dansk Botaniker; med 
beundringsverdig Begejstring og Udholdenhed travede han Nordsjelland 





1) Hans Hustru var en Datter af Gaardejer Peder Jorgensen Snedker og Ane 
Pedersdatter i Stubberup paa Falster. Hun var fodt 11. Okt. 1834 og 
dode 14. Marts 1904 paa Frederiksberg. 


— 339 — 


rundt med en umaadelig Botaniserkasse paa Ryggen: naar saa vi andre 
tog med Toget til Kobenhavn, efter at have veret paa Tur med ham i Nord- 
sjelland, ude i, hvad han med Lune og Selvfolelse kaldte ,sine* Skove, 
,sine* Enge osv., vandrede han om Natten gennem de morke Skove til 
sit Hjem med den tunge Kasse paa Ryggen — Pengene maatte der jo 
Spares paa; Lonnen var lille, og efterhaanden fodtes 6 Sonner og 6 Detre. 

At finde en sjelden Plante var Topmaalet af Lykke; det fyldte ham 
med en Glede, der rigelig lonnede Besverlighederne og Savnene. Men Plan- 
terne var ham hellige; han tog kun nogle ganske faa af Sjseldenhederne, 
f. Eks. da han med nogle andre var i Immelen i Skaane for at se Trapa 
natans; da han en anden Gang med Th. Schistz og fl. var i Moens Klint- 
skov, og de fandt Epipogon, lagde de sig efter Sigende ned om den, 
nesten i hellig Beundring, men nennede nesten ikke at rore den. 

Aar efter Aar gennemvandrede Mortensen Nordsjelland og andre Egne 
af Danmark, undertiden udsendt af Botanisk Forening. Resultaterne 
har han nedlagt i mange forskellige Beretninger i Botanisk Tidsskrift (se 
Bot. Tidsskr. iser Bd. 12, S$. 197—199 og Indholdsfortegnelse til Bot. 
Tidsskr. Bd. 1—25, Kobenhavn 1904); som den betydeligste maa nevnes 
»Nordostsjellands Flora‘, 1872 (Bot. Tidsskr. Bd. 5). 

Paa Foreningens botaniske Ekskursioner var han en yndet Forer; det 
var en stor Forngjelse at se hans hoje, kraftige Skikkelse med det store, 
morke Skeg, neesten en Vikingefigur, skride foran for at vise eller finde 
Sjeldenbederne, og ved saadanne Lejligheder bred hans let bevegelige, 
barnlige, poetiske Natur og sunde Humor forfriskende igennem. Hans 
Son skriver: Fader var ,let at forknytte, let at glade; nedtrykt til For- 
tvivlelse, naar noget gik ham imod, og jublende glad indtil overstadig 
Lystighed, naar Lykkens Sol skinnede.* Som der var noget morkt over 
hans Ydre, saaledes var der i Virkeligheden ogsaa noget morkt og tungt 
i hans Indre og i hans Liv; men for fremmede aabenbarede dette sig 
ikke; vi saa kun de lyse Sider, og vi morede os herligt, naar han fore- 
drog eller til Foreningens Generalforsamlinger under Merket ,14* (det 
samme, han havde i Langes ,Haandbog*) skrev sine poesirige eller humo- 
ristiske Sange. Af disse sidste staar maaske den hgjest, der blev skrevet 
til d. 10. Juni 1871: ,Hr. Gronlund drog til Ringsted ned for at grave, 
og mange lerde Mend droge med for at gabe* osv. Men man lese 
ogsaa f. Eks. hans smukke Digt ved Elias Fries’ Dod, eller Digtet til 
»Epipogon aphyllum* og andre, der findes trykte i Foreningens i 1890 
udgivne ,Flora poética*. De vidne om hans varme Kerlighed til Plan- 
terne og til de Botanikere, som han forstod og skattede, og om hans 
dybe, stemningsfulde, poetiske Natur. 

H. Mortensens Navn horer ikke til dem, der blev viden bekendt, 
langt ud over Danmarks Greenser; men hans Fortjenester af Kendskabet 
til Danmarks Flora maa vi sette hojt; havde vi haft mange H. Mortensen’er, 
vilde den nu paabegyndte topografiske Undersogelse have veret overflodig. 

Tilsidst gjorde Alderen og Tidens nye Krav sig geldende; den 17. 
Juni 1896 var den sidste Dag, han underviste paa Jonstrup. Saa flyttede 
han til Frederiksberg, og her levede han’ sine sidste Aar i Minderne om 
Fortiden, syslende med sit Herbarium, til hvis Planter saa mange Minder 
knyttede sig, og med Lesning af Biografier af danske Mend, navnlig i 
Brickas Lexikon; han blev nu en flittig Deltager i Moderne i ,Botanisk 


— 340 — 


Forening* og ,Naturhistorisk Forening*. Saa lenge han var rask og 
rerig, vandrede han ogsaa som i yngre Dage ud med sin Botaniserkasse 
til ,sine“ Skove og Enge. Han levede ner ved Zoologisk Have, der ovede 
stor Tiltrekning paa ham, bl. a. fordi han her kunde here Musik, som 
han elskede, og her havde han endog den Glede at hore en af sine 
egne Kompositioner, en vemodig Hyldest til Barndomshjemmet, blive udfert. 
Han var ved sin Ded 83!/2 Aar gammel. Den store Skare af Mend, 
der fulgte ham til Graven, vidnede om, hvor mange Venner han havde. 
Eug. Warming. 





Ny Litteratur. 


Hans Euler: Vaixtkemi, dess grunder og resultat. Andra och 
tredje delen. Stockholm. Gerber. 1908. (VIII -- 252 Sider). 


I dette Arbejdes forste Del, som findes omtalt i Botanisk Tidsskrift, 
28. Bd. S. XLIV, gaves en Fremstilling af Plantestoffernes kemiske Beskaffen- 
hed. Med det nu foreliggende Bind, som omfatter 2den og 3die Del af Veerket, 
er dette afsluttet. 2den Del giver paa 90 Sider i 9 Kapitler en over- 
maade klar Sammenstilling af de fysisk-kemiske Forhold, som spiller Hoved- 
rollen ved Livsvirksomheden; og 1 3die Del, paa c. 150 Sider, gives i 11 
Kapitler en Oversigt over Plantefysiologiens vigtigste Leresztninger, sete 
fra et fysisk-kemisk Standpunkt. 

Det er en ganske fortrinlig lille Bog, som Forfatteren her byder Bio- 
logerne, serlig da Botanikerne, og det maa haabes, at Bogen vil faa Ind- 
pas hos dem, der treenger til nogen virkelig Indsigt i fysiologiske Sporgs- 
maal. 

I Forordet siger Forfatteren med Rette, at han vel anser Sammen- 
hengen mellem Biologi og Kemi for endnu langtfra fuldt ud klaret; men 
at han dog har den Overbevisning, at Plantefysiologiens Udviklingsveje 
forer til Kemiens og Fysikens Omraader, og at virkelig Forstaaelse af Livs- 
yttringerne forst naaes i den Grad, som de fysiologiske Erfaringer kan 
preciseres i kemiske og matematiske Formler. Traeffende — og bero- 
hgende — fojer han dog til, at den, der streber mod dette sluttelige 
Maal, dog ikke derfor behover at undervurdere den grundleggende Betyd- 
ning af de Arbejder, som forte til Opdagelsen af de paageldende Feno- 
mener, rent kvalitativt betragtet. (Det bor sandelig ogsaa betones, at slige 
Opdagelser oftest betegner en mindst lige saa stor Originalitet som senere 
ngjagtige kvantitative Undersegelser, selv om disse er novendige for at faa 
fuldere Klarhed over Tingene. Paa Forskningens mere fremskredne Stadier 
naaes helt nye Opdagelser dog szdvanlig kun gennem ngjagtig kvantitativ 
Analyse i dette Ords videste Betydning.) 

Bogens Program fremgaar af det anforte; Gennemforelsen af Pro- 
grammet er fortrinlig; seerlig er Stofskiftet bebandlet mesterligt. Her skal 
ikke gaaes ind paa Detailler, men det Euler’ske Veerk kan paa det varmeste 
anbefales til vort botaniske Publikum som lererigt og tankevekkende. I 
en Tidsperiode, hvor indenfor Naturhistorien taagede vitalistiske Tendenser 
— dem, Forf. i Forordet let dolerer over — truer med at forhale en 
virkelig biologisk Forsknings Fremskridt, maa et Skrift som det fore- 
liggende hilses med serlig Gleede. W. Johannsen. 


— 341 — 


0. G. Petersen: Forstbotanik. Paa Grundlag af Forelesninger ved 
den kgl. Veteriner- og Landbohaojskole. Med 230 Figurer i 
Teksten. Kobenhavn 1908. G.B.N.F. 442 Sider. Pris 8 Kr. 


Naar Forf. efter i en Aarrekke at have doceret Forstbotanik ved 
Landbohgjskolen, har bestemt sig til at udgive sine Forelesninger i en 
Bog, kunde man paa Forhaand vente, at denne vilde bere Preg af, at 
Forf.s videnskabelige Arbejder i den Tid fortrinsvis har haft denne Viden- 
skabsgren til Genstand, og det maa da ogsaa siges, at den foreliggende 
Bog i haj Grad vidner om at vere et Forstehaandsarbejde. Den er for en 
vesentlig Del bygget paa personlige Iagttagelser og er udelukkende illu- 
streret med originale Figurer, men indeholder dog ogsaa talrige Henvis- 
ninger til den forstbotaniske Litteratur. 

Bogen falder i en almindelig og en systematisk Del. I den forste 
behandles Knopperne, Lovspring, Forgrening, Stammens og Grenenes indre 
Bygning, et vigtigt og indholdsrigt Kapitel, som omfatter 79 Sider, frem- 
deles Stofvandring og Magasinering, Treernes Veext- og Trivsel, og Tre- 
ernes Formering. 

I den systematiske Del omhandles de enkelte Traer og Buske i syste- 
matisk Orden, forst og fremmest vore Skovtreer og vildtvoxende Ved- 
planter, men ogsaa en Del almindeligere forekommende Park- og Have- 
treer, og tilsidst Skovurterne samt i et Tilleg nogle Mosser og Lovspore- 
planter. 

Bogen er vel serlig bestemt til at benyttes som Leremiddel ved 
Forstmeendenes Undervisning ved Landbohgjskolen, men den henvender 
sig forevrigt til Alle, der har Interesse for Skoven og dens Natur; den 
indholdsrige Bog kan paa det bedste anbefales disse, da den giver fyldige 
Oplysninger om meget, hvorom man _ hidtil har savnet en Fremstilling i 
den danske Litteratur. Ee ROR: 


Botany of the Ferées, based upon Danish investigations. 
Part Ill. 12 Tavler. Copenhagen and Christiania. London. 1908. 
Side 683—1070 + XXVIII. 

Med denne Part er det anseelige og statelige Verk, hvis Udgivelse 
begyndte i 1901, afsluttet. Dermed er ikke alene alle Floraens enkelte 
Afdelinger bearbejdede, men ogsaa Plantesamfundene udforligt behand- 
lede, og der er endda givet korte Oversigter over @Wernes Geografi, 
Topografi, Geologi, Klima, Agerdyrkning og Insektfauna m. m. Veerket 
udger nu 1070 Sider samt et Appendix paa 28 Sider og er udstyret med 
24 Tavler. Verket bestaar af 29 Afhandlinger, der skyldes 13 forskel- 
lige Forfattere, blandt hvilke maa fremheves Dr. F. Borgesen og Dr. 
C. H. Ostenfeld som dem, der har skrevet de fleste og de storste Bi- 
drag. Det slutter med en Fortale af Prof. Warming, som satte Under- 
sogelsen i Gang, som har forestaaet Verkets Udgivelse, og som ogsaa 
har leveret Bidrag til det. 


Fr. Weis: Livet og dets Love, en letfattelig Fremstilling af den 
almindelige Biologi. 1.—5. Hefte. Kjobenhavn 1908—09. (Gad.) 
Under den sterke Udvikling, som i nyere Tid finder Sted indenfor 

de biologiske Videnskaber, er det umuligt for en enkelt Forsker at folge med 
paa alle Omraader af disse Videnskaber, og de fleste videnskabeligt ar- 


Yee 


bejdende Forskere vilde vistnok derfor ikke have Mod til at give sig i 
Lag med en saa omfattende Opgave som at skildre Livet og dets Love. 
Imidlertid er der sikkert nok Trang til en saadan Skildring, og man maa 
vere Prof. Weis taknemlig for, at han har paataget sig at give den, thi 
han har utvivlsomt Betingelser for at kunne gennemfgre den paa tilfreds- 
stillende Maade, forst og fremmest en levende, almen naturvidenskabelig 
Interesse, dernest Ovelse i at skrive populert, og endelig har han paa 
enkelte Omraader skaffet sig serlig Indsigt ved videnskabelige Arbejder. 
De foreliggende Hefter vidner da ogsaa om, at Forf. har nedlagt et be- 
tydeligt Arbejde i Bogen, og at denne bliver interessant og lererig og let 
leselig. Af sverlig Interesse er, at Planter og Dyr behandles jzvnsides 
indenfor de enkelte Kapitler, saa at Leeseren faar et levende Indtryk af 
de for de levende Vesener felles Ejendommeligheder. 

Efter en kort Indledning, hvor der bl. a. gives en kort historisk Over- 
sigt med Portretter af enkelte fremragende Forskere, gives i Bogens forste 
Halvdel en Fremstilling af de almindelige Livsbetingelser, medens den 
anden Halvdel skal omhandle de fundamentale Livsytringer. I de udkomne 
Hefter omtales Organismernes elementere Bygning, Livsenheder, Individ- 
begrebet og Evolutionen, og derefter Omverdenens Indflydelse: Neerings- 
stoffer, Vand, Ilt, Varme, Lys o. a. Straaler. 

At der hist og her kan paavises Unojagtigheder, kan ikke undre i et 
Verk som dette, hvor Stoffet skal hentes fra saa mange Sider. Saaledes 
angives 8.112, at det neeppe vil vere muligt for nogen autotrof Plante 
at opretholde Livet i over 50 Meters Dybde, skent man for lenge siden 
har konstateret Planteveext i over 100 M. Dybde i Middelhavet. Samme 
Side angives, at Sargassotangen ved luftfyldte Blerer holdes svavende 
paa Vandet, hvilket skal vere 7 Vandet. At Vandets Temperatur fra en 
Dybde af 300—400 Meter altid er omkring + 2° kan vel vere rigtigt 
for enkelte Steder, men er meget langt fra at vere almengyldigt. Naar 
Forf. S$. 107 taler om, at en Plante kan voxe uden at forage sin Vegt, 
menes naturligvis Torvegt. Endnu skal blot nevnes, at naar Forf. under 
Evolutionen udtaler, at man har ,kunnet paavise en Udviklingsgang i 
hele den levende Natur overhovedet fra den ene Form til den anden“ 

. ,fra Art til Art eller fra Stamme til Stamme* o.s. v., saa vilde det 
have veret paa sin Plads, hvis Forf. her havde skelnet mellem, hvad der 
virkelig er blevet paavist, og hvad man har sluttet sig til ved sammen- 
lignende Undersggelser. 

Slige Anker hindrer dog ikke, at Bogen maa siges at give meget 
paalidelige Oplysninger, og den kan derfor paa det bedste anbefales, og 
det maa haabes, at den vil faa stor Udbredelse. Den er rigt illustreret, 
og Afbildningerne er gennemgaaende gode og vel valgte. Billedet af 
Strandarve (Fig. 76) er dog ikke heldigt, og enkelte af Portreterne er 
ikke saa smukke, som det kunde onskes. Som Skik er i populere Boger 
herhjemme, angives det ikke, hvorfra Billederne stammer, men det fore- 
kommer Anm., at dette snarere er en Uskik; maaske vil det dog blive 
meddelt ved Verkets Afslutning. bok R. 


b. L. Robinson and M. L. Kernald: Gray’s New Manual of Botany, 
7. Ed. New York (American Book Co.) 1908. 928 Sider. 21/2 Dollars. 
Asa Gray’s botaniske Haandbeger har et godt Ry paa sig for 
Klarhed og Oversigtlighed. Foreliggende Bog er 7de Udgave af en Flora, 


— 343 — 


som omfatter Blomsterplanterne og Karkryptogamerne i den centrale og 
nordgstlige Del af de Forenede Stater og den tilgreensende sydlige og ast- 
lige Del af Ganada. Denne nye Udgave er bleven betydelig omarbejdet 
og endret af Prof. B. L. Robinson og Mr. M. L. Fernald fra Harvard 
Universitet i Cambridge, Massaschusets, hvor Gray’s efterladte store 
Herbarium findes. Begge de to Forff., szrlig maaske Robinson, viser i 
deres botaniske Arbejder en behagelig Overensstemmelse med europeiske 
Systematikere 1 Opfattelsen af Artsbegrebet og 1 Taktsporgsmaal vedrerende 
den botaniske Nomenklatur og slaar saaledes paa et os betydeligt narmere 
Stade end f. Eks. New Yorker Skolen, hvis iovrigt fortreffelige, store 
illustrerede Flora (Britton and Brown: Illustrated Flora of the Northern 
United States, Canada etc., New York, 1896—98, i 3 Bind) i de senere 
Aar har veret det mest benyttede Verk, naar man vilde vide noget om 
Nordamerikas Flora. Uden Tvivl vil Robinson’s og Fernald’s nye Bog, 
som er anderledes overkommelig, hvad Pris angaar (ce. 9 Kr.)1), mange- 
steds treede i Stedet for Britton’s og Brown’s og vil tillige sikkerlig blive 
anskaffet af Folk, hvem Prisen paa den store Flora har afskreekket, — og 
den fortjener det ogsaa. 

Beskrivelserne synes at vere klare og koncise med Fremhzvelse ved 
Kursivering af de vigtigste eller mest iojnefaldende Karakterer. Over 1000 
Smaafigurer i Teksten gengiver Enkeltheder af Planterne; i Slegter eller 
Familier, hvor Frugterne er vigtige Adskillelsesmerker, er saaledes nesten 
alle Arters Frugter afbildede; andre Steder er det Blomsterstande eller 
enkelte Blomster. Selvfelgelig er Noglesystemet gennemfort overalt. Ord- 
ningen af Familierne er den samme som i Engler og Prantl’s Natiir- 
liche Pflanzenfamilien (det modificerede Eichler’ske System). 

Af Interesse er ogsaa Nomenklaturen i Bogen, idet Forff. fuldt ud 
har fulgt Wiener Kongressens Bestemmelser og saaledes har vist, at ikke 
alle nordamerikanske Botanikere mener, at de nordamerikanske Nomen- 
klaturregler er de eneste rette. Naar man ved, i hvor hej Grad Nomen- 
klatur-Divergenser spiller ind 1 Forstaaelsen af baade den floristisk-syste- 
matiske og den gkologiske Botanik, og hvor de besverliggor Lesningen 
af mange botaniske Boger, maa man hilse enhver Flora, der er bygget 
med Wiener Kongressens Navne, velkommen og maa haabe, at Forff.’s 
Ord, at det gelder om at befri den amerikanske botaniske Nomenklatur 
saa hurtig som mulig for Seregenhed og Provincialisme, snart maa kunne 
udstrekkes til at gelde i alle Lande, mutatis, mutandis. 

C. H. Ostenfeld. 


Katalog over Erhvervelser af nyere udenlandsk Litteratur 
ved Statens offentlige Biblioteker 1908, udgivet af det Konge- 
lige Bibliotek ved A. A. Bjornbo. VI. Matematik og Naturviden- 
skab. Kgobenhavn 1909. 63 Sider. Pris 20 @re. 

Det Kongelige Bibliotek udgiver hvert Aar en Fortegnelse over Er- 
hvervelser af nyere udenlandsk Litteratur ved 30 offentlige Biblioteker. 
Fra i Aar af kan Sertryk af den matematiske og naturvidenskabelige Af- 
deling faas for den ringe Pris af 20 Ore i det Kgl. Bibliotek, Universitets- 





1) Britton & Brown's Flora kan ikke faas (antikvarisk) under ca, 40 Kr. 


— 344 — 


biblioteket og Statsbiblioteket 1 Aarhus, og Botanikens Dyrkere har saa- 
ledes let og billig Adgang til at skaffe sig Kundskab om, hvor den nyere 
udenlandske Literatur, som de har Brug for, findes. 


Rabenhorst’s Kryptogamen-Flora von Deutschland, Oester- 
reich und der Schweiz. Zweite Auflage. I. Band. Pilze. VIII. Abt. 
Fungi imperfecti: Hyphomycetes (erste Hialfte), Mucedinaceae (Phaeo- 
sporeae und Phaeodidymae), bearbeitet von G. Lindau. Leipzig 1907 
(1904—1907). VII + 852 Sider. 


Dette Bind, som er det 8de Svampebind i det store Rabenhorst’ske 
Verk, og det 3die af dem, som omhandler de saakaldte ,Fungi imper- 
fecti*, indeholder den forste Halvdel af Hyphomyceterne, d. v. s. de konidie- 
berende Svampe, hvis Konidieberere er frie, ikke er indesluttede 1 Be- 
holdere, Pyknider. Der opfores i dette Bind over 1600 Arter, der alle 
beskrives og indordnes i et System med Bestemmelsesnggler til Slegterne. 
Forf. har omhyggelig og kritisk sammenstillet de talrige og overordentlig 
spredte Beskrivelser i Litteraturen, men han har ogsaa for en stor Del 
kunnet stotte sig paa egne Undersggelser. Blandt dem, der har forsynet 
ham med Materiale, neevner han i Forordet Cand. pharm. J. Lind. Texten 
er illustreret ved en Mengde Afbildninger 1 Texten. Forf. opretholder 
ikke den af Brefeld steerkt hevdede Forskel mellem Konidier og Oidier; 
det vilde vere interessant at vide, om det er fordi han har fundet det 
umuligt at gore det. Dette Bind afsluttes med et Slegtsregister, medens 
et fuldsteendigt Artsregister med Synonymer fgrst vil komme ved Afslut- 
ningen af det neste Bind. Man maa, ogsaa af Hensyn til dette Register haabe, 
at dette ikke maa lade lenge vente paa sig, thi man savner ofte et saa- 
dant Register. Saaledes vil Geringsteknikere i flere Tilfeelde forgeeves 
soge de i deres Praxis forekommende Svampe under de af dem anvendte 
Navne, idet disse ikke er i Overensstemmelse med Nomenklaturreglerne 
og derfor i det foreliggende Verk sikkert med Rette er erstattede med 
andre. Lona 


Jydsk Forening for Naturvidenskab, Aarhus. Meddelelser 
1903—1908. Aarhus 1909. 48 Sider. 


Neerveerende Hefte indeholder en Redeggrelse for Foreningens Virk- 
somhed fra dens Stiftelse i 1903, for dens Foredrag og Exkursioner og 
evrige Virksomhed, derunder dens Deltagelse i den topografisk-botaniske 
Undersogelse. Det oplyses endvidere, at den har dannet et Udvalg for at 
virke for Oprettelsen af et naturvidenskabeligt Museum i Aarhus, et Maal, 
som i hoj Grad maa interessere Naturvidenskabens Dyrkere her i Landet, 
men som endnu ikke har fort til et praktisk Resultat. Om den paatenkte 
Karakter af et saadant Museum indeholder Heftet en Artikel af Havne- 
ingenior P. Vedel. Foruden nogle korte Referater af Foredrag og Beret- 
ninger om Exkursioner findes en Liste over Basidiomycetes i Midtjylland 
af Lerer Poul Larsen. 


Endvidere er tilsendt: 


Annales du Musée du Congo. Botanique, Série V. Etudes 
de systematique et de géographie botaniques sur la flore 
du Bas- et du Moyen-Congo par Km. de Wildeman. Fase. III. 
Bruxelles 1908. 








Studier over Ferskvands-Phykomyceter. 


Bidrag til Kundskaben om de submerse Phykomyceters Biologi 
og Systematik, samt om deres Udbredelse i Danmark. 


Af 


Henning Eiler Petersen. 


Indledning. 


I Aaret 1900 stillede Universitetet folgende Prisopgave i Natur- 
historie: 

Der onskes en paa selvsteendige Undersggelser grundet Over- 
sigt over de i Danmark forekommende til Vand knyttede Alge- 
svampe (Phycomycetes) saavel i biologisk Henseende som i floristisk 
saa omfattende som Tid og Omstendigheder tillade... 


Jeg indsendte i 1902 en Besvarelse af denne Opgave, som 
blev funden veerdig til den udsatte Pris. 

Opgaven havde jeg last saaledes, at det kun var de i det 
nordgstlige Nordsjelland forekommende Ferskvands-Phykomyceter, 
der havde veret Genstand for mine Undersggelser. 

Af denne Grund forekom det mig den Gang rigtigst at opseette 
en Offentliggorelse af mine Resultater, indtil jeg havde haft Lejlighed 
til ogsaa at undersgge andre Egne af Landet; der var ogsaa en 
Del Forhold vedrgrende de allerede fundne Arter, som trengte til 
nermere Undersggelse. 

I Aaret 1903 tog jeg paany fat paa Efterforskningen af disse 
Svampe; jeg gav mig til i dette og de folgende Aar at supplere mine 
Iagttagelser i det allerede undersogte Omraade og foretog en Rekke 
Undersggelser i andre Egne af Landet. I Juni 1903 opholdt jeg mig 
3 Uger i Laven ved Juel S@ og gjorde herfra Ekskursioner ud i det 
omliggende Terrain. Ved denne Lejlighed stiftede jeg Bekendtskab 
med forskellige Lokaliteter, hvortil der ikke findes modsvarende i 
Nordsjelland, f. Eks. Torup So, lavtvandede Sger paa sandet Bund. 
Samme Aar deltog jeg i Botanisk Forenings Tour til Helgenses 

Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 93 


— 346 — 


og i 1904 i Prof. Warmings Ekskursion med Studerende til Vestjylland, 
ved hvilken sidste Lejlighed jeg serlig havde min Opmerksomhed 
henvendt paa Hedesgerne. I 1905 foretog jeg paa det Steenstrupske 
Legats Bekostning en Rejse i Jylland, paa hvilken jeg gjorde for- 
nyede Indsamlinger i Vestjylland og undersagte Sgerne ved Skjorping. 
Ved disse Exkursioner samlede jeg veesentlig Materiale til Studium 
af Chytridineerne, og sggte efter Saprolegniaceer, som de forekom 
i Naturen. Jeg tog vel Praver hjem til senere Studium af disse 
Svampe i Laboratoriet, men fik ikke meget ud heraf, eftersom 
andre Opgaver fsengslede mig mere. 

Siden Aaret 1906 har jeg ikke beskeeftiget mig med de submerse 
Phykomyceter paa en saadan Maade, at et Arbejde som nerverende 
kunde nyde godt deraf. Det er derfor egentlig paa hoje Tid, at 
jeg offentliggor, hvad jeg har af Resultater. 

Det Maal, jeg i 1903 satte mig, at skaffe saa fyldige Oplysninger 
som muligt om Danmarks submerse Phykomycetflora er imidlertid 
kun delvis realiseret, og neerveerende Arbejde fremtreeder i denne 
Henseende omtrent ligesaa fragmentarisk som Prisafhandlingen. 

Den foreliggende Fremstilling er omtrent dobbelt saa stor som 
Prisafhandlingen. Den almindelige Del er bleven langt fyldigere og 
et helt Afsnit om Chytridineernes Systematik er tilfajet. I den 
systematiske Del er Diagnoserne og de kritiske Bemzerkninger mere 
vidtleftige end i Prisafhandlingen, omend jeg ligesom her har ind- 
skreenket Omtalen af bekendte Forhold saa meget som muligt; end- 
videre er der her tilfajet en Reekke nye Lokaliteter. I denne Del 
anvender jeg et System, som er helt forskelligt fra det, jeg anvendte 
i Prisafhandlingen'). Tiden har endret mit Syn fra disse Svampes 
systematiske Forhold. 

Kgentlig maa dette Arbejde i Forhold til Prisafhandlingen 
kaldes helt nyt, omend der kun paa ganske enkelte Punkter er 
fremsat noget, der reelt set er forskelligt fra, hvad der stod i 
denne. Hele Arbejdet skyldes fra forst til sidst en i formel 
Henseende ganske fornyet Behandling. 

Den lange Tid, der er hengaaet mellem Prisafhandlingens 
Fuldforelse og dette Arbejde, har bevirket, at meget af mit Materiale 
nu ikke er saa tilfredsstillende mere, og jeg har derfor ikke paa 
alle Steder kunnet gaa mine tidligere Angivelser efter; men jeg 
har sggt at gore alt saa paalideligt som muligt. 


’) nemlig A, Fischers i Rab. Krypt. flora IV. Abt., Bd. 1, 1892. 


— 347 — 


Jeg har ment det berettiget af Hensyn til den Brug, der 
formentlig her i Landet vil kunne gores af denne Afhandling, ikke 
at forbigaa altfor meget tidligere kendt, at ledsage hver tidligere 
kendt Slegt og Art med en kort Diagnose. 

Antallet af de her omtalte og hidtil i Danmark fundne Arter 
er omtrent det samme som i Prisafhandlingen, nemlig 70; jeg har 
slettet enkelte og beskrevet nogle nye. 

Alle Figurer er originale; af Hensyn til den ovenfor bergrte 
formodede Benyttelse af denne Afhandling har jeg tilladt mig 
flere Gange at give Tegninger af Arter, som ellers andetsteds er 
seerdeles vel afbildede. 

Paa dette Sted vil jeg tillade mig at takke Forstanderen for 
dansk Ferskvands-biologisk Laboratorium Dr. C. Wesenberg-Lund 
for den Elskverdighed, hvormed han altid har stottet mig i mine 
Undersggelser. 





A. Almindelig Del. 


I. Bemerkninger om de submerse Phykomyceters 
Slegtskabsforhold. 


Indenfor de submerse Phykomyceters Omraade kan man skelne 
mellem 6 Grupper, nemlig: 1. Saprolegniinee, 2. Peronospo- 
rinewe (Fam. Pythiacee), 3. Monoblepharidinee, 4. Gona- 
podyinee, 5. Blastocladiinee og 6. Chytridinee. 

Den forste af disse Grupper: Saprolegniinee bestaar efter min 
Opfattelse af 3 Familier: Saprolegniaceee, Rhipidiaceze og Pythio- 
morphacew, hvilken sidste opstilles her for forste Gang, idet Slegten 
Pythiomorpha ikke tidligere er beskrevet. Pythiaceze, Gonapodyine 
og Blastocladiineze omfatter hver kun en Slegt: Pythium, Gonapodya 
og Blastocladia. Monoblepharidineze bor vistnok spaltes i 3 Familier 
med Navne efter henholdsvis: Monoblepharis, Diblepharis og Myrio- 
blepharis. Alle disse Grupper staar skarpt overfor hverandre uden 
tydelige Overgangsformer. Den 6te Gruppe, Chytridineerne, dannes 
af flere adskilte Grupper, hvis indbyrdes Sleegtskabsforhold langtfra 
er klarede og hvis Forhold til saavel de ovrige Phykomyceter som 
til andre Plantegrupper har veeret Genstand for megen Spekulation. 
Efter min Opfattelse kan Chytridineerne kun rettelig deriveres fra 
de hgjere Phykomyceter eller Algegrupper, der er meget ner 

23* 


— 348 — 


beslegtede med disse, saaledes som de Bary og Sachs fremsatte 
det i sin Tid; de Forsgg, der er gjort paa at betragte Chytridineerne 
helt eller delvis som en Art Archimyceter, hviler ganske sikkert paa 
en fejlagtig Opfattelse af Chytridineernes Natur. 

Et Chytridiné-System kan efter min Opfattelse kun opbygges 
rigtigt, naar man gaar ud fra denne Reduktionshypothese. Jeg 
skal soge at begrunde dette Standpunkt. 

Den store Lighed mellem Phykomyceterne f. Eks. Saprolegnia- 
ceerne og Chytridineerne paa den ene Side og visse Algegrupper som 
Siphoneer og Protococcaceer paa den anden Side har tidlig givet den 
Tanke Nering, at Phykomyceterne maatte afledes fra disse Alger. 
Phykomyceterne var at betragte som chlorophyllose Former frem- 
gaaede af Alger. Denne Tanke viser sig for Chytridineernes Ved- 
kommende straks paa to Maader: Dels antog man, at alle Chytri- 
dineer stammede ned fra hajere udviklede Phykomyceter, dels kunde 
det ogsaa veere sandsynligt, at der var flere Udspring og da navniig, 
at visse Algegrupper, hvori der findes lavt organiserede mere eller 
mindre endophytiske Alger (Eks. Protococcaceee med Chlorochy- 
trium o.a.) i Tidens Lab havde veret Arnestedet for Dannelsen af 
visse Chytridineer. Den ringe Storrelse og ofte ringe Differentiation, 
som udmeerker Chytridineerne, er da at opfatte som noget, der er 
erhvervet ved Livet under smaa Forhold. De Former, der stammer 
ned fra storre og hgjere organiserede, er efterhaanden paa en eller 
anden Maade blevne tilpassede til smaa Rumforhold og ringe 
Neering og er blevne mindre og mindre. De, som stammer ned 
fra Alger, som i Forvejen var ringe differentierede, har maaske 
udviklet sig noget i ny Retning f. Eks. ved Anleg af Rhizoider. 
Visse Algeformer kan muligvis ogsaa vere blevne reducerede paa 
en eller anden Maade. Hele denne Betragtningsmaade er meget 
tiltalende, men det maa indrgmmes, at mere end en Hypothese 
er den ikke og det endda ikke nogen i seerlig Grad funderet 
Hypothese. Det var Mend som J. Sachs og A. de Bary, der forst 
udtalte og forsvarede disse Reduktions-Ideer; af nulevende Forskere 
synes Zopf, Brefeld og Lagerheim at stille sig venligt overfor dem. 

Lige den modsatte Vej end den, ovennevnte Hypotheser 
anviser, gaar A. Fischer i sit bekendte Arbejde i Rabenhorst’s 
Kryptogamenflora. Han antager, at Chytridineerne stammer ned 
tra Monadinerne; de mindst differentierede Former staar endnu ner 
ved disse Organismer; de hgjere Udviklingstrin, som andre Chytri- 
dineer staar paa, er fremkomne ved en Udvikling fra noget lavere 


29 = 


til noget hgjere; og han slutter forst denne Udviklingsreekke i de 
hgjt udviklede Oomyceters Gruppe. ‘ 

I nyeste Tid har Dangeard!) og Vuillemin?) droftet 
disse Problemer med mest Forkeerlighed for Monadinhypotesen. 
Dangeard mener bl. a., at man, hvis man vil slutte Phykomyceterne 
sammen med Algerne, maa opgive Tanken om et direkte Slegtskab 
mellem de enkelte Arter, som jo dog er saa tydeligt; flere Alge- 
grupper maa have medvirket ved Dannelsen af disse Svampe og 
det ensartede, der er over dem, vilde da neppe vere saa tydeligt, 
som det nu er. (Chytridineerne er for ham som for Fischer 
Monadiner, der har forandret deres Levevis. De felles Treek, 
der findes i de nzevnte Algegrupper og hos Phykomyceterne, skyldes 
efter hans Anskuelser den Omstendighed, at disse Omraader har 
haft feelles Forfeedre. Vuillemin resonnerer i visse Henseender 
omtrent som Dangeard, men fuldt saa radikal overfor den eldre 
Reduktionshypothese, som denne Forfatter er, er han dog ikke. 
Han skelner skarpt og det efter min Anskuelse vistnok berettiget 
mellem Chytridineer med Zoosporer med en og med to Cilier. 
Han afleder de forste fra Monadinerne, medens han er mere 
reserveret med Hensyn til Afstamningen af Formerne med _ to- 
ciliede Zoosporer. Saavidt jeg forstaar ham, afleder han denne 
Gruppe Chytridineer samt alle andre submerse Phykomycet-Grupper 
med Undtagelse af Monoblepharidineerne fra Flagellaterne, men 
med Algerne som Gennemgangsled, i Overensstemmelse med den 
klassiske Hypothese. Man ber sikkert altid vere varsom med at 
legge altfor stor Vegt paa Antallet af Cilier, men med Hensyn 
til Chytridineerne er Forholdet nu dette, at de Inddelinger, der 
srundes paa Forskellighed i Cilieantal hos Zoosporerne, ikke mod- 
siges, men snarere bekreftes af de morphologiske Karakterer. Men 
nu som Vuillemin at se en Forbindelse mellem Monadinerne og 
Chytridineerne og i det Hele taget gore saa stort et Skel mellem 
de to Grupper Chytridineer forekommer mig egentlig temmelig 
uberettiget. Jeg kan ikke her indlade mig paa at give nogen 
detailleret Fremstilling af Monadinernes Karakterer, men skal kun 
i korte Treek give en lille vejledende Oversigt, idet jeg vesentlig 
stotter mig til Delage & Hérouard’s samt Zopf’s Fremstillinger, og 
iovrigt henvise til det folgende. Monadinerne er Organismer, der 





1) Les ancétres des champignons supérieurs; Le Botaniste 9. Série 1906. 
2) Les bases actuelles de la systématique en mycologie. Progressus rei bot. 
Bd. TI. H.1. 1907. 


— 350 — 


staar paa en Art Overgangstrin mellem Dyr og Planter. De er 
uden Chlorophyll og bestaar paa et vist Udviklingsstadium af et 
mere eller mindre amoeboidt, pseudopodieskydende Legeme; enkelte 
Former kan danne Zoosporer. Delage & Heérouard stiller dem 
blandt Rhizopoderne, Zopf benzevner dem _,Pilzthiere*, men de er 
vistnok neermest i Slegt med Myxomyceterne. De optreeder under 
mangfoldige Former, som dels er frit levende, som setter sig uden 
paa deres Substrater, dels er hemiendophytiske eller rent endo- 
phytiske Parasiter. Navnlig de sidste kan i de rent ydre Forhold, 
i deres Cystetilstand o. ]., minde om Chytridineer, og det er vel 
egentlig ogsaa dem, der have givet den Tanke Nering, at der er 
et Slegtskab mellem de to Grupper, idet de jo har en vis Lighed 
med de lavest udviklede Chytridineer, Olpidierne. 

Jeg skal nu kortelig, idet jeg seerlig vender mig mod Dangeards 
og Fischers Anskuelser, sammenligne de to Grupper med hinanden. 

I begge Tilfeelde, hos de sidstneevnte Monadiner og Chytridi- 
neerne, finder vi en Zoospore, der enten vokser ud til et Zoo- 
sporangium eller bliver til en Hvilespore, men saavel Zoosporens 
Art og Vesen som Sporangiernes Natur er yderst forskellig i de 
to Grupper. 

Hos Monadinerne er Cilien at betragte som en Forlengelse af 
Zoosporens Legeme; hos Chytridineerne er den skarpt insereret paa 
dette. Den Maade, hvorpaa Zoosporen hos de endophytiske Former 
treenger ind i Vertcellen, er ogsaa forskellig i de to Grupper, og jeg til- 
legger egentlig denne Forskel en meget stor systematisk Verdi. Hos 
Monadinerne synes Zoosporen at oplose Veeggen og saa in toto at 
traenge ind i Vertcellen; hos de Chytridineer, hvor der er Tale om en 
saadan Indtreengen, efterlader den en Hud (,Cystenhaut*), som i 
nogen Tid bliver siddende udenfor paa Veertcelleveeggen, medens Zoo- 
sporens Protoplasma treenger ind gennem Veeggen (ved at opldse 
denne). Denne Hud er efter min Opfattelse noget, som ikke blot 
er ejendommeligt for de nzvnte Chytridineer, men en Karakter, 
der binder alle Chytridimeerne sammen og forener disse med de 
hg@jere Phykomyceter og som er saa langt fra at kunne opfattes 
som et primitivt Fenomen, at den egentlig kun kan teenkes opstaaet 
i Folge Slegtskabet med de hgjere staaende Phykomyceter. Naar 
Zoosporen hos en Achlya er kommet til Ro, omgiver den sig med 
en Membran og vokser saa ud til en Traad, hvorfra saa det 
ovrige udvikles, men Zoosporedelen bevares tydelig i nogen Tid. 
Hos visse rhizoideberende Chytridineer vil i de fleste Tilfaelde 


— 351 — 


Zoosporedelen bevares i leengere Tid end hos Achlyaen, idet selve 
Zoosporen vokser ud til et Sporangium; Zoosporedelen spiller en 
storre Rolle her end hos denne, men de to Typer kan dog 
godt ses under et. Hos de Chytridineer, som udvikler endophytiske 
Sporangier, kan den membrankleedte Zoospore, der er kommen til 
Hvile uden paa Veertcellen, ikke in toto treenge ind; den sender 
en Spiretraad ind, medens Zoosporedelen bliver siddende enten 
som en tom Hud eller som en ydre Del af Zoosporangiet. Der er 
med andre Ord indenfor Chytridineernes Gruppe en Tendens til 
at bevare den membrankledte Zoospore saa lang Tid som muligt, 
et Forhold, som efter min Opfattelse kun kan tenkes opstaaet paa 
Basis af steerkt membrankleedte Forfeedre, altsaa ikke Monadiner, der 
den meste Tid af deres Liv er nggne, og som peger hen paa en Reduk- 
tion af et membrankledt Mycelium nedstammende fra en Zoospore. 

Netop det, at denne Zoosporemembran, f. Eks. hos en Lagenidium, 
en Diplophlyctis, bevares saa lenge efter, at den egentlig kan gore 
Nytte, er for mig et Udtryk for Slegtskabet mellem disse og de 
andre Chytridineer, hos hvilke Zoosporedelen bevares meget lenge. 
At man saa bringer denne Karakter i Forbindelse med visse Egen- 
skaber, vi finder hos de hgjere Phykomyceter, synes mig endvidere 
ganske naturligt. 

Hvilke de Former nu end kan vere, som Formerne med 
»Cystenhaut* skal deriveres fra, saa staar de sikkert meget langt 
fra Monadinerne. Hos Monadinerne er der en udpreget Tendens 
hos Zoosporen, baade for og efter, at den er treengt ind, til at vere 
amoeboid. Monadinernes Legeme er jo hos alle Former i Ernerings- 
tilstanden nggent, pseudopodiedannende. Hos Phykomyceterne kan 
Zoosporen en yderst kort Tid vere formeendrende, navnlig hos de 
storre Former, men om noget amoeboidt turde der dog ikke vere 
Tale. Det drejer sig neermest om en Slags Afrunden af Zoosporen 
inden Membrandannelsen. Ogsaa i Henseende til Membranens Art i 
Zoo- og Hvilesporangier synes der at veere Forskel; der foreligger dog 
neeppe eksakte kemiske Undersggelser paa dette Punkt. Med Hensyn 
til Zoosporernes Udtreeden forraader selv de mest primitive deres 
Slegtskab med de hgjere Phykomyceter ved Dannelsen af Udforsels- 
halse, en Art Mycelium, hvortil Monadinerne igvrigt ikke kan vise 
Spor, idet deres Pseudopodier er veesensforskellige fra alle Rhizoider 
og mycelagtige Dannelser. Ogsaa i Henseende til den konslige For- 
plantning adskiller Chytridineerne sig steerkt fra Monadinerne, idet 
disse ikke uddanner Kgnsceller. Jeg ser nu saaledes slet ingen Grund 


— 392 — 


til at forene Chytridineerne med Monadinerne. Jeg finder slet ikke, som 
Vuillemin, at der er nogen serlig Grund til at legge saa stor 
Vegt paa Zoosporestadiet og gaa ud fra dette; det er meget 
simplere at gaa ud fra Mycelstadiet. 

Er der da nu saa stor en Kloft mellem Chytridineerne med 
een og med to Cilier, at det er nadvendigt som Vuillemin at antage 
to helt adskilte Udgangspunkter? For at klare dette Sporgsmaal er 
en kort Oversigt over Chytridineernes Former og Grupper ngdvendig. 

Chytridineerne omfatter 2 morphologiske Hovedgrupper nemlig 
1. Synchytrium-Gruppen, hvor den spirende Zoospore danner en 
Sorus og 2. de @vrige Former, hvor noget saadant ikke finder Sted. 
Indenfor begge Grupper har vi Arter med een og med to Cilier 
paa Zoosporen. 

Indenfor Synchytrium-Gruppen er de morphologiske Forskellig- 
heder ikke saa fremtreedende, at vi behgver at antage seerskilt 
Udspring for de een- og tociliede Arter; det vil her muligt vere 
ganske naturligt at aflede de enciliede Zoosporer fra de tociliede 
ved Reduktion af den ene Cilie, noget, der jo dog findes mange 
Sidestykker til andetsteds. I det hele taget bor Synchytrium- 
Gruppen som Helhed stilles overfor de andre Grupper, dog vel 
ikke anderledes end, at et ikke altfor fjzrnt beslegtet Udspring 
maa antages. 

Sagen stiller sig imidlertid anderledes med Hensyn til de andre 
Chytridineer; her kan der paavises ret betydelige Modsetninger 
mellem Former med een- og med tociliede Zoosporer'), Modszetninger, 
som har en vis Vegt, selv om det ogsaa viser sig, at mange 
ensartede Former har forskelligt Cilieantal. Absolut uforenelige er 
de dog ikke, tveertimod: der er meget, det taler for, at disse 
Grupper af Chytridineer har haft et ret beslegtet Udspring. 

Naar vi ser bort fra alle Enkeltheder, saa finder vi, at Arterne 
i disse Grupper i Hovedsagen kan henfores til 3 Typer 1. Olpidium- 
Typen, hvor der ingen Rhizoider findes (og hvor vi baade har 
2- og 1-ciliede Zoosporer), 2. Lagenidium-Typen, hvor Svampens 
Legeme er at opfatte som en Art Mycelium, uden Rhizoider, (med 
2-ciliede Zoosporer) og 3. Rhizidie-Typen (med 1-ciliede Zoosporer), 
hvor der findes meget tynde, tilsyneladende membranlose Rhizoider. 
Ingen af disse 3 morphologiske Grupper staar imidlertid rent mor- 





1) Jeg ser i de folgende Betragtninger bort fra Ancylistes-Slegten, som jeg 
kun betragter som en serlig udviklet Lagenidium, men som jeg igvrigt 
stiller i en Gruppe for sig. 


— 303 — 


phologisk saa skarpt overfor hverandre, at de ikke let kan forenes. 
Olpidium-Typen knyttes let til Lagenidium-Typen gennem f. Eks. 
de reducerede Myzocytium-Former og til Rhizidium-Typen ved 
f. Eks. Entophlyctis heliomorpha som Mellemled. Vanskeligere stiller 
Sagen sig med Hensyn til Lagenidium-Typen og Rhizidium-Typen, 
hvor Rhizoiderne volder szerligt Besveer. Jeg kan dog ikke se andet 
end, at vii disse har en serlig Tilpasningsform for Mycelium; de 
er jo i flere Tilfeelde f. Eks. hos Siphonaria i stgrre eller mindre 
Udstreekning membrankleedte d. v. s. mycelagtige. 

Zygorhizidium Willei, der er beskreven af Loewenthal (1904) 
viser maaske allertydeligst, at Lagenidium- og Rhizidium-Typen 
paa en eller anden Maade kan afledes af hinanden. Vi har 
her tydelige Rhizoider, men Zoosporangiet skyder mycelagtige 
Befrugtningstraade ud. 

I og for sig er der saaledes rent morphologisk betragtet ingen 
Grund til at gore et videre stort Skel mellem den enciliede og den 
tociliede Reekke. 

De to Reker er endvidere overensstemmende i Henseende 
til Protoplasmaets Indhold af lysbrydende fedtagtige Substanser ‘). 
Chytridineerne er meget lette at skelne fra andre Organismer (navnlig 
Monadinerne) ved denne deres Protoplasmas ejendommelige Art. 
Denne Overensstemmelse mellem de to Reekker er saa paafaldende, 
at en meget heterogen Afstamning af disse kun er lidet troveerdig. 

Paa den anden Side synes Membranen at veere forskellig inden- 
for de to Reekker, idet alle den tociliede Rekkes Former reagerer 
for Cellulose, medens kun enkelte (endophytiske) Former indenfor 
den enciliede Reekke synes tydelig i eldre Tilstand at have Mem- 
braner, der indeholder dette Stof. Der kan dog ikke bygges noget 
paa vor nuverende Kundskab om denne Sag. Det er muligt, at 
Liv inde i Vexter i seerlig Grad befordrer Udviklingen af Cellulosen, 
medens ektophytisk Liv synes gunstigt for Substanser, der gor 
Membranerne fastere og mere modstandsdygtige. Det er endvidere 
muligt, at de ektophytiske Former kan have et Cellulosegrundlag 
i deres Membraner. At denne mulige Modsetning mellem de to 
Reekker skulde faa Betydning som Bevis mod den her fremsatte 
Hypothese, mener jeg dog ikke. Naar man afleder den ene Rekke 
fra de celluloseholdige Saprolegniineze, den anden fra de ikke cellulose- 
holdige Monoblepharidineze er alt i den bedste Orden. 





1) Formentlig viser alle Synchytrium-Gruppens Arter ogsaa den samme Karakter. 


— 354 — 


Hvis der var saa forskelligt et Udspring for de to Reekker, som 
Vuillemin ser det, saa maatte der vel vere storre Modstninger 
indenfor dette Omraade, end der faktisk er. 

Gaar vi nu ud fra Vuillemins Tankegang og opfatter alle Former 
med tociliede Zoosporer som opstaaede af Alger efter den klassiske 
Hypothese og paa den anden Side alle Former med enciliede Zoo- 
sporer som opstaaede af primitive Former, maaske Flagellater (i 
hvert Fald ikke Monadiner), saa mgder vi den Besynderlighed, at 
de mest primitive i den ene Gruppe, visse Olpidium-agtige Former, 
i morphologisk Henseende ligner Slutningsstadiet i den anden Gruppe, 
visse andre Olpidium-agtige Former. Dette kan imidlertid vere en 
Tilfeeldighed og jeg legger derfor ikke seerlig Vegt herpaa. Men, 
hvad der i hojere Grad end dette indgiver mig Mistillid til denne 
Vuillemin’ske Tankegang, er den Besynderlighed, at en af de primtivt 
byggede Repreesentanter for den enciliede Reekke er ligesaa hgjt 
staaende med Hensyn til konslig Forplantning som de lavest staaende 
indenfor den tociliede Reekke (Diplophysa Schenkiana, Olpidiopsis). 

Jeg vil nu ikke benegte, at Diplophysa kan teenkes afledt fra 
Olpidiopsis ved Reduktion af den ene Cilie, men er dog lidet til- 
bojelig til at tro det. For det forste er konslig Forplantning ikke 
ukendt andetsteds indenfor den enciliede Reekke (Eks. Zygorhizidium, 
Siphonaria (?), Polyphagus o. a.), og for det andet vilde, i Fald vi 
virkelig har Reduktion af Cilieantal indenfor Chytridineernes Gruppe, 
dette vere bemerket ved Overgangsformer paa et eller andet Sted 
i Reekken. 

Den Overensstemmelse, der, som i det foregaaende vist, findes 
mellem de to Rekker, en Overensstemmelse, der kan udstreekkes 
til de simplest byggede Former, gor det lidet sandsynligt, at vi her 
har to heterogene, ikke beslegtede Reekker for os. Der er intet 
andet for, naar man anerkender, at den tociliede Chytridiné-Rekke 
maa afledes fra de hgajere Phykomyceter eller nerstaaende Alger, 
da at gore Skridtet fuldt ud og antage, at ogsaa den enciliede 
Reekke, hvis primitive Former er overensstemmende med de primitive 
Former indenfor den tociliede, er opstaaet af de hgjere Phyko- 
myceter eller med disse beslegtede Alger i Overensstemmelse med 
den klassiske Reduktionshypothese. De enkleste Former er i hver 
Reekke at opfatte som Slutningsresultaterne af en i morphologisk 
Henseende tilbageskridende phylogenetisk Proces, Slutningsresul- 
taterne indenfor to Reekker, hvis Forfeedre har veret ner be- 
slegtede og derved givet de to Reekker et sterkt Feellespreg. 


— 355 — 


Paa denne Maade mener jeg, at Vuillemins Tanke om de to 
adskilte Grupper Chytridineer bedst kommer til sin Ret. 

Naar jeg i det foregaaende som et Led i min Bevisforelse an- 
forte, at de enkelte ’yper inden for Chytridineernes Gruppe let 
kunde teenkes afledede af hverandre, saa skete dette for at gore 
Sleegtskabet mellem dem mere indlysende. Jeg mener vel, at der 
er Mulighed for, at Chytridineerne kan have haft et feelles Ud- 
spring, men personlig finder jeg Vuillemins Tanke om en Forskel 
mellem en enciliet og en tociliet Reekke den mest tiltalende; den 
stottes jo ogsaa fortrinligt af de morphologiske Karakterer. 

Sandsynligheden taler for, at den almindeligt antagne For- 
bindelse mellem Lagenidium og Pythium er rigtig. Som Folge af 
denne bliver i Folge den klassiske Reduktionshypothese Pythiaceerne 
neermest at betragte som Lagenidineernes Stamfeedre. Hvilken Gruppe 
den enciliede Reekke stammer ned fra, er hojst usikkert; man kan 
formode Monoblepharideerne, men der er maaske ogsaa Mulighed 
for Nedstamning fra visse Alger uden Mellemled af mycelbzrende 
Phykomyceter. De to Gruppers Stamfzedre har dog i saa Tilfzelde 
ikke veeret fjernt beslegtede. Om Synchytridineernes Oprindelse 
har man vistnok ingen Formodninger; det er sandsynligt, at vi 
ogsaa her har at gore med reducerede Former. 

I det System, jeg her anvender inden for Chytridineernes Gruppe, 
skelner jeg mellem 4 Grupper, nemlig Synchytridineze, Lagenidine 
og den enciliede Rekke, som jeg benzevner Euchytridineze samt 
Ancylistineee. Den sidste Gruppe behgvede ganske vist ikke at 
stilles for sig, da Ancylistes jo er meget ner beslegtet med 
Lagenidium, men Sagen er den, at jeg antager, at denne Slegt 
meget tidligt har skilt sig ud fra Lagenidiinee. 

Overgangen mellem de Olpidium-agtige Arter og de hgjere ud- 
viklede Former er i Seerdeleshed tydelig inden for Lagenidium- 
Gruppen. Vi ved f. Eks., at Myzocytiwm kan optreede ganske i en 
Olpidiums Lignelse. Dog er dette Eksempel ikke videre heldigt, 
eftersom der er noget, der faar os til at tro, at der dog er en vis 
Modseetning mellem Myzocytium og Olpidium nemlig derved, at 
Zoosporerne treder ud i en Blere hos den forste, ikke hos den 
sidste. Meget snarere maa en Form som Sirolpidium, hos hvilken 
Zoosporerne ikke treeder ud i en Blere, antages at give en Fore- 
stilling om, hvorledes Olpidium-Formen er opstaaet af Lagenidium- 
Formen. Hos Sirolpidium vokser Zoosporen ud til en Slags Mycelium, 
der deler sig i Olpidium-agtige Sporangier. Man kunde indvende, 


— 396 — 


at den her bererte Modsztning ved Zoosporernes Udtreden ikke 
just tydede paa megen Enhed indenfor det, jeg her betegner som 
Lagenidium-Omraadet. Nej, dette er rigtigt; der er en vis Mod- 
seetning til Stede her, dog ikke anderledes, end at vi maa tanke 
os to ner beslegtede Familier. Der turde sikkert vere langt stgrre 
Modsetning mellem Lagenidium-Gruppen og saa Rhizidium-Clado- 
chytrium-Gruppen, end der er mellem de to bergrte Familier inden for 
Lagenidium-Gruppen. Naar vi tenker os Sagen fra et phylogenetisk 
Standpunkt, maatte vi sige, at de to Familiers Forfeedre rimeligvis 
har staaet hinanden nermere end Stamfaderen til Rhizidium- 
Cladochytrium-Gruppen. 

Overgangen mellem de Olpidium-agtige Former og de hgjere 
udviklede indenfor Gruppen med enciliede Zoosporer er ikke serlig 
tydelig, men vi kan forestille os denne Overgang ved at tenke 
os, at rhizoidebeerende endophytiske Former efterhaanden har tabt 
Evnen til at danne Rhizoider. Former som Entophlyctis heliomorpha 
og den af Sorokine') som Rhizidium tetrasporum beskrevne Form 
turde muligvis betegne saadanne Overgangsstadier. 





Det af mig her anvendte System afviger paa flere Punkter 
navniig med Hensyn til Chytridinee fra tidligere anvendte Systemer. 
Neermere her at paapege Forskellighederne udover det, der ovenfor 
er antydet, finder jeg ingen Anledning til her. Paa flere Punkter 
har jeg, som det vil fremgaa af den specielle Del, eendret enkelte 
Slegters Omfang og foretaget en Del Omflytninger af Arter, samt 
beskrevet nogle nye. 

De nye Arter er folgende: 


Saprolegnia semidioica Pythium undulatum 
Saprolegnia paradoxa Myzocytium irregulare 
Achlya decorata Olpidiopsis echinata 
Aphanomyces coniger Phlyctochytrium stellatum 
Pythiomorpha gonapodyides Rhizophidium septocarpoides 
Pythium Daphnidarum Pleotrachelus Wildemani 


Phycomycetes submerse. 
Macro-Oomycetes. 
1. Saprolegniinez. 
Fam. Saprolegniaceze (Saprolegnia, Achlya, Leptolegnia, Apha- 
nomyces, Aplanes, Thraustotheka, (Dictyuchus)). 





1) Apercu systématique des Chytrid. récoltées en Russie et dans |’Asie centrale; 
Archives botan. du Nord de la France; Lille 1884—87, p. 33. 


— 357 — 


Fam. Leptomitaceee (Leptomitus, Apodachlya, Rhipidium, 
Sapromyces, Araiospora). 
Fam. Pythiomorphacez (Pythiomorpha). 


. Peronosporinee. 


Fam. Peronosporacee (Pythium). 


. Gonapodyinee. 


Fam. Gonapodyacese (Gonapodya). 


. Blastocladiinee. 


Fam. Blastocladiaceze (Blastocladia). 


. Monoblepharidinee. 


Fam. Monoblepharidaceze (Monoblepharis) (Fam. Diblephari- 
dace, Myrioblepharidacee). 


Micro-Oomycetes vel Micro-Zygomycetes: Chytridinee. 


fi, 


Lagenidiinez: Zoosporen med to Cilier. 

Fam. Lagenidiacezee (Lagenidium, Myzocytium). 

[Fam. Sirolpidiacez (Sirolpidium); marin Fam.]. 

[Fam. Pontismacez (Pontisma); — a 

Fam. Pseudolpidiaceze (Pseudolpidium, Olpidiopsis) |Bicilium, 
marin Slegt') med Art: Bicilium Andréei = Pleotrachelus 
Andréei]. 


. Ancylistinee. 


Fam. Ancylistaceze (Ancylistes). 


. Euchytridineze: Zoosporen med een Cilie. 


Fam. Cladochytriacee: Flere Zoosporangieanleg i Forbindelse 
med hverandre, med Rhizoider til alle Sider (Cladochytrium, 
Catenaria). 

Fam. Chytridiacese (Chytridium); Mycelagtige Rhizoider med 
Hyvilesporer fjzernede fra Zoosporangierne. 

Fam. Rhizophlyctacee: Enkelte Sporangieanleg med Rhizoider 
til alle Sider eller til enkelte Sider (Polyphagus, Rhizophlyctis, 
Sporophlyctis, Entophlyctis). 

Fam. MRhizidiaces. Rhizoider fra et enkelt Punkt, eller sub- 
sporangial Bleere. 

Subfam. Rhizidiese (Rhizidium A. Braun). 
Subfam. Siphonarieze (Obelidium, Siphonaria). 
Subfam. Diplophlycteze (Diplophlyctis). 





1) Bicilium nov. gen. Dette Navn giver jeg de Olpidium-agtige og Pleotrachelus- 


agtige marine Former, som har to Cilier paa Zoosporen. 


— 358 — 


Subfam. Rhizoclosmatiez (Rhizoclosmatium, Asterophlyctis). 

Subfam. Phlyctochytriese (Ihizidiomyces, Phlyctochytrium, 
Zygorhizidium 0. a.). 

Subfam. Rhizophidiezse (Rhizophidium, Septocarpus). 

[Fam. Eurychasmacez; marin Familie]. 

Fam. Olpidiaceze: intet Mycel eller Rhizoider (Diplophysa, 
Ectrogella, Pleotrachelus, Olpidium, [Oligostomum; marin 
Sleegt?)] 0. a.) 

4, Synchytridinez. 
Fam. Synchytriaceze (M:cromyces (?)). 
Fam. Woroninaceze (Woronina, Rozella). 


II]. Bemerkninger om de submerse Phykomyceters 
Forhold og Forekomst i Naturen. 


De submerse Ferskvands-Phykomyceter optreeder som Parasiter 
og som Saprophyter paa forskellige levende og dgde Dyr og Planter 
og Plantedele. De angriber som Parasiter hele Organismer, eller Dele 
af saadanne, der i Forhold til hele Organismen kun har ringe Selv- 
steendighed, endelig de enkelte Led i losere forbundne Cellesamfund. 
Parasitisme i egentlig Forstand vilde vi kun have der, hvor enten 
Snylteren dgde med Veerten eller Vertcellen, eller hvor Helheden, 
selv om visse Dele dade, intet led. En saadan ren Parasitisme finder 
vi imidlertid kun i ganske enkelte Tilfeelde, hvor Svampen lever i 
de hgjere Vandplanters Veev; i de allerfleste Tilfeelde er Parasitismen 
det indledende; de parasiteere Former ender som Regel Livet som 
Saprophyter. En stor Del Former navnlig indenfor Chytridineernes 
Gruppe er obligat parasitiske; andre, navnlig visse Saprolegniaceer, 
er mere fakultativt parasitiske, idet de lige saa godt kan begynde 
som Saprophyter; en Del Former er endelig obligate Saprophyter. 


a. Forekomst og biologiske Forhold. 


1. Macro-Oomycetes. 
De submerse Arter af denne Gruppe forekommer her i Landet 
i Hovedsagen under to Kategorier nemlig som Saprophyter paa 
dede Dyr og paa Plantedele og som Parasiter paa visse Krebsdyr. 
Parasitisme paa storre Dyr f. Eks. Fisk, som er iagttaget bl. a. 1 





1) Med dette Navn betegnes de Olpidium-agtige marine Former med enciliede 
Zoosporer og med begrenset Antal Udforselshalse (= flere Pleotrachelus- 
Former). 


England, Skotland og Schweiz, findes neeppe i nogen videre nzvne- 
verdig Grad her i Landet under naturlige Forhold. 

Med Undtagelse af Parasiterne paa Planktonkrebsdyr, der kun 
findes i vore storre Sger og i en vis Afstand fra Bredden, findes 
disse Former mest i mindre Vandsamlinger, i Damme og Smaasger 
og ved Bredden af storre Sger, hvor Vandet er nogenlunde roligt. 
Det er i det Hele taget veesentlig Bredderne af de forskellige Arter 
af Vandsamlinger, der bliver Skuepladsen for disse Svampes Liv. 
Her bleses eller skylles Substratet hen, her falder det ned i Vandet; 
her kan det ligge i den for disse Svampe ngdvendige Ro og passende 
korte Afstand fra Overfladen. Mange af disse Substrater vilde paa 
dybere Vand komme til at ligge for dybt, og forskellige Faktorer 
f. Eks. lltmangel, Tildeekning med Sand eller Dyna vilde da bevirke, 
at Svampene ikke kunde trives. 

De allerfleste af de herhen hgrende Svampe overvintrer rimelig- 
vis ved Hjzelp af Hvilesporer; en Del synes dog ogsaa rent vegetativt 
at kunne holde sig og trives i Vintermaanederne. Saaledes har jeg 
mange Gange i frostfrie Afsnit af Vinteren fundet Achlya-Vegeta- 
tioner paa Grene; de er ikke kraftige, men de lever dog. Med 
Hensyn til Vegetationer paa dgde Fisk kan jeg nevne, at jeg 
d. */1 1902 fandt en stor Mzngde dgde Leuciscus i en Dam ved 
Ruderhegn angrebne af en Saprolegnia. Der er dog som Helhed 
ingen rigtig Art ved Veksten om Vinteren, og Aarsagen hertil ser 
jeg ikke saa meget i Kulden — thi mange Arter trives i det tidlige 
Foraar i Vand af meget lav Temperatur — som i det, at Vegetationerne 
om Vinteren bliver indefrosne. Frysning i kortere Tid har efter 
min Erfaring ikke altid nogen drebende Virkning paa Myceliet, 
men utvivlsomt er lengere Tids Frysning absolut tilintetgorende. 
Meni hvert Tilfeelde har Kuldegrader en lammende Indflydelse paa alt 
Phykomycet-Mycelium og det er joi Hovedsagen ligesaa betydningsfuldt 
her. Fgrst i Marts Maaned, efter steerk Tilleegning af Is noget senere 
(i April—Maj), begynder Svampelivet i vore ferske Vande. Fra den 
Tid m@der os neesten overalt Vegetationer af Saprolegniaceer o.a. For- 
mer paa vegetabilsk Substrat, paa levende og dade Fisk o.1.; Angrebene 
paa Planktonkrebsdyrene begynder forst hen i Juni—Juli Maaned. 
Jeg skal begynde med at omtale den forste Gruppe noget neermere. 


a. Parasiter paa Fisk, Froeg o. 1. og Saprophyter. 


Saprolegniacew. Representanter for denne Gruppe angriber 
af levende Organismer seedvanlig kun Fisk og Aug af Padder. Efter 


— 360 — 


velvillig mundtlig Meddelelse af Hr. Fiskerikonsulent Lofting fore- 
kommer der her i Landet i Naturen ikke Epidemier af den Art, 
som kan legge Fiskebestanden ode i Seer og Floder i andre Kgne’). 
I det Hele taget skal efter samme Meddelers Udsagn Fiskene i vore 
naturlige ferske Vande ikke i nogen serlig Grad vere plagede ved 
mindre Angreb af disse Svampe, saaledes som det er Tilfeeldet 
f. Eks. med Fiskene, der bringes til Torvs i Ziirich (Maurizio 1896, 
pag. 28). Paa disse Fisk sad Vegetationerne paa de blodere Dele 
af Huden, uden at der, efter hvad der fremgaar af Maurizios Be- 
retning, kunde spores Lesioner som Aarsag. Angrebene her 1 
Landet indskrenker sig vistnok veesentlig til ganske enkelte Individer, 
som har faaet Leesioner af serlig alvorlig Natur. Jeg har saaledes 
engang i Fure So iagttaget en forbidt syg Brasen, der i Saarene 
var helt overgroet af Saprolegnia-Hypher?). — Frovg har jeg enkelte 
Gange fundet angrebne. Svampehypherne vokser i Geleen uden om 
Aggene og trenger da ind i disse. Angrebene paa levende Dyr 
indskreenker sig vesentlig hertil. — Af dode Dyr finder vi forst og 
fremmest Fisk bevoksede med disse Svampe, i anden Rekke kommer 
Tudser og Froer, Igler og Regnorme, Flodkrebs og Snegle, samt 
Luftinsekter, der er faldne ned i Vandet og er druknede. Fisk og 
Luftinsekter findes angrebne til enhver Tid, de forste dog i serlig 
Grad tillige med Tudserne og de andre Dyr i Foraarstiden. Mange 
af den Slags Dyr dor om Vinteren paa Grund af Iltmangel ved 
Isdeekke eller af anden Aarsag og kommer i den nevnte Tid op til 
Overfladen og fores ind til Bredden og bliver der bevoksede med 
Svampe*). Af Sneglene kommer sedvanlig kun de blade Dele op; 
de danner geleagtige henflydende Klumper. Det er vesentlig Sapro- 
legnia-Arter, der findes paa disse Substrater, men Achlya-Slegten 
o. a. Slegter kan dog undertiden vere representerede. Mycelet 
danner et tet graat Filt over Dyrene, i hvilket Bakterier 0. a. Orga- 





1) At Fisk i Fiskedamme og i Udklekningsanstalter kan findes angrebne, 
vedrgrer ikke det foreliggende Sporgsmaal; under saadanne Forhold, som 
disse Lokaliteter og de med kunstig Fiskeavl forbundne Omstendigheder 
byder Fiskene, kan disse ikke siges at vere under samme Betingelser som 
1 Naturen. 

Hr. O. Hessellund har den '/¢6 d. A. sendt mig en i Ladegaardsaaen fanget 
tipigget Hundestejle (Gasterost. pungilius), om hvilken bemerkedes, at den 
tilsyneladende i bedste Velgaaende svommede omkring med en tet Kappe 
over hele Halen; den var sterkt befeengt med Saprolegniaceer. 

Ved Fiskepladser, hvor der altid flyder med dode Skaller og lignende 
Madding for Gedder, vil man i Reglen finde Individer med Saprolegniaceer. 


i} 
eee 


ao 
—- 


— 361 — 


nismer trives seerdeles godt. Man kan sige, at disse Saprolegniaceer 
kun i den forste Tid af deres Liv trives nogenlunde. Efterhaanden 
som Forraadnelsen af det dyriske Substrat skrider frem, bliver Bak- 
terierne og Infusionsdyrene m. v. talrigere og talrigere og Svampenes 
Veekst lider meget; tilsidst bukker de under, ofte uden at have faaet 
dannet Fruktifikationsorganer. Den Tendens til Apogami og Parthe- 
nogenese, som vi finder hos Saprolegniaceerne, er muligvis noget, 
der staar i Forbindelse med disse ugunstige ydre Forhold. 

Naar Luftinsekter f. Eks. Myg, Podurer o. 1]. optraeder i stor 
Meengde og af en eller anden Grund falder i Vandet, kan der ligesom 
dannes et graat Filt af Vegetationer henover Vandets Overflade. 
Som et serligt dyrisk Substrat kan jeg neevne Puppehudene af 
Phryganeerne; de er yderst almindeligt angrebne af Saprolegnia, 
Achlya og Aphanomyces, men paa Grund af dette Substrats 
Lidenhed naar de paagezldende Former ikke nogen sterk Veekst. 
Disse Puppehude danner ogsaa Neeringsbund for flere Arter Chytri- 
dineer. 

Det er indlysende, at Vandet i det tidlige Foraar paa Grund 
af sin lavere T'emperatur er bedst egnet for Veekst af Saprolegniaceer 
paa dyrisk Substrat som Fisk o. 1.; der kan dog ikke, bortset fra 
den Omstendighed, at mange af de nevnte neringsrige Substrater 
ikke findes om Sommeren, ikke paavises nogen Aftagen i Fore- 
komsten af disse Svampe i Lobet af Sommertiden. Stark Plante- 
veekst i en Vandsamling, ligesom ogsaa Urenheder i Vandet hindrer 
Veeksten af disse Svampe noget, dog ikke saa meget, som det er 
Tilfalldet med Svampene paa Grene. 

Det vegetabilske Substrat, som Saprolegniaceerne benytter, er 
af en hgjst forskellig Natur. Det almindeligst forekommende og 
derved hyppigst benyttede er Grene og Skud af Traer og Buske, 
(dog neeppe af Slegten Salix paa Grund af denne Slegts Indhold 
af Salicin), som enten i frisk Tilstand er faldne ned i Vandet 
eller har ligget nogen Tid paa Landjorden eller i tor Tilstand er 
faldne ned, men som i alle Tilfelde maa veere i Besiddelse at 
deres Bark og tilstreekkelig Nering i denne. I anden Rekke 
kommer f. Eks. gamle i Overfladen flydende Rhizomer af Calla, 
dode Blade og Bladstilke af Nuphar og Nymphza, Frugter af Iris og 
andre Dele af Vandplanter; endvidere kan man omend sjeldnere 
finde angrebet friske urteagtige Landplanter og Dele af saadanne, 
som af en eller anden Grund er faldne i Vandet, Knopper og 
Frugter af levende Treer og Urter, som henger ned i Vandet. I 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind. 24 


-- 362 — 


det Hele taget maa man undre sig over, saa faa Dele af Vand- 
planter, der benyttes som Substrat. Ingen levende Vandplante in 
situ angribes; forst, naar de af en eller anden Aarsag er komne ud 
af deres Stilling, saaledes som det f. Eks. sker med Calla-Rhizomer, 
eller de helt og delvis er dode, er der Mulighed for Angreb, men 
dette streekker sig kun til de dgde Dele og, som ovenfor neevnt, 
det er kun de allerfeerreste Vandplanter, der tjener som Substrat 
for disse Svampe. Friske levende Rodder af Treeer og Buske, der 
gaar ned i Vand, angribes ikke. 

Naar Treeer dypper deres Grene i Vandet, dor disse seedvanlig 
i Spidsen og de kan da danne et udmerket Substrat for Sapro- 
legniaceer; noget lignende gelder Enodium-Frugter, der paa Grund 
af Aksstilkenes Slaphed kommer til at henge ned i Vandet. Men 
dette horer dog som nevnt til de mindre hyppige Fanomener. 
Blade af Treer og Buske, som hvert Efteraar i uhyre Antal falder 
ned i Vandet, tjener aldrig som Substrat for Vandsvampe. 

De Arter af Saprolegniaceer, som fortrinsvis er knyttede 
til vegetabilsk Substrat, tilhorer i de allerfleste Tilfeelde Slegten 
Achlya. De folgende Bemeerkninger tager derfor nermest Sigte 
paa den. 

Der er en vis Modsetning mellem Vegetationerne paa_ let 
dekomponibelt urteagtigt Substrat og paa eldre Grene. Paa det 
forste har Vegetationerne et Saprolegnia-agtigt Udseende; Hypherne 
staar tet og som et tet Filt og Vegetationerne lider ofte under 
Substratets Forraadnelse. Paa eldre Grene sidder Vegetationerne 
seedvanligt i Knipper feestede i Lenticelaabningerne. Ofte har jeg 
fundet Mycomycetpuder som Basis for Achlya-Hypher; jeg ved 
dog ikke, hvorvidt de ogsaa erneerer sig af disse; Lichener synes 
ikke at have nogen seerlig Betydning som Substrat. Vegetationerne 
paa lettere dekomponibelt Substrat gaar seedvanlig ret hurtigt til 
Grunde, hvorimod de paa eldre Grene kan holde sig meget lenge, 
som det synes, ofte gennem hele Aarets lyse Tid. Hypherne 1 
saadanne gamle Vegetationer er szedvanlig meget tykveggede og 
ofte noget gulligt farvede, og mange af dem synes at vere i en Vis 
Hviletilstand. I det Hele taget lider Vegetationerne paa eldre 
Grene ikke ner i samme Grad under Bakteriers og Infusionsdyrs 
Neerverelse som Vegetationerne paa lettere dekomponibelt Substrat. 
Paa den anden Side er deres Eksistens truet af andre Faktorer. 
De fleste Grene ligger kun en kort Tid i Overfladen, de synker til 
Bunds, naar de er vanddrukne og der bliver da kun, naar dette 


— 363 — 


ikke sker paa dybt Vand, Mulighed for, at Vegetationerne kan 
holdes i Live. Alt, hvad der hindrer Vandets Fornyelse omkring 
Hypherne, virker draebende paa disse f. Eks. Dynd, Slam, vand- 
blomstdannende blaagrgnne Alger. Af denne Grund kan de ogsaa 
komme til at lide, naar Algelivet bliver for steerkt eller naar 
Lemna o. |. legger sig henover Overfladen. Naar de Grene, de 
vokser paa, bliver besatte med Spongier, Pudealger o.1., ligger de 
straks under for disse Organismer. Er Vandet Hjemstedet for 
Vaarfluelarver o.1., faar de ikke Lejlighed til lenge i Ro at trives; 
de Grene, hvorpaa de sidder, bliver ganske eroderede. Af disse 
Grunde er ofte mange Vandsamlinger eller i hvert Fald Partier af saa- 
danne neesten helt frie for Vegetationer af denne Art Saprolegniaceer. 
I det Hele taget synes for Vegetationerne paa Grene Hojsommertiden 
med dens sterke Plantevekst og Dyreliv ikke at vere videre 
eunstig. Medens Saprophyterne paa dyrisk Substrat, og for den Sags 
Skyld ogsaa Saprophyterne paa lettere dekomponibelt vegetabilsk 
Substrat seedvanlig findes lige i Overfladen af Vandet, fordi de 
paagzeldende Substrater ikke synker, for de neesten er raadnede op, 
og fordi de der selv ved sterk Planteveekst kan finde smaa 
aabne Steder eller tilstreekkelig Lufttilforsel, er Vegetationerne paa 
Grene uheldigere stillede, eftersom Grenene hurtigt kommer til 
at ligge under Vandets Overflade, hvorved Mulighed for neesten 
fuldsteendig Afspeerring fra Luftfornyelse er tilstede. Derfor finder 
man ogsaa de bedst udviklede Vegetationer paa dette Substrat 1 
Foraars- og Forsommertiden. 

I den foregaaende Fremstilling har jeg dveelet ved visse Betin- 
gelser, som maatte veere til Stede, saafremt Saprolegniaceer skal kunne 
trives, og da seerlig fremhzevet den Betydning, som alt, hvad der hindrer 
Iittilfgrselen i Vandet om Hypherne, kan have. Disse Betingelser er 
nu ikke de eneste; der fordres yderligere, som det delvis er antydet 
i Begyndelsen af dette Afsnit, at Vandet er nogenlunde stille, uden 
sterkt Bolgeslag eller Strom, at det er nogenlunde rent d.v.s. ikke 
opfyldt af Forraadnelsesorganismer eller deres Produkter, at det 
ikke er meget steerkt jeernudskillende, at der er en nogenlunde fri 
og belyst Overflade. Vandets Indhold af Kalk og Humusstoffer 
har neppe nogen serlig Betydning. En anden Sag er det, at 
Vandets Art er betinget af en vis Jordbund, der atter i serlig 
Grad begunstiger visse Planter, som visse Arter synes at ynde. 
Vandets Temperatur har rimeligvis nogen Betydning for Oogon- 
dannelsen, idet hertil vistnok i de fleste Tilfeelde kraeves en ret lav 

o4* 


— 364 — 


Temperatur!); men for Arternes Veekst og Udbredelse spiller hojere 
Temperatur, som vi finder den i Sommertiden, neeppe nogen Rolle. 
Skyggefulde Lokaliteter synes ikke at vere gunstige for Udviklingen 
af disse Svampe; af hvilken Aarsag ved jeg ikke, da Lysmangel i 
og for sig ingen skadelig Indflydelse har paa Saprolegniaceerne; 
der skal veere lyst og aabent paa det Sted, hvor Saprolegniaceer 
skal trives. 

Er de neevnte Betingelser nu til Stede?), kan man vere vis 
paa, at selv det mindste Vandhul, naar gunstige Substrater forefindes, 
vil indeholde Vegetationer af Saprolegniaceer eller Kim til saadanne. 
Erfaringen viser, at det af de fleste Vandsamlinger er let ved Hjeelp 
af passende Substrater, f. Eks. Myreeg, dode Fluer, at fremkalde 
Vegetationer af disse Svampe. For at forklare dette Faenomen maa 
man, da Arterne ikke altid kan optreede i Vegetationer, tage sin Tilflugt 
til noget andet end Hvilesporerne, der i mange Tilfeelde, hvor Bak- 
terier 0.1. hindrer Hyphernes Veekst, ikke eller kun i ringe Meengde 
bliver dannede, og Sandsynligheden taler da for, som forst fremheevet 
af Maurizio, at Gemmer og smaa Myceldele fremkaldte ved Sporernes 
Spiring findes suspenderede overalt i Vand, hvor Saprolegniaceerne 
vokser eller har vokset. I@vrigt spiller naturligvis Zoosporerne, 
der forekommer hos de fleste Arter og som dannes i stor Mengde, 
en stor Rolle for Udbredelsen indenfor Vandomraadet. Vi ved, at 
Saprolegniaceernes egentlige Periode begynder om Foraaret og som 
Regel slutter i November Maaned, men vi ved egentlig kun lidet 
om, hvormange Generationer regnet fra Hvilespore til Hvilespore, 
der i denne Tid dannes. Vi ved kun ganske lidt om, hvorvidt 
Mycel, der een Gang har frembragt Hvilesporer, kan gentage dette 
flere Gange. Klebs’s bekendte Fors@g over Saprolegnia mixta’s 
Forhold overfor ydre Faktorer, som jeg i denne Afhandling senere . 
skal komme tilbage til, synes at tyde paa, at i hvert Fald visse 
Arter ustandseligt, naar de ydre Betingelser er for det, er i Stand 
til at producere Hvilesporer. Forsog af Kauffmann og mig selv 
synes paa den anden Side at tyde paa, at der gives Arter, som 
kun vanskeligt danner Hvilesporer. Saadanne Former gennemlober 
vistnok en Cyclus i Naturen analog med den, vi kender hos andre 





1) Smlgn. Bemerkningerne om Achlya racemosa pag. 360, 

2) Sely om en Vandsamling ikke synes gunstig for Saprolegniaceer, vil der 
vistnok i de fleste Tilfselde vere et enkelt, maaske lille, Sted, hvor den 
er det. 


— 365 — 


Planter. Achlya racemosa, en af de almindeligste Arter paa vege- 
tabilsk Substrat, synes at hore til denne Kategori. I Sommertiden 
og langt ud paa Efteraaret kan man finde modne Oogonier in situ 
paa Hypher, men man finder aldrig unge. Saadanne har jeg kun 
fundet om Foraaret. Den 18/3 1903 fandt jeg denne Art med ganske 
unge Oogonier i en Ellegreft i Ruderhegn; Vandets Temperatur 
var 5° C.; */3 1903 fandt jeg den i samme Stadium i Seidams- 
mosen i Jonstrup Vang, ligeledes */1 1903 i Charadam i Bondernes 
Hegn ved Bagsveerd. Den ?°/4 1903 fandt jeg fuldt feerdige Oogonier 
i Ellegrofter syd for Logso i Ruderhegn. Aaret 1904 var karakteriseret 
ved megen Is i Vinterens Slutning; men allerede midt i April fandt 
jeg begyndende Fruktifikation hos denne Art. I 1905 fandt jeg 
den d.'/s i en Graft ved Storkevadskeeret i Gribskov i Befrugtnings- 
stadiet; Vandets Temperatur var 3—4° C. I Materiale fra ovenneevnte 
Charadam d. *4/s 1904 og fra Bollemosen d. ??/s 1908 fik jeg kort Tid 
efter Indsamlingen rigelig Fruktifikation af denne Art. Af den 
sidste Kultur har det hidtil ikke veeret muligt senere at faa frukti- 
ficerende Individer frem. Som her ved Achlya racemosa spiller 
mulig ogsaa for de fleste andre Arter en lav Temperatur en Rolle 
for Fruktifikationen, men der vides kun lidt herom. Klebs angiver 
ved en Temperatur af 6—8° C. at have fundet Oogonier hos 
Saprol. mixta. Det er tidligere omtalt, at Hypher og Gemmer i 
gunstige Tider kan findes om Vinteren; det maa imidlertid for- 
mentlig anses for sandsynligt, at de fleste Former overvintrer ved 
Hjeelp af Hvilesporer. 

Mange Vandhuller og Grofter torrer som bekendt ud i Sommer- 
tiden; ikke desto mindre indeholder saadanne Lokaliteter i den 
fugtige Tid ofte store Meengder af Saprolegniacé-Vegetationer. At 
Myceldele eller Gemmer skulde kunne taale at torre ind, er efter 
mine Fors@g'), ikke sandsynligt; det maa veere Hvilesporerne, som 
trods det, at de ofte er sparsomt forekommende, her bevarer Arten 
under Indtorring. Jeg har oftere anvendt Torprover som Materiale 
til Fremstilling af Vegetationer. I mange Tilfeelde er Forsogene 
slaaede fejl, af enkelte Praver, der endog havde ligget tort i flere 
Aar, har jeg dog med Sikkerhed draget Saprolegniaceer frem. 

Andre saprophytiske Oomyceter paa vegetabilsk Substrat kraever 
i det Store og Hele samme Betingelser som Saprolegniaceerne og 
forholder sig biologisk set omtrent som disse. Jeg skal her kortelig 





1) Indtorring af vegetativt Mycelium paa Glasplader (Objektglas). 


— 366 — 


omtale disse Former. Leptomitaceew. Den almindeligst fore- 
kommende Art af denne Gruppe er Apodachlya pirifera. Den fore- 
kommer i Serdeleshed paa nedfaldne Grene og findes der sammen 
med Former af Saprolegniaceee og Monoblepharidaceze. Den findes 
konstant sammen med Monoblepharis-Arter, hvilken Erfaring tid- 
ligere er fremhevet i Litteraturen f. Eks. af Lagerheim. Jeg har 
kun sjeldent fundet selvsteendige Vegetationer af denne Art; den 
er almindeligst forekommende som Hypher eller blandet ind i andre 
Formers Vegetationer. Denne Art synes at have sin bedste Tid i 
Aarets koligere Maaneder. Sjeeldent forekommende er de gvrige 
Representanter for denne Familie: Sapromyces og Rhipidium. 
Sidstneevnte Slegts Vegetationer forekommer altid indlejrede i 
teette Bakteriekolonier. Noget lignende gzelder Slegten Blastocladia 
indenfor Blastocladinez. MRhipidium og Blastocladia er Sapro- 
phyter paa Grene af Ask, Gran, bler o. dsl.; Sapromyces forekommer 
paa lignende Substrat. Repreesentanterne for Monoblepharidinee, 
her i Landet efter de foreliggende Erfaringer at dgmme kun Arter 
af Slegten Monoblepharis forekommer paa samme Vis som Arterne 
af Saprolegniacese paa forskellige Arter af nedfaldne Grene og for- 
holder sig vistnok biologisk som disse. Vegetationerne er altid i 
langt hgjere Grad end Saprolegniaceernes indhyllede i Bakterie- 
kolonier (ofte redlige). 

Af Gonapodyinee har vi her i Landet 2 Arter: Gonapodya 
siliqueformis og polymorpha. Den forstneevnte Art synes at fore- 
komme paa forskellige Arter af Grene og er der i hgj Grad som 
Rhipidium, Blastocladia lidende under Bakteriers Tilstedeveerelse 
udenom Hypherne. Gon. polymorpha findes hyppigt paa Grangrene, 
hvor den trives i den ved Harpiksets Destruktion dannede Gelée. 

Indenfor Peronosporinee har vi Slegten Pythium som delvis 
submers Slegt. Jeg har af og til fundet saprophytiske Pythium- 
Arter!), men vover ikke paa Basis af disse Erfaringer at udtale 
mig neermere om denne Slegts biologiske Forhold. 


f. Parasiter paa Plankton-Krebsdyr. 
Her i Landet!) er Leptodora Kindtii, Daphnia hyalina og 
cucullata samt Bosmina Coregoni fundne angrebne af Phycomyceter. 
Sygdommen hos Leptodora Kindtii skyldes, saa vidt jeg har 
undersget den, en her i Landet ellers ret sjalden Saprolegniace Lepto- 





1) Saaledes Pythium de Baryanum den */2 1902 i en Groeft mellem Hul So og 
Bagsverd So. 


— 367 — 


legnia caudata. Denne Sygdom blev forst omtalt af P. E. Miller, 
som havde bemzrket den i Bogholm Se@ og andre Sger. Han skriver 
herom'): ,I Lobet af nogle Dage (sidst i Aug.) havde denne Svamp 
taget saadan Overhaand, at det var en stor Sjzldenhed at treeffe 
en uangreben Leptodora, og efter 8 Dages Forlob havde den neesten 
udryddet dette Dyr af Sven (Bogholm So), hvor den ellers levede 
i stor Mengde. Det er nu 3. Aar i Treek omtrent paa samme Tid 
ogsaa i andre Seer, at jeg har iagttaget denne Forms gdeleeggende 
Virkninger*. Senere er denne Sygdom og dens heftige Udvikling 
iagttaget i Fure So af Dr. Wesenberg-Lund, af hvis Erfaringer 
i denne Henseende, jeg har kunnet drage Nytte. 

Mine egne lagttagelser om denne Sygdom refererer sig ligeledes 
kun til Fure Se. De er anstillede i Juni—September 1902 og i 
Sommeren 1904 og 1905. 

Angrebet paa Leptodora finder Sted i dette Dyrs Maximum- 
Periode, der efter Wesenberg-Lund?) varer fra Midten af Juli Maaned 
til lidt ind i September. I Aaret 1904 iagttog jeg allerede d. 22/7 
et sterkt Angreb, og i 1905 var allerede d. 1/7 enkelte Individer 
angrebne, men seedvanlig synes Angrebet efter Wesenberg-Lunds 
og mine egne lagttagelser forst at indtreede efter Midten af August 
og vare lidt ind i September. I 1904 holdt Angrebet sig gennem 
hele August og horte forst op til den szedvanlige Tid. 

Det er ikke lykkedes mig med Sikkerhed at fastslaa, hvor 
Svampen tranger ind i Dyret, men forskellige Iagttagelser af ungt 
Mycelium synes at tyde paa, at Indtrengningen hyppigst sker om- 
kring Dyrets Mundaabning. Myceliet breder sig hurtigt, draeber 
Dyret og gennemveever sluttelig baade dettes Legeme og Alggene 
med et tet Maskeverk af Hypher*). De Hypher, der rager ud 
udenfor Dyret, udsender en overordentlig stor Mengde Zoosporer 
(hele Myceliets Indhold kan gaa med til Dannelsen af disse), hvilket 
i meget kort Tid foraarsager, at Infektionen faar en stor Udbredelse. 





1) P.E. Miller: Bidrag til Cladocerernes Forplantningshistorie. Naturh. Tidskr, 
3. R., V Bd. 1868, p. 296. Anm. 

*) C. Wesenberg-Lund: Studier over de danske Sgers Plankton; Spec. Del I; 
Kbhyn. 1904, pag. 181. 

8) P. E. Millers Beskrivelse af Sygdommen er saaledes: ,Paa de Exemplarer 
af dette Dyr, som jeg regelmessigt hveranden Dag hentede hjem fra Bog- 
holm S@, bemerkede jeg nemlig omtrent d. 20. Aug. en Saprolegnia-agtig 
Svamp, hvis Mycelium udviklede sig under Huden af en stor Mengde Indi- 
vider, omspzndte alle Organer og tilsidst drebte Dyret. Samtidigt hermed 
skode de lange, enkeltstaaende, svagt kolleformede Fructificationsorganer 
ud gennem Dyrets Hud‘, 


— 368 — 


Denne Zoosporedannelse er ikke indskreenket til en kortere Periode; 
den synes tveertimod at streekke sig over lang Tid, saaledes at den 
ene Zoosporegeneration (regnet fra Zoospore til Zoospore) efter den 
anden aflgser hinanden, uden at der indtreeder nogen Mindskelse i 
Evnen til at danne Zoosporer, hvilken Omsteendighed bevirker, at 
Angrebet kan blive helt faretruende for Leptodoraens Kksistens’). 
Forst henimod Slutningen af Svampens Livsperiode synes Hvile- 
sporedannelsen at indtreede. Medens de af Mycel i Zoosporedannelse 
angrebne Individer kun langsomt synker og derfor kan fiskes teet 
oppe ved Overfladen af Vandet, synes de Individer, der beerer 
Hvilesporerne, hurtigere at gaa til Bunds, og de fiskes derfor 
bedst i de dybere Vandlag. Noget aldeles sikkert vides dog 
ikke herom. 

Hvilesporedannelsen, der kun forekommer paa det intramatrikale 
Mycel, synes i det Hele taget ikke at vere videre hyppig. Men 
mange Hvilesporer behgves jo heller ikke, Zoosporedannelsen be- 
sorger hurtigt og sikkert Udbredelsen af Svampen i meget kort Tid. 
Formentlig gaar Hvilesporerne for Spiringen, der rimeligvis finder 
Sted neste Sommer, op til Overfladen; men noget sikkert herom 
foreligger ikke. Efter Midten af September er Svampens Periode endt. 

Dette Svampeangreb faar vistnok en ikke ringe Betydning for 
Plankton-Krebsdyr-Livet i de paageeldende Sger ved at mindske 
Antallet af Leptodora. Denne Art er nemlig en udpreeget Rovkrebs, 
der lever af de andre Planktonkrebsdyr. 

Den Svamp, som angriber Daphnia hyalina og cucullata samt 
Bosmina Coregoni, tilhgrer Fam. Pythiacee og, saavidt jeg kan 
skonne, drejer det sig her kun om en Art: Pythium Daphnidarum 
mihi. Dette Svampeangreb er her i Landet konstateret i flere Sger: 
i Fure So (Daphnia cucullata og Bosmina), 1 Esrom So (Daphnia 
hyalina) og i Hald So (Daphnia hyalina), men forekommer utvivl- 
somt i mange andre Sger. Paavisningen af dette Svampeangreb 
her i Landet skyldes P. KE. Mtiller og Wesenberg-Lund?). 
Jeg selv har kun iagttaget det i Fure- og Esrom So og da 
seerlig kun studeret det i Fure So. Angrebet paa Daphnierne be- 
gynder efter Wesenberg-Lunds Angivelse paa en Tid, hvor 





1) smlg. her P. E. Millers tidligere citerede Bemerkninger; Wesenberg-Lund 
meddeler mig, at han i 1900 i Begyndelsen af September i Fure So neweppe 
kunde opdrive et uangrebet Individ. 

°) P. E. Millers Bemerkninger herom er kun kortfattede; det er forst Wesen- 
berg-Lund, der klart har erkendt, at her var en serlig Sygdom. 


— 369 — 


den sidste Generation af Foraarsformerne (de buthjzelmede) gaar 
med Atg') (den forste Generation af de spidshjzelmede Former), 
hvilket sker i Slutningen af Juni eller Begyndelsen af Juli (eftersom 
Foraaret har veret koldt eller mildt), paa hvilke Tider disse Arters 
Maximum begynder. Det slutter i Begyndelsen af September Maaned. 

Infektionen finder, som jeg har iagttaget det hos Bosmina, 
vistnok Sted derved, at Zoosporerne sender en Spiretraad ned 
gennem Rygskjoldet. Af og til maa dog Zoosporen antages at have 
spiret i Partiet omkring @jnene. Svampen angriber dels Dyrets 
Legeme, dels Aiggene; det hele gennemveeves med et tet Mycelium, 
der hurtigt dreeber Dyrel. Zoosporerne dannes i udadrettede Traade. 
Der kan vel dannes mange Zoosporer, men Antallet af disse synes 
i hoj Grad at staa tilbage for Leptolegnias. Aarsagen hertil skyldes 
fornemmelig den Forskel, der er i Zoosporernes Dannelsesmaade 
hos de to Slegter. Zoosporerne breder Sygdommen videre, men 
i Overensstemmelse med deres ringere Antal synes Infektionen aldrig 
at faa saa stor Betydning som for Leptodoraens Vedkommende. 
Af og til, i enkelte Aar, er det, som om der kan spores et Maxi- 
mum — det finder da Sted i Slutningen af Juni elier i Lobet af 
de forste 14 Dage af Juli og varer neeppe mere end 8—10 Dage — 
men ligesaa ofte er Angrebet hele Perioden igennem nermest 
sporadisk optreedende. Er der et Maksimum, hgrer Angrebet ikke 
op dermed, men holder sig Resten af Tiden (til Midten af Sep- 
tember) sporadisk. Hvilesporer, der dannes intramatrikalt, synes at 
optrede allerede paa et tidligt Stadium, omtrent ved Midten af Juli, 
hvilket Forhold formentlig haammer Udbredelsen af Svampen. Deres 
Spiringsforhold er som for Leptolegnias Vedkommende ikke kendt. 
Angrebene paa Bosmina Coregoni har jeg kun haft Lejlighed til at 
studere ved en enkelt Lejlighed nemlig i Fure So i Juli 1904. Der 
optraadte ved den Lejlighed et lille Maximum af Sygdommen. Jeg 
tor ikke med Sikkerhed udtale mig om, hvorvidt Bosmina regel- 
meessigt hvert Aar angribes, men er tilbgjelig til at tro det. Wesen- 
berg-Lund, der har mest Erfaring paa dette Omraade, omtalte denne 
Epidemi som noget, han ikke tidligere havde bemerket og i Virkelig- 
heden turde vel ogsaa en saadan vere sjeelden og kun indtreede, 
naar Aaret er gunstigt for Svampens Udvikling og Daphnia-Arterne 
af en eller anden Grund faa i Antal. Med andre Ord Bosmina er 
kun i anden Rekke Substrat for Svampen; den vikarierer formentlig 





1) Wesenberg-Lund, op. cit. pag. 167 og 169. 


— 370 — 


paa en Maade for Daphnia’en. I Aar, hvor Bosmina- og Daphnia- 
Arterne er lige talrige, vil Svampens Zoosporer fortrinsvis soge de 
sidste paa Grund af en eller anden Egenskab ved disse, men 
Bosmina bliver dog vel ogsaa angrebet. Med Hensyn til Svampens 
Forhold overfor denne Krebsdyrart geelder noget lignende som ved 
Daphnia-Arten. 


2. Micro-Oomycetes (Micro-Zygomycetes); Chytridinez. 

De submerse Chytridineer optreeder som Parasiter med i de 
fleste Tilfeelde et Slutningsstadium som Saprophyter eller som rene 
Saprophyter. 

De parasitiske Former forekommer i Serdeleshed paa Alger og 
beslegtede; et mindre Antal snylter i de hojere Phykomyceters 
Hypher og i Atg af forskellige lavere Dyr (f. Eks. Hjuldyr) samt i 
Anguilluliner 0.1. De saprophytiske Former er kun faa i Antal; 
de findes i Veev af hgjere Vandplanter, i Dele af forskellige Insekter, 
f. Eks. i de afkastede Puppehude af Phryganeer, Vinger af visse 
Insekter samt i Pollenkorn af forskellige Planter navnlig af Fyr og 
Gran, der i store Meengder bleeses ned i de ferske Vande. 

For at trives fordrer Chytridineerne forst og fremmest roligt 
Vand, en Betingelse, som i de fleste Tilfeelde ogsaa de levende 
Vertsubstrater fordrer. I en Algevegetation, der findes paa en 
Sobred paa et Sted, hvor der er sterkt Bolgeslag, findes ikke 
Chytridineer, selv om ogsaa visse af de tilstedeveerende Aiger under 
rolige Omsteendigheder kan veere Veerter for Chytridineer. Disse 
Svampe kan kun udvikle sig, hvor Vandet er stille, forovrigt en 
Hovedbetingelse for de fleste Ferskvands-Alger. Paa samme Maade 
gaar det med Formerne paa Phryganépuppehudene. Bleeses disse 
sammen paa en Bred, hvor der intet Le er, findes ingen Chytridi- 
neer, med mindre Vejret i nogen Tid har veret roligt. Medens 
f. Eks. den gstlige Bred af Esrom So ikke er noget Sted, hvor 
Chytridineer kan trives, finder disse gunstigere Vilkaar paa Gribskov- 
siden navnlig op mod Solyst, hvor Vandet selv med steerk Vesten- 
vind neesten er stille; inde bag Scirpus-Phragmites-Beltet findes her 
mange udmerkede Lokaliteter. Som denne So er mange andre 
Ser. I det Hele taget spiller Vinden vistnok en umaadelig Rolle 
for Udviklingen af Alger paa et givet Sted. Er et Vandhul neesten 
blottet for saadanne, vil man sikkert kunne paavise, at det ligger 
ugunstigt for Vindens Angreb. Alger i rindende Vand er heller 
ikke angrebne. 


— 371 — 


Medens Indholdet af Kalk og Humusstoffer i Vandet nreppe 
spiller nogen Rolle for Chytridineerne, er det ikke umuligt, at Til- 
stedeveerelsen af en vis Meengde organisk Stof under Dekomposition 
kan have en vis Betydning for dem. Jeg mener at have iagttaget, 
at man finder flest Chytridineer paa Lokaliteter, hvor Vandet ikke 
er fuldkomment kildeklart; dog maa der ikke veere Svovlbrinte- 
bakterier til Stede i storre Mengde eller nogen sterk Grad af 
Forraadnelse. Jeernudskillende Vand er efter min Erfaring i hoj 
Grad skyet af Chytridineer. 

Hvor vi har de ovenneyvnte Betingelser opfyldte og hvor ikke 
en eller anden Omstzndighed f. Eks. et tet Lemnateeppe eller 
Vandblomst hindrer alt andet Liv, kan vi vente at finde Chytridi- 
neer. Visse Algesamfund er dog kun i ringe Grad angrebne af 
Chytridineer; hertil horer f. Eks. de Vandblomst-dannende blaagronne 
Alger og Confervernes Samfund i Sphagnummoser; hyppigst finder 
man disse Svampe paa Alger af Gruppen Conjugate og paa Oedo-— 
goniaceer. I de fleste Tilfeelde er Angrebene vistnok kun sporadisk 
optredende; virkelige Epidemier, som er iagttagne flere Steder i 
Udlandet, har jeg kun bemerket meget faa af; de heftigste Angreh, 
jeg saa, var et Angreb af Lagenidium Rabenhorstii i Spirogyra sp. 
i en Dam ved Stenholts Molle ved Hillerad i Aug. 1902 og et 
Angreb af Chytridium spinulosum og Phlyctochytrium stellatum i 
en stor Spirogyra-Art ved Bredden af Rostgaards Dam i Danstrup 
Hegn i Juli 1902. 

De saprophytiske Former, f. Eks. Rhizophidium pollinis paa 
Pollenkorn, kan veere til Stede i stor Mengde, hvor der blot er 
rigeligt Materiale til Stede. 

Chytridineernes Hovedperiode er vistnok Tiden fra April til 
September; de fleste Substrater forekommer jo kun i denne Tid. 
Det er imidlertid sandsynligt, at der paa de Alger o.1., der holder 
sig Vinteren over eller indfinder sig i det tidlige Foraar, medens 
Vandets Temperatur endnu er lav, kan forekomme Chytridineer. 
Jeg selv har ingen lagttagelser at holde mig til, men Zopf og 
de Wildeman har omtalt saadanne Tilfeelde, der gar denne An- 
tagelse berettiget. Derimod ved jeg, at der paa de Saprolegniaceer, 
som indfinder sig i det tidlige Foraar ligesom paa de Hypher af 
disse Former, som overvintrer, kan forekomme Chytridineer. Saa- 
ledes fandt jeg Woronina polycystis paa Achlya-Hypher d. **/2 1805 
i en Birkegroft ved Oldhuse ved Ravnsholt Plantage og paa 
Achlya racemosa 1/3 1903 i en Ellegroft i Ruderhegn (Vandets 


— 372 — 


Temperatur var sidstneevnte Sted 5° C.). I April Maaned vil 
man veesentlig allerede finde alle Snylterne paa Saprolegniaceer 
og paa dyriske Substrater (Aig o.1.). Forst i Juni Maaned be- 
gynder Snyltelivet paa Algerne. De saprophytiske Former paa 
Phryganépuppehude findes vesentlig i Tiden medio Maj til forst 
i September. 

Om Chytridineernes Livscyklus, om hvor mange Generationer 
fra Hvilespore til Hvilespore, der forekommer, er mig intet bekendt. 
Nogle danner let Hvilesporer, andre vanskeligt, men ud over dette 
ved jeg intet. 


b. Betydning og Udbredelse. 


Medens Mykomyceterne og i det Hele taget Svampene paa 
Landjorden, i hvert Tilfeelde i de tempererede Klimater, ved at 
bane Vej for Bakterier udretter et Arbejde, der har stor Betydning 
for Stoffernes Kredslob i Naturen, spiller de submerse Svampe 
neeppe nogen Rolle i denne Henseende for den Destruktion af orga- 
nisk Stof, der foregaar under Vandets Overflade. Deres Hoved- 
betydning har de alene som Tilintetggrere af organisk Liv, men, 
som det vil fremgaa af det foregaaende, er det kun i specielle 
Tilfeelde, at de her kan faa en gennemegribende Betydning og det 
er da veesentlig kun de hajere Phykomyceter, der, ved at optrede 
som Parasiter paa Fisk og Planktonkrebsdyr, kan forvolde storre 
Odeleggelse. Chytridineerne kan vel give Anledning til epidemiske 
Angreb, men selv disse er vistnok ganske uden Betydning for de 
forskellige Algesamfund, det her drejer sig om, 

Jeg vender mig derneest til Sporgsmaalet, om der kan paavises 
nogen Forskel i Phykomycetfloraen i de Landsdele af Danmark, 
som jeg har haft Lejlighed til at undersgge. 

Dette Sporgsmaal har to Sider, 1. de ydre Forhold ved de paa- 
geldende Landsdeles Vandsamlinger og 2. det for Phykomyceterne 
ngdvendige Substrats Forekomst i disse. 

De ydre Forhold, der betinger, om de hojere udviklede Phy- 
komyceter kan forekomme i en eller anden Vandsamling, er, som 
allerede tidligere omtalt, al Vandet er nogenlunde roligt, aabent, 
ikke for steerkt kalk- eller jeernudskillende, endelig ikke for uklart; 
endelig maa vedkommende Vandsamling ikke vere for kortvarig 
eller lavvandet, saaledes at den kan ophedes for sterkt. Naar 


— 373 — 


disse Betingelser er til Stede og der forefindes passende Substrater, 
vil man som Regel kunne finde Vegetationer af de hajere Phykomy- 
ceter. Af Substraternes Art og Meengde afheenger saa, hvilke Arter 
man mulig vil kunne finde i den paageeldende Vandsamling, idet 
man dog her maa agte paa, at selv om en saadan Vandsamling 
i sig selv ved f. Eks. Vandets Natur ingen Hindringer legger for 
en given Art i Eksistens, spiller mulig de allerede tilstedeveerende 
Arter og de ovrige Samfund en Rolle. Saadanne Vandsamlinger, 
som forekommer i Egne, der er blottede for Treeveekst eller af en 
eller anden Grund ikke har treagtig Vegetation ved Bredden, saasom 
Sger i Vestjylland i Klitterrainet og paa Hederne, Mergeldamme og 
Vandingshuller og andre Steder, vil fortrinsvis vaere Hjemstedet for 
Saprolegnia og lignende parasitisk-saprophytiske Arter, medens vi 
tillige finder Achlya o. a. lignende paa Steder, hvor der er Udsigt 
til, at Grene o. desl. falder ned i Vandet f. Eks i alle Skovsger og 
Skovdamme (derimod ikke i de morke Vandsamlinger i Lavninger 
i Skovene). Hvor vi har meget kortvarige eller lavtvandede Vand- 
samlinger eller saadanne, hvor Dyre- og Plantelivet er yderst ringe, 
vil vi neeppe finde meget hverken af den ene eller den anden Art. 
Saadanne Samlinger er f.Eks Sgerne paa Karls Mersk Hede og 
visse Sger paa Sandbund i Himmelbjeergterrainet. 

Jeg sammenfatter det foregaaende saaledes: Hvis der blot findes 
tilstreekkeligt Materiale til Substrat for de hajere Phykomyceter, er 
det indenfor de tidligere nevnte Greenser vistnok fuldstendig lige- 
gyldigt, om Vandet findes paa Sandbund eller Lerbund eller anden 
Bund. Men som Forholdene nu en Gang er, vil det rimeligvis vise 
sig, at visse Egne af Landet, de fattigt udstyrede Heder og Klitegne, 
ikke huser saa rigt et Liv af hojere Phykomyceter som Landets 
federe Egne. 

Med Hensyn til Chytridineernes Udbredelse her i Landet, da 
ved jeg, at en Egn som Himmelbjeergegnen ikke er forskellig fra 
Nordsjelland. Hvorledes det stiller sig med disse Svampes Fore- 
komst i Vestjylland, i Klit- og Hedeterrainet, ved jeg intet sikkert 
om. Mange Vandsamlinger paa disse Steder som f. Eks. de paa 
Karls Meersk Hede frembyder i det Hele ugunstige Vilkaar for 
Substrater, der kan bruges af Chytridineer. lovrigt mener jeg, 
at der, saafremt et fyldigt Algeliv kan trives saadanne Steder, 
ikke vil vere noget til Hinder for ogsaa der at finde Chytridi- 
neer; der er for Chytridineerne neeppe floristiske Graenser her i 


-- 374 — 


Landet. Skifter Algearterne med Jordbunden, skifter Chytridineerne 
blot Veerter. 

Der er i de sidste 20 Aar beskrevet en stor Meengde Ferskvands- 
Phykomyceter og et ret betydeligt Antal storre og mindre Floraer 
har set Lyset. Det er forst og fremmest Mellemeuropa, der i denne 
Henseende er bleven Genstand for Undersggelse, men ogsaa fra 
andre Verdensdele, Asien og Amerika, foreligger der Oplysninger 
om Forekomsten af disse Phykomyceter. At ville bygge noget 
sikkert i plantegeographisk Henseende paa disse floristiske Angivelser 
vilde imidlertid veere forfejlet; de er alle, hvor gode de ellers er, 
altfor fragmentariske. Disse Svampes Udbredelse lader sig kun 
fastslaa gennem Undersogelser i meget lang Tid. Nogen Oplysning 
faar vi dog, og den gaar i den Retning, at visse af disse Svampe 
har meget store geografiske Omraader. Vi kan i Ostindien, i Egnen 
omkring det kaspiske Hav og 1 Danmark finde de samme Arter; 
efter hvad der foreligger fra Nordamerika har dette Omraade om- 
trent den samme hgjere Phykomycetflora som Europa. 

Der er hidtil fundet 70 Arter af Ferskvands-Phykomyceter her 
i Landet. Dette Tal er kun lidet imod det samlede Antal bekendte 
Former, men det siger ikke noget om nogen serlig Fattigdom paa 
Arter, eftersom de hidtil beskrevne Former jo stammer fra for- 
skellige Steder og ofte kun er fundne den ene Gang, de er be- 
skrevne. 





B. Speciel Del. 
Oomycetes. 


I. Macro-Oomycetes’). 


1. Saprolegniinee. 


De herhen herende Arter (Familierne Saprolegniacee , Leptomitacez 
og Pythiomorphacew) synes at have Vegge, der for en Del dannes af 
Cellulose eller dermed beslegtede Stoffer. 


1) Jeg kan i denne Afhandling ikke indlade mig paa at referere altfor meget 
kendt. Af Hensyn til den Brug, der kan gores af denne Afhandling, har 
jeg dog ment det ngdvendigt at ledsage hver tidligere heskrevet Slegt og 
Art med en meget kortfattet, men dog fyldig Diagnose. Jeg maa henvise 
alle, der gnsker udforligere Oplysninger, til de storre Haandbgger. 


— 375 — 


a. Fam. Saprolegniacee. 

Visse af de til denne Familie horende Slegter frembyder en ikke 
ringe Interesse med Hensyn til Sporgsmaalet om Forplantningen. Jeg 
skal tillade mig at omtale dette noget nermere. 

Saprolegnia Thureti er kendt som en fuldkommen parthenogenetisk 
Art, som aldrig udvikler Antheridier. Visse andre Former f. Eks. Saprol. 
mixta synes delvis at vere parthenogenetiske, idet kun et mindre Antal 
af Oogonierne ledsages af Antheridier; endelig er en Art som Saprol. 
monoica (P. Claussen 1908) sikkert normal i Henseende til Befrugtningen. 
En lignende Trinstige af Former genfindes utvivlsomt hos Achlya-Slegten. 
Efter den Strid, der af visse Forskere (Davis, Trow 0. a.) er fort om Be- 
frugtningen hos visse Saprolegnia-Arter, maa det i det Hele antages, at 
mange Arter, der normalt danner Antheridier til hvert Oogonium, ikke 
har nogen virkelig Befrugtning. Kort sagt der er meget, der tyder paa, 
at der inden for denne Familie er Tendenser til Stede i Retning af Op- 
hevelse af Befrugtningsprocessen. Den nevnte Saprol. Thureti er naaet 
det yderste Standpunkt,, andre danner endnu Spor af Antheridier, atter 
andre danner vel talrige Antheridier, men kun faa udforer Befrugtningen 
og en Del er atter udpreeget seksuelle. 

I Aaret 1899 offentliggjorte den bekendte Physiolog G. Klebs Resul- 
taterne af en Rekke Forsog, han havde anstillet med Saprolegnia mixta 
for at faa oplyst, hvorvidt Dannelsen af Oogonier og Antheridier hos 
Saprolegnia-Slegten kunde vere afhengig af ydre Forhold. Hans Resul- 
tater gik ud paa, at Befrugtningsprocesserne, i Serdeleshed Oogonie- 
dannelsen, var fuldkomment afhengige af bestemte ydre Forhold. Naar 
disse var til Stede, indtraadte ogsaa disse Processer. I den Tid, der er 
forloben siden denne Afhandlings Fremkomst, er der mig bekendt kun 
fremkommet to Arbejder, der behandler lignende Sporgsmaal nemlig af 
Horn (1904) og Kauffmann (1908). Den forste udtaler sig nermest i 
Tilslutning til Klebs, omend hans Forsog (med en Achlya-Art) ikke giver 
ham fuldt de onskede Resultater; den anden udtaler tydeligt, at der ikke 
maa tilleegges Klebs’s Theorier altfor stor Almengyldighed'). Jeg selv har 
foretaget en Rekke Undersogelser over dette Klebs’ske Problem, hvis 
nermere Omstendigheder jeg her ikke kan indlade mig paa og jeg maa 
som Felge af disse Undersggelser udtale min Tilslutning til Kauffmanns 
Mening. Der turde i og for sig ikke vere noget forunderligt heri; det 
er kendt ogsaa fra andre Grupper, at Betingelserne for Dannelsen af 
forskellige Organer ikke uden videre kan realiseres ved Hjelp af ydre 
Omstendigheder. 





1) ,1. may say that this paper adds something more of evidence towards the 
doctrine that the sex in plants is determinable by external conditions.* 


— 376 — 


.Naar jeg nu her har draget disse Eksperimenter frem, saa er det, 
fordi jeg anser det for sandsynligt, at de Arter, hvor den seksuelle Proces 
ikke altid gennemfores, eller hvor vi har hel eller delvis Parthenogenese, 
netop er de Arter, der lettest bringes til at danne Oogonier (og Antheridier) 
ved Hjelp af den Klebs’ske Fremgangsmaade. Hos disse Arter er Gemme- 
dannelsen og Oogoniedannelsen noget, der let glider over i hinanden; der 
er, bortset fra det ydre, nzeppe nogen dybere Forskel i Kernernes Be- 
skaffenhed. Gemmerne og Oogonierne dannes her ofte paa samme Steder. 
Ved de Arter, hvor Oogonierne optreder paa serlige Grene, og som altid 
er udpreget seksuelle, vil man efter mine Erfaringer vistnok forgzeves 
bringe de Klebs’ske Midler i Anvendelse. Den Tilstand, som en Orga- 
nisme cytologisk skal vere i, for at blive seksuel, er sikkert afhaengig af 
saa meget andet end Ernering og Temperaturforhold o. 1.') 

Naar man betenker de ugunstige Forhold, hvorunder Saprolegniaceerne 
forekommer i Naturen, ledes ens Tanke uvilkaarligt hen paa den Mulighed, 
at der kunde vere en Forbindelse mellem disse ugunstige Forhold og 
Tendensen til Parthenogenese. Det er dog vistnok neppe muligt at sige 
noget sikkert herom, eftersom sikkert seksuelle Arter forekommer under 
ligesaa ugunstige Forhold som de parthenogenetiske. Men at de ugunstige 
Forhold i Naturen i mange Tilfeelde hindrer Forekomsten af Oogonier og 
Antheridier, turde dog vere fastslaaet. 

For dem, der kunde have Lyst til] at dyrke Saprolegniaceer, anbefales 
det altid at arbejde med sterile Renkulturer efter den Klebs’ske Methode. 
De naturlige Vegetationer, som man finder i Naturen af Saprolegniaceer 
eller som man indfanger i Vandprever ved Hjzlp af dede Fluer, Myreeg 
o. 1., er altid inficerede med Bakterier. For at fremstille sterile Renkulturer 
legger man et Stykke af den foreliggende Vegetation, som man forst har 
afskyllet grundigt, paa steril Gelatine 1 en Petriskaal. Man lader Hypherne 
vokse i Gelatinen, indtil man er nogenlunde sikker paa, at der ikke er 
serlig mange Bakterier til Stede omkring Spidserne af Hypherne. Man 
skerer da et Stykke ud af Vegetationens Rand og legger det paa en 
ny Gelatineplade. Tilsidst opnaar man herved, hurtigere eller lang- 
sommere, at faa helt sterile Hypher i Peripherien, som da kan anvendes 
til Kultur. Princippet i denne Rendyrkningsmaade beroer paa det, at 





1) For dem, der ikke er fortrolige med de Klebs’ske Forsog, skal her nevnes, 
at disse gaar ud paa folgende. Han lod Vegetationer af Sapr. mixta vokse 
i Artedekokt. Fra denne Vedske overforte han saa Vegetationerne, naar 
de var kraftige, i andre Veedsker af kendt Sammenswtning. Det viste sig, 
at visse Aggehvidestoffer saasom Hemoglobin med Indhold af visse phosphor- 
sure Salte, i hoj Grad begunstigede Dannelsen af Oogonier og Antheridier. 
Der kan vistnok anfores Anker mod Klebs’s Slutninger, hans Erfaringer er 
dog utvivlsomt paalidelige. 


— 377 — 


Bakterierne vokser langsommere frem i Gelatinen end Hypherne. Fortsztter 
man med denne Veekst flere Gange i Trek, er man tillige sikker paa at 
have en Renkultur, hvilket skyldes Forhold ved Veksten i Gelatinen. 


Saprolegnia. Nees von Esenbeck. 

Vigtigste Karakterer. Saprolegnia-Arterne bestaar ligesom de andre 
hojere Ferskvandsphykomyceter af en Del, som gennemvever Substratet, og 
frie Hypher, som rager ud af dette. Den intramatrikale Del kan vere mere 
eller mindre rhizoideagtig, dog har den altid tydelige Vegge, og er sed- 
vanlig sterkt grenet i Modsetning til den frit fremragende Del, der svd- 
vanlig bestaar af ugrenede Hypher. Makroskopisk ligner de af de frie 
Hypher dannede Vegetationer dem, vi finder hos Achlya, men de er 
seedvanlig mindre og Hypherne tyndere. Zoosporerne dannes i tydelige 
Zoosporangier i Spidsen af Hypherne eller interkalert; de treder ud i be- 
vegelig Tilstand, kommer efter kort Tid til Hvile og omgiver sig med en 
Membran. Efter nogen Tids Forlob forlader de denne i et nyt svermende 
Stadium, kommer igen til Hvile og spirer da. I sjeldnere Tilfeelde springes 
disse Stadier over og Zoosporerne spirer i Sporangiet. I det forste Stadium 
har de to endestillede Cilier, i det andet to sidestillede. Dannelse af 
Gemmer, en Art Chlamydosporer, er meget almindelig, serlig under 
ugunstige Kaar; disse Organer trader da i Hvileorganernes Sted. Hvile- 
organerne er Oosporer eller Parthenosporer, der dannes i Oogonier. 
Artskaraktererne baseres udelukkende paa disse sidste Organers samt 
Antheridiernes Forhold, ingen Saprolegnia kan bestemmes i vegetativ Til- 
stand. lIovrigt henvises til det felgende og storre Haandbgger. Saprolegnia- 
Arterne forekommer nesten udelukkende paa dyrisk Substrat. 


1. Saprolegnia dioica de Bary; Fig. I, c. 

de Bary 1883, pag. 55 og 1888, pag. 619. 

Vigtigste Karakterer: Interkalere og terminale, svagt porede Oogonier 
med Oosporer med regelmessigt, ensartet Indhold; Antheridier paa lange 
tynde Grene, der stammer fra andre Individer end dem, der berer 
Oogonierne. 

I det Hele taget turde de Karakterer, der angives at vere egne for 
Sapr. dioica, vere ret variable og Arten selv ikke ganske sikkert afgraenset 
mod andre Arter. Man bor vistnok altid anse Tilstedeveerelsen af inter- 
kalere Oogonier som nedvendig for Identifikationen af denne Art og ikke, 
som Humphrey har gijort det, henfore Former med blot terminale 
Oogonier til den. 

Jeg har ikke bemerket denne Art i Naturen, derimod har jeg draget den 
frem i Kulturer fra folgende Steder: Dam v. Overgangen til Ordrup Krat fra 


Dyrehaven, Menyanthesdam ved Virum, Fure So, Ager So i Ruderhegn, Horsholm 
Mose samt fra Mose og Lemnadam paa Rederstrup Oredrev (Nordsjelland). 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bd. o5 


— 378 — 


2. Saprolegnia semidioica sp. nov., Fig. I, f. 

Thallus ut in aliis speciebus gen. Saprolegniz ; fila 20—30 » crassa; z00- 
sporangia terminalia se renovantia. Oogonia terminalia globosa diametro 
c. 60—70y paucis foraminibus munita; oospore (centric?) circ. 6—15, 
diametro c. 22. Antheridia ramosa aut simplicia sub oogoniis oriuntur, 
monoico modo. Fila antheridialia et ad oogonium supra insertionem 
filorum antheridialium et ad alia oogonia crescunt. In culicibus muscisque 
mortuis paludis cujusdam ad Sebjerg So in incultis Borris, */6 1904. 

Denne nye Saprolegnia-Art udmerker sig i Serdeleshed ved den 
ovennevnte Egenskab, at Antheridiernes Traade dels kan vokse hen til 
det Oogonium, under hvilket de er feestede, dels hen til andre Oogonier. 

Jeg har kun fundet denne Art een Gang nemlig i en Mose ved Sgbjerg So 


paa Borris Hede og den havde da der vevet en slor Mengde dode Myg og 
Fluer sammen til et graaligt Taeppe, der dekkede Vandoverfladen. 


3. Saprolegnia monoica (Pringsheim) de Bary. 

Pringsheim 1857, de Bary 1881, pag. 102; Fig. I, a. 

Vigtigste Karakterer: Oogonierne sidder paa smaa, klaseformet ordnede ~ 
Stilke; de er porede og indeholder mange AXg med regelmessigt, ensartet 
Indhold. Antheridierne sidder paa Grene, der som Regel udspringer fra : 
de oogonberende Hovedtraade i Nerheden af Oogonstilkene. 

For Saprol. monoica angives det, at hvert Oogonium skal vere led- 
saget af Antheridier. Arten Saprol. mixta de Bary skal vere karakteriseret 
ved at ligne Saprol. monoica, men ved kun omtrent at have Halvdelen 
af Oogonierne ledsagede af Antheridier; endvidere skal Oogonierne vere 
sterkere porede. Jeg maa tilstaa, at jeg er ude af Stand til med Sikker- 
hed at angive, hvorledes Saprol. mixta skal afgreenses mod Saprol. monoica; 
jeg legger ikke steerk Veegt paa Oogoniernes Poringsforhold her, og med 
de Klebs’ske Forsog in mente maa vi antage, at der i Virkeligheden kan 
veere stor Variation med Hensyn til Antheridiernes Udvikling hos Saprol. 
monoica. Denne kan variere mod Saprol. mixta og denne atter mod 
Sapr. monoica. Jeg har paa Grund af mit Ukendskab til disse Arters 
virkelige Begreensning her henfort alle de monoica-lignende Former til 
Saprol. monoica, selv om der var visse Sapr. mixta-Karakterer til Stede. 

Med Hensyn til den af Klebs i Pringsheims Jahrbticher Bd. 33, 
pag. 515 givne Figur af Saprol. mixta, da maa jeg erkende, at jeg ikke 
fatter, naar jeg sammenholder denne med de foreliggende Diagnoser af 
denne Art, hvorledes han kan vere kommen til denne Bestemmelse. 

Jeg har ikke truffet denne (eller disse) vistnok almindelige Art (Arter) i 
Naturen, men har flere Gange draget den (dem) frem i Kulturer nemlig fra: 
Menyanthesdam y. Virum, Dam i Frederikshaabs Have ved Glostrup, Aa v. 


Frederiksdal (Materiale fra dod Leuciscus), S@ syd for Gelskov, Mose i Tokkekyb 
Hegn, Groft i Krogenberg Hegn, Dam nord for Bogholm So og Tibirke Mose. 


— 3/9 — 


4. Saprolegnia paradoxa sp. nov.; Fig. I, d. og e. 

Hyphe erect parce ramose diam. 20—60 y; zoosporangia proli- 
fera, diametro partium terminalium hypharum. Membrana hypharum 
seepe crassa, usque ad 8 yw, ut in specim. veteribus Achlye. Oogonia 
terminalia vel lateraliter sessilia, membrana crassa, c. 4, dilute lutea 
vel hyalina et foraminibus multis munita, instructa. Diam. oog. 50— 
100 4; oospore 5—20, diam. c. 25y. Rami antheridiales simplices, 








Fig. I. a@ Saprolegnia monoica; 6 Gennemvokset Zoosporangielignende 
Oogonium af Saprolegnia Thureti; ¢ Saprolegnia dioica; d og e Saprolegnia 
paradoxa; f Saprolegnia semidioica. 


singuli, breves, sub oogoniis terminalibus, et ex pedunculo oogoniorum 
racemosorum gignuntur, — In ramis dejectis paludis cujusdam ad Gurre So 
(Nordsjelland), Julii 1902 et ad Lille Grib So Martii 1903. 

Denne Art, som jeg med nogen Tvivl henforer til Saprolegnia-Slegten, 
synes mig vel karakteriseret ved sine Antheridiegrenes Udspring og Form. 
Det er serlig paa Grund af de sterkt gennemvoksede Zoosporangier, at 
jeg henforer den til denne Slegt; dog er dette Forhold ikke noget, som 
absolut kun findes hos Saprolegnia; enkelte Gange har jeg set gennem- 

95* 


— 380 — 


voksede Zoosporangier hos utvivlsomme Achlya-Arter. Flere Gange har 
jeg bemeerket, at denne Art har haft overordentlig tykke Veegge i sine 
Hypher, saaledes at den i denne Henseende stemmede ganske overens 
med de paa Grene levende Achlya-Arter. Dette Forhold og Forekomsten 
paa vegetabilsk Substrat synes maaske at gore Slegtsbestemmelsen yderligere 
tvivlsom. Mulig er dog Veegtykkelsen foraarsaget af en Parasit. Men hvad 
enten denne Art nu er en Saprolegnia eller en Achlya, den fortjener 
vistnok i alle Tilfeelde Navnet paradoxa. 


5. Saprolegnia Thureti de Bary; Fig. I, b. 
de Bary 1881, pag. 30 og 1888, pag. 615. 


Vigt. Karakt.: Grenede Hypher; terminale og interkalere, sjeldent 
racemgst ordnede Oogonier af forskellig Form, sterkt porede; ingen Ud- 
vikling af Antheridier. 

Afgreensningen af denne Art mod andre, der kun i ringe Grad er 
forsynede med Antheridier, f. Eks. Sapr. monoica, turde vere ret vanskelig. 
Det er nemlig sandsynligt, at disse andre Former kan drive Mangelen 
af Antheridier saa vidt, at de bliver helt Sapr. Thureti-lignende, og det 
turde vel heller ikke vere udelukket, at Sapr. Thureti under visse Forhold 
kan danne Spor af Antheridier. Vistnok meget almindelig og overalt 
udbredt. Fig. I, b forestiller et sporangielignende Oogonium inde i et 
eldre Zoosporangium. 

I Naturen har jeg kun een Gang bemerket denne Art nemlig 1 
Mergeldam paa Glostrup Mark (Juli 1902). Derimod har jeg en Mengde 
Gange faaet den frem i Kulturer') nemlig fra folgende Lokaliteter. 

Groft i Ermelunden, Festningsgrav v. Fortunen, Limneadam ved Virum, 
Hul Se, Groft i Rygets Mose, Groft v. Ganlose Eget, Dam mellem Ganlose Eget 
og Ganlose Ore, Bastrup Sg, Mose ved Ebbegaard ved Sjelsolund, St. Carlsberg- 


dam ved Hillergd, Kanal i Indelukket v. Hillerod, Mose vest for Gurre So, 
Gurre So, Sorte So i Teglstrup Hegn. 


6. Saprolegnia asterophora de Bary; Fig. Ill, h. 
de Bary 1860, pag. 189 og 1888, pag. 614. 


Vigt. Karakt.: Oogonier terminale, kugle- eller kolleformede, med 
stumpe eller spidst koniske, hule Udvekster; ingen Porer; oftest kun 1 Atg. 
Antheridiegrenene er insererede i Nerheden af Oogonierne. 

Jeg formoder, skgnt jeg ikke har iagttaget Zoosporangier, at have 
iagttaget denne Art i Kulturer fra Leuciscus i Dam ved Vejdelingen ved 
Ruderhegn (Januar 1902) og fra Dam paa Eremitagesletten. 





1) Ved alle de Kulturer, jeg i Tidens Lob har anstillet, har jeg altid lagt stor 
Vegt paa at undgaa enhver Overforelse af Kim fra den ene til den anden, 
noget, der er yderst vigtigt for ethvert floristisk Studium af disse Svampe. 


— 381 — 


7. Saprolegnia hypogyna (Pringsheim) de Bary. 

Pringsheim 1873, pag. 196; de Bary 1883, pag. 56 og 1888, pag. 615 
Maurizio: Zur Entwickelungsgeschichte und Systematik der Saprolegnieen, 
Flora Bd. 79. 

Vigt. Karakt.: Oogonier terminale eller interkalere af forskellig Form 
uden Porer. Oosporer med regelmeessigt, ensartet Indhold. Ydre Antheridier 
sedvanlig ikke til Stede; derimod sender den Del af Hypherne, som findes 
umiddelbart under Oogonierne, Traade ind i disse, hvilke Traade opfattes 
som Antheridiegrene. 

Saprol. hypogyna omfatter sikkert meget mere end, hvad der kan 
regnes til en enkelt Art. Baade efter Maurizios og Kauffmanns Frem- 
stillling synes den at vere meget foranderlig. Hvis de ind i Oogonierne 
voksende Hypher i deres Spids virkelig berer Antheridieceller, hvad man 
maaske kan tvivle om — jeg har personlig ikke iagttaget dem med Sikker- 
hed — er det saaledes, at kun en mindre Del af A°ggene befrugtes; Arten 
maa vistnok antages at vere delvis parthenogenetisk. Det forekommer 
mig, at man her har Grund til at tro, at disse postulerede Antheridiegrene 
kun er noget, der staar i Forbindelse med Saprolegnia-Arternes bekendte 
Evne til at danne Gennemvoksninger. 

I Kulturer fra St. Carlsberg Dam ved Hillergd og Fure So. 


Leptolegnia de Bary. 
Vigt. Karakt.: Zoosporangier, der er af samme Tykkelse som Mycelet, 
beveegelige Zoosporer i enkelt Rekke. 


8. Leptolegnia caudata de Bary; Fig. Il. de Bary 1888, pag. 631. 


Vigt. Karakt.: Enaggede, szgformede 
Oogonier stillede med den lengste Akse 
paa tvers af Oogonstilken; Antheridiegrene 
udgaar fra andre Hypher end de Oogonier, 
de soger til, kun en Antheridiecelle til hvert 
Oogonium; Befrugtningsstedet er altid i 
Oogoniets spidse Del. 

Tidligere (i den almindelige Del, 
pag. 367) er omtalt, hvorledes denne Art 
angriber Leptodora Kindtii 1 Fure Se. Jeg 
skal her tilfaje nogle supplerende Bemeerk- 
ninger. Karakteristisk for Mycelet i Lepto- 
doraen er de rette Vinkler, hvorunder 
Hypherne udgaar. Naar Leptodoraen er 
helt gennemvevet af Myceliet, begynder 





Fig. II. Leptolegnia caudata, 
a Zoosporerne beveger sig ud; 
b, c, d og e forskellige Stadier i 
Zoosporedannelsen. Hypherne rager da Zoosporernes Formendrings- 


temmelig langt udenfor Dyret. Hele Svam- proces. 


at ee 


pens Protoplasma kan, som allerede tidligere neevnt, gaa med til Zoospore- 
dannelsen. Jeg har ikke sikkert bemerket nogen serlig Sporangiedannelse, 
der dannes ingen Tvervegge i Myceliet. Naar Zoosporerne treder ud, 
ser man dem bevege sig glidende afsted, den ene bag efter den anden, 
sammenhegtede ved Cilierne. Ofte maa disse Reekker gaa de merkver- 
digste Omveje, sno sig frem og tilbage, inden de naar en Hyphe, de kan 
komme ud af. Naar Zoosporerne trader ud, er de langstrakte, c. 22 4 
lange med 2 Cilier i den ene Ende. De er straks bevegelige. Medens 
de endnu beveger sig foran Sporangieaabningen, bgjer de sig sammen i 
Form af et V, og traekker sig derpaa sammen, indtil de bliver ovale af 
den halve Leengde af den, de forst havde. De svommer med Cilierne forrest. 
Oogonier dannes som nevnt tidligere kun sparsomt paa dette Substrat. 


Uden for Fure So har jeg kun bemerket den i Kultur fra en Mose syd 
for Gurre Vang (Aug. 1902); den dannede her rigeligt Oogonier. 


Achlya Nees von Esenbeck. 


Vigt. Karakt.: Habitus og vigtigste Forhold som hos Saprolegnia, men 
sedvanlig langt kraftigere, stivere og ofte lengere Hypher. Sporangierne 
terminale eller sidestillede. Zoosporerne bliver efter Udtreedelsen liggende 
i Klump (Hulkugle) uden for Sporangieaabningen'). Forekommer baade 
paa dyrisk og vegetabilsk Substrat, men de fleste Arter i serlig Grad 
paa det sidste. Ingen Achlya-Art kan bestemmes i vegetativ Tilstand. 


9. Achlya racemosa (Hildebrand) Pringsheim; Fig. Ill, d og i. 

Hildebrand 1867, pag. 249; Pringsheim 1873, pag 205. 

Vigt. Karakt.: Klaseformet ordnede Oogonier paa korte Stilke, uden 
Porer eller med saadanne (forma stelligera) og med faa A%g (forma stelligera 
kun med et), og med en med Alderen gulbrun Membran, der enten er glat 
(Hovedarten) eller forsynet med Udveekster (forma stelligera). Antheridier 
altid til Stede paa 2—3 ugrenede korte Hypher, der udgaar fra Oogon- 
stilken (i Nerheden af Oogoniet hos de terminale). 

Denne Art fruktificerer i Naturen, saavidt mine Erfaringer gaar, i det 
tidlige Foraar ved ret lav Temperatur”), men Oogonierne bliver siddende 

1) Det forste bevegelige Stadium optreder inde i Sporangierne, og det ube- 
vegelige Stadium foran Sporangieaabningen svarer til det, der hos Saprolegnia 
forst indfinder sig, efter at Zoosporen har svermet en Tid. Efter nogen 

Tids Forlob trader Zoosporen hos begge Slegter igen ind i et bevegeligt 

Stadium, og den forlader den Membran, som den i det ubevegelige Stadium 

har dannet omkring sig; i det andet bevegelige Stadium har begge Arter 

2 sidestillede Cilier; i det forste bevegelige Stadium har Saprol. 2 Cilier i 

Forenden. Men ofte spirer Zoosporerne hos begge Slegter umiddelbart i 

Sporangiet og danner straks Mycel. 

2) Se pag. 365. 


— 3883 — 


lenge paa Hypherne, lige til Efteraaret. Denne sidste Omstewndighed be- 
virker, at det er meget let at erkende denne Art i Naturen. Hos forma 
stelligera fremkommer Udveeksterne derved, at en indre Membran i Oogon- 
veggen skyder sig ud gennem tyndere Steder i den ydre (Porer). 

Paa samme Hyphe kan saavel f. stelligera som normale Oogonier 
forekomme. 

Meget almindelig paa nedfaldne Grene af forskellig Art (sjaeldnere 
paa dyrisk) og andet vegetabilsk Substrat. I Naturen har jeg iagttaget 
den falgende Steder: 

a. Hovedformen. 

Sj.: Kildesoen i Dyrehaven, Askemose i Ermelunden, Askemose ved For- 
tunen, Dam ved Frederiksdal, Seidamsmosen i Jonstrup Vang, Groft ved Sonder Sg, 
Charadam i Bondernes Hegn ved Bagsverd, Dam i Aldershvile Skov, Ellegroft 
i Ruderhegn, Askedam i Ruderhegn, Ellegrofter syd for Log So i Ruderhegn, 
Langedam i Ruderhegn, Carls So v. Hillerod, Dam ved Landevejen i Store Dyre- 
have, Groft i Krogerup Skov, Mose ved Ornsholm ved Teglstrup Hegn, Groft 
ved Storkevadskeret i Gribskov. — Jyll.: Morke So ved Svejbek; Lille So i 
Silkeborg Nordskov. 

f. forma stelligera; Fig. Ill, d. 


Mose ved Soro ved Vejen til Tjustrup So, Charadam i Bondernes Hegn, 
Teglgaardssoen ved Hillergd, Grib So, Slaaen So ved Svejbek, Lille So i Silke- 
borg Nordskoy. 

Jeg har haft Hovedformen i Kulturer fra andre Lokaliteter end ovenneynte, 
nemlig: Farum Sv, Groft ved Prinsessestien, Bollemosen, Dam i Skovbrynet 
ved Hojbjerg (Ruderhegn), Odam i Indelukket v. Hillerod, Mose ved Lille Grib Sg. 


10. Achlya decorata sp. nov., Fig. Ill, a og e. 


Habitus ut Achlya racemosa. Oogonia globosa, dense racemosa sine 
foraminibus, spinis conicis non vel parum coloratis plus minus cuspidatis 
munita. Diam. oog. sine emerg. 30—45 4; cum emerg. 45—70y4. Ovum 
singulum. Antheridia (1—2) ut in Achlya racemosa. 

In ramulis dejectis Fraxini excels. Ermelunden, Sjeelland. 

Man kunde formode, at denne Art kun var at opfatte som en Varietet 
af Achlya racemosa og som saadan var at betragte som en forma stelligera, 
der var forsynet med spidse, koniske Udvekster. Jeg har paa en Hyphe, 
der var tet besat med typiske decorata-Oogonier iagttaget et enkelt Oogo- 
nium, der lignede det typiske Achlya racemosa-Oogonium og (Fig. III, e), og 
et, der indtog et Mellemstadium mellem dette og de helt udviklede decorata- 
Oogonier, men dette Mellemstadium svarede ikke helt til forma stelligera. 
Endvidere staar Oogonierne hos Achlya decorata paa en helt anden Maade 
end hos Achlya racemosa, langt tettere, nasten sammentrengt. Men 
meget fjaernt beslegtet med Achlya racemosa er denne Art dog ikke. 
Det nzevnte Eksempel viser, at denne Art kan variere mod Achlya racemosa; 
hvor vidt denne Variation kan gaa, ved jeg dog intet om. Ogsaa her 


— 384 — 


er Udveeksterne vistnok fremgaaede af en indre Membran som hos forma 
stelligera af Achlya racemosa, men som nevnt, Udviklingsstadierne af 
f. decorata ligner ikke seerlig f. stelligera-Stadiet. Kun iagttagen en enkelt 
Gang 1 Greft i Ermelunden. 





Fig. II. a Achlya decorata; Oosporen med den tykke Membran ses tilhgjre~ 

forneden; b og f Aphanomyces coniger; i begge Figurer ses Antheridiegrene; 

d Achlya racemosa, forma stelligera; e Achlya decorata; Oogonium med kun 

svag Udvikling af Oogonveggens Pigge; g Achlya polyandra; h Saprolegnia 

asterophora, Oogonium; 7 Achlya racemosa, Oogonium med to Antheridier 
(a >< 165; b, c, d og e < 250, i >< c. 300). 


11. Achlya polyandra (Hildebrand) de Bary; Fig. Ill, g. 

Hildebrand 1867, pag. 258; de Bary 1888, pag. 634. 

Vigt. Karakt.: Klaseformet ordnede Oogonier med mange Oosporer 
med ekscentrisk Fedtdraabe. Med og uden Porer i Oogonveggen. Antheridie- 


— 385 — 


traadene, der seedvanlig er grenede, udgaar fra den Hyphe, hvorfra Oogon- 
stilkene udgaar. Szdvanlig er Oogonveggen hos denne Art ikke serlig 
brunligt farvet. 

Humphrey (1893, pag. 116) har i Nord-Amerika fundet en Art, der 
i hej Grad minder om Achlya polyandra, men der er den Forskel, at 
Oogonveggen hos denne amerikanske Form er sterkt poret. Han har 
beskrevet den under Navn af Achlya Americana. 

Denne Form har jeg fundet her i Landet og kun den. Naar jeg 
alligevel ikke benytter Humphreys Artsnavn, men stiller hans Art som 
en Form under Achlya poiyandra, ligger det deri, at jeg nermest er 
tilbojelig til at opfatte disse Porer under de foranderlige Karakterers 
Kategori; det viser sig nemlig, at der altid er nogle Oogonier, der er 
meget mindre porede end andre. 


8. forma Americana. 

Syn. Achlya Americana Humphrey. Transact. Am. soc. Philad. V. 
XVII, pag. 116. 

Er vistnok en ret almindelig Form paa nedfaldne Grene og andet 
vegetabilsk Substrat (sjeldnere paa dyrisk). I Naturen har jeg iagttaget 
den i Grib So (*%/10 1901) paa Birk. 

I Kulturer har jeg den fra Grgft ved Prinsessestien, Oldhusedam ved 
Ravnsholt Plantage, Ravnsholt ostre Dam ved Bregnergd, Carls So ved Hillerad. 

12. Achlya gracilipes de Bary. 

de Bary 1888, pag 635. 


Vigt. Karakt.: Oogonier enkeltvis, terminalt paa lange Hypher; Oogon- 
veggen farvelos uden Porer; mange Oosporer med regelmessigt Indhold. 
Antheridier paa lange grenede Hypher, der udgaar fra Oogon-hypherne et 
Stykke under Oogonierne. De soger kun det Oogonium, de horer til. 

Baade paa dyrisk og vegetabilsk Substrat, men serlig det forste. 

I Naturen har jeg fundet denne Art i Bogholm Sg (Maj 1901) paa en dod Guld- 
smed, i Kulturer har jeg haft den fra Fure So (Phryganeer), og Hul So (Leuciscus). 

13. Achlya oligacantha de Bary. 

de Bary 1888, pag. 647. 


Vigt. Karakt.: Oogonier terminale eller mere eller mindre klaseformet 
ordnede paa ofte lange Stilke, kugleformede, uden egentlige Porer men 
med mere eller mindre talrige, stumpe Udposninger af en Indermembran 
og 4—12 Oosporer med regelmessigt Indhold. Antheridier, hvis Grene 
dels udgaar fra den Hyphe, der berer Oogonstilkene, dels fra andre. 
Denne Art har jeg fundet en enkelt Gang i en Kultur fra Aske So i Ruderhegn. 


Aphanomyces de Bary. 
Vigt. Karakt.: Sporangier af Tykkelse som Mycelet. Zoosporerne 
bliver som hos Achlya liggende foran Sporangieaabningen. 


— 386 — 


I mine Kulturer paa Fluer og Myreeg har jeg ikke med Sikkerhed 
bemerket nogen Aphanomyces, og i Naturen har jeg kun haft Lejlighed 
til med en enkelt Undtagelse at iagttage denne Slegt paa afkastede 
Phryganépuppehude; men til Gengeeld har jeg saa her iagttaget den meget 
hyppigt. De nevnte Puppehude danner i Modsztning til Guldsmedenes 
Nymphehude, Myggelarvernes Hude o. 1. et serdeles gunstigt Substrat 
for submerse Vandsvampe. Aarsagerne hertil er dels formodentlig disse 
Hudes Neeringsrigdom, dels deres glatte og jevne Overflade dels og ikke 
mindst den Omstendighed ved dem, at de lenge bliver liggende flydende 
i Vandet i eller ner Overfladen og at de kun i ringe Grad eller slet ikke 
i den forste Tid angribes af Bakterier. Naar disse Hude har ligget nogen 
Tid i Vandet, vil man i de allerfleste Tilfeelde navnlig i Vingepartierne 
finde dem dels gennernveevede med et Mycelium dels bevoksede med for- 
skellige Slags Chytridineer. Dette Mycelium tilhorer forskellige Aphanomyces- 
Arter samt Arter af Saprolegnia og Achlya, men i de fleste Tilfeelde spiller de 
to sidstnzevnte Slegter kun en underordnet Rolle. Nogen storre Modsetning 
mellem en ekstra- og intramatrikal Del som ellers hos Saprolegniaceerne fore- 
kommer ikke paa dette Substrat, idet de frit fremragende Dele kun er meget 
korte. Svampenes Mycel er altid steerkt grenet, steerkest grenet hos Aphano- 
myces, og vokser paa Over- og Undersiden og mellem forskellige Hinder. 


14. Aphanomyces levis de Bary; Fig. Ill, ce. 
de Bary 1860, pag. 179. 


Vigt. Karakt.: Glatveeggede Oogonier med paa Phryganeer brunt farvet 
Veg; Antheridier paa mere eller mindre sterkt grenede Traade, som dels 
synes at udgaa fra Oogonstilken eller tilgransende Mycel dels fra andre 
fjernede Hypher. 1 Ag. 

Det er overordentlig vanskeligt paa det foreliggende Materiale at erkende, 
hvor Antheridiegrenene udgaar, men jeg mener at have iagttaget ovennzevnte 
Tilfeelde. Antheridiecellerne bliver, naar Svampen vokser paa Phrygané- 
puppehude, mere eller mindre tykveggede og antager Oogonieveeggens Farve; 
undertiden er de helt kolleformede. Denne Art optreder vistnok i mange 
Variationer, som jeg dog ikke her paa Grund af for ringe Materiale kan 
gaa nermere ind paa; jeg skal blot antyde, at det her drejer sig om 
Former med sterre og mindre Oogonier og med glat og ru Oogonieveg. 

Uden for Phryganépuppehudene mener jeg at have iagttaget denne 
Art paa ikke nermere bestemt Substrat 1 Askemose ved Fortunen. 

Paa Phryganépuppehude (altid lige ved Bredden paa Steder, hvor der er 
Lz, eller hvor Puppehudene har faaet Lov til at ligge nogen Tid i Ro) har 
jeg iagttaget denne Art med Oogonier i Fure Sg (Sept. 02), Birkergd So (Sept. 02), 
Esrom S@ ('/s 02, °/s 03), Grib So (?2/s 1903), Bagholm Se, Mose syd for Teglstrup 
Hegn (}#/3 02), Dam syd for Hornbeek Plantage (7/s 03) og i Tibirke Mose (?®/s5 08); 
Jyll.: Silkeborg Lyng S@ (#%/6 03) og Fra So syd for Salten (74/6 03). 


— 387 — 


15. Aphanomyces scaber de Bary. 
de Bary 1860, pag. 178. 


Vigt. Karakt.: Oogonier med sterkt bugtet Ydermembran. Antheridier 
som hos Aph. levis. 


Denne Art mener jeg at have iagttaget i Fure So i Sept. 021). 


16. Aphanomyces coniger sp. nov.; Fig. lll, b og f. 

In cutibus nympharum Phryganearum observata et in hoc substrato 
habitu Aphanomycis levis mycelio ramoso. Mycelium diam. 5—15 yp. 
Oogonia sine foraminibus, membrana fusca processubus paucis conicis 
munita. Unum ovum. Oogon. diam. cum proces. 30—40 ys; proces. 
usque ad 8 #; oospor. diam. 16—20 w%; antheridia in ramis ramosis 
partim androgynis partim e mycelio distanti orientibus. Cellule antheri- 
diales in cutibus Phrygan. fusce. In lacu Grib So !/s 1902. 

Denne Art, som jeg omend med nogen Tviv! henforer til Slaegten 
Aphanomyces, eftersom jeg ikke sikkert har set Zoosporeudtreedelsen, ud- 
merker sig som ovenfor beskrevet ved de (paa Phryganépuppehude) brunt- 
farvede Oogonier med store, afrundet koniske Udveekster af Membranen. 
Den minder i denne Henseende om Aph. stellatus, men kan dog ikke 
henfores til denne Art. Om Antheridiegrenenes Forhold gelder noget 
lignende som ved Aphanomyces levis. 

Kun bemerket en Gang i Grib Soe (!?/s 02) og trenger i det Hele 
taget til nermere Undersggelse. 

Mycel af Aphanomyces-Arter har jeg bemerket som ovenfor nevnt over- 
ordentlig mange Gange paa Phryganépuppehude, men kun i de nvnte Lokali- 
teter har jeg fundet Oogonier. Af saadanne Lokaliteter, hvor jeg har truffet 
vegetativt Mycelium, kan jeg her nzvne Sgerne ved Raabjerg Mile, '°/7 1904, 


Aplanes de Bary. 
Vigt. Karakt.: Zoosporerne spirer umiddelbart i Zoosporangiet. 


17. Aplanes androgynus Archer. 
Archer 1867, pag. 123. 
Syn: Aplanes Braunii de Bary, Species der Saprol., Bot. Zeit. 1888. 


Vigt. Karakt.: Habitus som Achlya. Oogonier terminale eller inter- 
kalere, kolle- eller tenformede, med Antheridier, hvis Grene udspringer 
umiddelbart under Oogonierne. Oosporer med regelmessigt Indhold. 


1) | Journal de Bot. Vol. XVII, 1903, har jeg givet en lille Meddelelse om 
Phycomycet-Floraen paa Phryganépuppehude; jeg anforer der saavel Aph. 
scaber som stellatus som fundne. Jeg skal hertil bemerke, at jeg isin Tid op- 
fattede Aph. coniger mihi som Aph. stellatus. Naar jeg om Aph. scaber skriver 
,assez fréquent* da ved jeg ikke nu, bvorpaa jeg stottede denne Udtalelse; 
efter mine Praparater at domme har jeg kun fundet denne Art i Fure So. 


— 388 — 


I Naturen har jeg kun 2 Gange bemerket denne Art, nemlig (paa Birke- 
grene) i en Mose ved lille Grib So (?%/10 1901) og i Bollemosen (5/9 1901); i 
Kulturer har jeg haft den fra en Mose vest for Gurre So (Aug. 1902). 


b. Fam. Leptomitacece'). 
Apodachlya Pringsheim. 


Vigt. Karakt.: Mycelium med Indsngringer uden Basalparti. — Cellulin- 
korn i Nerheden af Indsneringerne. Zoosporer, der bliver liggende udenfor 
Sporangierne. 


18. Apodachlya pirifera Zopf. 

Zopf 1888, pag 362. 

Vigt. Karakt.: Mere eller mindre grenet Mycelium, preformede 
Zoosporangier, kugleformede Hvilesporangier med enkelte Hvilesporer, som 
dannes uden Befrugtning. (Hos en meget nerstaaende Art Apod. completa 
(i Nord-Amerika) har Humphrey fundet Befrugtning. Antheridierne dannes 
lige under Oogoniet og dette har flere Oosporer). 

Paa vegetabilsk Substrat navnlig Grene. 

Denne Art forekommer meget almindeligt, men danner dog kun 
sjeldnere selvsteendige Vegetationer; hyppigst finder man den sammen 
med Achlya og Monoblepharis. Den synes at vere en konstant Ledsager 
af den sidste (smlg. Lagerheim 1900 pag. 9). Denne Art kan ligesom 
Achlya findes vegeterende om Vinteren. I Tiden 1900—1902 fandt jeg 
den 12 Gange, men kun een Gang bemerkede jeg Hvilesporangier (1°/5 01 
i et Vandhul i St. Dyrehave); disse Organer synes saaledes at vere ret 
sjeldne; senere har jeg ikke gjort Optegnelser om dette Forhold. 

I Naturen har jeg bemerket den folgende Steder. Dam i Frederikshaabs 
Have v. Glostrup (Able) (/s 03), Kildesoen i Dyrehaven (°/2 03), Groft i Erme- 
lunden (7°/; 02), Dam ved Fortunen (?°/12 04), Greft mellem Hul So og Bagsverd So 
(?/203), Hul So (2°/303), Dam v. Ruderhegn inden Vejdelingen (18/303), Nympheadam 
v. Hojbjerg (7°/3 03), Askedam i Ruderhegn (18/1001 og 1/603), Groft i Ruderhegn 
(8/401), Log So (#10 01), So syd for Gelskov (*/2 02), Seidamsmosen i Jonstrup Vang 
(?°/,03), Groft i Rygets Mose (°/401), Groft i Bistrup Hegn (/1 02), Vandhul i Store 
Dyrehave (1%/501), Carls S@ (°le 02), @dam i Preestevang (*/6 02), Groft i Kelderiis 
Hegn (8/3 02), Groft bag Hellebek (ls 01). — Jyll.: Morke So ved Svejbek 
(#°/g 03), Slaaen So ved Svejbek (14/6 03), Lille So i Silkeborg Nordskov (%/6 03). 

Som det vil ses af de anforte Datumer, synes denne Art fortrinsvis 
at vere hyppig i Foraarstiden, medens den ikke er bemerket 1 Maanederne 
Juli, August og September. Den vil dog sikkert, men sparsomt, vere at 
finde i disse 3 Maaneder. I Kulturer har jeg iagttaget den flere Gange, 
men uden at notere Lokaliteterne. 


1) Apodya (Leptomitus) lactea har jeg ikke fundet her i Landet; men jeg 
maa bemerke, at jeg heller ikke har eftersogt saadanne Lokaliteter, hvor 
den i Serdeleshed skal trives, f. Eks. Aflob fra Sukkerfabrikker o. 1. 





— 389 — 


Rhipidium Cornu. 

Vigt. Karakt.: Mere eller mindre uregelmessigt, bredt, grenet, tyk- 
vegget Basalparti, hvorfra Hypherne udgaar og hvorfra der sendes intrama- 
trikalt Mycelium ind i Substratet. Piggede Oosporer (enkeltvis) ; Antheridier 
paa lange tynde Grene af diklin Oprindelse. 


19. Rhipidium continuum Cornu; Fig. IV, a og e. 
Cornu 1871; 1872, pag. 15. 





Fig. IV. a Rhipidium continuum > ¢.50; b, ¢ og d Sapromyces Reinschii; 
i c ses Basaldelen, i d et Antheridium, der legger sig op til et Oogonium; 
b < ¢. 90, ¢ < 245, d >< ¢. 330; e Rhipidium continuum, & c. 90. 


Vigt. Karakt.: Der forekommer kun Indsngringer ved Hyphernes Basis 
og under Zoosporangierne og Oogonierne. 

Denne Art har jeg i Naturen fundet i en Groft ved Prinsessestien (Ask) ; 
Oogon. (?°/5 1901), Askemose syd for Langedam i Ruderhegn (Ask) (1°/4 1904), 


Horsholm Slotsso (Ask) (°/s 1902), So nord for gammel Laven ved Juel So i 
Jylland (Birk og Gran) (**/.6 1903). 


Vegetationerne af denne Art er altid indhyllede i Bakteriesverme; 
de fremtreder som smaa 1—2 mm. brede, hvidlige Puder. 


— 390 — 


Sapromyces Fritsch. 

Denne Slegt er egentlig kun at opfatte som en modificeret Rhipidium 
med et ganske smalt og ugrenet Basalparti, hvorfra der kun udgaar et 
ringe Antal Hypher og med ofte kransstillede Sporangier. Naar Thaxter 
benegter Tilstedeverelsen af et serligt, fra Hypherne forskelligt Basalparti’), 
da kan jeg ikke vere enig med ham heri. Habituelt minder denne Slegt 
om Araiospora (ogsaa i Henseende til Basalpartiet), men den adskiller sig 
fra denne ved ikke at have et cellet Eksosporium i Oogoniet. 


20. Sapromyces Reinschii (Schroeter) Fritsch; Fig. IV, b, ¢ og d; Fig. V. 

Schroeter 1892, pag. 103; Fritsch 1893, pag. 420; Thaxter 1896, 
pag. 396; Reinsch 1878, pag. 289. 

Syn: Naegelia sp. Reinsch; Negeliella Reinschii Schroeter. 

Fra et serligt udviklet, men dog ikke videre bredt Basalparti udgaar 
faa mere eller mindre grenede Hypher, der er forsynede med Indsngringer. 
Zoosporangier terminale, enkeltvis eller skeermstillede og sidestillede, enkeltvis 
eller i Kranse, ovale. Efter Thaxter er Zoosporerne forsynede med to Cilier 
og de trader ud i en Blere, der hurtigt brister. Oogonierne, der er kugle- 
formede, staar paa Zoosporangiernes Plads, men szedvanlig enkeltvis. 
Oogoniemembranen er glat, farvelos; Oosporen forsynet med en ejen- 

dommelig, tyk, rynket Veg, der giver den Ud- 
\ seende af at vere pigget. Antheridierne sidder 
\\ ff paa lange, tynde Traade af diklin Oprindelse. 
\(| ly Kun et Antheridium legger sig op til Oogoniet. 
Vi Wy Dette sker i den goverste Del af dette, og Be- 
frugtningstraaden sendes som hos Sapr. andro- 
gynus (cf. Thaxter 1896) (Fig. IV, d) ind lige 
fra oven nedad. Sapromyces’s Mycelium reagerer 
ligesom Rhipidiums med violet Farve paa Chlor- 
zinkjod. Med Sikkerhed har jeg kun iagttaget 
denne Art i Sorte So i Teglstrup Hegn i Aug. 
og Sept. 1903. (Gran). 

Paa 4 andre Steder har jeg iagttaget vegetativt 
Mycelium af samme Natur som det, vi finder hos 
Sapr. Reinschii; men Zoosporangierne var 1 alle 

Fig. V. Sapromyces- 4 Tilfeelde gennemgaaende mere cylindriske end 
lignende Form med eylin- hos denne (Fig. V). Sandsynligvis er der her 
driske Zoosporangier. Ta1e om andre Arter. De 4 Lokaliteter er: 

Nitelladam ved Donse (22/9 01) (Gran), Grib Sg (2/10 01) (Gran), Langedam i 


Ruderhegn (1°/404) (Gran) og Jyll.: Groft ved Sten 27 ved Hovedlandevejen ner 
Vejlbobirke ved Silkeborg (**l6 03) (Gran). 








1) Plant arising from a basal cell attached by rhizoids from its base and 
resembling in all respects the segments of the filaments which arise in 
small numbers from its apex.* 


— 391 — 


¢. Fam. Pythiomorphacee. 
Pythiomorpha gen. nov. 
Mycelium ramosum, membrana chlor. zinc. jodato rubro-violaceo 
colorata. Propagatio adhuc cognita zoosporis duobus ciliis lateralibus 
munitis vesica non cinctis exeuntibus efficitur. 


21. Pythiomorpha gonapodyides sp. nov. Fig. VI og VII. 


Mycelium intramatricale ramosum irregulariter tumoribus et parietibus 
undulatis instructum. Mycelium extramatricale hyphis erectis non ramosis 





Fig. VII. Pythiomorpha gonapodyides 
Mycelium > ec. 200. 


diam. 4—5y constat. Zoosporangia termi- 
nalia ovalia diam. circ. 44 >< 22y. Zoo- 
i spore ut in Saprolegnia sine vesica cinctz, 
f ; ellipsoidex, duobus ciliis lateralibus munite, 
Fig. VI. Pythiomorpha gona- aarti pean 
podyides. a Zoosporangium ; #» 
b do. gennemvokset; d gennem- Hyphz in et per zoosporangia evacuata 
voksede Zoosporangier; ¢ Zoo- penetrant et nova sporangia repetite formant. 
Al Oogonia et antheridia non observata. Chloreto 
zinc. jodato hyphe colorem rubro-violaceum accipiunt. In fructibus dejectis 
submersis Pyri Mali. 

Fra et intramatrikalt, uregelmessigt, grenet Mycelium med uregel- 
messige Fortykkelser (Fig. VII) og belgede Vegge udgaar de ekstramatrikale 
Hypher. Disse er c. 4—5y brede og ugrenede. Zoosporangierne sidder 
terminalt paa disse Hypher; de er wgformede med den bredere Del for- 
neden, gennemsnitligt 45 >< 22 4, tyndveeggede som Hypherne. Zoosporerne, 
c. 10% lange, er ellipsoidiske med to sidestillede Cilier som hos Pythium. 
De kommer ud paa een Gang, men ikke i en Blere og er straks bevege- 





— 392 — 


lige. Efter Zoosporeudtreedelsen bliver Sporangierne -oftest gennemvoksede 
(Fig. VI, b og d). De nye Sporangier dannes enten inde i de gamle eller et 
Stykke udenfor. Zoosporerne beveeger sig et Par Minutter i lige Baner, 
kommer derpaa til Ro og omgiver sig med en tynd Veg. Jeg bemerkede en 
Gang, at en Zoospore, der var kommen til Ro, 11/2 Time derefter be- 
eyndte at danne Mycelium. Oogonier og Antheridier har jeg ikke iagttaget. 
Om denne Art har jeg endvidere noteret folgende. Vaggen i Hypherne 
antager med Chlorzinkjod nojagtig den samme Farve som hygroskopisk 
Bomuld. Protoplasmaet i Hypherne er sterkt lysbrydende med tydelige 
Korn. Disse sidste farves gule af Chlorzinkjod men oploses efterhaanden af 
dette Stof; Kalihydrat paavirker dem ikke. De er formentlig at betragte som 
identiske med de Korn, vi finder hos Saprolegniacee og Leptomitaceze og 
bestaar sandsynligvis af Cellulin. Cellekerner iagttages meget vanskeligt. 

Fundet paa gamle Abler i Dam i Frederikshaabs Have ved Glostrup i 


Aug. 1902 og Maj 1903 samt i Kanalen ved Frederiksdal og paa Ask i Askedam 
1 Ruderhegn (2°10 02). 


Denne Art minder en Del om Pythium proliferum. 


2. Peronosporinee. 


Fam. Pythiacee. 

Pythium Pringsheim. 

Vigt. Karakt.: Zoosporerne har to sidestillede Cilier og trader ud i 
en Blere. Konslig Forplantning ved Oogonier og Antheridier; kun 1 Aug 
i hvert Oogonium, i hvilket der efter Befrugtningen bliver lidt Periplasma 
tilbage. Tillige Formering ved Konidier, dog kun hos de Former, som 
helt eller delvis er Landformer. 


Gruppe Aphragmium Fischer 1892, pag. 397. 
Ingen tydelig Afgreensning af Zoosporangier. 


22. Pythium gracile Schenk. 

Schenk 1859, pag. 12; Butler 1907, pag. 67. 

Jeg har oftere i forskellige Alger fundet Mycelium, der kunde antages 
at tilhore denne Art; en enkelt Gang (Groft ved Gentofte ‘/9 02) har jeg 
bemeerket Oogonier (?). 


93. Pythium Daphnidarum spec. nov; Fig. VIII, b og g. 


Mycelium intramatricale glomeratum hyphas extramatricales (breves) 
plus minus clavatas emittens. Diam. hyph. ce. 3—5 yp. Zoosporangia ut in 
sectione Aphragmio. Zoospore in vesica exeuntes duobus ciliis lateralibus 
ut in Pythio munite. Oogonia et Antheridia intramatricalia. Oogonia 
diam. c. 30, globosa, membrana tenui instructa unum ovum diam. c. 224 
continentia; unum antheridium in filo originis dubii. In Daphnia hyalina, 


— 393 — 


Hyalodaphnia cucullata et Bosmina Coregoni lac. Fure So, Esrom So et 
Hald Se; Jun.—Sept. 

I den almindelige Del er Angrebet af denne Svamp paa de to Daphnia- 
Arter og Bosmina Coregoni blevet omtalt. Jeg skal supplere denne Om- 
tale med en ngjere Beskrivelse af Arten. 

I de Tilfelde, i hvilke jeg har iagttaget Zoosporens Indtreengen i 





Fig. VIII. a@ Pythium undulatum, Myceltraad med 3 Zoosporangier; b spirende 

Zoospore af Pythium Daphnidarum paa Bosmina; ¢, f Hvilesporer af ubestemte 

Pythium-Arter i Plantevev; d Pythium undulatum, Zoosporangium; e gennem- 

voksede Zoosporangier af Pythium proliferum; g Oogonium med Antheridium 
af Pythium Daphnidarum. 


Dyret, skete denne gennem Rygskjoldet. Naar Myceliet er fuldt udviklet 
inde i Dyret, er det ganske negleformet grenet og danner et tet Veev. 
Tarmkanalen omspindes, men gennembores neppe. Det sender da paa 
dette Tidspunkt flere eller feerre ugrenede Hypher uden for Dyret. Igennem 
disse Hypher, som kan vere ret lange og samlede i Duske, men som 
ogsaa, og det hyppigst, ikke naar nogen videre Lengde, udsendes Zoo- 
sporerne. Zoosporerne beveger sig en kort Tid i Bleren og svoammer 
hurtigt fra hinanden, naar denne er oplost. Saalenge de ligger i Bleren, 
er de nyreformede; naar de svommer, er de spidst ellipsoidiske; Cilierne er 


Botanisk Tidsskrift. 29. Bind, : 26 


— 394 — 


sidestillede som hos de andre Pythium-Arter. Jeg har bemerket Zoosporerne 
sidde i betydeligt Antal paa Bosminernes Rygskjolde og som ovenfor neevnt i 
enkelte Tilfeelde set dem vokse ned gennem disse (Fig. VIII, b). Der danner 
sig under denne Proces en Fordybning i Skjoldet. Konsorganerne frem- 
byder intet szrligt; de er fuldstandig som hos Pythium og der dannes 
neppe meget Periplasma. Helt modne Oosporer har jeg ikke bemeerket. 
Svampens Indhold er sterkt olieholdigt. 

Denne Art er sikkert ner beslegtet med Pythium gracile og complens, 
og mulig vil det senere vise sig, at den ber henfgres til en af disse. 


Gruppe Orthosporangium. 


24. Pythium proliferum de Bary. 
de Bary 1860, pag. 182, Fig. VIII, e. 


Det mest karakteristiske ved denne Art er de ugrenede ekstramatrikale 
Hypher med brede, egformede Sporangier. Oogonier dannes intramatrikalt. 

Saprophytisk Art paa dyrisk og vegetabilsk Substrat. 

Denne Art minder ikke saa lidt om Pythiomorpha gonapodyides; 
endvidere har den Lighed med den folgende Art Pythium undulatum mihi. 


Jeg mener 3 Gange at have bemerket denne Art, dog uden Fruktifikations- 
organer, nemlig i Arre So ved Frederiksverk (??/s 02), i Hul So (**/9 02), paa 
gamle Nymphea Blade og Stilke, og i Morke So ved Gronkol nord for Salten 
Lang So (Jyll. 78/5 03) paa en raadden Nuphar-Blomst. 


25. Pythium undulatum sp. nov.; Fig. VIII, a & d; Fig. IX. 


Mycelium intramatricale difficile distingvendum. 
Mycelium extramatricale e hyphis non ramosis, 
longis, plus minus undulatis, diam. 3—6 yp, constat. 
/ Zoosporangia terminalia, ellipsoidea, interdum parva 
papilla apicali instructa, diam. c. 130 < 504. 
Zoospore duobus ciliis lateralibus munite, diam. 
long. 15—20y, in vesica ut in Pythio, exeunt. 
Hyphe in et per zoosporangia evacuata penetrant 
et zoosporangia nova formant. Color membrane 
mycelii et zoosporangiorum leviter fuscus. Organa 
sexualia non observata. Frequens in laminis et 
petiolis (rarius gemmis) Nymph albze et Nu- 
phar. lutei. 

Det intramatrikale Mycelium er vanskeligt at 
forfolge; det ekstramatrikale bestaar af lange (ofte 
flere Millim.) ugrenede, mere eller mindre bel- 

oat ; gede Hypher. Sporangierne terminale, sjaldent 
a tie FRE Re sidestillede; de aabner sig i Spidsen, undertiden 
Zoosporangier. >< ¢. 165. med en svag Papil. Zoosporerne som hos Pythium. 


— 395 — 


Efter Zoosporeudtredelsen bliver “Sporangierne gennemvoksede; dels kan 
der herved dannes nye Sporangier inde i de gamle, dels kan Hypherne 
vokse igennem og forst senere danne Sporangier. Myceliets Protoplasma 
er lysbrydende; Hyphernes og Sporangiernes Vegge mere eller mindre 
brunligt farvede. Konsorganer har jeg ikke fundet. 

Denne Art synes 1 serlig Grad at vere knyttet til gamle, henraad- 
nende Blade og Bladstilke af Nuphar og Nymphea; enkelte Gange har 
jeg fundet den paa gamle Iris-Frugter og Grene af Trer. 

Lok.: Aa ved Nybro, Ny Frederiksdal (**/9 02), Hul So (*%/9 02), Nymphza- 
dam i Ruderhegn (?*/9 02), Hestevengedam ved Ravnsholt Plantage (1/9 02), 
Bollemosen (18/9 02), i Grib So (8/s og *l11 02), Sorte So (Aug. 1902 og 1903), 
Mose syd for Teglstrup Hegn (17/3 02). — Jyll.: Lille So i Silkeborg Nordskov 
(72/, 03), So n. v. f. gl. Laven (?%/6 03), Elle So ved Virklund (}%/.6 03), Nymphea- 
Hul ved Fuglso, Helgenzs (**/6 03). 


Gruppe Metasporangium. 

26. Pythium de Baryanum Hesse; Hesse 1874. 

Denne Art mener jeg een Gang, den */2 02, at have fundet i Greften 
mellem Hul Se og Bagsverd Se paa en ded Insektlarve. 


Utvivlsomt er Arter af Pythium Slegten langt mere almindelige, end 
det fremgaar af denne Oversigt. En stor Mengde Hvilesporer, som jeg i 
Tidens Leb har bemerket i henraadnende Plantevev, horer muligvis herhen; 
men mine Erfaringer gaar ikke lengere end til det, der her er anfart. 


3. Blastocladiines. 


Fam. Blastocladiacee. 
Biastocladia Reinsch. 


Vigt. Karakt.: Svampens Legeme bestaar af 3 Dele: et mere eller 
mindre uregelmessigt, forskelligt formet Parti, en Art Hovedstamme, 
hvorpaa Zoosporangier og Hvilesporer sidder og hvorfra det intramatrikale 
Mycelium udgaar. Med Sikkerhed er Befrugtning ikke iagttagen; ingen 
Cellulosereaktion. 


27. Blastocladia Pringsheimii Reinsch; Fig. X. 
Reinsch, 1878, pag. 291; Thaxter 1896, pag. 45. 


Jeg har bemerket 2 Slags Individer: 
1. med kort og tyk, ofte kun ringe grenet Hovedstamme med afrundede ovre 
Partier, fra hvilke Zoosporangierne udgaar duskformet (Fig. X, a &b). 
2. med slank (c. 30—90y bred) grenet Hovedstamme (Fig. X, d). 


Zoosporangierne optreder uden Hensyn til Stammens Art under to 
Former: 1. cylindriske Sporangier, c. 190—200 x 25y (Fig. X, b) og 
2. buet-tenformede, c. 190 =< 50—70y (Fig. X, a og e). Efter Thaxters 

26* 


ee sane 


og mine egne Erfaringer synes det, som om Zoosporerne kun sjzeldent 
kom